Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!

[Kennel XO]

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Har også ei som blir 10 i år som fortsatt er med på lange skiturer å er like sprek som 5 åringene i huset.

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

[Margrete]

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Hører deg Skrev ett langt svar til deg, men slettet. Ja jeg er sår og lei meg, det er ikke til å se bort i fra det.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

Guilty! OT: tips? Hun er stort sett stille når hun har gått seg ned litt. Jeg har mer eller mindre sluttet med ball nå. Bruker det litt når jeg trenger fart, men utenom det så er det godbiter. Noen andre tips du har? Tror jeg trenger trollskole hos XO jeg

[Carina]

Ja det legger jeg ikke skjul på er oppdretter av schæferhund, og stolt av det!, går i bruksmiljø og er aktiv i ipo, har drevet med skogsrundering, er der utannet figurant, har drevet med lydighet og utstilling. Sånn noe mer du vill vite!

Utdannet figurant til skogsrundering? Hva for slags godkjenning/utdanningsprogram er dette?

[Guest Dratini]

Av sykdommer jeg har bitt meg merke i:

- Spondylose (både i nakke og i rygg, hunder går likevel i avl og bringer sykdommen videre)

- Allergier (både fôr- og midd-allergier)

- Fordøyelsesproblemer

- DM (også kalt schäfervingling), finnes en test som kan gjennomføres bl.a. på denne rasen (fra USA), men den fungerer dessverre ikke på alle raser hvor DM er påvist.

- Mentale brister (ja, jeg legger dette inn under sykdommer). Her store forskjeller mellom bruksoppdrett og utstillingsoppdrett (jeg er utdannet figurant og testleder og har holdt på med tester i endel år).

- Hudproblemer (kløe og/eller våteksem)

Det var de jeg kom på i forbifarten...

Å hvis dere har sjekket kriteriene for å få lov å avle på schæferen i avlsklasse 1, og i schæferhundklubben, så er den langt strengere enn de fleste andre raser!

Schæferhundklubbens krav er da også strengere enn nkk sine, må legges til.

Hvilke krav har Schäferhundklubben til kullet som avlsdyret kommer fra og dets foreldredyr? For det står ikke noe om det i avlsreglementet...

Min raseklubb har spesifikke helsekrav til hele kullet, deriblandt at minst 50% av kullsøsken må være HD-fri (A-B). Kun HD-frie hunder kan avles på. I tillegg er det ikke tillatt å avle på kullsøsken (og videre avl på foreldre) om en valp får levershunt (1 tilfelle i Norge siden 1977). I Schäferhundklubben kan man avle på en hund om den har HD-C (da mot en fri), men ingen krav til kullsøsken. Hva er best, avle på en hund som minst 50% av kullet har frie hofter eller en hund som har C-hofter og hvor resten av kullet har C-D-E (eller ikke er røntget med offisielt resultat)/evt en med A hvor resten av kullet ikke er røntget eller røntget med HD?

Det må også nevnes at jeg vet at Schäfere blir HD-røntget og avlivet når resultatet (uttalt fra veterinær) viser sterk grad HD og hvor eier/oppdretter ikke betaler avgiften til NKK og ergo blir ikke HD-statistikken korrekt (hverken for oppdretter, rasen eller de spesifikke linjenes HD-index). I min raseklubb er det slik at ikke-røntgede hunder blir beregnet som "har HD". Ergo kan ikke oppdrettere jukse.

Vi har krav til at hundene må være minst 30 mnd, da enkelte sykdommer ikke vises så godt på yngre hunder. Mens Schäferhundklubben har krav om 18-20 mnd.

Mentalt har vi nesten det samme, dog for innenlandsparinger må minst en av hundene ha bestått FA da kan den andre ha gjennomført MH (da med resultat: 3-5 på moment 1a, 1b og 1c (tilgjengelighet) og 1-3 på moment 10 (skudd)).

For å pare utenlands kommer øyelysing og bestått FA i tillegg til de norske kravene.

Hunder som mangler flere enn to tenner av typen P1 eller M3, eller mangler andre tenner, kan ikke brukes i avl. Hundenes bitt- og tannstatus skal dokumenteres med veterinærattest. Kan ikke se at schäferhundklubben har slike krav.

Avlshanner og tisper kan få godkjent 2 kull, det kan søkes om ett tredje kull om 80% av avkommene er HD-fri og 50% har bestått de mentale kravene for avl. I tillegg ingen tidligere avkom med arvelige sykdommer.

Utenom alt dette så forplikter oppdrettere seg til å levere inn helseopplysninger på alle tidligere avkom minst en gang i året. Om man ikke gjør dette får man ikke godkjent paring.

Så jeg tror nok at det er flere raseklubber som har strengere krav enn hva din raseklubb har.

*klippe masse bra!*

Enig!

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

Etter å ha deltatt på mange kurs oppgjennom årenes løp kan jeg bare skrive under på dette med lyd og linjer. Ikke skjeldent at det bråkes mest og lengst fra bilene med schäfere i (da oftest de med utstillingslinjer, dårlig av/på-knapp?), mens vi med andre raser får spørsmål om vi i det heletatt har med hunden(e).

[madam mim]

*klippeklipp*

Dratini er tilbake!

[Pan]

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Hvis du sier det så..

Hvilken statistikk viser du til? Jeg ser frem til å få et svar.

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

[Emilie]

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Jeg tror det føres opp mer enn vi er klar over. En gang jeg ble bitt ganske stygt, ringte vi til legevakten for å få greie på hvor lenge stivkrampevaksinen virket (var sånn i panikktilstand og kunne ikke huske når jeg hadde tatt vaskinen sist, selv om jeg også vet at stivkrampe ikke har forekommet i Norge på veldig mange år *bankibordet*). Det første og i grunnen ENESTE de folka på legevakten var interessert i å vite noe om var selv bittet, at det var fra en HUND, og deretter hvilken hund osv. Vaksinespørsmålet mitt fikk jeg aldri svar på. Kan være jeg er lettere paranoid, jeg følte ikke helt det var min helse som sto i fokus da vi ringte...

[potifa]

Hvis du sier det så..

Hvilken statistikk viser du til? Jeg ser frem til å få et svar.

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Amerikanerne fører statistikk hvert år og disse kommer alltid med et lite oppslag på vg sin nettside iallefall. Golden toppet den listen i for fjor iallefall, men hvis man ser på antall registrerte golden i forhold til andre raser, er det ikke rart at golden klatrer på listen. Mange kjøper også hunden fordi de tror den er naturlig snill og er kanskje litt snartenkte i forhold til å la hunden være alene med barn som ikke er godt nok oppdratt med hunder. - Fordi det er jo en golden! De er jo født snille!

[Pan]

Jeg tror det føres opp mer enn vi er klar over. En gang jeg ble bitt ganske stygt, ringte vi til legevakten for å få greie på hvor lenge stivkrampevaksinen virket (var sånn i panikktilstand og kunne ikke huske når jeg hadde tatt vaskinen sist, selv om jeg også vet at stivkrampe ikke har forekommet i Norge på veldig mange år *bankibordet*). Det første og i grunnen ENESTE de folka på legevakten var interessert i å vite noe om var selv bittet, at det var fra en HUND, og deretter hvilken hund osv. Vaksinespørsmålet mitt fikk jeg aldri svar på. Kan være jeg er lettere paranoid, jeg følte ikke helt det var min helse som sto i fokus da vi ringte...

De kan føre det i journalsystemene, men det føres ingen som helst statistikk for dette uansett.

Slik statistikk må nemlig hentes ut fra relevante registre, og der registreres ikke slike opplysninger.

Det føres forsåvidt opp at det er bitt fra en hund (Norsk pasientregister), men ikke mer enn dette.

Amerikanerne fører statistikk hvert år og disse kommer alltid med et lite oppslag på vg sin nettside iallefall. Golden toppet den listen i for fjor iallefall, men hvis man ser på antall registrerte golden i forhold til andre raser, er det ikke rart at golden klatrer på listen. Mange kjøper også hunden fordi de tror den er naturlig snill og er kanskje litt snartenkte i forhold til å la hunden være alene med barn som ikke er godt nok oppdratt med hunder. - Fordi det er jo en golden! De er jo født snille!

Jada, men er nå amerikanernes statistikk relevant for oss? Nei

Hvordan er statistikken bygget opp? Er den korrigert for populasjon?

Statistikk kan være så mangt.. Er det ikke en statistikk korrigert for populasjon og andre relevante variabler er den null verdt som annet enn et propagandaverktøy.

Jeg har til gode å få se grunnlagstallene for en slik statistikk tilpasset vår kultur (Det er vesentlig forskjell på amerikansk og norsk kultur på enkelte områder)

[potifa]

Jada, men er nå amerikanernes statistikk relevant for oss? Nei

Hvordan er statistikken bygget opp? Er den korrigert for populasjon?

Statistikk kan være så mangt.. Er det ikke en statistikk korrigert for populasjon og andre relevante variabler er den null verdt som annet enn et propagandaverktøy.

Jeg har til gode å få se grunnlagstallene for en slik statistikk tilpasset vår kultur (Det er vesentlig forskjell på amerikansk og norsk kultur på enkelte områder)

Jeg mener ikke å argumentere i mot deg, men heller en "forklaring" på hvorfor TS mener det er gjeldende at golden er mer farlig.

[Schæferhunden]

En liten oppdretter av eksteriørshæfer har da gitt levert 4 hunder til tjeneste. og de er kun han.

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli rimelig lei alt tullsnakk rundt schøferhunden!

Og nå vil jeg provosere litt tilbake.

Alle disse merkelige sykdommene schæferen skal ha store problemer med, allergi, schæferrompe, hudsykdommer og jeg vet ikke hva.

Nå har jeg 4 schæfere og hatt schæfer i 7 år, kjenner oppdrettere som har hatt schæfere i over 30 år, og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Det skulle en jo tro at jeg hadde da jeg går i schæfermiljø, på utstilling og konkurranser hvis dette er såååå utbredt.

Det er tull rett og slett!

Schæfer har som alle andre store raser forekomster av HD/AD!

Gjør du skikkelig forarbeid her finner seriøse oppdrettere som har dette som fokus, og du sjekker foreldre dyr og kull foreldredyr har hatt før slik du bør før du anskaffer deg en valp. Og alle disse er friske, da er sannsynligheten for at valpen du tar i dette kullet får HD/AD minimal.

Men da må du å ta med at som mange med såkaldte (familiehunder) som overforer hundene og hundene veier 2 - 5 kg for mye fra de er 3 mnd gamle, får en mye større skjelett belastning enn hvis de er slik de skal være! Da er å sjangsen større for at den kan få problemer med ledd. Det kan altså da overvektige mennesker også(mer utsatt for sykdom og ledd problemer)!

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Og ustabil, ja ja.. Jeg ser jo det når jeg går tur med mine fredlige hunder, så treffer jeg disse fine frøknene med små veske hundene. Å himmel sier jeg bare de henger jo stramt i nåndet hyler og skriker og bjeffer, og skal "TA" mine! Jeg må jo le, for mer ustabile hunder skal du lete lenge etter enn mange av disse små nøstene..

Å det fine geniale, er jo den fantastiske løsningen dere eiere av disse har funnet fram til: å løfte hunden opp! Ti poeng og kryss i taket til alle dere som faktisk tror at det gjør saken bedre.

Det eneste dere forteller hundene deres, er at det som kommer mot de er livsfarlig, og det må dere hvertfall i all evig tid reagere på ellers kan dere risikere å dø!

Å bruksegenskaper, en mer allsidig hund en schæeren skal du lete lenge etter. Å at utstillingslinjer ligger tilbake fra brukslinjer for noe vrøvl. Der jeg trener ser jeg jo hvilke hunder som gjør det bra ulike brukssporter. Eksteriør schæferene slår jo sokkene av mange av de fra brukslinjene, og de ligger hvertfall ikke tilbake.

Selsvsagt har du å brukslinjer som her topper statestikkene.

For all del!

Mange eksteriørschæfere går også til tjenestehunder!

Nei, finn seriøse oppdrettere, og undersøk skikkelig!

SCHÆFER ER VERDENS BESTE HUND!

ps : de stakkars dobermann, rottweiler og eng staffene som å sliter med dårlige rykter, hva er det for ei greie. Supre hunder det å! Knakende kjekke familie hunder! Bare fordi de ser skumle ut og blir brukt i tjeneste.... skjerp dere folkens, disse rasene er fantastiske.

Kjente ord fra oppdrettere dette, Den stakkars rasen er totalforvandlet..

[Schæferhunden]

Dette er sannheten om schæferen, den som ikke har fått med seg det,, enten lukker øynene, er oppdretter, har oppdretter i vennekretsen, er blind,, følger ikke med,, eller juger.

Det er ingen nyheter at oppdrettere krampeholder på å glamorere rasen. Her er også noe.. Det har ingen ting med at jeg ikke er glad i rasen, for det er jeg og jeg ønsker ingen annen rase, men orker rett og slett ikke miste en schæfer igjen i ung alder..

Her er vel sannheten om hva som har skjedd med rasen.

http://home.online.n...er-schaefer.htm

Her er også en godt eksempel..

http://www.costello.dk/sundhed.php

[MiO]

Ja visst er det sykdommer i alle raser, det har jeg heller ikke benektet for schæfer. Men når jeg leser at vanlige sykdommer hos schæfer er sånn og sånn og det er ting jeg aldri har hørt om en schæfer jeg kjenner til har hatt.

Synes nå at det var nettopp det du satt der og gjorde, jeg da...

......og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

[Snøfrost]

Dette er lista over sykdommer og tilstander, sjeldne til vanlige. Genetiske og økt sjanse for å få av både medfødte tilstander og enkelte som trenger en patogen for å slå til. Lista er skremmende lang...

Kilde er min kjære bok: Breed Predispositions to Disease in Dogs and Cats: Alex Gough, Alison Thomas 2^nd ed. 2010

German Shepherd Dog (GSD or Alsatian)

Cardiovascular conditions

Aortic stenosis – relative risk 2.6

Mitral dysplasia – relative risk 2.7

Patent ductus arteriosus - uncommon

Pericardial diaphragmatic hernia – uncommon

Pericardial effusion – Aquired (relative risk 2.3)

Persistent lef cranial vena cava – relatively common

Persistent right aortic arch – uncommon (relative risk 4.5)

Tricuspid dysplasia – relative risk 3.1

Ventricular ectopy – familiar genetic predisposition

Dermatological conditions

Acral lick dermatitis – more common in males

Atopy – common, around 10%

Contact hypersensitivity – 50% of affected dogs are GSD

Discoid lupus erythematosus – uncommon

Disorder of the footpads in GSD – often familial, early onset of symptoms

Familial vasculopathy

Fibropruitic nodle – usually over 8 years at onset

Focal metatarsal fistulation of GSD – uncommon

Hyopigmentary disorders

Generalized dermodicosis – common

German Shepherd Dog pyoderma – familial, relative risk 3.7

Greying – may occur at young age

Idiopathic chronic ulcerative blepharitis

Malassezia dermatitis – common

Mucocutaneous pyoderma

Multiple collagenous naevi

Nasal depigmentation – affects white GDS

Nasal folliculitis and furunculosis – uncommon

Pemphigus erythematosus

Pododermatitis

Primary lymphedema

Primary seborrhoea

Pyotraumatic folliculitis – common

Pythiosis

Symmetric lupoid onychodystrphy

Systemic lupus erythematosus – uncommon

Zinc responsive dermatosis

Drug reactions

Ivermectin and milbemycin (white GSD)

Endocrine conditions

Hyperadrenocorticisim (Chushing’s syndrome) – increased risk

Insulinoma – increased risk

Pituitary dwarfism – rare

Primary hypoparathyroidism – increased risk

Gastrointestinal conditions

Aquired megaoesophagus – increased risk

Anal furunculosis (perianal fistula) – at risk

Congenital idopatic megaoesophagus – increased risk

Eosinophilic gastroenteritis, enteritis and enterocolitis

Exocrine pancreatic insufficiency

Gastric dilatation/volvulus – at risk in case series

Gastro-oesophagal intussusception – rare condition seen more frequently in this breed

Lymphocytic-plasmacytic enteritis

Small intenstinal bacterial overgrowth (SIBO) – at risk in case series

Small intestinal volvulus - increased risk

Vascular ring anomaly

Haematological/immunological conditions

Haemophilia A

Haemophilia B

Selective IgA deficiency

Von Willebrand’s disease

Infectious conditions

Cryptococcosis - breed at increased risk in case series

Disseminagted aspergillosis

Parvovirus enteritis - breed at increased risk in case series

Musculoskeletal conditions

Canine idiopathic polyarthritis

Elbow dysplasia – odds ratio 43.7

Fibrotic myopathy of semitendinosus

Glycogen storage disease type III (Cori’s disease) –rare

Gracilis contracture – uncommon

Hip dysplasia – common

Masticatory myopathy – common muscle disease

Metaphyseal osteopathy – uncommon

Panostetitis – common

Shoulder osteochondrosis – common condition

Spondylosis deformans – common

Stifle osteochondrosis – odds ratio 17.5 compared to mixed breeds

Neoplastic conditions

Adrenocortical tumour resulting in hyperadrenocorticisum – breed at risk in case series

Anal sac adenocarcinoma – breed at increased risk in case series

Cerumnious gland tumours – breed at risk in case series

Cutaneous haemangioma – breed at risk in case series

Cutaneous haemangiosarcoma - breed at increased risk in case series

Fibroma – cutaneous – breed at increased risk

Haemangiosarcoma (many sites) – reportat as being at the highest risk of all breeds

Intracutaneous cornifying epithelioma - breed at risk in case series

Melanoma – limbal - breed at increased risk

Myxosarcoma - breed at risk in case series

Nasal cavity tumours - breed at increased risk

Sweat gland tumour - breed at risk in case series

Thymoma – uncommon

Trichoepithelioma - breed at risk in case series

Neurological conditions

Congentital deafness

Congenital vestibular disease – rare

Degenerative myelopathy – common

Discospondylitis – uncommon

Giant axonal neuropathy – rare

Glycogenosis – rare

Idiopathic epilepsy – common

Intervertebral disc disease – relatively common

Lumbosacral disease – 26% of cases in one study

Transitional lumbosacral vertebra – 3.5% of radiographs

Ocular conditions

Cataract

Chronic superficial keratitis (pannus)

Corneal dystrophy

Eversion of the cartilage of the nicitating membrane

Melanoma – limbal - breed at increased risk

Micropapilla – occationally seen

Plasma cell infiltration fof the nictitating membrane - breed at increased risk

Pseudopapiloedema

Retinal dysplasia – multifocal

Physiological conditions

Pronounced eosinophilic response – may be normal in this breed

Renal and urinary conditions

Renal cystadenocarcinomas

Urolithasis – silica - breed at risk in case series

Reproductive conditions

Cryptorchidism - breed at risk in case series

Testicular neoplasia - breed at increased risk

Variation in the interoestrus interval

[Margrete]

Ikke for å bagatellisere og holde hodet i sanden, men vi må huske at dette er fra USA, de har helt andre linjer enn her i Europa, + at noen av disse dukker opp vel så ofte hos andre raser.

Uansett er det skremmende

[Snøfrost]

Ikke for å bagatellisere og holde hodet i sanden, men vi må huske at dette er fra USA, de har helt andre linjer enn her i Europa, + at noen av disse dukker opp vel så ofte hos andre raser.

Uansett er det skremmende

Boken er UK basert, ikke amerikansk.

Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

[Margrete]

Boken er UK basert, ikke amerikansk.

Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

Æsj *graver hodet ned i sanden igjen*