HVORDAN OVERBEVISE FAR I HUSET?

[Kattylatty]

Alle her i huset er vel egentlig enig om å få hund (Mor i huset, lillesøster og storesøster), utenom far i huset. Vi prøver å få far i huset til å i hvert fall fortelle hvorfor han ikke vil ha en hund, men det eneste han svarer er "Derfor." eller "Fordi jeg er allergisk.". Før svarte han også med "Hvor skal vi gjøre av den når vi skal på feire?" men det har han sluttet med etter at vi klarte å finne folk som gjerne ville passe hunden mens vi var på ferie, og foreslo at vi bare kunne ta den med. Egentlig er han veldig glad i hunder, og med en gang han omgås hunder er det lett å se at han koser seg.

Både jeg og moren min har flere ganger prøvd å overbevist han om at vi burde skaffe en hund, men han har i det siste begynt å true med å flytte ut i dukkestua eller lavo om vi skaffer oss hund, og sier at vi godt kan skaffe oss en hund om vi helst vil ha den enn han. Synes dette er utrolig barnslig av han, og det skulle da gått an å bare snakke om det å ha hund?

Jeg tror muligens han nekter å skaffe seg en hund fordi han er redd for at jeg (storesøster), som er tenåring, ikke skal ta ansvar for hunden i mer enn et par mnd. Dette kan nok være fordi han kjøpte min storesøster (halvsøster) en hund og hest da hun var 13. Hun begynte å gå lei av å dra til stallen etter en stund, men hest og hund er vel egentlig to helt forskjellige dyr.

Men så har jo mor i huset egentlig gått med på å gå turer og slikt hun og, så det blir jo ikke han som sitter igjen med ansvaret om det skjer. Er også egentlig en ganske ansvarsbevisst person, og har gode karakterer og alt på skolen. Er heller ikke den som er særlig mye ute med venner og sånn.

Så jeg lurer på hvordan jeg og moren min skal få overbevist han til å få en hund? Vil jo ikke kaste han ut og kjøpe hund isteden!

[Justisia]

Hvor moro vil det være med en i huset som ikke liker bikkja da?

Tenk om han faktisk pakker sakene sine og drar fordi dere "overtaler" han til at dere skal få gjennom ønsket deres?

Hest, hund, katt, marsvin osv - joda, det er forskjellige dyr det, men de har noe til felles: De trenger alle stell!

Men, spør han om det er greit at dere får hund dersom du overbeviser han at du faktisk takler ansvaret med å ha hund. Si du skal finne en hund du kan passe hver dag i ett år, uansett vær, v ind og forhold og din form. Så finner du noen som har en hund som de gjerne vil ha en passepike til, så lufter du den hver morgen før skolen starter, når du kommer hjem fra skolen og på kvelden. Gratis selvsagt. Kanskje du da får vist han at du faktisk klarer å ha ansvar for et dyr og han går med på at dere får dere en hund.

[Guest Yellow]

Husk at det blir veldig lite trivelig å bo sammen med en som absolutt er imot hunden, om det ikke endrer seg.

Det er ikke morsomt for noen.

Hvor gammel er du? Kan du ikke vente noen år eventuelt til du har flyttet ut selv med å anskaffe en hund?

Truer faren din virkelig med å flytte ut, så tror jeg ikke han vil endre mening med det samme, men du kan jo spørre han konret hvorfor han ikke ønsker hund, og vise han at dere andre tar det på alvor og skal gjøre alt av stell, oppdragelse, mating, turer osv som følger med en hund.

[Poter]

Enig med deg i at det er barnslig av ham å argumentere slik. Jeg tenker nesten sånn at når man ikke kan kommunisere på skikkelig vis med famlien sin, så får man ha det så godt og ikke bli tatt seriøst. MEN han er jo en viktig del av familien deres, så det vil jo være vondt om dere ikke kommer frem til noe sammen. Det er dumt at hans barnslige argumentasjon skal holde dere fra å få hund. Selvsagt vil dere jo ikke bytte ut far i huset med en hund. Men han kan ikke drive å argumentere på det viset. Han må nok komme med noen skikkelige argumenter og ikke minst ha en dialog med dere. Oppfordre ham til å ha en dialog. Si at du har lyst å snakke med ham på en skikkelig måte om det, at du gjerne vil høre alle grunnene hans til at han ikke vil ha hund. Ta ham seriøst. Si at det er viktig for deg at dere kommer frem til noe felles, noe dere alle kan stå inne for. Egentlig er det foreldrenes ansvar å oppfordre til en slik dialog og ikke barnas, men noen ganger tror jeg barna kan være klokere enn foreldrene eller i værtfall at foreldrene trenger en påminnelse om at det går an å snakke om tingene på en hyggeligere og mer konstruktiv måte

Lykke til!

[idaemiliee]

Å bo med en som ikke egentlig ønsker hund er ikke noe trivelig. Hundeholdet blir ikke like morsomt fordi du vet noen plages med det.

Jeg vet ikke hvordan dere skal få overbevist ham annet enn å få til en ordentlig dialog med faren din. Viser det seg da at faren din fortsatt ikke ønsker en hund i huset, syns jeg det skal respekteres. Han bor jo der han også. Så får du heller vente til du flytter for deg selv med å skaffe hund.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men ansvaret har veldig lett til å havne hos de voksne. Det er jo også de som har hovedansvaret uansett. Det er mye ansvar i å ha hund, og det er mye man går glipp av. Men dette virker det som du har tenkt igjennom, så skal ikke plapre noe videre i det.

Lykke til!

EDIT: laget avsnitt.

[Caro]

Åh jeg kjenner problemer, slik var faren min og (og mutter'n forsovidt), jeg maset om å få hund siden jeg viste hva en hund var.

Da jeg var 15/16 år gammel gikk de med på å skaffe en valp, pappa blei overbevist da han så en venn av han bruke border collien sin til å sanke sau i fjellet. Da blei det til att vi kjøpte BC, pappa var streng på att hunden skulle bo i gangen, den skulle ikke i sengene, den skulle være en hund som kunne bo ute, basta. meeeeen slik ble det ikke xP HAN var den som lot bikkja komme i stua å få litt kos, HAN var den som tok inn bikkja fordi den peip litt den ene natta han måtte være ute + nå er den hunden med pappa overalt, på jobb og i saueflokken. Nå er jeg 18 år, bor for meg selv sammen med samboer da og har egen BC

De blir som regel veldig glad i hunden/valpen, til og med mamma skjemmer bort bikkja..men som de sier oppover her så blir det ikke noe koselig hvis han absolutt ikke vill, men gir seg til slutt...Kan du ikke spørre han om dere kan låne en hund av noen en periode da så ser han/dere hvordan det går?

Lykke til ^^

[SiriEveline]

Alle her i huset er vel egentlig enig om å få hund (Mor i huset, lillesøster og storesøster), utenom far i huset. Vi prøver å få far i huset til å i hvert fall fortelle hvorfor han ikke vil ha en hund, men det eneste han svarer er "Derfor." eller "Fordi jeg er allergisk.". Før svarte han også med "Hvor skal vi gjøre av den når vi skal på feire?" men det har han sluttet med etter at vi klarte å finne folk som gjerne ville passe hunden mens vi var på ferie, og foreslo at vi bare kunne ta den med. Egentlig er han veldig glad i hunder, og med en gang han omgås hunder er det lett å se at han koser seg.

Både jeg og moren min har flere ganger prøvd å overbevist han om at vi burde skaffe en hund, men han har i det siste begynt å true med å flytte ut i dukkestua eller lavo om vi skaffer oss hund, og sier at vi godt kan skaffe oss en hund om vi helst vil ha den enn han. Synes dette er utrolig barnslig av han, og det skulle da gått an å bare snakke om det å ha hund?

Jeg tror muligens han nekter å skaffe seg en hund fordi han er redd for at jeg (storesøster), som er tenåring, ikke skal ta ansvar for hunden i mer enn et par mnd. Dette kan nok være fordi han kjøpte min storesøster (halvsøster) en hund og hest da hun var 13. Hun begynte å gå lei av å dra til stallen etter en stund, men hest og hund er vel egentlig to helt forskjellige dyr.

Men så har jo mor i huset egentlig gått med på å gå turer og slikt hun og, så det blir jo ikke han som sitter igjen med ansvaret om det skjer. Er også egentlig en ganske ansvarsbevisst person, og har gode karakterer og alt på skolen. Er heller ikke den som er særlig mye ute med venner og sånn.

Så jeg lurer på hvordan jeg og moren min skal få overbevist han til å få en hund? Vil jo ikke kaste han ut og kjøpe hund isteden!

Min far var null interessert i å skaffe seg hund, da resten av familien (min mor, lillesøster og meg selv) bestemte oss for at vi hadde savnet det lenge nok.

Dermed fant vi et kull og ordnet med alt, mens han var bortreist. Da han kom hjem fortalte vi at vi snart skulle dra for å hente nurket.

Du kan jo bare gjette hvem som drar med seg bikkjene (som har gått fra en til to) når han skal en tur på hytta, eller bare en tur på ski. Ikke minst elsker han å ta med seg min hund på ski, fordi min trekker

Meeen dette var et tilfelle der grunnen til at min far ikke ville ha hund var ansvaret. Det har vi bevist at vi klarer å ta oss av (vel jeg bor ikke hjemme lenger, men har f.eks. dette nurket på nå 7år hjemme hos meg nå i helgen). Så lenge han vet at ikke alt faller på ham så syntes han det er greit.

Her må dere nesten prøve å finne ut av den virkelige grunnen til at han sier han vil ha hund, for det kan være at han bare er redd for å måtte ta ansvar eller andre ting, som egentlig ikke betyr at han ikke vil ha hund i hus. Men dersom det faktisk er saken, at han virkelig ikke vil bo med en hund.. da blir det en helt annen sak.

Jeg regner med at din mor kjenner han godt nok til å forstå ham, for det er nok litt magefølelse som må inn her.

[Justisia]

Jeg er muligens sær, men å gå til anskaffelse av en hund (eller annet levende vesen) uten at alle er enige i det, det har jeg lite til overs for. Sellv om de som er i mot blir glad i dyret osv, men slikt vet man faktisk ikke på forhånd. Jeg synes og det er lite respektfullt og hadde blitt ganske sint dersom min familie hadde gjort det samme. Selv om jeg er den voksne i heimen her så tar jeg ikke slike avgjørelser uten at guttungen min er enig.