Gå til innhold
Hundesonen.no

Love her, love her pet- or you're in the doghouse


Recommended Posts

Skrevet

Veldig sant!

De mennene jeg har blitt mer seriøs med har alltid likt hundene mine. Tar han i tillegg initiativ til å kose med de, oppfordrer til tur osv så får han automatisk masse plusspoeng i boka :ahappy: . En fyr var mer likegyldig til dem (men tillot hund i sengen vår da, men kanskje han forstod at han ikke hadde noe valg), og forstod seg liksom ikke på disse dyra. Trenger jeg å si at jeg lot han gå ganske fort? :P

Moren til min ekskjæreste ga meg denne en gang:

image_228.jpg

Jepp, eksen min var veldig glad i hundene mine :lol:

Skrevet

Min nåværende samboer er likegyldig til bikkja, men jeg merker at hver gang han tar henne på tur, snakker entusiastisk om henne og snakker til andre om henne så gløder det litt inni meg. Jeg blir pittelitt mer glad i han hver gang han gjør sånt, helt sprøtt :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er sant det. Hunder er en stor del av livet mitt, så da er det viktig at samboer er interessert. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med noen som ikke var glad i hundene mine. De er jo familiemedlemmer!

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en samboer som er minst like glad i hundene mine som meg.

Men jeg har opplevd dette på en dårlig dag og: "Curiously, however, women were less satisfied when their partners were closer to their pets than they were. “She kind of gets jealous,” Ms. Capuozzo said." :lol::icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Kunne aldri ha vært sammen med en som absolutt ikke liker hunder, iallefall ikke om det ikke hadde snudd seg heller.

Skrevet

Min nåværende samboer er likegyldig til bikkja, men jeg merker at hver gang han tar henne på tur, snakker entusiastisk om henne og snakker til andre om henne så gløder det litt inni meg. Jeg blir pittelitt mer glad i han hver gang han gjør sånt, helt sprøtt :P

Hehe, slik er det litt her og. Den ene dagen kan Carl hate Blondie, om hun plager oss mye. F.eks nå som hun har innbilt og er veldig klengete og kosete (men da missliker jeg jo henne også, men kanskje ikke like sterkt som han). Den neste dagen syns han hun er kjempe søt :ahappy:

Jeg kunne heller aldri vært sammen med noen som ikke likte hunder i det hele tatt. Det er en alt for stor del av livet mitt. Jeg har mange venner innenfor hundemiljøet, og om jeg ikke lengre har hund, så er jeg på en måte ikke lengre en del av den gjengen. Man er sammen med venner i hundegjengen når man gjør ting med hundene, føler jeg ihvertfall.

Skrevet

Hehe, slik er det litt her og. Den ene dagen kan Carl hate Blondie, om hun plager oss mye. F.eks nå som hun har innbilt og er veldig klengete og kosete (men da missliker jeg jo henne også, men kanskje ikke like sterkt som han). Den neste dagen syns han hun er kjempe søt :ahappy:

Hehe, min kaller hunden min dum, "Feiten" selvom han ikke er tykk, "Teiten" osv, men vet han er glad i han, og at han blir kjempeglad for å komme hjem til en overlykkelig hund. :D

Skrevet

Jeg har det som screening spørsmål nærmest jeg, før jeg begynner å interessere meg for noen. Forrige eksen min var veldig glad i Aisha, og inrømmet vel nærmest i ettertid at han savnet henne mer enn meg. Jeg forlanger ikke at eventuelle kjærester skal dele min interesse for hunder, men om de ikke fatter hva som er så fantastisk med hund tror jeg de alltid kommer til å ha problemer med å skjønne meg og mitt liv.

Skrevet

Jeg har det som screening spørsmål nærmest jeg, før jeg begynner å interessere meg for noen. Forrige eksen min var veldig glad i Aisha, og inrømmet vel nærmest i ettertid at han savnet henne mer enn meg.

Hahah, nesten litt frekk han eksen din :P

Skrevet

En mann som ikke likte dyr ville rømt så fort han kom inn her iallefall hihi. Har heldigvis en samboer som er like glad i dyra som meg, kanskje ikke like intrerresert i fuglene, men veldig glad i hundene og kattene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...