Gå til innhold
Hundesonen.no

Sanger som gir deg en helt spesiell følelse!


soelvd
 Share

Recommended Posts

Kanskje er jeg rar, men jeg har noen sanger jeg har hatt fullstendig dilla på. Jeg er av den typen som hører på en sang en million ganger i blant fordi den gir meg følelsen av at jeg klarer å flykte fra virkeligheten og dagdrømme om akkurat det jeg vil. Det kan også være sanger som minner meg om en spesiell tid.

For eksempel. Jeg hater skjønnlitteratur, men Twilights flere tusen sider ble fast lesestoff når jeg pendla mye. Når jeg hører denne får jeg tilbake den følelsen av å bo i Drammen som tenåring, med masse bagasje men gledet meg til å hjem til mamma og pappa. Samtidig var jeg i en helt egen verden i Twilight-bøkene og den følelsen kommer tilbake med en gang jeg hører denne sangen:

To andre jeg hørte på konstant i en periode var disse. Vi var på polentur i tiendeklasse, da tilbrakte vi maaaange timer på buss. Jeg var dødsforelska i en fyr i klassen og dagdrømte konstant om når han trakk meg til side og sa han var forelska i meg (ah, jeg savner barneskolen). Så med en gang jeg hører disse sangene får jeg den følelsen jeg hadde på den tiden:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En siste er på en av våre mange kjøreturer til Italia. Denne sangen hørte jeg på konstant alle milene til og fra Italia. Noen som vil regne ut hvor mange ganger jeg har hørt den? Husker fremdeles følelsen av en deilig og kjørlig bil og den fantastiske følelsen av å åpne vinduene og varm, varm luft blåser mot deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne sangen minner meg om en svært tung periode i livet der jeg måtte ta et standpunkt. Jeg flyttet fra min daværende samboer og startet på begynnelsen igjen. Kort etterpå traff jeg mannen i mitt liv <3 så en happy happy sang for min del. Denne sangen minner meg om meg selv, forvirret, usikker, men samtidig EKSTREMT lykkelig! Åååååå begynner nesten å grine jeg nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne låta digger jeg.

Jeg tenker på at jeg virrer meg bort i skogen og blir vitne til alvenes sensommerdans - og hvordan de oppdager meg og gladelig inviterer meg til sang og dans :P Jeg er litt skada :P

Denne låta elsker jeg også. Får også en litt overjordisk assosiasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne sangen minner meg om en svært tung periode i livet der jeg måtte ta et standpunkt. Jeg flyttet fra min daværende samboer og startet på begynnelsen igjen. Kort etterpå traff jeg mannen i mitt liv <3 så en happy happy sang for min del. Denne sangen minner meg om meg selv, forvirret, usikker, men samtidig EKSTREMT lykkelig! Åååååå begynner nesten å grine jeg nå...

Jeg er så fascinert samtidig som jeg synes det er litt rart. At en sang kan få frem AKKURAT sånne følelser. At jeg bare kan hente frem igjen AKKURAT de følelsene jeg hadde som forelska 10endeklassing, feks. Helt rart.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke akkurat den versjonen jeg leitet etter, men det ligner veldig. En a capella versjon av with or without you av U2. -Gode minner fra mitt år på Lofoten folkehøgskole. :)

Nå blir det mye cover her, men må bare legge ut denne her også:

En finsk gruppe med klassisk skolerte gutter fra det prestisjefylte Sibeliusakademiet i Helsinki som gjør heavy metal-versjoner av det meste på cello, blant annet Edvard Griegs Dovregubbens hall, hehehe. Og det er jo nydelig, er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All musikken jeg har er stort sett relatert til følelser og assosiasjoner til periodene jeg oppdaget musikken og hørte mye på den. Enya fra tenåringsdagene da vi brukte det som bakgrunnsmusikk til rollespill (Dungeons and Dragons), Backstreet Boys som jeg hørte på da jeg kom hjem fra ungdomsskolen, osv.

Men blant mange så er en sang helt spesiell. Jeg driver som noen vet med laiv, levende rollespill der man for en helg lever seg inn i en rolle og et annet liv. Jeg var på en laiv satt i nåtid, der vi spilte studenter og skoleelever som var på en arkeologisk utgraving i Russland. Vi kom ut for et mystisk virus, og russiske forskere og spesialsoldater kom og tok oss til en hemmelig leir, avhørte oss, "henrettet" noen miljøaktivister i gruppen vår, og det var ganske dramatisk. På slutten skulle de la oss reise tilbake til skolene våre, og vi ble fulgt til bussen som skulle ta oss hjem. Etter et lite stykke stopper bussen, og en russisk soldat med (paintball)gevær kommer inn i bussen. På radioen på bussen spilles det av en nyhetssending om en buss med studenter og skolelever som har kjørt utfor et stup i Russland, og de omkomne er.... de listet opp rollenavnene våre, og deretter spilte denne sangen.

Det var en utrolig sterk laiv med mange sterke følelsesopplevelser. Kanskje enda sterkere for meg, fordi dette var i den perioden jeg var på vei utfor "stupet" og slet med depresjoner og var med mottakelig for "tragiske følelser". Jeg får fortsatt frysninger på ryggen av sangen, og kjenner følelsen av sorg over de som ble "henrettet", frykten for "russerene", og følelsene vi delte alle som satt på bussen og liksom omkom.

Jeg blir overrasket om noen har hørt denne sangen før, og spesielt om noen har lignende assosiasjoner. Men her er den ihvertfall:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en med Sia :heart: med bra sangtekst også, men finner dessverre ikke en musikkvideo.

Ble spam siden det ikke går å legge ut fler enn to samtidig, men gir meg nå.

Den sangen minner meg om Blaze. hvergang jeg hører den så tenker jeg på Blaze :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All musikk fra bandet Silverstein gjør meg trist, for jeg hørte på de en periode etter at en gutt jeg var forelsket i lå i koma.

New American Classic av Taking Back Sunday var også en av de sangene jeg hørte den perioden, og teksten passet helt til det som hadde skjedd. Men den er heldigvis en av mine favoritter, så jeg har gjort den til en god sang igjen :ahappy:

Jeg og Carl har en jazz sang som vi spilte en del før med regnlyd og peisknitrelyd på loop. Den får alltid sommerfuglene i magen til å flakse med vingene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaah, sukk! Mine barn, dette er sangen fra den tiden da Hermes og Hermesen ble kjærester (lenge før de faktisk gikk sammen og kjøpte en ekte liten firbeint Hermeswhippet)

Hermes var musikkjournalist og hyret Hermes som sin fotojournalist til å dekke phonofestivalen 2006. Resten er historie :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All musikk fra "Next to Normal" er noe helt spesielt for meg. Kan ikke legge ut en sang, kunne like gjerne lagt ut alle 37. Next to Normal er ikke bare en helt fantastisk og unik musikal - den minner meg også på hvorfor jeg gjør dette.

Så det er de første 37 sangene jeg elsker.

Nr. 38:

Denne, og resten av musikken fra Finding Neverland, er Tinka sin musikk, det. Det gikk på repeat her i de uendelige fem dagene mellom vårt første møte og dagen hun flyttet inn, og har av en eller annen grunn alltid fått med til å tenke på henne. Ja, jeg er kanskje litt for sentimental til tider. Men sånn er det nå :heart:

Men når alt kommer til alt. Dette er sangen som vekker mest i meg:

http://www.youtube.com/watch?v=oczFgK_ljQ4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Denne sangen blir jeg alltid glad av :P Jeg var skikkelig fjortis-engasjert (eller, jeg var bare 10 år den gangen, faktisk :P ) og sjuk i MGP-helgen (det er vel den ene gangen jeg har hatt influensa i mitt liv eller noe), og jeg var superengasjert, og håpa såååå på at the Herreys skulle vinne - også gjorde de det! :o Og jeg var så glad, så glad som man bare kan bli når man er så liten og føler at hele resten av ditt livs lykke avhenger av dette resultatet, og sånn blir jeg nesten når jeg hører den nå også:

Egentlig skal den høres på full guff, gjerne sammen med Belgerpia, mens vi synger høyt, falskt, flerstemt og ustemt på en gang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...