Å være ung og ha to hunder

[Pringlen]

Hund nr. 2 kjøpte jeg når jeg var 13. Og hadde første kullet + fikk meg 3 hunder til når jeg var 15-16

Når jeg var 21 hadde jeg vel 8-10 bikkjer. Ikke noe problem det...Alt er hva man gjør det til

[Guest Yellow]

Hund nr. 2 kjøpte jeg når jeg var 13. Og hadde første kullet + fikk meg 3 hunder til når jeg var 15-16

Når jeg var 21 hadde jeg vel 8-10 bikkjer. Ikke noe problem det...Alt er hva man gjør det til

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer.

[Pringlen]

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer.

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

[Guest Yellow]

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Hehe, nei, skjønner.

Er bare det at det er helt urealistisk for meg å anskaffe en hund nr. 2 nå bare, for føler ikke vi har økonomi til det i det hele tatt, om det skulle dukke opp noe.

Men den tid kommer en dag!

[Synnikken]

Jeg er 21 og har 4 (egentlig 5) i mitt eie

Familien tror jeg er gal.

[borderen]

Hvis dette er noe du brenner for er det ikke noe problem. Det er ikke vanskelig å ha to hunder som ung, så lenge du har skikkelig lyst til å trene en hund til og er klar over at du kommer til å ha den til du er over 30 år gammel. Jeg kjøpte min andre hund når jeg var 17 år.

[Janis]

Jeg synes det virker som du har interessen og planene på plass, så jeg ser ikke noen grunn til at du ikke kan ha to hunder.

Med planer om utdannelse innen "hundefaget" så er dette en stor fordel.

Men jeg skjønner at dine foreldre er skeptiske Det er jobben til våre foreldre. Den jobben tar de fortsatt alvorlig til "du er over 30 år gammel" (måtte fnise litt av kommentaren til borderen over her )

[rottmaneier]

Jeg flyttet ut når jeg var 17, og fikk min første hund 4 måneder senere. Det var en dobberman/rottweiler-blanding, og det var virkelig ikke noe min mor satte pris på. Å skulle binde seg til noe når man var så ung? Ødelegge ungdomstiden liksom? På forhånd hadde jeg fått klar beskjed om at hun ikke ville ha noe med den hunden og gjøre, og iallefall ikke passe den! Jeg hentet han i Sverige, og dagen etter dro jeg hjem til mamma med Elias. Det tok 2 sekunder før hun var smeltet og alle fordommer var borte.

3 år senere kjøpte vi oss en dansk svensk gårdshund, og da var det dramaskrik igjen. Hvordan i alle dager skulle vi kunne dra på spontane ferieturer med 2 hunder!? Jeg har aldri hatt behov for å dra spontant på ferier, så jeg så ikke helt problemet? De ble selvfølgelig stormforelsket i Bali med engang, og de som hater hunder har tilbudt meg flere ganger å kjøpe henne for store summer

Den første tiden fikk vi ikke lov til å ha med oss hundene inn til mamma og stefaren min engang. Men så fikk de lov til å være i gangen, så på kjøkkenet, så på stua, og tilslutt hele huset. De fikk iallefall ikke lov til å drikke vann av en bolle eller en dyp tallerken! Nå har hun til og med vom i bollene sine... Hundene er også velkomne opp i sofaen (!), så lenge de ligger på teppet sitt. Så skulle vi hente hjem nr. 3! Det var ett år etter (jeg var da 21). Da var faktisk motstanden mindre. Det hadde vel gått opp for dem at jeg faktisk lever for dyr, og spesielt hunder. Og som dem har sagt hele tiden: Hunder er en mye sunnere hobby enn å drikke og ruse seg hver helg..

Elias døde for 1,5 år siden, og vi hentet hjem hund nr.4 for 6 mnd siden. Så jeg har nå hatt 4 hunder på 6 år, og har per idag 3 hunder og er 23 år

Idag passer de gladelig hundene, og vi får lov til å ha de med til herregården og hytta i trysil også, uten noen restriksjoner. De er iallefall like glade i hundene som det jeg er Og de er kvitt alt som heter fordommer, og dømming av at jeg ikke klarer og gjøre det jeg vil selv med 3 hunder

[Janis]

Må legge til at det er "sunt for kropp og sjel" med hund i hus

Jeg husker da vi hadde hund i barndommen, så var det jeg som tok meg av hunden. Sett bort i fra det økonomiske.

Du MÅ tenke nøye igjenom om du har råd til dette, som uforutsette veterinær utgifter. Men virker som du har det under kontroll. En god hundeforsikring har du nok på den hunden du allerede har?

[Guest 2ne]

Nå er det vel ikke det største ønsket til foreldre rundt om å bli besteforeldre tidligst mulig heller Igjen, det handler ikke om fordommer , men at man har erfart at man kanskje ikke er så voksen som man tror som ung. Noen er det selvfølgelig, og de fleste takler ansvaret godt, men det er naturlig at man ønsker at barna skal få være unge og " ansvarsløse" så lenge som mulig tenker jeg. Man har tross alt ca 70 år å være voksen på..

Som tenåringsmamma, så håper jeg egentlig at mine ungdommer får hund lenge før de får barn, det kan de godt vente litt med syns jeg Og til dette med å være voksen, jeg syns jo at jeg var ganske voksen sjøl som 21-22 åring, jeg hadde jo en hund, en samboer, et (to) barn (barn nr 2 var på vei, fikk henne når jeg var 23 ). Nå som jeg ser tilbake, så tenker jeg at jeg var jo egentlig ikke spesielt voksen. Ikke mer enn man må når man lager familie sånn rett etter skoletid

Hvis dette er noe du brenner for er det ikke noe problem. Det er ikke vanskelig å ha to hunder som ung, så lenge du har skikkelig lyst til å trene en hund til og er klar over at du kommer til å ha den til du er over 30 år gammel. Jeg kjøpte min andre hund når jeg var 17 år.

Jeg hører det fortsatt, jeg er 38 år "Vil du egentlig binde deg til en hund til? Trenger du egentlig 2 hunder? Holder det ikke med den ene hunden du har? Stakkars Nora, hun kommer til å føle seg tilsidesatt når valpen kommer i hus" osv.. Glem at jeg har hatt to hunder så å si konstant de siste 8 årene, liksom.. hehe

[Linda=D]

av en veldig tåpelig grunn synes jeg det er deilig å lese at dere andre har "møtt litt motstand" også. Føler liksom at når det hagler på med sånne kommentarer blir man så veldig usikker på noe som er såpass godt tenkt igjennom og planlagt- Jeg går innom siden til oppdretter flere ganger for dagen å drømmer meg bort og er helt ille når det kommer til mailsjekking. Gleder meg så velig.

Jeg også har over perioder hatt både to og tre hunder samtidig for pass uten problemer. Nå har jeg med meg huskyen til huseier på tur så og si hver dag for jeg synes det er så koselig å gå med to fremfor en. (og en husky trenger mer enn ett 8-tall i nabolaget...)

Godt å lese det har gått så bra med dere og flere hunder og at foreldre osv hvertfall har akseptert det og til og med smeltet helt for nykomeren.

Mamma har ikke vært noe glad i hund, men smeltet helt for min føste og jeg må le når jeg nå snakker med ho på tlf og hun plutselig kan bryte det vi snakker om å nesten hvine og skrike ut over hvor pen en hund som går forbi er. "sjokk"