Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, så håpe dere kanskje har noen tips.

Tipsa vår som nettopp ble 4 år har plutselig blitt en helt annen hund.

Innendørs er hun som før, problemet er ute.

Før har hun vært vilter, men har trekt lite, har ropt KUN når vi har sett kjentfolk/kjente hunder, men vært lydig og enkel å ha med å gjøre, å hatt god kontakt oss mellom.

Nå er det stort sett likt, når det ikke er andre hunder i nærheten, og hun ikke kjenner lukt fra andre hunder! Lukter hun spor etter andre hunder "forsvinner" hun i sin egen verden, hører ikke oss og bare drar. SER vi en annen hund er helvette løs. Hun finnes ikke agressiv, heldigvis. Men hun står i båndet og henger seg. Spøler og kaver for å kommer nærmere den andre hunden. Ofte når vi går har vi med oss datra vår på 3 år, og hunden bare durer henne ned, noe som ALDRI har skjedd før.

Ser hun hunden på avstand, og ikke kommer nærmere, begynner ropingen. Det er gauling og hyling, ikke bjeff. Og det er høyt! Hun gir seg ikke før hunden har forsvunnet ut av synet.

Første dagene sjønte jeg ikke noe, men så fortalte naboen at hunden hans nettopp hadde fått løpetid.

Det aner meg at det er hormoner, men jeg har aldri vært borti noe så ille før.

Hva tenker dere når dere leser dette, erdet noe jeg kan har oversett?

Skrevet

Jeg har hatt den samme opplevelsen som deg med din hund, tispa mi var en 6år gammel omplasseringshund som forandra seg etter et år hos meg, løsninga for oss var rett og slett og begynnne med lydighetstreninga på nytt. helt fra begynnelsen av. Litt frustrerende ja men det gikk mye raskere og lære gang nr to. :D

  • Like 1
Skrevet

Vil anbefale deg å snu og gå andre veien når hun oppfører seg sånn i forhold til andre hunder. Hun girer seg opp på de andre hundene, og "belønningen" hennes er å få komme nærmere/hilse på den andre hunden. Ikke la hun hilse på andre hunder når hun er inne i en "blokkert" tilstand. Hun skal være rolig, og så kan hun få hilse på! Dette er trening som krever mye tid, og ikke minst tålmodighet. Og jeg kan på ingen måte garantere at dette fungerer på alle hunder, men de fleste blir rimlig overrasket når man plutselig går en annen vei.... :-) Lykke til! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...