Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, så håpe dere kanskje har noen tips.

Tipsa vår som nettopp ble 4 år har plutselig blitt en helt annen hund.

Innendørs er hun som før, problemet er ute.

Før har hun vært vilter, men har trekt lite, har ropt KUN når vi har sett kjentfolk/kjente hunder, men vært lydig og enkel å ha med å gjøre, å hatt god kontakt oss mellom.

Nå er det stort sett likt, når det ikke er andre hunder i nærheten, og hun ikke kjenner lukt fra andre hunder! Lukter hun spor etter andre hunder "forsvinner" hun i sin egen verden, hører ikke oss og bare drar. SER vi en annen hund er helvette løs. Hun finnes ikke agressiv, heldigvis. Men hun står i båndet og henger seg. Spøler og kaver for å kommer nærmere den andre hunden. Ofte når vi går har vi med oss datra vår på 3 år, og hunden bare durer henne ned, noe som ALDRI har skjedd før.

Ser hun hunden på avstand, og ikke kommer nærmere, begynner ropingen. Det er gauling og hyling, ikke bjeff. Og det er høyt! Hun gir seg ikke før hunden har forsvunnet ut av synet.

Første dagene sjønte jeg ikke noe, men så fortalte naboen at hunden hans nettopp hadde fått løpetid.

Det aner meg at det er hormoner, men jeg har aldri vært borti noe så ille før.

Hva tenker dere når dere leser dette, erdet noe jeg kan har oversett?

Skrevet

Jeg har hatt den samme opplevelsen som deg med din hund, tispa mi var en 6år gammel omplasseringshund som forandra seg etter et år hos meg, løsninga for oss var rett og slett og begynnne med lydighetstreninga på nytt. helt fra begynnelsen av. Litt frustrerende ja men det gikk mye raskere og lære gang nr to. :D

  • Like 1
Skrevet

Vil anbefale deg å snu og gå andre veien når hun oppfører seg sånn i forhold til andre hunder. Hun girer seg opp på de andre hundene, og "belønningen" hennes er å få komme nærmere/hilse på den andre hunden. Ikke la hun hilse på andre hunder når hun er inne i en "blokkert" tilstand. Hun skal være rolig, og så kan hun få hilse på! Dette er trening som krever mye tid, og ikke minst tålmodighet. Og jeg kan på ingen måte garantere at dette fungerer på alle hunder, men de fleste blir rimlig overrasket når man plutselig går en annen vei.... :-) Lykke til! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...