Gå til innhold
Hundesonen.no

Love her, love her pet- or you're in the doghouse


Recommended Posts

Skrevet

Veldig sant!

De mennene jeg har blitt mer seriøs med har alltid likt hundene mine. Tar han i tillegg initiativ til å kose med de, oppfordrer til tur osv så får han automatisk masse plusspoeng i boka :ahappy: . En fyr var mer likegyldig til dem (men tillot hund i sengen vår da, men kanskje han forstod at han ikke hadde noe valg), og forstod seg liksom ikke på disse dyra. Trenger jeg å si at jeg lot han gå ganske fort? :P

Moren til min ekskjæreste ga meg denne en gang:

image_228.jpg

Jepp, eksen min var veldig glad i hundene mine :lol:

Skrevet

Min nåværende samboer er likegyldig til bikkja, men jeg merker at hver gang han tar henne på tur, snakker entusiastisk om henne og snakker til andre om henne så gløder det litt inni meg. Jeg blir pittelitt mer glad i han hver gang han gjør sånt, helt sprøtt :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er sant det. Hunder er en stor del av livet mitt, så da er det viktig at samboer er interessert. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med noen som ikke var glad i hundene mine. De er jo familiemedlemmer!

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en samboer som er minst like glad i hundene mine som meg.

Men jeg har opplevd dette på en dårlig dag og: "Curiously, however, women were less satisfied when their partners were closer to their pets than they were. “She kind of gets jealous,” Ms. Capuozzo said." :lol::icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Kunne aldri ha vært sammen med en som absolutt ikke liker hunder, iallefall ikke om det ikke hadde snudd seg heller.

Skrevet

Min nåværende samboer er likegyldig til bikkja, men jeg merker at hver gang han tar henne på tur, snakker entusiastisk om henne og snakker til andre om henne så gløder det litt inni meg. Jeg blir pittelitt mer glad i han hver gang han gjør sånt, helt sprøtt :P

Hehe, slik er det litt her og. Den ene dagen kan Carl hate Blondie, om hun plager oss mye. F.eks nå som hun har innbilt og er veldig klengete og kosete (men da missliker jeg jo henne også, men kanskje ikke like sterkt som han). Den neste dagen syns han hun er kjempe søt :ahappy:

Jeg kunne heller aldri vært sammen med noen som ikke likte hunder i det hele tatt. Det er en alt for stor del av livet mitt. Jeg har mange venner innenfor hundemiljøet, og om jeg ikke lengre har hund, så er jeg på en måte ikke lengre en del av den gjengen. Man er sammen med venner i hundegjengen når man gjør ting med hundene, føler jeg ihvertfall.

Skrevet

Hehe, slik er det litt her og. Den ene dagen kan Carl hate Blondie, om hun plager oss mye. F.eks nå som hun har innbilt og er veldig klengete og kosete (men da missliker jeg jo henne også, men kanskje ikke like sterkt som han). Den neste dagen syns han hun er kjempe søt :ahappy:

Hehe, min kaller hunden min dum, "Feiten" selvom han ikke er tykk, "Teiten" osv, men vet han er glad i han, og at han blir kjempeglad for å komme hjem til en overlykkelig hund. :D

Skrevet

Jeg har det som screening spørsmål nærmest jeg, før jeg begynner å interessere meg for noen. Forrige eksen min var veldig glad i Aisha, og inrømmet vel nærmest i ettertid at han savnet henne mer enn meg. Jeg forlanger ikke at eventuelle kjærester skal dele min interesse for hunder, men om de ikke fatter hva som er så fantastisk med hund tror jeg de alltid kommer til å ha problemer med å skjønne meg og mitt liv.

Skrevet

Jeg har det som screening spørsmål nærmest jeg, før jeg begynner å interessere meg for noen. Forrige eksen min var veldig glad i Aisha, og inrømmet vel nærmest i ettertid at han savnet henne mer enn meg.

Hahah, nesten litt frekk han eksen din :P

Skrevet

En mann som ikke likte dyr ville rømt så fort han kom inn her iallefall hihi. Har heldigvis en samboer som er like glad i dyra som meg, kanskje ikke like intrerresert i fuglene, men veldig glad i hundene og kattene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...