Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli rimelig lei alt tullsnakk rundt schøferhunden!

Og nå vil jeg provosere litt tilbake.

Alle disse merkelige sykdommene schæferen skal ha store problemer med, allergi, schæferrompe, hudsykdommer og jeg vet ikke hva.

Nå har jeg 4 schæfere og hatt schæfer i 7 år, kjenner oppdrettere som har hatt schæfere i over 30 år, og mange av disse såkaldte schæfersykdommene har jo vært IKKE EKSISTERENDE! hAR ALDRI SETT DE OG ALDRI HØRT OM NOEN SOM HAR HATT DE!

Det skulle en jo tro at jeg hadde da jeg går i schæfermiljø, på utstilling og konkurranser hvis dette er såååå utbredt.

Det er tull rett og slett!

Schæfer har som alle andre store raser forekomster av HD/AD!

Gjør du skikkelig forarbeid her finner seriøse oppdrettere som har dette som fokus, og du sjekker foreldre dyr og kull foreldredyr har hatt før slik du bør før du anskaffer deg en valp. Og alle disse er friske, da er sannsynligheten for at valpen du tar i dette kullet får HD/AD minimal.

Men da må du å ta med at som mange med såkaldte (familiehunder) som overforer hundene og hundene veier 2 - 5 kg for mye fra de er 3 mnd gamle, får en mye større skjelett belastning enn hvis de er slik de skal være! Da er å sjangsen større for at den kan få problemer med ledd. Det kan altså da overvektige mennesker også(mer utsatt for sykdom og ledd problemer)!

Og det at schæferhunden er så farlig og ustabil og biter.

Hallo : statistisk er det GOLDEN RETRIVER som galant topper bitt topp statestikken!

Og ustabil, ja ja.. Jeg ser jo det når jeg går tur med mine fredlige hunder, så treffer jeg disse fine frøknene med små veske hundene. Å himmel sier jeg bare de henger jo stramt i nåndet hyler og skriker og bjeffer, og skal "TA" mine! Jeg må jo le, for mer ustabile hunder skal du lete lenge etter enn mange av disse små nøstene..

Å det fine geniale, er jo den fantastiske løsningen dere eiere av disse har funnet fram til: å løfte hunden opp! Ti poeng og kryss i taket til alle dere som faktisk tror at det gjør saken bedre.

Det eneste dere forteller hundene deres, er at det som kommer mot de er livsfarlig, og det må dere hvertfall i all evig tid reagere på ellers kan dere risikere å dø!

Å bruksegenskaper, en mer allsidig hund en schæeren skal du lete lenge etter. Å at utstillingslinjer ligger tilbake fra brukslinjer for noe vrøvl. Der jeg trener ser jeg jo hvilke hunder som gjør det bra ulike brukssporter. Eksteriør schæferene slår jo sokkene av mange av de fra brukslinjene, og de ligger hvertfall ikke tilbake.

Selsvsagt har du å brukslinjer som her topper statestikkene.

For all del!

Mange eksteriørschæfere går også til tjenestehunder!

Nei, finn seriøse oppdrettere, og undersøk skikkelig!

SCHÆFER ER VERDENS BESTE HUND!

ps : de stakkars dobermann, rottweiler og eng staffene som å sliter med dårlige rykter, hva er det for ei greie. Supre hunder det å! Knakende kjekke familie hunder! Bare fordi de ser skumle ut og blir brukt i tjeneste.... skjerp dere folkens, disse rasene er fantastiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Guest Kåre Lise

Schæfer har som alle andre store raser forekomster av HD/AD!

Gjør du skikkelig forarbeid her finner seriøse oppdrettere som har dette som fokus, og du sjekker foreldre dyr og kull foreldredyr har hatt før slik du bør før du anskaffer deg en valp. Og alle disse er friske, da er sannsynligheten for at valpen du tar i dette kullet får HD/AD minimal.

Forekomst var da en pen beskrivelse. Slår du sammen AD og HD er 50% diagnotiserte C-D-E registrert på dogweb. Siden jeg kjenner litt til forekomsten blant bruksen er det lite tvil om hvor mørketallene stammer fra.

Skal du man sjekke kull foreldredyr har hatt må jo disse nødvendigvis røntges og offentliggjøres skal det ha noen hensikt, Sjekk for all del foreldresøsken. En av de største oppdretterne du glorifiserer avler bl.a. for tiden på en hannhund som er alene om å være A-røntget i sitt kull, resten bærer alfabetet frem t.o.m. E. Det finner jeg provoserende, ikke det tøvet du kommer med for det har de fleste hørt før.

Mange eksteriørschæfere går også til tjenestehunder!
Hehe ja for å bruke ditt ord forekomst så er det vel relativt liten forekomst om du ser på totale forekomsten av sirkushunder og brukshunder, ender vel ned på noe i nærheten av 1/100.

Nei, finn seriøse oppdrettere, og undersøk skikkelig!
Ja helt klart.

SCHÆFER ER VERDENS BESTE HUND!
Enig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og på en annen skala så kjøpte jeg schäfer ifra en oppdretter som sa selv han satte helse og gemytt først, gjort det ok på utstilling ettersom jeg har forstått og hadde bruksmeritter på hundene sine.. Han kjente til ingen sjukdommer på linjene..

Det kullet var vel 3-4 valper.. En fikk tidlig forallergi og reagerte på mye.. Han min måtte avlives i en alder av 2,5 år fordi hele immunsystemet knakk sammen..

Klart man kan være uheldig med både det ene og det andre, men at dette skal skje på "friske" linjer, ja det er bekymringsfullt for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, finn seriøse oppdrettere, og undersøk skikkelig!

Så det finnes altså mange useriøse oppdrettere som kanskje avler på sykdommer eller ikke oppgir at hundene har sykdommer på linjene da? Siden man må undersøke så godt, om rasen var fri for slikt burde man jo ikke behøve å undersøke skikkelig :baby:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle disse merkelige sykdommene schæferen skal ha store problemer med, allergi, schæferrompe, hudsykdommer og jeg vet ikke hva.

Da er du og dine bekjente blinde, eller lyver.

Ei venninna har fire sch nå, valpen teller vi ikke med iom at den er for ung for det meste. Knakende kjekke hunder, med arbeidslyst så det holder og HD/AA fri alle sammen. Men to er allergiske mot både lagermidd, husstøv og div proteiner, ene tåler faktisk kun fisk! En har schæferrompe, og har fått fjernet analkjertlene, men plages fortsatt med fistler og sår, spesielt når det er vått ute. Den blir tørket godt og føhnet minst en gang for dagen, men det holder det kun i sjakk, det kurerer ikke problemet. Den siste har voldsom kløe i huden, ikke eksem/utslett eller utslag på allergiprøver. Den klør og klør på kroppen, det eneste som lindrer er å være våt.. Den har blitt helt nedbarbert for å virkelig kunne sjekke huden, men ingen biopsi eller noe kan løse problemet. Mulig det er psykisk, men den har det ikke bra.

De to siste vurderes jevnlig avlivet, fordi det ikke er noe som hjelper de, i motsetning til de to første der de har funnet mat som fungerer.

Og jeg kjenner også helt friske flotte sch, som ikke er syke hverken den ene eller den andre veien :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og på en annen skala så kjøpte jeg schäfer ifra en oppdretter som sa selv han satte helse og gemytt først, gjort det ok på utstilling ettersom jeg har forstått og hadde bruksmeritter på hundene sine.. Han kjente til ingen sjukdommer på linjene..

Det kullet var vel 3-4 valper.. En fikk tidlig forallergi og reagerte på mye.. Han min måtte avlives i en alder av 2,5 år fordi hele immunsystemet knakk sammen..

Klart man kan være uheldig med både det ene og det andre, men at dette skal skje på "friske" linjer, ja det er bekymringsfullt for meg..

Naturligvis kjenner de ikke til dette.

Det vi ikke vet har hundene vondt av

Fint og høyst aktuelt blogginnlegg som bl.a. tar for seg litt om schäferen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forekomst var da en pen beskrivelse. Slår du sammen AD og HD er 50% diagnotiserte C-D-E registrert på dogweb. Siden jeg kjenner litt til forekomsten blant bruksen er det lite tvil om hvor mørketallene stammer fra.

Skal du man sjekke kull foreldredyr har hatt må jo disse nødvendigvis røntges og offentliggjøres skal det ha noen hensikt, Sjekk for all del foreldresøsken. En av de største oppdretterne du glorifiserer avler bl.a. for tiden på en hannhund som er alene om å være A-røntget i sitt kull, resten bærer alfabetet frem t.o.m. E. Det finner jeg provoserende, ikke det tøvet du kommer med for det har de fleste hørt før.

Hehe ja for å bruke ditt ord forekomst så er det vel relativt liten forekomst om du ser på totale forekomsten av sirkushunder og brukshunder, ender vel ned på noe i nærheten av 1/100.

Ja helt klart.

Enig.

En liten oppdretter av eksteriørshæfer har da gitt levert 4 hunder til tjeneste. og de er kun han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og på en annen skala så kjøpte jeg schäfer ifra en oppdretter som sa selv han satte helse og gemytt først, gjort det ok på utstilling ettersom jeg har forstått og hadde bruksmeritter på hundene sine.. Han kjente til ingen sjukdommer på linjene..

Det kullet var vel 3-4 valper.. En fikk tidlig forallergi og reagerte på mye.. Han min måtte avlives i en alder av 2,5 år fordi hele immunsystemet knakk sammen..

Klart man kan være uheldig med både det ene og det andre, men at dette skal skje på "friske" linjer, ja det er bekymringsfullt for meg..

nå vet jo ikke jeg om du undersøkte at dette faktisk stemte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

En liten oppdretter av eksteriørshæfer har da gitt levert 4 hunder til tjeneste. og de er kun han.

Og de store? De skulle jo i følge deg kunne vise til store tall til tjeneste. Faktum er vel at flere av de har ramla av lasset og at denslags er noe som høres historien til. Om de har holdt på en stund da riktignok. Jeg kjenner en del til hva som går til tjeneste og det er så langt mellom hvert eksteriørindivid at jeg kan knapt huske å ha sett en.

Red:

nå vet jo ikke jeg om du undersøkte at dette faktisk stemte!

Har du undersøkt om det du sier faktisk stemmer?

La til i frykt for represalier for dobbelposting, flink? :D

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det finnes altså mange useriøse oppdrettere som kanskje avler på sykdommer eller ikke oppgir at hundene har sykdommer på linjene da? Siden man må undersøke så godt, om rasen var fri for slikt burde man jo ikke behøve å undersøke skikkelig :baby:

For meg er det en selvfølge å sjekke oppdretteren, rasen og linjene uansett hvilken rase jeg skulle kjøpt fra. og i alle raser er det useriøse oppdrettere! tror man noe annet er man naiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå vet jo ikke jeg om du undersøkte at dette faktisk stemte!

Hvordan man undersøke dette helt nøyaktig da? Hvis alle du snakker med sier at linjene er friske, hvor skal man da finne hva realiteten egentlig er? Allergi er ikke noe som nødvendigvis vises hvis hunden går på diett.. Allergi kommer heller ikke frem på dogweb, som med mye annet.. Som valpekjøper er det ikke da så veldig mye annet man kan gjøre enn å stole på magefølelsen og oppdretteren - som forhåpentligvis vil rasens beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du og dine bekjente blinde, eller lyver.

Ei venninna har fire sch nå, valpen teller vi ikke med iom at den er for ung for det meste. Knakende kjekke hunder, med arbeidslyst så det holder og HD/AA fri alle sammen. Men to er allergiske mot både lagermidd, husstøv og div proteiner, ene tåler faktisk kun fisk! En har schæferrompe, og har fått fjernet analkjertlene, men plages fortsatt med fistler og sår, spesielt når det er vått ute. Den blir tørket godt og føhnet minst en gang for dagen, men det holder det kun i sjakk, det kurerer ikke problemet. Den siste har voldsom kløe i huden, ikke eksem/utslett eller utslag på allergiprøver. Den klør og klør på kroppen, det eneste som lindrer er å være våt.. Den har blitt helt nedbarbert for å virkelig kunne sjekke huden, men ingen biopsi eller noe kan løse problemet. Mulig det er psykisk, men den har det ikke bra.

De to siste vurderes jevnlig avlivet, fordi det ikke er noe som hjelper de, i motsetning til de to første der de har funnet mat som fungerer.

Og jeg kjenner også helt friske flotte sch, som ikke er syke hverken den ene eller den andre veien :)

Så skal man å huske på at schæferhunden i mange år har ruvet toppen av mest kjøpte rase. Så det er utrolig mange flere individer å dinne sykdommer på, enn for eksempel en rase med halve antallet!

Å jeg kan ikke snakke for din venninde, men jeg og mine kjente har holdt på i mange mang år, og da er det jo rart at vi ikke har hatt ETT problem med dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte nesten le av denne tråden, seriøst? er det så mye fornektelse ute å går?

Selv har jeg en rase som "alle" hevder er frisk, tom oppdrettere

men de glemte å nevne at den har flere plagsomme sykdommer som patella luksasjon, leversvikt, hjertefeil og noe som heter "Ocular Malnosis". Men joda, rasen er FRISK DEN!

Nei, voks opp... åpn øynene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de store? De skulle jo i følge deg kunne vise til store tall til tjeneste. Faktum er vel at flere av de har ramla av lasset og at denslags er noe som høres historien til. Om de har holdt på en stund da riktignok. Jeg kjenner en del til hva som går til tjeneste og det er så langt mellom hvert eksteriørindivid at jeg kan knapt huske å ha sett en.

Red:

Har du undersøkt om det du sier faktisk stemmer?

La til i frykt for represalier for dobbelposting, flink? :D

Jeg kan bare snakke for de jeg kjenner, ikke for de jeg ikke kjenner til. Og hva andre har gjort og ikke har jeg ikke kontroll på.

men når en liten oppdretter presterer det, vil jeg tro det er mer en minimalt eksteriørlinjer som går til tjeneste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte nesten le av denne tråden, seriøst? er det så mye fornektelse ute å går?

Selv har jeg en rase som "alle" hevder er frisk, tom oppdrettere

men de glemte å nevne at den har flere plagsomme sykdommer som patella luksasjon, leversvikt, hjertefeil og noe som heter "Ocular Malnosis". Men joda, rasen er FRISK DEN!

Nei, voks opp... åpn øynene.

Ja visst er det sykdommer i alle raser, det har jeg heller ikke benektet for schæfer.

Men når jeg leser at vanlige sykdommer hos schæfer er sånn og sånn og det er ting jeg aldri har hørt om en schæfer jeg kjenner til har hatt. Så begynner jeg å lure. Å jeg har hatt mange valpekjøpere og hunder selv oppigjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skal man å huske på at schæferhunden i mange år har ruvet toppen av mest kjøpte rase. Så det er utrolig mange flere individer å dinne sykdommer på, enn for eksempel en rase med halve antallet!

Og da tenker jeg at oppdrettere innenfor rasen spyr ut valper for å "ha nok" valper til alle de som vil kjøpe schæfer og dermed er de ikke så veldig kresne på hvilken avlsdyr de bruker ...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg måtte nesten le av denne tråden, seriøst? er det så mye fornektelse ute å går?

Desverre klassisk og svært typisk i eksteriørschäfermiljøet det du ser her nå. Dess flere som ser det dess bedre tenker jeg.

Men nå skal denne gutten ut og banke litt på bilen før han faktisk blir provosert over galskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schefer er en fin og likende rase, men den har fortsatt mange problemer. Joda, man finner friske schefere og man finner helt sikkert eksteriørschefere i bruks og politiet og i det hele tatt, men det er vell unntaket heller enn regelen. At en liten oppdretter har avlet tjeneste hunder betyr ikke noe annet enn at dette er en god oppdretter, for det er jo ingen tvil om at scheferen kan, vis man bare avler riktig, derimot så er ikke denne ene oppdrettern noe bevis på hvordan det står til med scheferen som rase generellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da tenker jeg at oppdrettere innenfor rasen spyr ut valper for å "ha nok" valper til alle de som vil kjøpe schæfer og dermed er de ikke så veldig kresne på hvilken avlsdyr de bruker ...

Igjen kan jeg ikke snakke for de andre oppdrettere men vi har i gjennomsnitt ca 15 valper i året, og da er vi flere familier som er med i samme oppdrett.

Og schæferen får mellom 5 og 10 valper i ett kull.

Desverre klassisk og svært typisk i eksteriørschäfermiljøet det du ser her nå. Dess flere som ser det dess bedre tenker jeg.

Men nå skal denne gutten ut og banke litt på bilen før han faktisk blir provosert over galskapen.

Jeg vanker da i bruksmiljø bare så det er sagt!

Endret av AnetteH
Flettet innlegg, bruk multisitat!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen kan jeg ikke snakke for de andre oppdrettere men vi har i gjennomsnitt ca 15 valper i året, og da er vi flere familier som er med i samme oppdrett.

Og schæferen får mellom 5 og 10 valper i ett kull.

For all del, jeg er oppvokst med schærer og har hatt rasen i mange år og liker den veldig godt, men jeg skiftet rase pga dårlig avl ... Flott at det er noen der ute som avler seriøst! All ære til de!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schefer er en fin og likende rase, men den har fortsatt mange problemer. Joda, man finner friske schefere og man finner helt sikkert eksteriørschefere i bruks og politiet og i det hele tatt, men det er vell unntaket heller enn regelen. At en liten oppdretter har avlet tjeneste hunder betyr ikke noe annet enn at dette er en god oppdretter, for det er jo ingen tvil om at scheferen kan, vis man bare avler riktig, derimot så er ikke denne ene oppdrettern noe bevis på hvordan det står til med scheferen som rase generellt.

Det er jeg enig i absolutt det er ikke noe fasit hva denne oppdretteren gjør, i hennhold til resten av landet.

Men det som provoserer meg er at mange som aldri har hatt schæfer kan så mye mer om sykdommene rasen har enn de som har drevet oppdrett i 30 år og aldri hatt de problemene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...