Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

For all del, jeg er oppvokst med schærer og har hatt rasen i mange år og liker den veldig godt, men jeg skiftet rase pga dårlig avl ... Flott at det er noen der ute som avler seriøst! All ære til de!

Jeg vet at det er useriøse oppdrettere der ute, derfor er min oppfordring ikke skyld problemene på rasen, undersøk nøye og gå til seriøse oppdrettere. Da vil dere få en sunn, frisk , bruksdugelig super kompis i en schæferhund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Å hvis dere har sjekket kriteriene for å få lov å avle på schæferen i avlsklasse 1, og i schæferhundklubben, så er den langt strengere enn de fleste andre raser!

Schæferhundklubbens krav er da også strengere enn nkk sine, må legges til.

Hvilke avlskrav har dere da? Ettersom jeg vet, så har dere ikke noe krav til mentaltesting..

Og at de er strengere enn NKK sine burde kanskje bare mangle, da NKK sine ikke er så veldig vanskelig å holde seg innenfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er helt ny hva betyr det?

Istedenfor å trykke "svar" på alle innleggene du vil svare på trykker du Multisitat på alle du vil svare på, så trykker du reply to quoted posts og får alle sitatene i ett innlegg :)

På denne måten unngår man at en bruker svarer 3 ganger etterhverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Igjen kan jeg ikke snakke for de andre oppdrettere men vi har i gjennomsnitt ca 15 valper i året, og da er vi flere familier som er med i samme oppdrett.

Det måtte jo bare komme frem at du var oppdretter. Takk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke avlskrav har dere da? Ettersom jeg vet, så har dere ikke noe krav til mentaltesting..

Og at de er strengere enn NKK sine burde kanskje bare mangle, da NKK sine ikke er så veldig vanskelig å holde seg innenfor..

se her: http://www.norskschaeferhund.com/index.php?option=com_content&view=article&id=80&Itemid=137

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er useriøse oppdrettere der ute, derfor er min oppfordring ikke skyld problemene på rasen, undersøk nøye og gå til seriøse oppdrettere. Da vil dere få en sunn, frisk , bruksdugelig super kompis i en schæferhund!

Men uansett hvor mye forarbeid du gjør innenfor en hvilken som helst rase, er du ikke garantert en frisk hund! Så jeg synes du er litt bastant i uttalelsene dine her ...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvilke avlskrav har dere da? Ettersom jeg vet, så har dere ikke noe krav til mentaltesting..

I praksis en typisk eksteriørhund man kan sende til tyskland for å få sine bruksmeritter i bytte mot penger. Voila.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte jo bare komme frem at du var oppdretter. Takk.

Ja det legger jeg ikke skjul på er oppdretter av schæferhund, og stolt av det!, går i bruksmiljø og er aktiv i ipo, har drevet med skogsrundering, er der utannet figurant, har drevet med lydighet og utstilling. Sånn noe mer du vill vite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ja det legger jeg ikke skjul på er oppdretter av schæferhund, og stolt av det!, går i bruksmiljø og er aktiv i ipo, har drevet med skogsrundering, er der utannet figurant, har drevet med lydighet og utstilling. Sånn noe mer du vill vite!

Kennelnavn?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett hvor mye forarbeid du gjør innenfor en hvilken som helst rase, er du ikke garantert en frisk hund! Så jeg synes du er litt bastant i uttalelsene dine her ...

nei du er aldri garantert at om du går på bussen så kommer du levende fram heller!

Poenget mitt er at begynner alle med alle raser å være litt nøye og sjekke opp, så handler man ikke hos de som er useriøse, og da må de til slutt legge ned. Da sitter man igjen med de seriøse som vil rasenes beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skal man å huske på at schæferhunden i mange år har ruvet toppen av mest kjøpte rase. Så det er utrolig mange flere individer å dinne sykdommer på, enn for eksempel en rase med halve antallet!

Jeg har aldri sagt noe om antall, det har nemlig du, at de du kjenner ALDRI har hørt om det engang på 30 år, da er de døve da... For selv om de selv ikke har problemer, så MÅ de ha sett eller hørt om de med problemer, for problemene er der, uten tvil!

Ja visst er det sykdommer i alle raser, det har jeg heller ikke benektet for schæfer.

Jo, du benektet det i din første post, du og dine har aaaaldri hørt eller sett sånt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen *grave opp strusen igjen* Det er mye dritt på schæferen, uansett hva du bestemmer deg for. Det er bare å innse faktisk. Det blir ikke bedre ved å grave seg ned slik. Hodet opp av sanden og se litt ut i verden! Det jeg blir provosert av er at schæferen alltid blir trukket frem når det skal diskuteres møkkaavl! Det finnes raser som er verre!

btw, jeg har to stk selv og jeg forguder dem :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like strenge krav for feks rottweilerne, og de har mye bedre helse.. Nei, faktisk.. rottisene har strengere krav..

I praksis en typisk eksteriørhund man kan sende til tyskland for å få sine bruksmeritter i bytte mot penger. Voila.

Å vi har vært borti den.. Du skjønne at det er noen ugler i mosen når det er fine schh titler på stamtavla og bikkja man har fått har mindre drifter enn katta til nabon.. kvalitet my ass :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i absolutt det er ikke noe fasit hva denne oppdretteren gjør, i hennhold til resten av landet.

Men det som provoserer meg er at mange som aldri har hatt schæfer kan så mye mer om sykdommene rasen har enn de som har drevet oppdrett i 30 år og aldri hatt de problemene!

Men det er faktisk en del sykdommer på rasen, så da er det 2 muligheter. Enten er disse oppdretterne utrolig nøye og flinke, ELLER de vil ikke snakke om problemene. For det er faktisk mange i miljøet som blir skikkelig fornermet når man tar opp sykdomsproblematikk, og blånekter på at rasen har problemer, uansett hva du kommer med. Og et raskt søk på dogweb viser jo at det er problemer med rasen.

Jeg vet at det er useriøse oppdrettere der ute, derfor er min oppfordring ikke skyld problemene på rasen, undersøk nøye og gå til seriøse oppdrettere. Da vil dere få en sunn, frisk , bruksdugelig super kompis i en schæferhund!

Jeg tror ikke noen her inne skylder på rasen, uansett hvilken rase det er. For de kan jo ikke noe for hva vi mennesker velger og avle på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt noe om antall, det har nemlig du, at de du kjenner ALDRI har hørt om det engang på 30 år, da er de døve da... For selv om de selv ikke har problemer, så MÅ de ha sett eller hørt om de med problemer, for problemene er der, uten tvil!

Jo, du benektet det i din første post, du og dine har aaaaldri hørt eller sett sånt.

Hvis du ser hva jeg skriver, så skriver jeg: mange av disse sykdommene...

altså har jeg aldri benektet at schæferhunden har sykdommer, har jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper der.

En god oppdretter, uansett rase, skal for meg belyse både de positive, men spesielt også de negative sidene ved rasen.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like strenge krav for feks rottweilerne, og de har mye bedre helse.. Nei, faktisk.. rottisene har strengere krav..

Å vi har vært borti den.. Du skjønne at det er noen ugler i mosen når det er fine schh titler på stamtavla og bikkja man har fått har mindre drifter enn katta til nabon.. kvalitet my ass :P

Nå har jeg trent mine utstillingsschæfere til å bestå prøvene selv! Å det tok ikke mange mnd og med helt greie resultat med tanke på den korte tiden det tok.

Men ja mange sender hundene sine ned til eks tyskland, nederland osv

Noen fordi de ikke har interesse for å trene selv, andre for de har for mye hund til å ta alle selv, og noen dealer og får den kun på papiret. Så her har du litt av hvert. Poenget var at ustillingsschæferen klarer seg utmerket opp mot bruks schæferen i de ulike grenene. Det er nå hvertfall min erfaring. og vi har både rottweilere, utstilling, bruks schæfere, ++ der jeg trener

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg 4 schæfere og hatt schæfer i 7 år, kjenner oppdrettere som har hatt schæfere i over 30 år, og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE!

Hvilke schäfersykdommer har du sett da?

hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Har du sjekket hundene dine? Har dine bekjente sjekket hundene sine?

Det skulle en jo tro at jeg hadde da jeg går i schæfermiljø, på utstilling og konkurranser hvis dette er såååå utbredt.

Ja, det skulle man kanskje tro, men så er dette et "strutsetema" der ingen har hørt eller sett noen verdens ting og definitivt ikke på egne linjer.

Men da kan jo jeg begynne å informere deg ved å fortelle deg om schäfere jeg har hatt i hus, sånn at du HAR hørt om noen!

Nr. 1: Bærer av DM (minst), spondylose, kreft, AA og dårlig mental helse

Nr 2: DM, deformerte og sammenvokste ryggvirvler, våteksem, fordøyelsesproblem

Nr 3: DM, våteksem, fordøyelsesproblem

Nr 4: Allergi, dårlig immunforsvar (men fri for DM, HD og AA)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk en del sykdommer på rasen, så da er det 2 muligheter. Enten er disse oppdretterne utrolig nøye og flinke, ELLER de vil ikke snakke om problemene. For det er faktisk mange i miljøet som blir skikkelig fornermet når man tar opp sykdomsproblematikk, og blånekter på at rasen har problemer, uansett hva du kommer med. Og et raskt søk på dogweb viser jo at det er problemer med rasen.

Jeg tror ikke noen her inne skylder på rasen, uansett hvilken rase det er. For de kan jo ikke noe for hva vi mennesker velger og avle på..

Mange er selvsagt i benekting for hva rasen har av problemer.

Schæferen som ALLE andre raser har ting den å.

Men så utbredt som mange får det til å høres ut som med enkelte sykdommer høres helt rart ut for meg, da jeg og de jeg kjenner ikke vet om en forekomst.

Jeg sier ikke dermed at det ikke er der, men at det ikke er så utbredt som enkelte skal ha det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg trent mine utstillingsschæfere til å bestå prøvene selv! Å det tok ikke mange mnd og med helt greie resultat med tanke på den korte tiden det tok.

Men ja mange sender hundene sine ned til eks tyskland, nederland osv

Noen fordi de ikke har interesse for å trene selv, andre for de har for mye hund til å ta alle selv, og noen dealer og får den kun på papiret. Så her har du litt av hvert. Poenget var at ustillingsschæferen klarer seg utmerket opp mot bruks schæferen i de ulike grenene. Det er nå hvertfall min erfaring. og vi har både rottweilere, utstilling, bruks schæfere, ++ der jeg trener

Jeg er helt enig at det finnes mange brukende schäfere.. Men det hjelper lite i en diskusjon om sykdommer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke schäfersykdommer har du sett da?

Har du sjekket hundene dine? Har dine bekjente sjekket hundene sine?

Ja, det skulle man kanskje tro, men så er dette et "strutsetema" der ingen har hørt eller sett noen verdens ting og definitivt ikke på egne linjer.

Men da kan jo jeg begynne å informere deg ved å fortelle deg om schäfere jeg har hatt i hus, sånn at du HAR hørt om noen!

Nr. 1: Bærer av DM (minst), spondylose, kreft, AA og dårlig mental helse

Nr 2: DM, deformerte og sammenvokste ryggvirvler, våteksem, fordøyelsesproblem

Nr 3: DM, våteksem, fordøyelsesproblem

Nr 4: Allergi, dårlig immunforsvar (men fri for DM, HD og AA)

Ja da må jeg si du har virkelig vært uheldig!

Men jeg vet nå også det at når en går til dyrlege så får man beskjed om litt av hvert. Kommer du med valp som har litt prikker på magen, fordi pelsen ikke har kommet der enda og gress og lignende har irritert litt: da er det enten foret, eksem, allergi eller gudene vet hva.

men vettu hva det forsvinner helt av seg selv!

Ingen av mine hunder, de vi har oppdrettetmens jeg har vært med har jeg fått noen annen tilbakemelding på enn at en hadde våteksem,og en har hatt allergi(men den forsvant av seg selv). og det forekommer HD/AD men det er bank i bordet ytterst skjeldent for vår del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...