Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Har også ei som blir 10 i år som fortsatt er med på lange skiturer å er like sprek som 5 åringene i huset.

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Hører deg :) Skrev ett langt svar til deg, men slettet. Ja jeg er sår og lei meg, det er ikke til å se bort i fra det.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

Guilty! :baby:OT: tips? Hun er stort sett stille når hun har gått seg ned litt. Jeg har mer eller mindre sluttet med ball nå. Bruker det litt når jeg trenger fart, men utenom det så er det godbiter. Noen andre tips du har? Tror jeg trenger trollskole hos XO jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det legger jeg ikke skjul på er oppdretter av schæferhund, og stolt av det!, går i bruksmiljø og er aktiv i ipo, har drevet med skogsrundering, er der utannet figurant, har drevet med lydighet og utstilling. Sånn noe mer du vill vite!

Utdannet figurant til skogsrundering? Hva for slags godkjenning/utdanningsprogram er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Dratini

Av sykdommer jeg har bitt meg merke i:

- Spondylose (både i nakke og i rygg, hunder går likevel i avl og bringer sykdommen videre)

- Allergier (både fôr- og midd-allergier)

- Fordøyelsesproblemer

- DM (også kalt schäfervingling), finnes en test som kan gjennomføres bl.a. på denne rasen (fra USA), men den fungerer dessverre ikke på alle raser hvor DM er påvist.

- Mentale brister (ja, jeg legger dette inn under sykdommer). Her store forskjeller mellom bruksoppdrett og utstillingsoppdrett (jeg er utdannet figurant og testleder og har holdt på med tester i endel år).

- Hudproblemer (kløe og/eller våteksem)

Det var de jeg kom på i forbifarten...

Å hvis dere har sjekket kriteriene for å få lov å avle på schæferen i avlsklasse 1, og i schæferhundklubben, så er den langt strengere enn de fleste andre raser!

Schæferhundklubbens krav er da også strengere enn nkk sine, må legges til.

Hvilke krav har Schäferhundklubben til kullet som avlsdyret kommer fra og dets foreldredyr? For det står ikke noe om det i avlsreglementet...

Min raseklubb har spesifikke helsekrav til hele kullet, deriblandt at minst 50% av kullsøsken må være HD-fri (A-B). Kun HD-frie hunder kan avles på. I tillegg er det ikke tillatt å avle på kullsøsken (og videre avl på foreldre) om en valp får levershunt (1 tilfelle i Norge siden 1977). I Schäferhundklubben kan man avle på en hund om den har HD-C (da mot en fri), men ingen krav til kullsøsken. Hva er best, avle på en hund som minst 50% av kullet har frie hofter eller en hund som har C-hofter og hvor resten av kullet har C-D-E (eller ikke er røntget med offisielt resultat)/evt en med A hvor resten av kullet ikke er røntget eller røntget med HD?

Det må også nevnes at jeg vet at Schäfere blir HD-røntget og avlivet når resultatet (uttalt fra veterinær) viser sterk grad HD og hvor eier/oppdretter ikke betaler avgiften til NKK og ergo blir ikke HD-statistikken korrekt (hverken for oppdretter, rasen eller de spesifikke linjenes HD-index). I min raseklubb er det slik at ikke-røntgede hunder blir beregnet som "har HD". Ergo kan ikke oppdrettere jukse.

Vi har krav til at hundene må være minst 30 mnd, da enkelte sykdommer ikke vises så godt på yngre hunder. Mens Schäferhundklubben har krav om 18-20 mnd.

Mentalt har vi nesten det samme, dog for innenlandsparinger må minst en av hundene ha bestått FA da kan den andre ha gjennomført MH (da med resultat: 3-5 på moment 1a, 1b og 1c (tilgjengelighet) og 1-3 på moment 10 (skudd)).

For å pare utenlands kommer øyelysing og bestått FA i tillegg til de norske kravene.

Hunder som mangler flere enn to tenner av typen P1 eller M3, eller mangler andre tenner, kan ikke brukes i avl. Hundenes bitt- og tannstatus skal dokumenteres med veterinærattest. Kan ikke se at schäferhundklubben har slike krav.

Avlshanner og tisper kan få godkjent 2 kull, det kan søkes om ett tredje kull om 80% av avkommene er HD-fri og 50% har bestått de mentale kravene for avl. I tillegg ingen tidligere avkom med arvelige sykdommer.

Utenom alt dette så forplikter oppdrettere seg til å levere inn helseopplysninger på alle tidligere avkom minst en gang i året. Om man ikke gjør dette får man ikke godkjent paring.

Så jeg tror nok at det er flere raseklubber som har strengere krav enn hva din raseklubb har.

*klippe masse bra!*

Enig! ;)

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

Etter å ha deltatt på mange kurs oppgjennom årenes løp kan jeg bare skrive under på dette med lyd og linjer. Ikke skjeldent at det bråkes mest og lengst fra bilene med schäfere i (da oftest de med utstillingslinjer, dårlig av/på-knapp?), mens vi med andre raser får spørsmål om vi i det heletatt har med hunden(e).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Hvis du sier det så..

Hvilken statistikk viser du til? Jeg ser frem til å få et svar.

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Jeg tror det føres opp mer enn vi er klar over. En gang jeg ble bitt ganske stygt, ringte vi til legevakten for å få greie på hvor lenge stivkrampevaksinen virket (var sånn i panikktilstand og kunne ikke huske når jeg hadde tatt vaskinen sist, selv om jeg også vet at stivkrampe ikke har forekommet i Norge på veldig mange år *bankibordet*). Det første og i grunnen ENESTE de folka på legevakten var interessert i å vite noe om var selv bittet, at det var fra en HUND, og deretter hvilken hund osv. Vaksinespørsmålet mitt fikk jeg aldri svar på. Kan være jeg er lettere paranoid, jeg følte ikke helt det var min helse som sto i fokus da vi ringte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du sier det så..

Hvilken statistikk viser du til? Jeg ser frem til å få et svar.

PS: Det føres ikke statistikk hva gjelder hundebitt i Norge.

Amerikanerne fører statistikk hvert år og disse kommer alltid med et lite oppslag på vg sin nettside iallefall. Golden toppet den listen i for fjor iallefall, men hvis man ser på antall registrerte golden i forhold til andre raser, er det ikke rart at golden klatrer på listen. Mange kjøper også hunden fordi de tror den er naturlig snill og er kanskje litt snartenkte i forhold til å la hunden være alene med barn som ikke er godt nok oppdratt med hunder. - Fordi det er jo en golden! De er jo født snille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det føres opp mer enn vi er klar over. En gang jeg ble bitt ganske stygt, ringte vi til legevakten for å få greie på hvor lenge stivkrampevaksinen virket (var sånn i panikktilstand og kunne ikke huske når jeg hadde tatt vaskinen sist, selv om jeg også vet at stivkrampe ikke har forekommet i Norge på veldig mange år *bankibordet*). Det første og i grunnen ENESTE de folka på legevakten var interessert i å vite noe om var selv bittet, at det var fra en HUND, og deretter hvilken hund osv. Vaksinespørsmålet mitt fikk jeg aldri svar på. Kan være jeg er lettere paranoid, jeg følte ikke helt det var min helse som sto i fokus da vi ringte...

De kan føre det i journalsystemene, men det føres ingen som helst statistikk for dette uansett.

Slik statistikk må nemlig hentes ut fra relevante registre, og der registreres ikke slike opplysninger.

Det føres forsåvidt opp at det er bitt fra en hund (Norsk pasientregister), men ikke mer enn dette.

Amerikanerne fører statistikk hvert år og disse kommer alltid med et lite oppslag på vg sin nettside iallefall. Golden toppet den listen i for fjor iallefall, men hvis man ser på antall registrerte golden i forhold til andre raser, er det ikke rart at golden klatrer på listen. Mange kjøper også hunden fordi de tror den er naturlig snill og er kanskje litt snartenkte i forhold til å la hunden være alene med barn som ikke er godt nok oppdratt med hunder. - Fordi det er jo en golden! De er jo født snille!

Jada, men er nå amerikanernes statistikk relevant for oss? Nei

Hvordan er statistikken bygget opp? Er den korrigert for populasjon?

Statistikk kan være så mangt.. Er det ikke en statistikk korrigert for populasjon og andre relevante variabler er den null verdt som annet enn et propagandaverktøy.

Jeg har til gode å få se grunnlagstallene for en slik statistikk tilpasset vår kultur (Det er vesentlig forskjell på amerikansk og norsk kultur på enkelte områder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, men er nå amerikanernes statistikk relevant for oss? Nei

Hvordan er statistikken bygget opp? Er den korrigert for populasjon?

Statistikk kan være så mangt.. Er det ikke en statistikk korrigert for populasjon og andre relevante variabler er den null verdt som annet enn et propagandaverktøy.

Jeg har til gode å få se grunnlagstallene for en slik statistikk tilpasset vår kultur (Det er vesentlig forskjell på amerikansk og norsk kultur på enkelte områder)

Jeg mener ikke å argumentere i mot deg, men heller en "forklaring" på hvorfor TS mener det er gjeldende at golden er mer farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En liten oppdretter av eksteriørshæfer har da gitt levert 4 hunder til tjeneste. og de er kun han.

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli rimelig lei alt tullsnakk rundt schøferhunden!

Og nå vil jeg provosere litt tilbake.

Alle disse merkelige sykdommene schæferen skal ha store problemer med, allergi, schæferrompe, hudsykdommer og jeg vet ikke hva.

Nå har jeg 4 schæfere og hatt schæfer i 7 år, kjenner oppdrettere som har hatt schæfere i over 30 år, og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Det skulle en jo tro at jeg hadde da jeg går i schæfermiljø, på utstilling og konkurranser hvis dette er såååå utbredt.

Det er tull rett og slett!

Schæfer har som alle andre store raser forekomster av HD/AD!

Gjør du skikkelig forarbeid her finner seriøse oppdrettere som har dette som fokus, og du sjekker foreldre dyr og kull foreldredyr har hatt før slik du bør før du anskaffer deg en valp. Og alle disse er friske, da er sannsynligheten for at valpen du tar i dette kullet får HD/AD minimal.

Men da må du å ta med at som mange med såkaldte (familiehunder) som overforer hundene og hundene veier 2 - 5 kg for mye fra de er 3 mnd gamle, får en mye større skjelett belastning enn hvis de er slik de skal være! Da er å sjangsen større for at den kan få problemer med ledd. Det kan altså da overvektige mennesker også(mer utsatt for sykdom og ledd problemer)!

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Og ustabil, ja ja.. Jeg ser jo det når jeg går tur med mine fredlige hunder, så treffer jeg disse fine frøknene med små veske hundene. Å himmel sier jeg bare de henger jo stramt i nåndet hyler og skriker og bjeffer, og skal "TA" mine! Jeg må jo le, for mer ustabile hunder skal du lete lenge etter enn mange av disse små nøstene..

Å det fine geniale, er jo den fantastiske løsningen dere eiere av disse har funnet fram til: å løfte hunden opp! Ti poeng og kryss i taket til alle dere som faktisk tror at det gjør saken bedre.

Det eneste dere forteller hundene deres, er at det som kommer mot de er livsfarlig, og det må dere hvertfall i all evig tid reagere på ellers kan dere risikere å dø!

Å bruksegenskaper, en mer allsidig hund en schæeren skal du lete lenge etter. Å at utstillingslinjer ligger tilbake fra brukslinjer for noe vrøvl. Der jeg trener ser jeg jo hvilke hunder som gjør det bra ulike brukssporter. Eksteriør schæferene slår jo sokkene av mange av de fra brukslinjene, og de ligger hvertfall ikke tilbake.

Selsvsagt har du å brukslinjer som her topper statestikkene.

For all del!

Mange eksteriørschæfere går også til tjenestehunder!

Nei, finn seriøse oppdrettere, og undersøk skikkelig!

SCHÆFER ER VERDENS BESTE HUND!

ps : de stakkars dobermann, rottweiler og eng staffene som å sliter med dårlige rykter, hva er det for ei greie. Supre hunder det å! Knakende kjekke familie hunder! Bare fordi de ser skumle ut og blir brukt i tjeneste.... skjerp dere folkens, disse rasene er fantastiske.

Kjente ord fra oppdrettere dette, Den stakkars rasen er totalforvandlet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sannheten om schæferen, den som ikke har fått med seg det,, enten lukker øynene, er oppdretter, har oppdretter i vennekretsen, er blind,, følger ikke med,, eller juger.

Det er ingen nyheter at oppdrettere krampeholder på å glamorere rasen. Her er også noe.. Det har ingen ting med at jeg ikke er glad i rasen, for det er jeg og jeg ønsker ingen annen rase, men orker rett og slett ikke miste en schæfer igjen i ung alder..

Her er vel sannheten om hva som har skjedd med rasen.

http://home.online.n...er-schaefer.htm

Her er også en godt eksempel..

http://www.costello.dk/sundhed.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja visst er det sykdommer i alle raser, det har jeg heller ikke benektet for schæfer. Men når jeg leser at vanlige sykdommer hos schæfer er sånn og sånn og det er ting jeg aldri har hørt om en schæfer jeg kjenner til har hatt.

Synes nå at det var nettopp det du satt der og gjorde, jeg da...

......og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er lista over sykdommer og tilstander, sjeldne til vanlige. Genetiske og økt sjanse for å få av både medfødte tilstander og enkelte som trenger en patogen for å slå til. Lista er skremmende lang...

Kilde er min kjære bok: Breed Predispositions to Disease in Dogs and Cats: Alex Gough, Alison Thomas 2nd ed. 2010

German Shepherd Dog (GSD or Alsatian)

Cardiovascular conditions

Aortic stenosis – relative risk 2.6

Mitral dysplasia – relative risk 2.7

Patent ductus arteriosus - uncommon

Pericardial diaphragmatic hernia – uncommon

Pericardial effusion – Aquired (relative risk 2.3)

Persistent lef cranial vena cava – relatively common

Persistent right aortic arch – uncommon (relative risk 4.5)

Tricuspid dysplasia – relative risk 3.1

Ventricular ectopy – familiar genetic predisposition

Dermatological conditions

Acral lick dermatitis – more common in males

Atopy – common, around 10%

Contact hypersensitivity – 50% of affected dogs are GSD

Discoid lupus erythematosus – uncommon

Disorder of the footpads in GSD – often familial, early onset of symptoms

Familial vasculopathy

Fibropruitic nodle – usually over 8 years at onset

Focal metatarsal fistulation of GSD – uncommon

Hyopigmentary disorders

Generalized dermodicosis – common

German Shepherd Dog pyoderma – familial, relative risk 3.7

Greying – may occur at young age

Idiopathic chronic ulcerative blepharitis

Malassezia dermatitis – common

Mucocutaneous pyoderma

Multiple collagenous naevi

Nasal depigmentation – affects white GDS

Nasal folliculitis and furunculosis – uncommon

Pemphigus erythematosus

Pododermatitis

Primary lymphedema

Primary seborrhoea

Pyotraumatic folliculitis – common

Pythiosis

Symmetric lupoid onychodystrphy

Systemic lupus erythematosus – uncommon

Zinc responsive dermatosis

Drug reactions

Ivermectin and milbemycin (white GSD)

Endocrine conditions

Hyperadrenocorticisim (Chushing’s syndrome) – increased risk

Insulinoma – increased risk

Pituitary dwarfism – rare

Primary hypoparathyroidism – increased risk

Gastrointestinal conditions

Aquired megaoesophagus – increased risk

Anal furunculosis (perianal fistula) – at risk

Congenital idopatic megaoesophagus – increased risk

Eosinophilic gastroenteritis, enteritis and enterocolitis

Exocrine pancreatic insufficiency

Gastric dilatation/volvulus – at risk in case series

Gastro-oesophagal intussusception – rare condition seen more frequently in this breed

Lymphocytic-plasmacytic enteritis

Small intenstinal bacterial overgrowth (SIBO) – at risk in case series

Small intestinal volvulus - increased risk

Vascular ring anomaly

Haematological/immunological conditions

Haemophilia A

Haemophilia B

Selective IgA deficiency

Von Willebrand’s disease

Infectious conditions

Cryptococcosis - breed at increased risk in case series

Disseminagted aspergillosis

Parvovirus enteritis - breed at increased risk in case series

Musculoskeletal conditions

Canine idiopathic polyarthritis

Elbow dysplasia – odds ratio 43.7

Fibrotic myopathy of semitendinosus

Glycogen storage disease type III (Cori’s disease) –rare

Gracilis contracture – uncommon

Hip dysplasia – common

Masticatory myopathy – common muscle disease

Metaphyseal osteopathy – uncommon

Panostetitis – common

Shoulder osteochondrosis – common condition

Spondylosis deformans – common

Stifle osteochondrosis – odds ratio 17.5 compared to mixed breeds

Neoplastic conditions

Adrenocortical tumour resulting in hyperadrenocorticisum – breed at risk in case series

Anal sac adenocarcinoma – breed at increased risk in case series

Cerumnious gland tumours – breed at risk in case series

Cutaneous haemangioma – breed at risk in case series

Cutaneous haemangiosarcoma - breed at increased risk in case series

Fibroma – cutaneous – breed at increased risk

Haemangiosarcoma (many sites) – reportat as being at the highest risk of all breeds

Intracutaneous cornifying epithelioma - breed at risk in case series

Melanoma – limbal - breed at increased risk

Myxosarcoma - breed at risk in case series

Nasal cavity tumours - breed at increased risk

Sweat gland tumour - breed at risk in case series

Thymoma – uncommon

Trichoepithelioma - breed at risk in case series

Neurological conditions

Congentital deafness

Congenital vestibular disease – rare

Degenerative myelopathy – common

Discospondylitis – uncommon

Giant axonal neuropathy – rare

Glycogenosis – rare

Idiopathic epilepsy – common

Intervertebral disc disease – relatively common

Lumbosacral disease – 26% of cases in one study

Transitional lumbosacral vertebra – 3.5% of radiographs

Ocular conditions

Cataract

Chronic superficial keratitis (pannus)

Corneal dystrophy

Eversion of the cartilage of the nicitating membrane

Melanoma – limbal - breed at increased risk

Micropapilla – occationally seen

Plasma cell infiltration fof the nictitating membrane - breed at increased risk

Pseudopapiloedema

Retinal dysplasia – multifocal

Physiological conditions

Pronounced eosinophilic response – may be normal in this breed

Renal and urinary conditions

Renal cystadenocarcinomas

Urolithasis – silica - breed at risk in case series

Reproductive conditions

Cryptorchidism - breed at risk in case series

Testicular neoplasia - breed at increased risk

Variation in the interoestrus interval

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å bagatellisere og holde hodet i sanden, men vi må huske at dette er fra USA, de har helt andre linjer enn her i Europa, + at noen av disse dukker opp vel så ofte hos andre raser.

Uansett er det skremmende

Boken er UK basert, ikke amerikansk.

Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken er UK basert, ikke amerikansk.

Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

Æsj *graver hodet ned i sanden igjen*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...