Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dettte juridisk bindende? Krav om kastrering, forsikring etc


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Joda, fra forbrukerkjøpsloven:

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.

Skatteetaten definerer det ikke som næring før det er dokumentert næring og ikke skjult i svarte penger, campingvogner osv.

Ja nå er det vel det de lærde strides om da om det er et kjøp basert på en næringspart, eller om det er et kjøp mellom to privatpersoner.

At jurister er uenige er mer regelen enn unntaket (ellers hadde ikke rettsapparatet fått mye å gjøre..)

Hvor får du det fra at skattevesenet ikke definerer hundeoppdrett som næring?

Jeg vil gjerne vite hvem kilden for dette er..

Saksbehandler Torkildsen i Skatt Øst oppgitt i Mars 2010 ved forespørsel om innberettigetpliktig inntekt ved salg av valper. Da var svaret og jeg siterer fritt etter hukommelsen: Så lenge inntekten er under 30.000kr så regnes det som hobbybasert inntekt, dette er ikke næring og heller ikke skattepliktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå er det vel det de lærde strides om da om det er et kjøp basert på en næringspart, eller om det er et kjøp mellom to privatpersoner.

Og dette må nødvendigvis ses i sammenheng med omfanget av omsetningen.

Saksbehandler Torkildsen i Skatt Øst oppgitt i Mars 2010 ved forespørsel om innberettigetpliktig inntekt ved salg av valper. Da var svaret og jeg siterer fritt etter hukommelsen: Så lenge inntekten er under 30.000kr så regnes det som hobbybasert inntekt, dette er ikke næring og heller ikke skattepliktig.

Akkurat, der har du jo selv avkreftet at hundeoppdrett er skattefri inntekt :)

30000,- er jo stort sett bare et halvt kull..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en vare er solgt er den solgt.

Enhver reduksjon av råderetten skal følges opp med en kompensasjon..

tulip: Når du skriver at det er lovlig å avtale slikt svarer jeg på din konkrete påstand. Du påstod at det var forpliktende å avtale lovbrudd..

Hvor har jeg sagt at det er forpliktende å avtale lovbrudd?? Jeg har sagt nøyaktig det samme som deg, at krav om redusert råderett må kompanseres for at avtalen skal være gyldig. Kastrering er et eksempel, og krever oppdretter hunden kastrert, må oppdretter betale for det.

At du atter en gang velger å fokusere på at kastering er ulovlig er din sak, poenget er uansett hva som er gyldige krav i en kontrakt eller ei. Og velger både oppdretter, valpekjøper og veterinær å bryte loven, så har du tre nye å anmelde.

Så om det er krav om kastrering, skal oppdretter betale det, ev kjøpe ut prisen av et kull (hva om kjøper vil avle?) Kreves det forsikring er dette en ekstra utgift for kjøper, ergo må oppdretter betale om det er et KRAV. Krav om rtg osv er heller ikke gyldig grunn for å bryte kontrakten, dva tilbakehente hund til oppdretters fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tulip: Der skriver du rett ut at du mener det er lov å avtale kastrering så lenge man får kompensasjon for det. Dette er altså faktafeil.

Det kan hende du bør formulere deg litt annerledes i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i en "diskusjon" der en hevder at en oppdretter kan sette i kontrakten at en hund skal kastreres, skal forsikres etc, og at hvis dette ikke følges kan valpen tilbakekalles eller man mister garantien.

Jeg mener dette er feil, at en oppdretter kan sette et krav om HD røngting, forsikring, kastrering, men at det blir opp til valpekjøper om dette følges eller ei, uten at det er mot loven. Hvem har rett?

Det er avtalefrihet i Norge. Å blande inn kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven er en fullstendig avsporing. Kjøper du en valp og f.eks. skriver under på avtale der du forplikter deg til å HD-røntge hunden må du gjøre det. Ferdig med den saken. En annen ting er at oppdretter vil ha store problemer med å sørge for at forpliktelsen følges opp dersom kjøper ikke har til hensikt å røntge hunden.

Men å avtale at hunden skal kastreres går ikke. Det er i utgangspunktet ikke lov å kastrere hunder i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avtalefrihet i Norge. Å blande inn kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven er en fullstendig avsporing. Kjøper du en valp og f.eks. skriver under på avtale der du forplikter deg til å HD-røntge hunden må du gjøre det. Ferdig med den saken. En annen ting er at oppdretter vil ha store problemer med å sørge for at forpliktelsen følges opp dersom kjøper ikke har til hensikt å røntge hunden.

Men å avtale at hunden skal kastreres går ikke. Det er i utgangspunktet ikke lov å kastrere hunder i Norge.

Avtalefrihet:

I norsk rett er det et grunnleggende prinsipp om at man fritt kan bestemme innholdet og vilkårene i en avtale. Prinsippet er etter hvert blitt svært uthulet ved at det på mange rettsområder ikke er mulighet til å innngå avtaler med vilkår som strider mot lovbestemte regler. Særlig gjelder dette innenfor forbrukeravtaler, f.eks kjøpsretten, der det ikke er lov å avtale vilkår som gir forbrukeren dårligere betingelser enn det loven bestemmer.

Og kjøpe hund = å kjøpe en vare i henhold til Kjøpsloven og da er det, som man ser, ikke lov å avtale vilkår som gir forbrukeren dårligere betingelser enn det (Kjøps)loven bestemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "Madam Mim" skriver er feil. Hva i alle verden er det i kjøpsloven som er til hinder for at oppdretter krever at kjøper eksempelvis skal røntge hunden ved en viss alder? Riktignok er det en regel i avtaleloven om at urimelige avtaler kan settes til side - men det skal utrolig mye til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "Madam Mim" skriver er feil. Hva i alle verden er det i kjøpsloven som er til hinder for at oppdretter krever at kjøper eksempelvis skal røntge hunden ved en viss alder? Riktignok er det en regel i avtaleloven om at urimelige avtaler kan settes til side - men det skal utrolig mye til.

Du skrev:

Det er avtalefrihet i Norge. Å blande inn kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven er en fullstendig avsporing

derfor presiserte "Madam Mim" det ovennevnte. Ikke verre enn som så. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avtale er en avtale, og den skal følges. Det er ikke bare å trekke seg fra en slik avtale sånn uten videre fordi man "brått" finner vilkårene urimelige eller upassende for seg. Såfremt det ikke er stilt krav eller vilkår i avtalen som strider mot norsk lov, vil den helt klart være bindende så lenge partene var enige om avtalen da den ble signert.

Om kastrering er et rimelig vilkår eller ikke, er jo noe annet. Men har du signert på en avtale som sier at du skal forsikre og røntge bikkja di innen en viss tid feks, bør oppdretter kunne hente tilbake bikkja om du bryter avtalen - hvis dette er spesifisert i avtalen.

Jeg er helt enig i at en slik avtale ikke nødvendigvis er en god avtale, men poenget her må være at en avtale er en avtale. Den kan settes til side av en domstol eller forbrukerombudet, men det skal nok en del til så lenge vilkårene i avtalen ikke kan regnes som urimelige etter norsk lov.

En oppdretter kan i prinsippet sette (nesten) hva som helst som krav og vilkår i en kjøpskontrakt. Så snart den er signert av begge parter er den gyldig og partene må regnes som enige om vilkårene. Enkelt og greit - en avtale er en avtale. Så skulle man heller være bevisst på hvilke avtaler man faktisk inngår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avtale er en avtale, og den skal følges. Det er ikke bare å trekke seg fra en slik avtale sånn uten videre fordi man "brått" finner vilkårene urimelige eller upassende for seg. Såfremt det ikke er stilt krav eller vilkår i avtalen som strider mot norsk lov, vil den helt klart være bindende så lenge partene var enige om avtalen da den ble signert.

Avtalefriheten strekker seg ikke veldig langt i forbrukerkjøp:

§ 3. Ufravikelighet. Lovvalg

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her.

Om kastrering er et rimelig vilkår eller ikke, er jo noe annet. Men har du signert på en avtale som sier at du skal forsikre og røntge bikkja di innen en viss tid feks, bør oppdretter kunne hente tilbake bikkja om du bryter avtalen - hvis dette er spesifisert i avtalen.

Kastrering er rett og slett et ulovlig inngrep, og å avtale ulovlige handlinger er faktisk ulovlig i Norge.

Hvorfor mener du oppdretter skal kunne kreve at jeg har forsikring? Vet du egentlig hva forsikring er?

Forsikring er et veddemål, kan også defineres som gambling.

Jeg vedder på at jeg vil oppleve skader, forsikringsselskapet vedder på at jeg ikke vil oppleve dette.

Forsikringsselskapet er coupier og setter risikoen ut fra noen mer eller mindre tilfeldig valgte kriterier.

Statistisk sett vil man tape på å ha forsikring (forsikringsselskapet er en kommersiell virksomhet og vil derfor beregne seg en fortjeneste som så utbetales til eierne i form av utbytte)

Staten er vel en av få aktører som har forstått dette, og det er derfor forbudt for statlige virksomheter å forsikre sine eiendeler.

Selv har jeg fortsatt forsikring på tispa mi, men denne er sagt opp med virkning fra juli i år.

Hannen min er uforsikret, og kommer til å være det frem til han dør.

Dette fordi det statistisk sett lønner seg for meg å ikke forsikre de, og jeg har råd til å ta risikoen.

Jeg er helt enig i at en slik avtale ikke nødvendigvis er en god avtale, men poenget her må være at en avtale er en avtale. Den kan settes til side av en domstol eller forbrukerombudet, men det skal nok en del til så lenge vilkårene i avtalen ikke kan regnes som urimelige etter norsk lov.

I det avtalen er dårligere enn hva som fremgår av forbrukerkjøpsloven er den ugyldig, henvisning til lovtekst er gitt tidligere i dette innlegg.

En oppdretter kan i prinsippet sette (nesten) hva som helst som krav og vilkår i en kjøpskontrakt. Så snart den er signert av begge parter er den gyldig og partene må regnes som enige om vilkårene. Enkelt og greit - en avtale er en avtale. Så skulle man heller være bevisst på hvilke avtaler man faktisk inngår.

Det er her du tar veldig feil, dersom salget foregår fra en oppdretter som opptrer i næringsvirksomhet (uavhengig av om dette er lovlig, ulovlig, skattepliktig eller ei) vil det alltid være et forbrukerkjøp.. Da gjelder forbrkerkjøpsloven, og man kan ikke avtale dårligere vilkår enn denne fastsetter.

Avtaleloven er således satt til side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtalefriheten strekker seg ikke veldig langt i forbrukerkjøp:

§ 3. Ufravikelighet. Lovvalg

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her.

..og hva i Forbrukerkjøpsloven er det som gjør et krav om forsikring eller røntging ugunstig, eller dårligere/mer ugunstig enn hva som følger av forbrukerkjøpsloven?

Ang kastrering er vi nok enige. Men såvidt jeg skjønte TS var det her ikke kun snakk om kastrering, men generelt om denne typen krav i kjøpsavtaler hos oppdrettere. Kastrering funker ikke, da det i utgangspunktet vil være ulovlig. I motsetning til mer "fornuftige" ting som røntging og forsikring og liknende.

Ang forsikring så er det for meg ikke verdt å la være, fordi jeg ikke har råd til å ta risikoen. Det er ikke verre enn det, vi er alle forskjellige. Jeg har allerede hatt god nytte av forsikringen på tispa vi har i hus nå. Men jeg ser jo poenget ditt, selvfølgelig. Det kan godt defineres som gambling, og det er langt fra sannsynlig at flesteparten av oss vil komme seirende ut av det veddemålet. Så får det være opp til hver enkelt om de vil være med på det eller ikke.

Om en oppdretter setter det som et vilkår i en kjøpsavtale at bikkja må forsikres, er det jo opp til kjøperen om han eller hun vil gå med på det. Signeres avtalen, er den gyldig og må følges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..og hva i Forbrukerkjøpsloven er det som gjør et krav om forsikring eller røntging ugunstig, eller dårligere/mer ugunstig enn hva som følger av forbrukerkjøpsloven?

§ 15. Tingens egenskaper

Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.

b) svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper

g) være fri tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett eller panterett. Likeså skal tingen være fri tredjepersons krav på å ha rett i tingen når dette bestrides, unntatt når kravet er klart ugrunnet.

Ang forsikring så er det for meg ikke verdt å la være, fordi jeg ikke har råd til å ta risikoen. Det er ikke verre enn det, vi er alle forskjellige. Jeg har allerede hatt god nytte av forsikringen på tispa vi har i hus nå. Men jeg ser jo poenget ditt, selvfølgelig. Det kan godt defineres som gambling, og det er langt fra sannsynlig at flesteparten av oss vil komme seirende ut av det veddemålet. Så får det være opp til hver enkelt om de vil være med på det eller ikke.

Om en oppdretter setter det som et vilkår i en kjøpsavtale at bikkja må forsikres, er det jo opp til kjøperen om han eller hun vil gå med på det. Signeres avtalen, er den gyldig og må følges.

Et slikt krav vil gi tredjepart interesse i eiendelen, og dette er i strid med forbrukerkjøpsloven.

Det er også svært betenkelig å i det hele tatt vurdere en slik klausul.

Oppdretter bør heller finne valpekjøpere som er i stand til å ta vare på hunden enn å finne en valpekjøper som på død og liv skal ha forsikring.

Her i huset sier jeg opp ved en alder på ca 2 år, etter dette er risikoen for skader relativt liten.

Frem til en alder av ca 2 år derimot er risikoen for skader såpass stor at jeg gjerne vil få reell glede og nytte av forsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men nå er det vesentlige forskjeller på hva en oppdretter anbefaler/ønsker enn hva den juridisk krever. Jeg selger valpene mine forsikret, jeg anbefaler å videreføre forsikringen. Jeg tar depositum av valpekjøpere, som tilbakebetales ved NKK avlest HD røntgen, dette er juridisk holdbart, fordi jeg gir ikke dårligere vilkår en kjøpsloven. I tillegg så anbefaler jeg øyelysing, men kan ikke kreve dette uten å gi valpekjøper vesentlige avslag på kjøpssummen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

§ 15. Tingens egenskaper

Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.

b) svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper

g) være fri tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett eller panterett. Likeså skal tingen være fri tredjepersons krav på å ha rett i tingen når dette bestrides, unntatt når kravet er klart ugrunnet.

Dette virker da litt tynt på meg. Dessuten utelot du noe vesentlig;

Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen

b) g) osv..

Her gis det såvidt jeg kan skjønne rom for at man inngår en konkret avtale mellom selger og kjøper. Hva som kan eller ikke kan stå i denne er ikke spesifisert, men det åpnes helt klart for at disse bokstavene kan fravikes om en avtale sier noe annet.

En annen ting er om forbrukerkjøpsloven gjelder i det hele tatt, helt eller delvis. For mitt vedkommende kjøpte vi valp av en oppdretter som typisk leverer kull hvert femte år eller noe i den duren. Å ta i bruk forbrukerkjøpsloven slik da virker også litt tynt på meg.

Men, sett at forbrukerkjøpsloven gjelder, har jeg fortsatt litt problemer med å se hvordan bokstav b er relevant ved inngåelse av en slik avtale. Det har ikke noe med holdbarhet eller andre egenskaper å gjøre, det har med hvor våken forbrukeren er når avtalen inngås. Signerer man avtaler i blinde kan man i prinsippet takke seg sjøl når man oppdager at den inneholder vilkår man ikke liker.

Et slikt krav vil gi tredjepart interesse i eiendelen, og dette er i strid med forbrukerkjøpsloven.

Tja. Tredjeparts interesse er i dette tilfellet svært overfladisk, og utelukkende basert på en årlig innbetaling av en ubetydelig sum. Jeg kan være enig i at å stille dette som vilkår ved kjøp er snedig, men ser ingen grunn til å kalle det ulovlig eller ikke juridisk bindende om det er avtalt mellom partene. Igjen, hvis ikke noe annet følger av avtalen altså. Kjøper står helt fritt til å droppe kjøpet om vilkårene i avtalen oppleves urimelige.

Det er også svært betenkelig å i det hele tatt vurdere en slik klausul.

Oppdretter bør heller finne valpekjøpere som er i stand til å ta vare på hunden enn å finne en valpekjøper som på død og liv skal ha forsikring.

Jeg er på veldig mange måter enig, men dette er uvesentlig. Poenget er at oppdretter fint kan stille slike vilkår i en kjøpsavtale.

Men nå er det vesentlige forskjeller på hva en oppdretter anbefaler/ønsker enn hva den juridisk krever. Jeg selger valpene mine forsikret, jeg anbefaler å videreføre forsikringen. Jeg tar depositum av valpekjøpere, som tilbakebetales ved NKK avlest HD røntgen, dette er juridisk holdbart, fordi jeg gir ikke dårligere vilkår en kjøpsloven. I tillegg så anbefaler jeg øyelysing, men kan ikke kreve dette uten å gi valpekjøper vesentlige avslag på kjøpssummen.

Om en nå tar kjøpsloven i bruk, gjør §3 at man omtrent kan stille hva som helst som vilkår i en avtale, og det vil være bindende. En avtale er en avtale. Hva som er vettugt å ha i en slik avtale, er noe helt annet ;)

Men ja, det er forskjell på en avtale (gjennom vilkår i en evt kjøpskontrakt) og anbefalinger man gir valpekjøperen.

RED:

Denne er forørvig ganske fin;

Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

(fra Christian Femtis Norske Love av 15. april 1687 - og ja, den antas å være gjeldende også 325 år senere :thumbs: )

mer her.

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er helt greit å ha i kjøps kontrakten at hunden skal øyenlyses, kneledd sjekkes, og hd sjekkes. Synes det er bra for videre avl av rasen.. Da ser man hva som gir hva. Det kan jo plutselig duke opp hunder med petalla , hd osv selv om familien er frisk og slik.

Forsikring eller kastrering har ikke oppdretter noe med. Men man må jo reagere før man skriver under. har hørt om flere som er missfornøyd med kontrakten sin. Hvorfor skrev de under den da????

Hun vinner ikke noe rettsak med å kreve at hunden skal kastreres i så fall. så det kan hun ikke ta hunden tilbake på.. Det er jo ikke lov uten medisinske grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette virker da litt tynt på meg. Dessuten utelot du noe vesentlig;

Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen

b) g) osv..

Her gis det såvidt jeg kan skjønne rom for at man inngår en konkret avtale mellom selger og kjøper. Hva som kan eller ikke kan stå i denne er ikke spesifisert, men det åpnes helt klart for at disse bokstavene kan fravikes om en avtale sier noe annet.

En annen ting er om forbrukerkjøpsloven gjelder i det hele tatt, helt eller delvis. For mitt vedkommende kjøpte vi valp av en oppdretter som typisk leverer kull hvert femte år eller noe i den duren. å ta i bruk forbrukerkjøpsloven slik da virker også litt tynt på meg.

Men, sett at forbrukerkjøpsloven gjelder, har jeg fortsatt litt problemer med å se hvordan bokstav b er relevant ved inngåelse av en slik avtale. Det har ikke noe med holdbarhet eller andre egenskaper å gjøre, det har med hvor våken forbrukeren er når avtalen inngås. Signerer man avtaler i blinde kan man i prinsippet takke seg sjøl når man oppdager at den inneholder vilkår man ikke liker.

Tja. Tredjeparts interesse er i dette tilfellet svært overfladisk, og utelukkende basert på en årlig innbetaling av en ubetydelig sum. Jeg kan være enig i at å stille dette som vilkår ved kjøp er snedig, men ser ingen grunn til å kalle det ulovlig eller ikke juridisk bindende om det er avtalt mellom partene. Igjen, hvis ikke noe annet følger av avtalen altså. Kjøper står helt fritt til å droppe kjøpet om vilkårene i avtalen oppleves urimelige.

Jeg er på veldig mange måter enig, men dette er uvesentlig. Poenget er at oppdretter fint kan stille slike vilkår i en kjøpsavtale.

Om en nå tar kjøpsloven i bruk, gjør §3 at man omtrent kan stille hva som helst som vilkår i en avtale, og det vil være bindende. En avtale er en avtale. Hva som er vettugt å ha i en slik avtale, er noe helt annet ;)

Men ja, det er forskjell på en avtale (gjennom vilkår i en evt kjøpskontrakt) og anbefalinger man gir valpekjøperen.

RED:

Denne er forørvig ganske fin;

Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

(fra Christian Femtis Norske Love av 15. april 1687 - og ja, den antas å være gjeldende også 325 år senere :thumbs: )

mer her.

Jeg tror du "jlkm" burde ta deg en tur til biblioteket og lånt deg en enkel bok om forbrukerrett, lest den grundig og så kommet tilbake og kommentert i tråden. Da tror jeg svarene dine hadde sett en smule annerledes ut. Flere her har prøvd å forklare deg forbrukerkjøpslovens preseptoriske karakter, de har til og med sakset fra lovteksten. Nei, man kan ikke avtale hva man vil når det kommer til forbrukerkjøp, selv om du mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som står der er ikke relevant lenger enn til noen trekker saken lenger i systemet.

Flere habile jurister hevder altså at forbrukerkjøpsloven helt klart er riktig lovverk å forholde seg til så snart det er salg som bærer preg av næring.

Det må jo i såfall være like lite/mye relevant som uttalelsene til dine juristvenner. Det finnes som du selv sier ingen klare rettskilder på denne problemstillingen, og det er uenighet blant de "lærde". Svar vil vi kun få hvis noen er såpass tøff en dag og tar saken opp til behandling i rettsapparatet, og det dannes presedens for videre behandling av liknende spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du "jlkm" burde ta deg en tur til biblioteket og lånt deg en enkel bok om forbrukerrett, lest den grundig og så kommet tilbake og kommentert i tråden. Da tror jeg svarene dine hadde sett en smule annerledes ut. Flere her har prøvd å forklare deg forbrukerkjøpslovens preseptoriske karakter, de har til og med sakset fra lovteksten. Nei, man kan ikke avtale hva man vil når det kommer til forbrukerkjøp, selv om du mener noe annet.

Jaha, okei. Men daså da.

Nei, ærlig talt. Jeg skjønner hva dere mener med "ikke dårligere enn vilkår gitt i Forbrukerkjøpsloven", men det er en svært ullen formulering - og ennå har ikke noen greid å gi meg et veldig godt eksempel på hvordan en avtale som krever feks røntging er i strid med forbrukerkjøpsloven.

Som det står, Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen .. osv.

Så si meg nå, hvilken avtale? Og hva skjedde med avtalefriheten, og at en avtale faktisk er bindende så lenge den ikke er lovstridig? Dette er jo i beste fall selvmotsigende, om det i annen paragraf antydes at loven ikke under noen omstendighet kan fravikes. Eller kanskje er det ikke en fravikelse om man avtaler noe annet, enkelt og greit fordi det i loven åpnes for at man kan avtale annet enn det som står i loven.

Nei, enkelt er det ikke nødvendigvis.

Misforstå meg nå også for all del rett, jeg sier ikke det nødvendigvis er en bra ting å stille slike krav i en kjøpsavtale om valp, bare at det er fullt mulig og ikke minst juridisk forsvarlig.

RED:

Men så igjen er det jo problemet med om det er forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven som skal brukes. Om vi går etter kjøpsloven, står vi enda friere til å avtale nesten hva det skulle være - så lenge det er innenfor loven og begge parter signerer på avtalen og er enige.

Hvilken bok anbefaler du forresten? Kanskje jeg skal gjøre det. Hei, jeg sier bare hvordan jeg tolker dette, det betyr ikke at jeg ikke er åpen for at jeg tar feil. Men foreløpig greier jeg ikke å tolke lovverket annerledes.

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke la være å komme med en liten oppklaring av alle de misforståelser som finnes i denne tråden…

Ved kjøp av valp vil enkelte kjøp falle inn under kjøpsloven, andre vil falle inn under forbrukerkjøpsloven. Hva som er et forbrukerkjøp er definert i forbrukerkjøpsloven § 1, hvorav følgende fremkommer; "Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet".

Jurister vil kunne være uenige om når en oppdretter kan sies å opptre i næringsvirksomhet – altså hvor grensen går. I den rasen jeg har fulgt i mange år har "storoppdretterne" maksimalt to kull i året, og da snakker vi om "toppårene". Jeg vil tro at de alle fleste kjøp av valp ikke vil omfattes av forbrukerkjøpsloven.

De fleste kjøp av valp vil dermed omfattes av kjøpsloven.

For øvrig kan jeg i praksis ikke se at dette er av særlig praktisk betydning for en valpekjøper. Det er riktig at forbrukerkjøpsloven er ufravikelig/preseptorisk, jf. lovens § 3. Dette innebærer at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven.

Og da kommer vi til den virkelig store misforståelsen som fremkommer i denne tråden. Enkelte har prøvd seg med å vise til lovens § 15. Uten at denne gjengis i sin helhet. Poenget er at tingen, altså i denne sammenheng hunden, skal være i samsvar med avtalen. Og så kommer det i paragrafens neste ledd, hvis ikke noe annet følger av avtalen skal tingen…. (oppramsing av diverse krav).

Eksempelvis: Dersom en valpekjøper inngår avtale om å kjøpe en valp til en bestemt sum og samtidig i avtalen forplikter seg til å HD-røntge den ved en viss alder er det ikke noe – verken i forbrukerkjøpsloven eller i kjøpsloven – som er til hinder for dette!

En annen ting er at det vil være håpløst for selger å få gjort noe om kjøper velger å bryte avtalen…

Det som undrer meg – litt på siden av denne tråden – er:

Dersom en valpekjøper tilfeldigvis støter på en velrennomert oppdretter som gjennom år har avlet frem friske og trivelige hunder, la oss eksempelvis si golden, inngår avtale om å kjøpe en valp for 12 000 kroner og samtidig forplikter seg til å HD-røntge hunden ved en viss alder - da er fokus hvor ille det hele er for "forbruker" og hvorvidt han er bundet av avtalen….

Dersom en valpekjøper tilfeldigvis kommer over en annonse i avisen, der en førstegangs eier av golden, som noe tilfeldig har blitt eier av nettopp denne hunden, en hund som aldri har vist seg i en utstillingsring eller dukket opp til helseundersøkelser som anbefalt av raseklubben, inngår avtale om å kjøpe valpen for 12 000 kroner og aldri mer verken ser eller hører noe fra oppdretteren – har da valpekjøperen vært heldig som har funnet en oppdretter som virkelig vet å følge lovverket?????

For øvrig er det vel jlkm som har den beste forståelse av lovverket på dette området så langt i tråden…

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...