Gå til innhold
Hundesonen.no

Leserbrev: Tjukkholmen for hunder


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forfatter du et brev, så skal du få underskrive med mitt navn også! Jeg regner med at en hel del soniser også vil gi deg navnet sitt

Ja, det svaret der bør det reageres på - for et bleiete svar til et høyst betimelig og relevant spørsmål (ikke at svaret var det minste relevant altså.. dommer kompendier meg og dommer kompendier meg

Masse og fett er ikke det samme, men altfor mange bruker "masse" for å unngå å innrømme at bikkja er feit, eller feiter opp bikkja for at den skal få mer "masse". Og der har vi vel problemet i et nøtt

Vel, jeg har ikke lest siste hundesport, men.. Det er forskjell på masse og fett. Det var seks kilo forskjell på Dina og Nora, det var ikke fordi Dina var feit eller Nora mager, det er fordi Dina hadde mer masse enn Nora. Og det at det ikke er alle som ser forskjell på masse og fett, det går begge veier. Jeg går ikke rundt og kaller alle andre belgere feite fordi at Nora er spe, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har ikke lest siste hundesport, men.. Det er forskjell på masse og fett. Det var seks kilo forskjell på Dina og Nora, det var ikke fordi Dina var feit eller Nora mager, det er fordi Dina hadde mer masse enn Nora. Og det at det ikke er alle som ser forskjell på masse og fett, det går begge veier. Jeg går ikke rundt og kaller alle andre belgere feite fordi at Nora er spe, liksom.

Nei, men da snakker vi faktisk om den "korrekte" massen. På lik linje som Blaze ser feit ut i forhold til Talli. Desverre så er jo det endel hunder som vinner mye som faktisk er feit.

Man må faktisk ta på hundene for å kjenne det (det har det vært en diskusjon på før). Men som feks jeg som har tatt på bikkjene, og mener det er bælfeite og de vinner gang på gang på gang (førøvrig så har de hundene den korrekte massen også) så er det noe som ikke stemmer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos begreper som masse VS feit... Hvordan får man masse på hunden? Om ikke genetiske faktorer spiller inn? Er det synonumt med muskler?

Jeg spør rett og slett fordi jeg går litt i surr :)

Jo enten så har hunden masse eller så har den det ikke. Om hunden ikke er genetisk bygget til å bygge muskler visse steder så gjør den det ikke heller.

Jeg kan ta eksempel i mine egene: jeg kommer aldri (selv om jeg trener henne hardere) til å få hunden til høyre til å bygge mer muskelatur i fronten enn den til venstre. Den har ikke genetikken til det.

talliblaze.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men da snakker vi faktisk om den "korrekte" massen. På lik linje som Blaze ser feit ut i forhold til Talli. Desverre så er jo det endel hunder som vinner mye som faktisk er feit.

Man må faktisk ta på hundene for å kjenne det (det har det vært en diskusjon på før). Men som feks jeg som har tatt på bikkjene, og mener det er bælfeite og de vinner gang på gang på gang (førøvrig så har de hundene den korrekte massen også) så er det noe som ikke stemmer..

Som i at de aller fleste som gjorde det bra på f.eks D4A er feite? Som i at det er sjokkerende at alle "utstillingshunder" er feite? Du syns ikke det er en pitteliten overdrivelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i at de aller fleste som gjorde det bra på f.eks D4A er feite? Som i at det er sjokkerende at alle "utstillingshunder" er feite? Du syns ikke det er en pitteliten overdrivelse?

En overdrivelse ja, men det er ett "kjent" fenomen innen noen raser. Det JEG reagerer på er det arrogante svaret som kommer fra DUK.

Det er heller ikke til å komme fra at innen noen raser må de med brukshunder feite de opp i forhold til brukskondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo enten så har hunden masse eller så har den det ikke. Om hunden ikke er genetisk bygget til å bygge muskler visse steder så gjør den det ikke heller.

Jeg kan ta eksempel i mine egene: jeg kommer aldri (selv om jeg trener henne hardere) til å få hunden til høyre til å bygge mer muskelatur i fronten enn den til venstre. Den har ikke genetikken til det.

talliblaze.jpg

Jeg har jo to slike selv, en som ikke eier masse, og en som er bred som ei låvedør, men finnes ikke flesk på. Men de er begge for tynne for utstillingsringen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En overdrivelse ja, men det er ett "kjent" fenomen innen noen raser. Det JEG reagerer på er det arrogante svaret som kommer fra DUK.

Vel. Jeg kjenner jeg blir lite imøtekommende sjøl når folk er på en utstilling i sitt liv, antageligvis med en mindre rasetypisk rasehund, og generaliserer alle "utstillingshunder" ut fra det h*n ser på et kvarter, liksom. Jeg er litt usikker på hva jeg syns er verst av å være ignorant og arrogant, kjente jeg :)

Det er heller ikke til å komme fra at innen noen raser må de med brukshunder feite de opp i forhold til brukskondisjon.

Men det er opp til hver enkelt eier, oppdretter OG dommer hvordan dette skal være. Feiter man opp hunder for å vinne, så er man vel med på å holde systemet sånn, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg kjenner jeg blir lite imøtekommende sjøl når folk er på en utstilling i sitt liv, antageligvis med en mindre rasetypisk rasehund, og generaliserer alle "utstillingshunder" ut fra det h*n ser på et kvarter, liksom. Jeg er litt usikker på hva jeg syns er verst av å være ignorant og arrogant, kjente jeg :)

Ettersom det er mange som faktisk reagerer på dette så kanskej det ligger noe i det?

Og personlig så mener nå jeg at en leder for en avd ikke skal være arrogant og heller ha en litt annen holdning enn det som vises i den teksten. Det verken inviterer til debatt eller åpenhet. Syns mer det står at "dommerstanden er ufeilbar og skal på ingen måte stilles spørsmål ved". Men det er mitt inntrykk.

Men det er opp til hver enkelt eier, oppdretter OG dommer hvordan dette skal være. Feiter man opp hunder for å vinne, så er man vel med på å holde systemet sånn, ikke sant?

Selvsagt er det det :) Men slike endringer begynner veldig ofte med hva dommeren vil ha og slår ned på. Realiteten er desverre at toppvinnende hunder lager en trend og den trenden kommer via dommeren som plasserer den hunden.

Jeg er vel en av de "heldige" som fortsatt ikke trenger gjøre det. Har vel bare opplevd ett par ganger å få kommentarer på at hundene er litt tynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor beardisene er det en trend med at engelske dommere/oppdrettere gjerne vil ha de så magre som mulig - selv uten muskler er greit, bare de er tynne liksom..

Andre dommere tåler litt mere flesk på bena uten å gå helt i spinn.

Nå er det forskjell på 1 eller 5 kilo for mye også, da.. Og det blir jo liksom litt feil å kategorisk si at en feit hund er dårligere enn en tynn - det er forhåpentligvis ikke bare flesket de vinner på, liksom.. Men når dommere og oppdrettere ikke skjønner forskjell på fett og masse (eller "kropp") er det jo bare trist, da...

En nydelig, velskapt, velgående og strålende representant for rasen bør jo ikke plasseres bak en dårligere hund bare pga et kilo eller to for mye, heller.

Og vi behøver vel ikke å stå etter å få sånne supermodell-tilstander i utstillingsringen heller, selv om det finnes opptil flere raser som godt kunne hatt en utholdenhetsprøve før de entrer utstillingsringen...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor beardisene er det en trend med at engelske dommere/oppdrettere gjerne vil ha de så magre som mulig - selv uten muskler er greit, bare de er tynne liksom..

Andre dommere tåler litt mere flesk på bena uten å gå helt i spinn.

Nå er det forskjell på 1 eller 5 kilo for mye også, da.. Og det blir jo liksom litt feil å kategorisk si at en feit hund er dårligere enn en tynn - det er forhåpentligvis ikke bare flesket de vinner på, liksom.. Men når dommere og oppdrettere ikke skjønner forskjell på fett og masse (eller "kropp") er det jo bare trist, da...

En nydelig, velskapt, velgående og strålende representant for rasen bør jo ikke plasseres bak en dårligere hund bare pga et kilo eller to for mye, heller.

Og vi behøver vel ikke å stå etter å få sånne supermodell-tilstander i utstillingsringen heller, selv om det finnes opptil flere raser som godt kunne hatt en utholdenhetsprøve før de entrer utstillingsringen...

Susanne

:punk:

Hvorfor kunne han ikke sagt det så enkelt uten å bli arrogant og nedlatene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom det er mange som faktisk reagerer på dette så kanskej det ligger noe i det?

Og personlig så mener nå jeg at en leder for en avd ikke skal være arrogant og heller ha en litt annen holdning enn det som vises i den teksten. Det verken inviterer til debatt eller åpenhet. Syns mer det står at "dommerstanden er ufeilbar og skal på ingen måte stilles spørsmål ved". Men det er mitt inntrykk.

Nja. Det er mange som faktisk mener at folk som stiller ut hundene sine bare bryr seg om utseendet også, ligger det noe i det?

Hele systemet er lagt opp til at "dommerstanden er ufeilbarlig og skal på ingen måte stilles spørsmål ved", det fremgår jo av utstillingsreglementet også. Og på en måte kan jeg forstå det, fordi det er så innmari mange som mener så innmari mye om hva en stakkars dommer gjør i ringen, uten å ha noen som helst kompetanse på det området whatsoever. På den andre siden, så bør man kunne diskutere saklig også hva dommere gjør. Kanskje det er det som er problemet? At brevskriveren ikke fremsto som spesielt saklig?

Selvsagt er det det :) Men slike endringer begynner veldig ofte med hva dommeren vil ha og slår ned på. Realiteten er desverre at toppvinnende hunder lager en trend og den trenden kommer via dommeren som plasserer den hunden.

Jeg er vel en av de "heldige" som fortsatt ikke trenger gjøre det. Har vel bare opplevd ett par ganger å få kommentarer på at hundene er litt tynne.

Nå er det ikke et problem med feite hunder i belgerringen, snarere tvert i mot, er det en trend der så er det andre veien. Men vi har et problem med dårlige fronter, og som oppdretter så bør man ta litt ansvar og faktisk tenke litt på hvordan man avler sjøl, fremfor å avle noe man tror at en dommer vil ha. Det er ikke dommerene alene som har skylda for hvordan disse evinnelige utstillingsschäferene ser ut, det er oppdrettere som lager de sånn - det er et ansvar de må dele. Det er ikke dommere alene som har skylda for at labradoren ser "fleskete" ut (også en gjenganger i sånne diskusjoner), det er oppdrettere som avler de sånn. Det er ikke dommere alene som har skylda for at mopsene har neselapper som går over nesa, det er oppdrettere som avler de sånn.. Osv..

Er dette masse eller fett?

*klippe bilder*

Kan noen gi meg ett eksempel, slik at jeg ser forskjellen? På en korthår og kanskje gi meg en skikkelig forklaring på forskjell? For jeg er litt usikker her nå kjenner jeg...

Den eneste måten å vite sånt på helt sikkert, er å ta på hunden. Labradoren skal vel ha tønne-brystkasse, så de vil se runde ut selv om de er forholdsvis magre, i tillegg skal vel ikke buklinja være spesielt opptrukket, så de vil se tjukke ut selv om de er forholdsvis magre. Men skal jeg gjette, ut fra bildet, så er den gule feit.

Dina hadde masse, enten hun var tynn eller tjukk. Nora ville fått masse om hun la på seg 10 kg engang. Om det ble forståelig? Eller, du ville ikke fått masse om du la på deg 20 kg, mens jeg ville ikke blitt spe om jeg gikk ned 20 kg. Bare for å ta et eksempel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Det er mange som faktisk mener at folk som stiller ut hundene sine bare bryr seg om utseendet også, ligger det noe i det?

Hele systemet er lagt opp til at "dommerstanden er ufeilbarlig og skal på ingen måte stilles spørsmål ved", det fremgår jo av utstillingsreglementet også. Og på en måte kan jeg forstå det, fordi det er så innmari mange som mener så innmari mye om hva en stakkars dommer gjør i ringen, uten å ha noen som helst kompetanse på det området whatsoever. På den andre siden, så bør man kunne diskutere saklig også hva dommere gjør. Kanskje det er det som er problemet? At brevskriveren ikke fremsto som spesielt saklig?

Så da skal man senke seg til samme nivå?

Jeg forventer mer av lederen av en slik gruppe, det er den personen som er den profesjonelle parten i den diskusjonen. Jeg går ikke rundt å kaller folk for "idioter" når de ikke kan feks lover og regler, jeg forklarer de heller hvor de kan finne det, hva som gjelder og konsekvensen av det hele.

Nå er det ikke et problem med feite hunder i belgerringen, snarere tvert i mot, er det en trend der så er det andre veien. Men vi har et problem med dårlige fronter, og som oppdretter så bør man ta litt ansvar og faktisk tenke litt på hvordan man avler sjøl, fremfor å avle noe man tror at en dommer vil ha. Det er ikke dommerene alene som har skylda for hvordan disse evinnelige utstillingsschäferene ser ut, det er oppdrettere som lager de sånn - det er et ansvar de må dele. Det er ikke dommere alene som har skylda for at labradoren ser "fleskete" ut (også en gjenganger i sånne diskusjoner), det er oppdrettere som avler de sånn. Det er ikke dommere alene som har skylda for at mopsene har neselapper som går over nesa, det er oppdrettere som avler de sånn.. Osv..

Sa jeg at dommeren alene har skylden for det noen sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos begreper som masse VS feit... Hvordan får man masse på hunden? Om ikke genetiske faktorer spiller inn? Er det synonumt med muskler?

Som Jeanette sa - masse i en hund handler nok mest om de genetiske anleggene for å få masse, og masse handler vel både om muskler og beinstamme, bredde og dybde i kroppen etc. En smal hund med grunn brystkasse vil aldri kunne se massiv ut liksom :). MEN - en feit hund kan gi inntrykk av å ha mer masse enn den har.

Jeg er jo som nevnt den heldige eier av en hund som har mye masse i forhold til størrelsen sin, han bygger lett muskler, han er brei i kroppen og har dyp brystkasse. Han vil ALLTID se massiv ut samme hvor tynn han er, og jeg er kjempeglad for at jeg dermed kan holde ham slank uten at han ser skranglete ut av den grunn :). Han har i tillegg temmelig mye pels, og om jeg tillater ham å bli bare en anelse tykkere enn jeg liker, så gir han et enormt inntrykk. Jeg har stilt ham i mager kondisjon temmelig ofte, og har alltid fått på kritikken at han stilles i utmerket kondisjon.

En annen hund i min rase sleit med at eierne overforet henne i lang tid. Hun var feit, rett og slett. Siden hun var en superbra hund rent konstruksjonsmessig, så fikk hun alltid sin CK, men hun nådde aldri helt opp nettopp fordi dommerne mente hun var for tjukk. Etter at hun ble slanket og trimmet opp gjorde hun rent bord! Jeg synes det er utmerket at de fleste dommere vi har vært borti faktisk slår ned på fedme i min rase :).

Men ut over dette, så er jeg enig i at svaret fra DUK ikke svarte på spørsmålet men viste en temmelig arrogant holdning til innsenderen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit med hunder med masse, slik noen her sier. Problemet er vel at de som har raser der feite hunder vinner bruker "masse" som et uttrykk der også. Hvem ville si "bare hunden får litt mer flesk på kroppen så er certet i boks", liksom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit med hunder med masse, slik noen her sier. Problemet er vel at de som har raser der feite hunder vinner bruker "masse" som et uttrykk der også. Hvem ville si "bare hunden får litt mer flesk på kroppen så er certet i boks", liksom?

Ja, jeg er jo enig i at det blir feil å bruke masse når det de snakker om er fett. Det blir litt som dette med at det står i standarden til enkelte raser at de kan være reserverte - der da mange definerer hunder som er redd folk som reserverte - og dermed helt korrekte ift standard.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M: Labradoren ser ut som den har ekte masse, se så solid benstammen er! Men den kunne fint mistet et par kilo, den også.

Goldenen har mye lettere benmasse, er feit i tillegg, og det ser jammen ut som den har fettrull rundt nakken også...

Altså, begge to er labradorer.... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, begge to er labradorer.... :P

Jaja, den sorte ser bra ut, den gul er tjukkas :)

Om noen kunne tatt bilder av Oabba og Valpis ved siden av hverandre både forfra og fra siden, så hadde dere tydelig sett forskjellen på god og mindre god masse. Valpis har potesialet (hun bærer gener for bedre masse enn hun selv faktisk har) mens hos Oabba har det slått fullt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det personangrep å gjengi noe undertegnede på svaret har skrevet på en kritikk? Dette er vel noe vedkommende må kunne stå for uansett, så lenge vi ikke diskuterer premieringen?

Men uansett, de som er på utstilling uten skylapper har ikke problemer med å se at dette problemet eksisterer på mange raser.

Heldigvis har jeg en rase hvor dårlig hold slås ned på når det trengs, puh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alle mulige forbehold om at jeg ikke har lest det opprinnelige brevet fra Bjarne Sverkeli (hvem nå det måtte være?), så tillater jeg meg å være rykende uenig med flertallet her som hevder at Leif-Herman Wilberg er nedlatende eller arrogant. Det han faktisk sier er korrekt mht utdanning og fokus hos NKK ifb utdanning av norske eksteriørdommere. At "hvermansen" har sett at "alle" hundene på en ustilling er "feite" er omtrent like glupt som at "hvermansen" mener at alle mynder er "tynne", eller at puddelklipp er "stygt".

Selvsagt er ikke alle hunder som er vist på Dogs4all feite - og selvsagt kan en noe overvektig hund være den beste som blir vist i rasen på en gitt dag, akkuerat på samme måte som en noe undervektig hund kan være den beste som blir vist i rasen på en annen dag. At enkelte raser (labrador, f eks) i de siste 30 årene har blitt foretrukket utstilt som noe tyngre enn "hvermansen" måtte mene er pent, betyr ikke at dette er et problem i alle raser, gjør det vel?

Personlig synes jeg det er langt mer bekymringsfullt med en trillion hjemmebikkjer (eller brukshunder, for den del) som får for lite mosjon, for lite stell, for lite aktivisering, enn at en håndfull ustillingshunder som ellers er i god skikk blir vist i et litt tyngre hold enn hva en eller annen nettdebattant måtte synes om.

:lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...