Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for andre hunder/ passeringproblemer


Recommended Posts

Skrevet

Mozza er verdens tøffeste bortsett fra når det kommer til andre hunder.

Planen har vært å bare ta tiden til hjelp, men etter at hun rømte i panikk søndag ser jeg at det er mulig mengdetrening ikke er nok. Jeg bor slik til at det er umulig å skjerme henne i treningsperioden, bare over gaten her bor det 8 hunder, og ofte må vi passere andre hunder svært nære.

Jeg er ikke vant til å ha passeringsproblemer pga redsel, helt ærlig er jeg ikke vant til hennes behov når det kommer til å takle frykt.

Å be henne skjerpe seg osv fungerer svært dårlig på Mozza, det samme med ignorering av frykt. Hun trenger litt oppmuntring henne.

Jeg føler jeg må ha en plan på dette, og at jeg må være mer bevisst, men føler meg litt på tynn is, og det hjelper jo ikke jenta noe særlig.

Her er en oversikt over de to siste dagers hundemøter, så får dere et lite inntrykk:

Hund:toller hannhund.

Hundens oppførsel: stirrer og blir dratt baklengs fra Mozza.

Avstand: ca 5 meter

Mozza's reaksjon: bjeffer som en gal

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund: malle

Hundens oppførsel: ligger lydig i dekk i grøftekanten og stirrer

Avstand: ca 5 m

Mozza's reaksjon: bjeffer som en gal og passerer den hoppende på to ben

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Dette var i går, i tilegg lekte hun med Kiomy som hun kjenner fra før, og hun hilste på tolleren senere på turen etter at hun hadde oppholdt seg i nærheten av den lenge. Hun underkastet seg totalt og skalv, og viste liten interesse for mer kontakt.

I dag:

Hund: labrador hannhund

Hundens oppførsel: satt lydig i grøfta og vekslet i mellom å se på Mozza og eier

Avstand: ca 2 meter

Mozza's reaksjon: bjeffing til vi var på siden av hunden, da hylte hun vettskremt og prøvde å snu

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund : mops

Hundens oppførsel: snuste med rumpa til

Avstand: ca 10 meter

Mozza's reaksjon: tre - fire bjeff før hun fant ut at det var bedre å leke fvf med meg

Min reaksjon: korrigerer bjeffing mildt for å få oppmerksomhet, belønner og roser når hun tar kontakt.

Hund: cocker

Hundens oppførsel: virrer rundt i flexi, lite interessert i m

Avstand: ca 1 m?

Mozza's reaksjon: demper, går i en bue unna, ingen lyd

Min reaksjon: roser og belønner'

Hund: cavalier

Hundens oppførsel; virrer rundt i flexi, lite interessert i M

Avstand: 30 cm

Mozza's reaksjon: søker støtte hos meg ved å holde kontakt

Min reaksjon: roser og belønner

Jeg roser og godsnakker med henne fra jeg ser en hund i det fjerne for å bygge en "god stemning". Hunder hun har hilst på er helt ok, så lenge de ikke maser.

Noen råd?

Skrevet

Synes det ser ut som du er på god vei jeg :)

Nei, jeg føler ikke det...Vi er der vi var for 4 uker siden liksom :(

De siste hundemøtene gikk bra fordi hundene var mindre enn M og svært lite opptatt av henne... Alt annet har gått så fort med henne, så jeg føler at det er noe jeg bommer grovt på.

Skrevet

Ja jeg så det i ettertid at det var småttiser. Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg. Har du prøvd å leke radar og hele tiden være føre var henne i forhold til de store? Slik at du kan fange kontakten med henne FØR hun rekker å se de? Eller så får du bare bli som andre småhundeiere :P Kryss gaten! (det siste var en fleip)

Skrevet

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg så det i ettertid at det var småttiser. Jeg kan ikke si annet enn at jeg skjønner deg. Har du prøvd å leke radar og hele tiden være føre var henne i forhold til de store? Slik at du kan fange kontakten med henne FØR hun rekker å se de? Eller så får du bare bli som andre småhundeiere :P Kryss gaten! (det siste var en fleip)

Hun er heldigvis ikke sånn som speider etter hunder, så jeg rekker alltid å belønne, rose og få engasjement før hun oppdager de. Jeg belønner henne for kontakt og småtrener innkalling etc, til hun utagerer. Da sier jeg rolig "nei", smånapper lett i båndet og belønner igjen med en gang hun tar kontakt igjen.

Skrevet

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing".

Jeg så en annen person som trente på passering med hunden sin her om dagen. Det var noen som skulle passere oss, en NSD Tolling Retriever m/kvinnelig eier. Jeg så på lang avstand at hunden ble tatt i bånd straks eieren fikk øye på oss, og så var hun nede i lommen og hentet en godbit. Denne holdt hun i lukket hånd rett over hundens hode (han gikk ved foten), så gikk de kjapt rett fremover mens hun oppmuntret hunden og roste den verbalt. Hunden skjelte veldig med øya mot min hund, men holdt nesa klistret til godbiten og passerte uten problemer eller bjeffing. Jeg måtte snu meg da de hadde passert for å se :-), og noen meter lenger borte stanset de, hunden fikk klapp og belønningen hun hadde i hånda.

I mitt hode er det på en måte mer logisk å belønne en vellykket forbipassering, fremfor å vente til hunden agerer med utskjelling, og så belønne etter bare et blikk på eier?

Skrevet

Jeg ville gitt kindereggmetoden/sladretrening et forsøk jeg. Jeg er dårlig på å forklare, men det ligger en del bra informasjon om det rundt på nettet, og på forumet her, om du søker :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing".

Jeg har også tenkt på det, så jeg er nøye på å bare belønne når hun tar kontakt med meg.. Men som sagt: jeg føler jeg gjør noe galt..

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

Jeg prøver jo forsåvidt det ved å belønne og rose før hun oppdager hunden, er hun veldig treig til å se den så gjør jeg henne oppmerksom på den så hun ikke skal skvette for mye.

MarieR: har brukt den metoden på en hundeaggresiv omplasseringshund før, med stort hell. Men da satt grunnlydigheten, jeg hadde stort sett mulighet til å holde avstand, og vi møtte ikke hunder i det vi gikk ut døra. Bor midt i byen og det er svæært tett med hunder her.. Vi MÅ passere hunder nærmere enn hun egentlig takler på hver eneste tur. Ev risikere påkjørsel :P

Jeg har også med meg ungen på ca 90% av turene så jeg kan ikke drive for mye grøftetråkking.

Skrevet
Hva skjer hvis du bare overser bjeffinga og oppførselen hennes og bare lar det "gå over"? Hvis hun skjønner at det ikke er noe farlig, så kanskje hun roer seg?

Det var det jeg begynte med, men siden ignorering av frykt virker så dårlig på Mozza på andre ting så har jeg blitt skeptisk.

Jeg lurer rett og slett på om jeg ikke gjør det jeg tror jeg gjør. Tror kanskje jeg bør få noen utenfra til å se.

Noen som har noen tips til hvem?

Skrevet

Jeg også ville satser på kinderegg/sladermetoden(e) eller noe i den retninga på dette. I hovedsak går det vel ut på å senke kravene til hunden, gi den noe den håndterer fint - jobbe med det til det fungerer bra og deretter gradvis øke kravene (i dette tilfellet, sannsynligvis avstand til den/de hunden(e) Mozza reagerer på.)

Vi har selv en monstersuperoverivrighilser som utvikla seg mot relativt voldsom utagering når vi møtte andre hunder på tur (vi tolka det som ren frustrasjon). Tok et passeringskurs med Camilla Lien på Canis hundeskole i Hønefoss og lærte en del om prinsippene med "kinderegget" og sladring. Nå har vi gode verktøy å jobbe videre med hjemme, og mener helt bestemt at ting går bedre allerede nå etter kun noen få uker.

Det er klart, vårt "problem" hadde et annet utgangspunkt, men på det kurset var der alle typer - fra ivrige hilsere til beinharde voktere via vettskremte nervebunter. Poenget er at prinsippene rundt dette bør kunne hjelpe de fleste. Det er en "soft" og hyggelig måte å trene bort slike ting på, men til gjengjeld får man ta seg god tid.

Skrevet

Margrete: etter at varmtvannstanken røyk ser jeg at jeg må vente med sånne hunderelaterte utgifter :P

Jlkm: jeg har god tro på metoden, og har brukt den før, men den er ikke praktisk gjennomførbar siden jeg bor midt i byen med stor hundetetthet og ikke har lyst til å skjene ut i gata med barnevogn for å trene hund.. Pga brøytekanter er det i tillegg umulig å gå noe annet enn rett frem med vogna. Heldigvis er de fleste vi møter oppegående nok til å enten legge ned eller få hunden i sitt ved passeringer, men det hjelper lite når M får spader bare en hund ser på henne.

Skrevet

Jo, skjønner problemet. Vi har litt av det samme selv, om enn kanskje ikke i like stor grad. For oss er løsninga å enkelt og greit gjøre det beste ut av det, og heller godta et og annet tilbakesteg. Men, så har vi nok bedre muligheter for å ta store buer rundt andre hunder enn deg, sannsynligvis.

Skrevet

Tror faktisk dette kan gå bra jeg.. Vi drev massiv trening i elveparken i dag og hun bjeffet på 5 av ca 20 hunder hvorav den ene hun bjeffet ( og knurret på faktisk ) var collien som jagde henne. Hun husket han tydelig og han har i tillegg en lite oppvakt eier som slapp bikkja mot oss når vi gikk opp en liten bakke for å unngå de. Men hun roet seg og når vi passerte den for andre gang kom det bare et lavt knurr selv om den bare var 5 m unna og veldig stirrete.

Virker som løsningen er masse ros før, under og etter passering i tillegg til at jeg viser henne tydelig at jeg tar ansvaret ved å få henne til å gå bak meg eller på andre siden av meg ( og vogna ) fra hun ser hunden. Hun vil jo gjerne buse frem først, men hun lar mer enn gjerne meg ta ansvaret når jeg krever det.

Vi passerte mange store hunder med bare vognbredden i mellom uten annet enn et dempet kroppspråk. Fortsetter vi sånn er jeg svært optimistisk :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg har jo samme problemet som deg. Mitt problem eskalerte da jeg trives best å gå tur i skogen hvor vi ikke møter andre hunder, og etter en goood del måneder slik, og uten fellestreninger pga snø og is ute, så ble hun et monster. Vi har ikke trent så veldig mye på det i det siste, da jeg alltid har en tendens til å bruke opp godbitene til annen trening før vi er ferdig med turen og møter da en hund, men jeg ser forbedring allerede etter å ha dratt på fellestrening igjen. De siste gangene vi var på fellestrening før vinteren skulle hun spise andre hunder på trening. Dette har hun aldri gjort før. Nå, var hun grei med alle hundene på trening. I går passerte vi 2 hunder på en del meters avstand, og hun gikk kjempe fint forbi :)

Jeg vet egentlig ikke hva som har skjedd. Hun har jo vært innbilt og dermed veldig snill og leken med andre hunder i det siste. Ellers så tror jeg det hjelper at de faktisk får møte masse hunder. Gjøre positive ting som å trene i nærheten av andre hunder. Jeg har begynt å ikke forvente en reaksjon fra henne. For om jeg går rundt å tenker: "Nå kommer det en hund, den kommer Blondie til å klikke på" også strammer jeg inn båndet osv, så klikker hun, garantert! Hvis jeg ser hunden og tenker: "Dette er helt normalt. Det er bare en hund. Vi skal passere den, og det kommer til å gå fint" så går det faktisk fint.

Men det hjelper nok også masse å putte hunden i arbeid. Be den gå fvf. De fineste passeringene våre har vært når Blondie har trent fvf med meg :ahappy:

Det er bra ting går fremover for deg også!

Skrevet

Elveparken i dag. Søndag, fint vær, Drammens mest populære turområde: jeg orker ikke telle hvor mange hunder vi møtte. Ikke ETT bjeff! Hun har begynt å ta kontakt med meg i påvente av godbiter og bryr seg egentlig ikke fryktelig mye.

Herregud, denne bikkja er bra! :D

Megamarie: var faktisk 3 stk i går som sa til meg at jeg ikke burde gå i elveparken med en redd hund. Jeg tenker helt motsatt, hvordan skal man komme over en frykt hvis man ikke møter den? Kontrollert selvsagt. Ser ut til at det virker :D

Magisk!

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...