Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Jeg synes det er litt merkelig at du som oppdretter ikke vet om bikkjene dine er testet for DM eller ikke.

Nå vet jeg om en Quantos hund som ble trent i ei uke på C-delen til IPO1 og besto. Neste år dro han tilbake på samme kurs, trente bitearbeid ei uke og besto IPO2. Tror du **** meg ikke han greide IPO3 neste år. Så joda, det finnes brukendes utstillingslinjer også.

Men skulle jeg vært så uheldig å kjøpt meg sch så hadde det iallefall blitt fra utstillingslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippe...

Å bruksegenskaper, en mer allsidig hund en schæeren skal du lete lenge etter. Å at utstillingslinjer ligger tilbake fra brukslinjer for noe vrøvl. Der jeg trener ser jeg jo hvilke hunder som gjør det bra ulike brukssporter. Eksteriør schæferene slår jo sokkene av mange av de fra brukslinjene, og de ligger hvertfall ikke tilbake.

klippe...

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...???

Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle resultatene som blir sendt inn til hjemmesiden til NSchK og jeg har fulgt med på NM resultatene i alle fall de siste 15 årene. Og de siste 5 årene er det jo omtrent ikke vært eksteriør schäferhunder til start i bruks i Norge. En og annen tar en prøve en sjelden gang, men de aller fleste bruksmerriterte schäferhunder fra eksteriørlinjer i Norge har resultatene sine kjøpt i Tyskland. Antall startende fra eksteriørlinjer på NM i RSP, RRP, SL og SchH de siste årene kan telles på en hånd. Så du må gjerne linke til resultatlister som motbeviser det jeg sier...

Så vil jeg understreke at jeg ikke tror eksteriør schäferhunden mangler bruksegenskaper, problemet er bare at ingen velger de som brukshunder lengre. Mye på grunn av politikken om å sende hunder til Tyskland, tror jeg. Når ingen ser de på prøver lengre, faller valget på å kjøpe seg en til bruksformål bort.

Det samme gjelder som tjenestehunder. Det du sier om at det finnes mange eksteriørhunder i tjeneste er feil! Politiet har gang på gang gått ut å sagt at de velger bort eksteriørlinjene. Dette har det vært trykt artikkler om både i Schäferhunden og Tjenestehundens hverdag. Om man ser på de forskjellige listene over godkjente reddningshunder finner man heller ikke mange der. Så jeg lurer veldig på om du kan dokumentere påstandene dine om mange aktive eksteriørhunder i tjeneste...for jeg finner de ikke noen plass...

Jeg tror første bud for å gjennopprette rasens rykte er å ta bort skylappene og jobbe med feil og mangler. Rasen har opp til flere helseproblemer og rasen sliter også med mentaleproblemer. At en oppdretter fornekter dette gir dessverre rasen bare ennå mindre troverdighet..

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veldig spennende tråd dette her,for helt klart finnes det forskjellige syn på denne hunderasen:) Jeg har alltid ville hatt schæfer,og leitet etter oppdretter i over 1 år før jeg jeg bestemte meg for en jeg hadde hatt en del kontakt med gjennom det året. Det virket dønn seriøst,de avlet på de FRISKE dyrene og var MEST opptatt av helse og gemytt. Alle varsellampene mine burde hyyylt da vi var og hentet den,men det var min første valp og jeg var direkte uviten. Han var tatt inn i varmen (alle andre hunder var ute i kennel) og de to andre brødrene i kullet fikk vi aldri se,ei heller mor. Jeg spurte ikke heller,jeg ble bare så forelsket i det store nurket som var i ferd med å bli mitt:) Han var et helvette fra morgen til kveld,han sov nesten aldri og løpe bare rundt og beit,bjeffet,ødela ting og var en skrue. Han ble 2 år gammel da knurringen begynte. vi kunne ligge å kose og plutselig kom det en dyp brumming og flekking av tenner. Jeg tenkte at det sikkert bare var mye hormoner løst i kroppen,og deltok aktivt på treninger slik at han fikk brukt seg godt,og han fikk lange gode turer hver dag uten at dette hadde noen virkning. Da han var 2,5 år satt han tenna i hånden min,og nektet å slippe taket. Han holdt det (føltes som flere timer) helt til jeg klarte å knipe han i nesen så han slapp. Derfra var forholdet vårt ødelagt,han knurret og viste tenner hver gang han så på meg med pupiller like store som øyeeplet,og vi gikk og avlivde han 1 uke senere..( Jeg rådførte meg med MANGE hundekyndige folk for å høre om det var noe jeg kunne gjøre,jeg var villig til å gjøre alt for den hunden)Så kjøpte jeg meg en bruksschæfer,og snakk om motstykk! Han er bare totalt motsatt! Han VIL jobbe med meg (og ikke mot meg:P) han er rolig,og er bare rake motsetningen. Jeg har også en venninne med en eksteriørschæfer,og han er snill som et lam.

Det jeg skal frem til er at det finnes fantastisk flott dyr både i bruks-linjene og i eksteriør-linjene,men oppdrettere er ikke ÆRLIGE! Han eksteriøren min fikk også påvist en kraftig eksem som vetrinæren kalte "Schæfereksem" rett og slett fordi den ofte forekommer. MEN,broren til min nåværende har 4 forskjellige allergier,min har svakt immunforsvar og får utslett med en gang han er på en plass med bakterier (Ofte,med andre ord;)) så en kan aldri være for sikker selv i bruksmiljøet. Det er desverre en ihjel avlet rase,og når oppdrettere i tillegg har samvittighet til å si at dyrene er 100% friske,og det KUN er friske dyr og bla bla ukebla så er det ikke noen hjelp i akkurat. Jeg kommer alltid til å ha en schæfer,men jeg skaffer meg like gjerne en eksteriør som en bruks. Noen er kjempe uheldige med hunden sin,og det gir naturlig nok rasen et negativt inntrykk for den personen,FORSTÅELIG! Schæferhunden er en fantastisk hund,og helt unik på alle måter,men de har blitt avlet for mye på og at eksteriøren sliter pga bananryggen de MÅ ha kan en ikke legge under en stol. Se bilder fra hvordan schæferen så ut før og nå så skjønner mann at det som blir fremtiden er en hund med normale frembein og corgi bakbein.Så slipper utstillere å trykke krysset nedover lengre;) (Satt på spissen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første schäfer var født i 1962. Selv dengang slet rasen med HD med store mørketall. En del andre sykdommer var det sikkert også, dårlige mager m.m. Selv var jeg "heldig" og hadde friske hunder.

Et bilde av 1962-modellen.

i46629665._szt5_.jpg

i46629706._szt5_.jpg

Bildekvaliteten var ikke alltid så bra på 60-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det er ille å lese om de negative sidene ved schæferen, så jeg slenger inn ett mottrykk. Mine to er pr i dag helt friske. Begge to med A/A hofter og albuer. Ja de er vinklet begge to, men de bærer seg selv nokså godt. Jeg jobber litt ekstra med Uta i og med at jeg synes hun ikke er sterk nok bak. Asti står godt på alle fire. Begge to er arbeidvillige som bare det! Uta har vært det hele tiden og jeg mistenker at hun har feil farge :P Asti brukte lang tid på dette, men nå har han våknet skikkelig :D :D Så joda de finnes, og jeg kjenner til flere friske dyr.

Så klart det er mye sykt ute å går, men det er også mye friskt. Jeg tror oppdrettere er mer beviste på problemet (bortsett fra TS da) og avler deretter. Rom ble ikke bygd på en dag og det kommer også til å ta tid før schæferen er tilbake der den en gang var helsemessig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det er ille å lese om de negative sidene ved schæferen, så jeg slenger inn ett mottrykk. Mine to er pr i dag helt friske. Begge to med A/A hofter og albuer. Ja de er vinklet begge to, men de bærer seg selv nokså godt. Jeg jobber litt ekstra med Uta i og med at jeg synes hun ikke er sterk nok bak. Asti står godt på alle fire. Begge to er arbeidvillige som bare det! Uta har vært det hele tiden og jeg mistenker at hun har feil farge :P Asti brukte lang tid på dette, men nå har han våknet skikkelig :D :D Så joda de finnes, og jeg kjenner til flere friske dyr.

Så klart det er mye sykt ute å går, men det er også mye friskt. Jeg tror oppdrettere er mer beviste på problemet (bortsett fra TS da) og avler deretter. Rom ble ikke bygd på en dag og det kommer også til å ta tid før schæferen er tilbake der den en gang var helsemessig.

Dessverre finnes det noen oppdrettere med tankegang som trådstarter, men som du sier Margrete det finnes de som er våkne, beviste og jobber for å forbedre rasen også. Mitt inntrykk er heller ikke så dårlig som mange i denne tråden vil ha det til. Jeg er aktiv i raseklubben og de aller, aller fleste hundene jeg kjenner er friske uansett linjer. Men dessverre finnes det mange syke også og man skal ikke glemme at det finnes en del svakheter på rasen. Og flere sykdommer som blir ramset opp i dene tråden er sykdommer som er et lite problem på rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er pr i dag helt friske.

Sorry, men jeg må bare - er de røntget i rygg og testet for DM også? Fint at de ikke viser symptomer på noen sykdom, men det er nå engang sånn at som med HD og AA så må man spørre (sjekke) for å få svar. Begge dine (og en hel haug andre) har hunder i stamtavla som tilsier at de KAN bære DM-gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det er ille å lese om de negative sidene ved schæferen, så jeg slenger inn ett mottrykk. Mine to er pr i dag helt friske. Begge to med A/A hofter og albuer. Ja de er vinklet begge to, men de bærer seg selv nokså godt. Jeg jobber litt ekstra med Uta i og med at jeg synes hun ikke er sterk nok bak. Asti står godt på alle fire. Begge to er arbeidvillige som bare det! Uta har vært det hele tiden og jeg mistenker at hun har feil farge :P Asti brukte lang tid på dette, men nå har han våknet skikkelig :D :D Så joda de finnes, og jeg kjenner til flere friske dyr.

Så klart det er mye sykt ute å går, men det er også mye friskt. Jeg tror oppdrettere er mer beviste på problemet (bortsett fra TS da) og avler deretter. Rom ble ikke bygd på en dag og det kommer også til å ta tid før schæferen er tilbake der den en gang var helsemessig.

Ikke meninga å være masete, men mtp at jeg syntes det var så bra at du skrev at Uta var tatt ut av avl fram til håravfall var utredet (se link under), så syntes jeg det er litt motstridende å skrive at begge to er HELT friske? :P

http://hundesonen.no/forum/topic/61469-haaravfall-i-ansiktet/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg må bare - er de røntget i rygg og testet for DM også? Fint at de ikke viser symptomer på noen sykdom, men det er nå engang sånn at som med HD og AA så må man spørre (sjekke) for å få svar. Begge dine (og en hel haug andre) har hunder i stamtavla som tilsier at de KAN bære DM-gener.

Nei, de er ikke testet for dette. Derfor skrev jeg pr i dag. Jeg VET jo ikke med sikkerhet at de er friske, men det kan man heller ikke med noen hunder. Øyenlyse vil jeg gjøre til sommeren, og tro meg, rygger er jeg å hysterisk for. Siden Faro hadde DM så er jeg ekstra obs på symptomer. Klar over at det ene og alene ikke er nok til å si at det ikke er noe der. Reflekser i bakbein sjekkes ofte og balansen i bakparten sjekkes minst like ofte. Finner jeg ut at en av dem somler med reflekser, vil Jeløya være neste stopp for MR og blodprøver.

Det koster vel skjorta å få tatt de prøvene?

Ikke meninga å være masete, men mtp at jeg syntes det var så bra at du skrev at Uta var tatt ut av avl fram til håravfall var utredet (se link under), så syntes jeg det er litt motstridende å skrive at begge to er HELT friske? :P

http://hundesonen.no...all-i-ansiktet/

Joda, masete må man være når man oppdager slike motstridene ting som dette :) Nå har dette begynt å gå tilbake etter 10 dager med antibiotika, så foreløpig ser jeg ikke noen fare. Vi bestemte oss for å vente over denne løpetiden for å sette valper på henne, nettopp fordi vi ville se hva det var. Så da har du fått svar på det og jeg er fortsatt på pr i dag :) Det er ikke funnet ut hvorfor hun hadde dette, men huddyrlegen antok en infeksjon i huden av ett eller annet slag. Ikke hatt det før og jeg håper hun ikke får det igjen :) Jeg vil likevel ta blodprøver av henne før neste løpetid for å dobbeltsjekke at det ikke er allergi ute å går. Så pr i dag har jeg to friske skrullete og fullstendig utamme schæfere!

Jeg helgarderte meg ved å si "pr i dag", så det ikke lød så bastant. For sikker er man aldri :)

Var dette svar godt nok? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de er ikke testet for dette. Derfor skrev jeg pr i dag. Jeg VET jo ikke med sikkerhet at de er friske, men det kan man heller ikke med noen hunder. Øyenlyse vil jeg gjøre til sommeren, og tro meg, rygger er jeg å hysterisk for. Siden Faro hadde DM så er jeg ekstra obs på symptomer. Klar over at det ene og alene ikke er nok til å si at det ikke er noe der. Reflekser i bakbein sjekkes ofte og balansen i bakparten sjekkes minst like ofte. Finner jeg ut at en av dem somler med reflekser, vil Jeløya være neste stopp for MR og blodprøver.

Det er vel så viktig å få kartlagt bærerne, og det er innmari behagelig å få fri (eller bærer, for den del) som svar, for da vet man at bikkja aldri kan få akkurat det.

Det koster vel skjorta å få tatt de prøvene?

65$, ca 370 kroner med dagens kurs, synes ikke det er dyrt. Man bestiller hos OFA, får kit i posten og sender spyttsvaber i retur (altså gjør man det selv, man trenger ikke veterinær). Link: https://secure.offa.org/Cart.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel så viktig å få kartlagt bærerne, og det er innmari behagelig å få fri (eller bærer, for den del) som svar, for da vet man at bikkja aldri kan få akkurat det.

65$, ca 370 kroner med dagens kurs, synes ikke det er dyrt. Man bestiller hos OFA, får kit i posten og sender spyttsvaber i retur (altså gjør man det selv, man trenger ikke veterinær). Link: https://secure.offa.org/Cart.html

Takk :) Nei det var ikke ille overhodet! Så da blir det nok bestilt

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Nei det var ikke ille overhodet! Så da blir det nok bestilt

:flowers:

Jeg synes det er tankevekkende at det koster mer å melde på en utstilling enn å teste for dette, og med så enkel arvegang kan man lett hindre flere i å få denne styggedommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var rart! Vet man hvor utbredt dette problemet er?

Ja og nei. Det er funnet bærere langt tilbake, som ligger bak veldig veldig mange hunder og noen slekter og navn går igjen hos en del, men det er selvsagt flere enn dem som hadde det og har spredd det videre. Det er så få som tester, så hvor mange det finnes av fri, bærere og "at risk" vet man jo ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Det er funnet bærere langt tilbake, som ligger bak veldig veldig mange hunder og noen slekter og navn går igjen hos en del, men det er selvsagt flere enn dem som hadde det og har spredd det videre. Det er så få som tester, så hvor mange det finnes av fri, bærere og "at risk" vet man jo ikke.

Vet vi hvor mange som har hatt dette de siste 10-20 årene? Altså hvor de har måttet få slippe pga DM. Jeg vet jo om en da... Stiller ikke spørsmål ved det du sier Argyr, men blir jo nysgjerrig på dette, siden oppdrettere fornekter hele driten om du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet vi hvor mange som har hatt dette de siste 10-20 årene? Altså hvor de har måttet få slippe pga DM. Jeg vet jo om en da... Stiller ikke spørsmål ved det du sier Argyr, men blir jo nysgjerrig på dette, siden oppdrettere fornekter hele driten om du skjønner.

Nei, men en kikk i basen til OFA gir et ganske trist bilde. :hmm:

1384 schäfere testet

199 at risk (14%)

285 bærere (20%)

900 fri (65 %)

Dette er bare de hundene som er testet gjennom OFA og hvor eieren har samtykket til offentliggjøring av resultatet (det trenger man nemlig ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

65$, ca 370 kroner med dagens kurs, synes ikke det er dyrt. Man bestiller hos OFA, får kit i posten og sender spyttsvaber i retur (altså gjør man det selv, man trenger ikke veterinær). Link: https://secure.offa.org/Cart.html

Sorry, men HÆHHHH? Man skal ta testen selv og sende inn, uten noen som helst form for dokumentasjon på at prøven er fra rette hunden? De testene ville jeg ikke stolt en meter på... hvor lett er det ikke å jukse med det liksom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men HÆHHHH? Man skal ta testen selv og sende inn, uten noen som helst form for dokumentasjon på at prøven er fra rette hunden? De testene ville jeg ikke stolt en meter på... hvor lett er det ikke å jukse med det liksom?

Jepp, kan jukses med. Men så får de tross alt DNAet til hunden da (det er jo en DNAtest) så det ville vært litt teit gjort, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

Hva i all verden mener du med det? Ser de overalt jeg og de få gangene jeg har vært uten Snusken min i korte perioder ser jeg de ihvertfall overalt, rene konspirasjonen. :D

Det interessante er at jeg har blitt mye mer oppmerksom på bruksschäfere som dukker opp overalt. Om det er jeg som er blitt mer oppmerksom på de eller at de faktisk er blitt mer vanlige vet jeg ikke men ser de faktisk til stadighet med inntrykk av "hunden i gata".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

De gjemmer seg bort langt inni skauen når de skal luftes. Det er derfor du ikke treffer dem på tur. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...