Gå til innhold
Hundesonen.no

Stella, Skade og Zandra


sillychampion
 Share

Recommended Posts

Dette er tråden til våre hunder, Stella, Skade og Zandra. For oss er de verdens snilleste og beste hunder, og vi kunne aldri byttet dem med noen andre. De er aktive med trekk av sykkel, spark og snørekjøring. De går spor og trener lydighet. De trener også litt agility for morro skyld. De er sofaslitere, støvsugere og private ansiktsvaskere. De er glade, lettlærte og helt utrolig snille hunder! En liten presentasjon av dem alle tre lengre ned, med bilder.

i50318254._szw1280h1280_.jpg

Stella, vår vakre Alaskan Husky tispe! 2 år er hun. Ei utrolig flott jente, med en herlig

personlighet! Hun vet hva hun vil, og hun pleier som regel å få det slik, være det seg

at hun vil ha en ekstra godbit eller ligge i fanget. Hun er veldig positiv, men en tanke

tøff mot andre hunder. Ikke aggressiv, det har hun aldri vært, men hun er dominant.

Litt skeptisk på folk, men når hun får litt tid på seg så blir hun godvenner med alle! Er

etter svært gode linjer på far siden, med blant annet Robert Sørlie sine tisper Candy

og Gyri. Vår herlige lille jente, som elsker sin flokk med hele sitt hjerte!

i50318258._szw1280h1280_.jpg

Bernweiler's Ånden i Flasken "Zandra", vår helt særegne rottweiler jente. 6 år

gammel er hun blitt, og er en aktiv og leken frøken. Bestandig glad, og har ett

lynne som en engel. Aldri møtt en rottweiler med ett slikt godt gemytt. Tåler alt,

og lar alle få herje og gjøre som de vil med henne. Hun er ikke reservert eller

skeptisk ovenfor fremmede, og hun er alles bestevenn. Er ekstremt sterkt

morsinstinkt har hun, skal stelle og vaske og passe på både lillegutten og

kattungene. Hun er veldig flott eksetriørmessig, men kunne nok vært litt mer

brun på brystet. Skal stilles ut iløpet av 2013, da får hun delta i veteranklassen.

Sånn ellers driver jeg og Zandra på å arbeide mot bronsemerket, og håper på

å få tatt det iløpet av sommeren 2012.

i50318249._szw440h440_.jpg

Wild Tribe's Skade "Skade" er vår go'jente. Av rasen siberian husky, og er 4 år i år.

Litt forsiktig av seg, er ikke den som løper først bort til fremmede, og er heller ikke

den som prøver ut nye ting først. Men med litt gode ord og noe godt å motivere med

er hun ivrig. Logrer alltid med halen, og er veldig søt når hun setter rumpa i bakken

og hopper rundt og rundt av glede. Er ei tispe som alltid skal dempe, og skal alltid

vise at hun ikke er farlig. Liker ikke at folk kjefter rundt henne, eller å bli irettesatt

ord. Da blir hun meget lita og vil at alle skal være blide. Hun går godt sammen med

alle, ignorerer mer enn hun hilser. Veldig snill og glad jente. Er trygg og trivelig

sammen med de hun kjenner, og litt mer blyg med de hun ikke kjenner. Kosejenta vår!

Dette var altså sofasliterne våre, verdens beste hunder!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nydelige hunder :wub:

Også må jeg bare spørre siden jeg har lurt på det superlenge nå: Er det engelsk eller norsk uttale på Skade? Liksom, "Skeid" eller "Skade"? Sikkert teit spørsmål.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...