Gå til innhold
Hundesonen.no

tyggeben og kvelingsfare!


Castella
 Share

Recommended Posts

Hei!

hundene mine får alltid noe godt når de skal være alene, de får ting som helst varer en god stund som feks oksepeniser, kalie hard bones, griseører eller fyllt kong... I tillegg har de alltid tilgang på hudpinner.

Hvor stor er kvelingsfaren ved å gi slike ting når hundene er alene? Begge hundene er små (8 kg) men glupske, kan spise en sånn oksepenis i løped av få timer.

Problemet er at en av hundene har genetisk seperasjonsaangst som vi har jobbet MASSSSSE med.... og hun er avhengig å få noe godt å holde på med når jeg drar, for å redusere stresset.... Den andre hunden er en ung pøbel som gjerne spiser opp resten av stua hvis han ikke har noe å holde på med.

Men er det farlig?

PS; jeg vet at kong ikke er farlig, men de går lei av kongen hvis de får den for ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å gi såpass store tyggeben at hunden ikke har mulighet til å tygge det opp mens du er borte eller klarer å svelge det helt.

Sikreste er selvsagt å gi fryst kong, eller gjemme godbiter rundt i huset f.eks før du drar.

Kanskje fryste kjøttstykker er bedre, uten ben, så kan hundene gnage på det istedet for, da er det ikke noen sjanse for å sette ben i halsen.

Har selv en som er veldig glupsk, og ville ikke gitt ben til han ubevoktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...det går jo alltid bra, men når han er alene får han tygge pinner, pressa "tegneserie" bein og kong. Dette funker kjempe fint her. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis kunne ha hva som helst, no problem. Oabba er en slukhals, så nå ligger det ikke tyggeben av noe slag tilgjengelig uten at jeg er hjemme.

Joda, det er nok et halvt ditt eller datt under sofa innimellom, men ingen av mine har sjans til å komme seg under den for å hente det :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke knute ben, det går mest i sånne hudpinner og oksepeniser. Jeg er mest bekymret på slutten, når det bare er en stump igjen, da sluker de gjerne hele...

Det har alltid gått bra og jeg har aldri sett de slite med maten, men jeg er jo bekymret...

satt og pugget førstehjelp for hund ved kveling i går :P Tvang samboer til å pugge også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Ja, jeg har jo selv anbefalt sånne triks for sånne hunder selv om jeg ikke bruker det selv, det er en veldig grei backup å ha... Hun har jo sikkert da fått den der rutinen som en "trygghet" også på en måte, når det skjer, så vet hun hva hun skal osv... Og hvis det er det som får det til å gå, så er jo faktisk risikoen for at noe skal skje såpass liten at man kan ta sjansen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...

Marvin til Marianne (broren til Linux som *Marianne* forteller om over) tygde på et sånt bein med knute og satte hele strimmelen i halsen. Etter dette har ikke mine fått sånne uten at jeg er til stede, men vaniljebein og vanlige, tørka ting får de når de skal kose seg, uansett om jeg er hjemme eller ikke. De er sånne tygge-slurpe-smake-kose-hunder, så de sjøl om ei strupe forsvinner på under 5 minutter, så tygger de nøye hver bit. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annen argument for å gi oksepenis når man ikke er hjemme er at det stinker helt for jææææææææævlig!

Jeg sitter nå i sofaen med to hunder under sofaen som ligger og tygger på hver sin penis og lukten! AAAAARGH! helt grusomt!

Forresten noen som vet hvor mye kalorier det er i en sånn penis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får frøkena ingen ting som kan settes i halsen når er alene hjemme nei.Hun satt fast et margbein på haka en gang og fikk riktig panikke det var ikke nå lett få det av eller da satt godt fast!Enn om det har skjedd når hun har vært alene da?Skummelt!

Før hun nylig ble allergisk fikk hun kun en myk godbit når jeg dro på jobb;) Nå får hun stort sett litt agurk eller en fiskekake;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...