Gå til innhold
Hundesonen.no

Skk forviser folk som driver blandingsavl..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Så hvis jeg vil konkurrere i hundekjøring (og dermed også avle), er jeg nødt til å bruke hunder som gjevnt over gjør det dårligere, men er raserene, fordi jeg fortsatt har lyst til å være medlem av NKK med mine tervueren?

Siden jeg er på vei ut døra, vil jeg bare si noen ting sånn i full fart:

1) Bare fordi at en hund er en blandingshund, er det ingen automatikk i at den blir en kasteball.

2) Bare fordi en hund er en renraset hund, er det ingen automatikk i at den ikke blir en kasteball.

3) At en person driver oppdrett av renrasede hunder registrert i en kennelklubb, betyr ikke at vedkommende er seriøs.

4) At en person driver oppdrett av blandningshunder som ikke blir registrert i noen kennelklubb, betyr ikke at vedkommende er useriøs.

Det er forøvrig den enkelte oppdretter (det være seg av blanding eller rasehund) som har "noe med" hva slags valper vedkommende produserer. Det er den enkelte raseklubb som forvalter hvordan avl på rasehunder gjøres. Og det er opp til hver enkelt valpekjøper hva slags hund man kjøper, og hva slags avl man støtter.

Veldig enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da burde de virkelig utvise en god del oppdrettere av rasehunder også.

Jeg tror kanskje det er akseptert hos "folk som har hund", de som ikke har så stor kunnskap om hund generelt, og tror at "hund er hund". Hos "hundefolk" er det nok laaaaaangt i fra akseptert å blande

Abortsprøter finnes, selv om de ikke alltid fungerer. Jeg vet at oppdrettere med kennelnavn som har fått blandingskull har fått (kraftig) advarsel fra NKK, og om det gjentar seg flere ganger kan de

Jo, det gjør det, iallefall synes jeg det. Med mindre man avler AH som brukshund med helsetesting, er man useriøs om man avler blandinger.

At du syns det, gjør det vel neppe til et fakta, kanskje?

Det er mye mulig at AH-avlen har forandret seg kjempemessig siden jeg hadde AH, men de blir ikke helsetesta i større grad utover det at om de ikke kan løpe i et spann, så anses de ikke som friske nok til å avles på. Det foregår ikke noen planmessig helsesjekk på AH utover det. Om jeg ikke husker helt feil, så er det vel ikke all verdens av helsesjekker på Siberian Husky heller, hvordan det er med de andre polarhundrasene husker jeg ikke.

Skal man sette blandingshundavl opp mot raseavl, så kan man ikke bare se på de rasene som faktisk sjekker litt. Ta for eksempel BC og working kelpie, der har de fjerna kravet om HD-røntgen for å få registret valper (og MERK! Det er IKKE NKK som beslutter sånt, det er det rasehundklubbene som gjør, og i dette tilfelle er "rasehundklubben" Norsk Sau- og geiteavlslag). Jeg aner ikke om de har et krav om at avlsdyr skal være øyelyst, til tross for at det finnes et par finurlige små øyesykdommer på BC'en, men siden de syns det er uviktig å røntge, så tviler jeg litt på det.

Skal man gå på enkeltoppdrettere, så er det en som har avlet, sjekket og stilt ut sine hunder i alle år, som nå er fratatt retten til å ha hund ever again. Rasehundoppdretter, dødsseriøst, sant?

Så nei. Om jeg mot all formodning en gang skulle være så uheldig at Nora parra seg med staffen oppi gata her, og en abortsprøyte ikke funker, så gjør ikke det meg til en mindre ansvarlig og seriøs hundeeier enn jeg er pr i dag. Og det er ihvertfall absolutt ingen grunn what so ever til at jeg skulle bli kasta ut fra NKK for evig og alltid av den grunn.

Beklager dobbeltpost, her er NKKs etiske regler for hundeavl. (Besynderlig at ikke Belgerpia kjenner til dem.)

Norsk Kennel Klubs etiske grunnregler for avl og oppdrett Vedtatt av Norsk Kennel Klubs Hovedstyre 22.05.2008, revidert 08.12.2009 Tillegget i pkt 2 samt forandringen i pkt 7, første strekpunkt gjelder fra 01.07.2010 er oppdatert etter HS- vedtak 08.06.2011 (fotnoter pkt. 2). Reaksjonsmåter for brudd på grunnreglene er oppdatert etter HS vedtak 11.11.2011.

Avl og oppdrett av rasehunder er et viktig fundament i Norsk Kennel Klubs virksomhet. NKKs formålsparagraf (§2, 2.ledd) lyder: NKK har til formål å bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede hunder.

Oppdretternes seleksjon og kombinasjon av avlsdyr danner grunnlaget for utvikling av hunderasene. Målet i hundeavlen er funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Genetisk variasjon er en forutsetning for utvikling av rasene og hundenes mulighet til å tilpasse seg samfunnets krav.

Avl og oppdrett må foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, i overensstemmelse med NKKs avlsstrategi og etiske grunnregler.

1. Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer1. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås2. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 6 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 4-6 generasjoner. Det gis mulighet til å søke NKK om dispensasjon; søknadsskjema kan hentes fra http://www.nkk.no

1Paring mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 25,0%

2Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 12,5%

3. Oppdretteren må drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett, samt arbeide for å ivareta og utvikle den aktuelle rasen gjennom valg og kombinasjon av avlsdyr.

4. Oppdretteren må sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene. Så lenge valpen er hos oppdretteren, må han sikre et miljø som gir valpen en god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utifra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen.

5. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl.

6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.

7. Oppdretter må følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet.o Tispen skal være minst 18 mnd på paringstidspunktet. Dersom raseklubben anbefaler at tispen bør være eldre enn 18 mnd ved første paring, bør dette overholdes.

o Hvorvidt en tispe kan pares på to påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år, skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes.

o En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg, og paring skal ikke finne sted etter at tispen har fylt 8 år. Dette kan kun frafravikes ved tillatelse gitt av NKK. Søknadsskjemaet kan hentes fra http://www.nkk.no eller fås ved henvendelse til NKK, og inkluderer veterinærattest som bekrefter at tispen før paring er klinisk frisk og i god kondisjon. Det forutsettes at paringen finner sted maksimalt 3 mnd etter at veterinærundersøkelsen er foretatt, samt at tillatelse fra NKK foreligger før tispen blir paret. Tillatelsen fra NKK må vedlegges registreringsanmeldelsen. Dette gjelder både for at en tispe skal få registrert mer enn 5 kull etter seg og for at en tispe skal få registrert kull etter paring som har funnet sted etter fylte 8 år.

8. Ved salg/overlatelse av hund skal oppdretter være kritisk og nøye i valg av kjøper og veilede vedkommende både generelt som hundeeier og i spesielle forhold ved rasen som må ivaretas.

o Det skal benyttes skriftlige avtaler som er underskrevet av begge parter. Det anbefales å benytte NKKs Kjøpeavtale som kan hentes fra http://www.nkk.no eller fås ved henvendelse til NKK. Selger forplikter seg til å opplyse om helsetilstanden i rasen og i valpens nærmeste familie.

o Ikke overlat til kjøper valp med skade og/eller sykdom eller feil i henhold til rasestandarden (fargefeil, haleknekk etc) uten at det i Kjøpeavtalen er gjort uttrykkelig oppmerksom på forholdet.

o Ved salg av valp og/eller inngåelse av avtale med spesielle betingelser skal kjøper gjøres uttrykkelig oppmerksom på betydningen av betingelsene (avlsrett, fôrvertavtale, eierforhold etc).

o Ved salg av valp skal det vedlegges veterinærattest som ikke bør være eldre enn 2 uker. Valper skal ikke leveres før de er 7-8 uker gamle og de skal være behandlet mot innvollsparasitter etter gjeldene anbefaling.

o Ved salg av valp skal oppdretter sørge for at valpen snarest mulig blir registrert i Norsk Kennel Klub og overlate registreringsbeviset til kjøper dersom annet ikke er avtalt i henhold til skriftlig avtale.

9. Aldri gi usanne opplysninger om oppdrett og i alle henseender etterleve Norsk Kennel Klubs lover og bestemmelser.

Brudd på disse regler vil kunne medføre en eller flere av følgende reaksjoner: Kullet blir ikke registrert, valpene registreres med avlssperre, tidsbegrenset avlsforbud for kullets mor og/eller disiplinærreaksjoner.

Hvor eksakt står det her at man blir ekskludert hvis man har et eller flere bastardkull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du syns det, gjør det vel neppe til et fakta, kanskje?

Det er mye mulig at AH-avlen har forandret seg kjempemessig siden jeg hadde AH, men de blir ikke helsetesta i større grad utover det at om de ikke kan løpe i et spann, så anses de ikke som friske nok til å avles på. Det foregår ikke noen planmessig helsesjekk på AH utover det. Om jeg ikke husker helt feil, så er det vel ikke all verdens av helsesjekker på Siberian Husky heller, hvordan det er med de andre polarhundrasene husker jeg ikke.

Skal man sette blandingshundavl opp mot raseavl, så kan man ikke bare se på de rasene som faktisk sjekker litt. Ta for eksempel BC og working kelpie, der har de fjerna kravet om HD-røntgen for å få registret valper (og MERK! Det er IKKE NKK som beslutter sånt, det er det rasehundklubbene som gjør, og i dette tilfelle er "rasehundklubben" Norsk Sau- og geiteavlslag). Jeg aner ikke om de har et krav om at avlsdyr skal være øyelyst, til tross for at det finnes et par finurlige små øyesykdommer på BC'en, men siden de syns det er uviktig å røntge, så tviler jeg litt på det.

Skal man gå på enkeltoppdrettere, så er det en som har avlet, sjekket og stilt ut sine hunder i alle år, som nå er fratatt retten til å ha hund ever again. Rasehundoppdretter, dødsseriøst, sant?

Så nei. Om jeg mot all formodning en gang skulle være så uheldig at Nora parra seg med staffen oppi gata her, og en abortsprøyte ikke funker, så gjør ikke det meg til en mindre ansvarlig og seriøs hundeeier enn jeg er pr i dag. Og det er ihvertfall absolutt ingen grunn what so ever til at jeg skulle bli kasta ut fra NKK for evig og alltid av den grunn.

Har jeg skrevet noe sted at alle som driver med raseoppdrett er seriøse? Nei, det finnes selvsagt useriøse oppdrettere innenfor rasehunder også.

Og det med AH-avlen du prater om har ingenting å si på det jeg skrev om akkurat AH som eksempel, har de ikke et godt system på at de kun avler friske individer, er det like useriøst.

Selvom det ikke er et krav om røntging på BC og WK lenger, betyr det da ikke at man ikke burde gjøre det? Å la være å sjekke selvom kravet er fjernet, og da veldig mulig avle på hunder med lidelser som i stor grad er arvelig, er useriøst.

Om all formodning at hun skulle ta til seg etter kun ett tilfelle og abortsprøyten ikke hadde fungert heller, tar man abort på hunden heller enn å la tispa gjennomføre et slikt uplanlagt kull, det hadde vært en ren selvfølge om det gjaldt min tispe, det ville jeg verken ha utsatt min egen hund for eller stått ansvarlig for de uplanlagte valpenes fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg skrevet noe sted at alle som driver med raseoppdrett er seriøse? Nei, det finnes selvsagt useriøse oppdrettere innenfor rasehunder også.

Og det med AH-avlen du prater om har ingenting å si på det jeg skrev om akkurat AH som eksempel, har de ikke et godt system på at de kun avler friske individer, er det like useriøst.

Selvom det ikke er et krav om røntging på BC og WK lenger, betyr det da ikke at man ikke burde gjøre det? Å la være å sjekke selvom kravet er fjernet, og da veldig mulig avle på hunder med lidelser som i stor grad er arvelig, er useriøst.

Om all formodning at hun skulle ta til seg etter kun ett tilfelle og abortsprøyten ikke hadde fungert heller, tar man abort på hunden heller enn å la tispa gjennomføre et slikt uplanlagt kull, det hadde vært en ren selvfølge om det gjaldt min tispe, det ville jeg verken ha utsatt min egen hund for eller stått ansvarlig for de uplanlagte valpenes fremtid.

Poenget var vel at du mente at blandingshundsavl nødvendigvis var mindre seriøst enn rasehundavl er, bortsett fra på AH da. Jeg påpekte at så enkelt er det ikke. Det er ikke noen automatikk i at man er seriøs eller useriøs om man avler renrasede valper eller bastardvalper. Akkurat som at det ikke er noen automatikk i at en blandingshundvalp kommer til å bli omplassert ørti ganger før den dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vel at du mente at blandingshundsavl nødvendigvis var mindre seriøst enn rasehundavl er, bortsett fra på AH da. Jeg påpekte at så enkelt er det ikke. Det er ikke noen automatikk i at man er seriøs eller useriøs om man avler renrasede valper eller bastardvalper. Akkurat som at det ikke er noen automatikk i at en blandingshundvalp kommer til å bli omplassert ørti ganger før den dør.

Nei, poenget mitt var at blansingsavl ALLTID er useriøst om en ikke bevisst avler brukshunder velegnet til et spesielt formål der tidligere generasjoner gjør det utmerket i denne grenen, de har god statistikk oppført der alle tidligere ledd ikke har arvelige sykdommer på seg, i tillegg stabilt gemytt og en innavlsgrad så nært 0 som mulig, og det er det da veldig, veldig få blandings"oppdrettere" som gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, poenget mitt var at blansingsavl ALLTID er useriøst om en ikke bevisst avler brukshunder velegnet til et spesielt formål der tidligere generasjoner gjør det utmerket i denne grenen, de har god statistikk oppført der alle tidligere ledd ikke har arvelige sykdommer på seg, i tillegg stabilt gemytt og en innavlsgrad så nært 0 som mulig, og det er det da veldig, veldig få blandings"oppdrettere" som gjør.

Hvis det er definisjonen på en seriøs oppdretter, så finnes det vel fint få av dem blant rasehundoppdrettere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye mulig at AH-avlen har forandret seg kjempemessig siden jeg hadde AH, men de blir ikke helsetesta i større grad utover det at om de ikke kan løpe i et spann, så anses de ikke som friske nok til å avles på. Det foregår ikke noen planmessig helsesjekk på AH utover det. Om jeg ikke husker helt feil, så er det vel ikke all verdens av helsesjekker på Siberian Husky heller, hvordan det er med de andre polarhundrasene husker jeg ikke.

Nei, AH avlen har ikke endret seg så vidt jeg vet.

SH har ikke noen krav fra klubben, eller NKK i Norge eller Sverige. Det har derimot rasen i mange andre land, og i MINE øyne så øyenlyser en seriøs oppdretter hundene sine før avl!

HD er jeg ikke så nøye på om "alle andre gjør" da HD er et forsvinnende lite problem på SH. Selv om enkelte kilder hevder noe annet så taler statistikker i klar tale her. SH har IKKE et problem med HD fordi om det finnes en og annen med HD. OFA sitt register er sånn sett det mest komplette med over 15.000 individer HD røntget fra rasens begynnelse som registrert hund i AKC og frem til idag. 3% har HD i en eller annen grad.

Øyne er noe annet, og flere ulike varianter av øyensykdommer er registrert i både inn og utland. Så JEG mener alle SH bør øyenlyses før avl, og jevnlig dersom de går i avl. Selv ville jeg ikke pr idag kjøpt en hund av foreldre som ikke er øyenlyst.

men dette er jo litt OT.

For å nevne noe som er litt mer i tråd med temaet, det er jo ingenting i veien for å gjøre MER for rasens helse og sunnhet enn det aller minste kravene som stilles av NKK og/eller raseklubb! og i mange rasemiljøer er det en fordel å ikke bare legge seg etter det som er minstekravet, selv om min rase kanskje ikke er en del av et slikt miljø.

Blandingshunder, enten de er AH'er eller, designermiks eller "gatemiks", har ingen krav overhodet og de aller fleste bryr seg heller ikke. Og det er ikke snakk om å ekskludere en oppdretter/person fordi man har ett uhell. Det er vel snakk om å forhindre systematisk blaningsavl for rein profitt - altså er det designermiksene som ligger tynnest an.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er definisjonen på en seriøs oppdretter, så finnes det vel fint få av dem blant rasehundoppdrettere også.

Så du mener det er få oppdrettere der foreldredyr og tidligere generasjoner er testet for arvelige sykdommer som ligger til rasen, at ustabilt gemytt ikke blir avlet videre på og lav innavlsgrad? Vet om flere oppdrettere der alle disse punktene er veldig viktige selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshunder, enten de er AH'er eller, designermiks eller "gatemiks", har ingen krav overhodet og de aller fleste bryr seg heller ikke. Og det er ikke snakk om å ekskludere en oppdretter/person fordi man har ett uhell. Det er vel snakk om å forhindre systematisk blaningsavl for rein profitt - altså er det designermiksene som ligger tynnest an.

Nå var det dette som var utgangspunktet for diskusjonen:

Fikk høre i helgen at SKK forviser folk som driver blandingsavl i sverige(på livstid faktisk tror jeg).. Det er lov og eie en blandingshund, men ikke og få blandingskull på egne hunder.. Kanskje det hadde vært noe for norge og nkk også.. Hva mener dere?

Det står ikke noe om antall kull der :)

Ang. helseundersøkelser o.l., så er jeg veldig for flere krav jeg. På egen rase ønsker jeg f.eks et krav om HD/AA-røntging (til tross for at HD/AA-problematikken er "forsvinnende liten"), krav om at alle avlshunder skal øyelyses før parring, krav om kjent mentalstatus før parring, minst. Men man får ikke alt man ønsker seg her i verden..

Så du mener det er få oppdrettere der foreldredyr og tidligere generasjoner er testet for arvelige sykdommer som ligger til rasen, at ustabilt gemytt ikke blir avlet videre på og lav innavlsgrad? Vet om flere oppdrettere der alle disse punktene er veldig viktige selv.

Hvor mange generasjoner tilbake vil du at de skal være helsetesta? Hvilke helsetester snakker du om? Hva definerer du som "stabilt" gemytt? Og hvor lav er "lav innavlsgrad"? Jeg veit også om oppdrettere der alle disse punktene er "veldig viktige", men hva som er godt gemytt og lav innavlsgrad f.eks, er svært individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange generasjoner tilbake vil du at de skal være helsetesta? Hvilke helsetester snakker du om? Hva definerer du som "stabilt" gemytt? Og hvor lav er "lav innavlsgrad"? Jeg veit også om oppdrettere der alle disse punktene er "veldig viktige", men hva som er godt gemytt og lav innavlsgrad f.eks, er svært individuelt.

Så langt tilbake som mulig sporbart.

HD, øyelysning, patellaluksasjon og annet som ligger spesielt til rasen.

Det kommer noe an på raseforskjeller hvordan gemyttet typisk skal være, men ingen hunder skal være nervøse eller aggressive.

Jo nærmere 0 jo bedre selvsagt, synes ikke det burde overstige 2,5%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor eksakt står det her at man blir ekskludert hvis man har et eller flere bastardkull?

Dette er etiske retningslinjer, 2ne - som jeg postet (burde vært unødvendig, siden du som aspirerende oppdretter burde vært vel kjent med dem) - for å vise HVORFOR NKK burde bry seg med slikt. Og det burde de altså gjøre fordi de har et overordnet mål om å jobbe for RASEhunder. Enkelt, egentlig.

At NKK er langt mer "snillistiske" (eller slappe, om du vil) enn SKK mht represalier (av økonomiske grunner, vil jeg anta), er selvfølgelig en helt annen diskusjon.

Forøvrig synes jeg det er ekstremt besynderlig at du skulle ha så enormt behov for å forsvare den eksplosjonsartede blandingsavlen man ser overalt i disse dager; du mener kanskje at kisen som nå averterer valper på Finn etter en irsk ulvehund og kangal - angivelig for å redde ulvehundens vaklende helse er inne på noe glupt også? Oppdretteren ønsker nemlig å selge valper som "skal bli brukt til å forsterke den irske ulvehundrasen helsemessig"...

Jippi. Hva skal man nå med fiender, når man har venner som deg, sier jeg :lol:

Endret av Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste av dagens godkjente raser har en gang vært blandingsbikkjer. Skal man slutte å utvikle nye raser? Er de rasene man har i dag "nok" og har alt å tilby hvert enkelt individ? Dette er ikke ladede spørsmål, men noe jeg faktisk lurer på.

Får SKK som de vil så betyr det at alle verdens raser vi har i dag er de rasene vi kommer til å ha til verden går under. Eller har jeg misforstått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er etiske retningslinjer, 2ne - som jeg postet (burde vært unødvendig, siden du som aspirerende oppdretter burde vært vel kjent med dem) - for å vise HVORFOR NKK burde bry seg med slikt. Og det burde de altså gjøre fordi de har et overordnet mål om å jobbe for RASEhunder. Enkelt, egentlig.

At NKK er langt mer "snillistiske" (eller slappe, om du vil) enn SKK mht represalier (av økonomiske grunner, vil jeg anta), er selvfølgelig en helt annen diskusjon.

Jeg er kjent med de etiske retningslinjene jeg, Lotta. Jeg tør til og med påstå at folk bør være glade for at det ikke er jeg som sitter og bestemmer hva avlskrav skal være, for da hadde det ikke blitt igjen mye å avle på. Men det er ikke det som er poenget her, er det vel? Poenget var at det ikke står et eneste sted i de etiske retningslinjene at man blir ekskludert fra NKK om man avler kjøtere på tispa si.

Når man i tillegg veit at FCI har åpnet for kryssningsavl mellom varianter av samme rase ELLER raser som er nært beslekta, så blir det vel litt fåfengt å tro at man automatisk blir ekskludert for å bedrive bastardavl, enten man er medlem i NKK eller SKK.

EDIT: Så ikke at du hadde lagt til litt, jeg:

Forøvrig synes jeg det er ekstremt besynderlig at du skulle ha så enormt behov for å forsvare den eksplosjonsartede blandingsavlen man ser overalt i disse dager; du mener kanskje at kisen som nå averterer valper på Finn etter en irsk ulvehund og kangal - angivelig for å redde ulvehundens vaklende helse er inne på noe glupt også? Oppdretteren ønsker nemlig å selge valper som "skal bli brukt til å forsterke den irske ulvehundrasen helsemessig"...

Jippi. Hva skal man nå med fiender, når man har venner som deg, sier jeg :lol:

Jeg har ikke noe "enormt behof for å forsvare den eksplosjonsartede blandingsavlen vi ser over alt i disse dager" - hvor fader har jeg gjort det hen? Jeg syns bare det er besynderlig naivt å gå ut fra at verden er så sort/hvit at registrert renraset hund = sunn hund med seriøs oppdretter, mens bastard = sjuk bikkje fra en dott som ønsker å tjene penger. Det er heller ingen grunn til å stå for en så steil holdning som at HVIS man mot all formodning skulle finne på å få et kjøter-kull, så bør man være ekskludert fra det gode selskap (i dette tilfellet, NKK) for resten av ens syndefulle liv. Det er folk som gjør langt verre ting med sine renrasede hunder enn som så, men som allikevel er medlemmer i NKK/rasehundklubber.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste av dagens godkjente raser har en gang vært blandingsbikkjer. Skal man slutte å utvikle nye raser? Er de rasene man har i dag "nok" og har alt å tilby hvert enkelt individ? Dette er ikke ladede spørsmål, men noe jeg faktisk lurer på.

Får SKK som de vil så betyr det at alle verdens raser vi har i dag er de rasene vi kommer til å ha til verden går under. Eller har jeg misforstått?

Hva i allverden mener du selv vi skal med enda fler hunderaser enn vi har i dag?

Nei, personlig er jeg ikke for flere raser, iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, poenget mitt var at blansingsavl ALLTID er useriøst om en ikke bevisst avler brukshunder velegnet til et spesielt formål der tidligere generasjoner gjør det utmerket i denne grenen, de har god statistikk oppført der alle tidligere ledd ikke har arvelige sykdommer på seg, i tillegg stabilt gemytt og en innavlsgrad så nært 0 som mulig, og det er det da veldig, veldig få blandings"oppdrettere" som gjør.

Nå har de aller, aller fleste blandingshunder lavere innavlskoeffisient enn rasehunder, så det er jo litt ironisk at du nevner det i denne diskusjonen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det dette som var utgangspunktet for diskusjonen:

Nei, jeg anser ikke utgangspunktet for diskusjonen at en person har et uhell og blir ekskludert fra SKK, jeg ser utganspunktet som "blandingsavl" altså langt mer enn et enkelstående uhell. Slik JEG tolker det. Hvorvidt det er korrekt kan vel bare SKK svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har de aller, aller fleste blandingshunder lavere innavlskoeffisient enn rasehunder, så det er jo litt ironisk at du nevner det i denne diskusjonen.

i første generasjon ja, men hva med de påfølgende?

problemet er at ingen vet, for de blir ikke registrert noen plass.

unntak er f.eks. AH som man kan sjekke på stamtavla.no

og sikkert andre også, som jeg ikke kjenner til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe MÅ jo gjøres slik det er i dag, med overflod av disse "uhellene" som skjer med så mange.

Det er faktisk ikke et sånt voldsomt problem som enkelte skal ha det til. Det er MYE verre når det gjelder katter! Hvorfor er det ingen som skriker opp etter straff for alle de menneskene? DET er noe som behøves å ta tak i!

Hvorfor noe gjøres, mener du? At du ikke liker at enkelte sleipe folk tjener penger på å selge blandingshunder, gir ingen rett til å blande seg inn. På markedet for hunder er det tilbud og etterspørsel som styrer antallet kull som legges ut for salg. Er det ingen som vil betale slike summer for f.eks. blandings-miniatyrhunder, så vil prisene først synke, og så vil antallet kull gå kraftig ned og til slutt forsvinne - om det ikke er folk som vil ha. Sånn er det bare. Og den dagen ingen lenger vil ha disse doodle-blandingene, så forsvinner alle kullene fra Finn av seg selv, ganske raskt, når avlerne oppdager at kullene blir vanskelige å selge.

Så lenge du ser disse planlagte blandingskullene avertert til salgs hele tiden, er det folk som vil kjøpe. Så enkelt er det.

Jeg syns egentlig at i Norge har vi ikke noe stort problem med hunder som ingen vil ha. Det skjer vel at en og annen blir avlivet, men det er ikke snakk om samme forhold som i en del andre land.

"Påkjenning og påkjenning".... du tror åpenbart det er en dødsdom å være drektig/gravid? Nå er faktisk drektighet og fødsel noe av det mest naturlige som finnes her i verden.

Og du som snakker så varmt om abortsprøyter...Abortsprøytene er ikke noen dans på roser de heller, det skal være sikkert. De har bivirkninger, som bl.a. økt risiko for livmorbetennelse. Tispa må gå over tjue dager av drektigheten før man gir denne sprøyten, så det er utviklede fostere som hunden tvinges til å føde. De dør naturligvis, da de er altfor tidlig fødte. En grusom tanke, spør du meg...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste av dagens godkjente raser har en gang vært blandingsbikkjer. Skal man slutte å utvikle nye raser?

For å utvikle en ny rase må man ha en plan og et mål. Det må føres streng kontroll av avkom, slik at man kun avler på de som ligner mest på målet. At herr Hansen og fru Nilsen parrer sine to av forskjellig raser danner ingen ny.. Heller ikke å gjenta den samme kombinasjonen 5 ganger fordi valpene blir solgt lett som en plett.

EDIT:

Og du som snakker så varmt om abortsprøyter...Abortsprøytene er ikke noen dans på roser de heller, det skal være sikkert. De har bivirkninger. Tispa må gå nesten halve drektigheten før man gir denne sprøyten, så det er utviklede fostere som hunden tvinges til å føde. De dør naturligvis, da de er altfor tidlig fødte. En grusom tanke, spør du meg...

Man kan gi østrogen fra dag to etter parring.. Og det vanligste er antiprogestiner før dag 25 (dvs det samme som for mennesker, før 1/3 av graviditeten er gått). Man har alternativer for senabort også, men det er fullt mulig å behandle på mistanke for å slippe drektighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i første generasjon ja, men hva med de påfølgende?

problemet er at ingen vet, for de blir ikke registrert noen plass.

unntak er f.eks. AH som man kan sjekke på stamtavla.no

og sikkert andre også, som jeg ikke kjenner til.

Signerer denne.

Det er faktisk ikke et sånt voldsomt problem som enkelte skal ha det til. Det er MYE verre når det gjelder katter! Hvorfor er det ingen som skriker opp etter straff for alle de menneskene? DET er noe som behøves å ta tak i!

Så lenge du ser disse planlagte blandingskullene avertert til salgs hele tiden, er det folk som vil kjøpe. Så enkelt er det.

Jeg syns egentlig at i Norge har vi ikke noe stort problem med hunder som ingen vil ha. Det skjer vel at en og annen blir avlivet, men det er ikke snakk om samme forhold som i en del andre land.

"Påkjenning og påkjenning".... du tror åpenbart det er en dødsdom å være drektig/gravid? Nå er faktisk drektighet og fødsel noe av det mest naturlige som finnes her i verden.

Og du som snakker så varmt om abortsprøyter...Abortsprøytene er ikke noen dans på roser de heller, det skal være sikkert. De har bivirkninger. Tispa må gå nesten halve drektigheten før man gir denne sprøyten, så det er utviklede fostere som hunden tvinges til å føde. De dør naturligvis, da de er altfor tidlig fødte. En grusom tanke, spør du meg...

Grunnen til at du ikke hører så mye om akkurat det med kattene her inne er fordi dette er en hundeforum, og dermed blir det vel naturlig at det er hundeavlen som legges mest fokus på her, og jo, det er like ille og "skrikes" etter på andre steder og i media.

Og jo, det ER absolutt et problem i Norge også, har du selv en oversikt over hvor mange hunder som avlives årlig her til lands uten at det er helt nødvendig grunnet sykdom?

Tror du virkelig ikke det er en stor påkjenning for en tispe å gå gravid, føde valper, amme og ikke minst ha disse kanskje opptil hele 10 eller enda flere valpene hos seg i 2 mnd etter fødsel så tror du feil, dette er noe man virkelig ikke skal ta lett på å bare gjøre uten mål og mening. Avl skal foregå grunnet den kombinasjonen av tispe og hannhund er veldig god og har noe spesielt å tilføye rasen i helhet, og at man faktisk er villig til å ta en risiko for å få frem et slikt kull.

Her har du riktig info angående abort hos hund:

1) Østrogener. Disse brukes mellom dag 2 og 5. Det betyr at man behandler før man vet om hunden faktisk er blitt drektig. Medisinen virker ved å hindre transport av embryo ned i livmoren gjennom eggstokkene.

2) Prostaglandiner virker ved å bryte ned en kjertel på eggstokkene som er nødvendig for å opprettholde drektighet/graviditet. Ofte er flere behandlinger nødvendig og behandlingsopplegg varierer med tidspunktet i drektigheten og hvilke medikament man bruker. Vanlige bivirkninger er overproduksjon av spytt, rask puls, forøket avføring/urinering og oppkast.

3) Dopamine agonists hindrer utskillelse av et annet hormon; prolaktin som igjen er nødvendig for å opprettholde samme kjertel på eggstokkene som i pkt 2).Brukes fra midten av drektigheten for å fremkalle abort. Denne medisinen må også ofte gis flere ganger. Det er rapportert om mildere bivirkninger ved denne metoden som sløvhet, dårlig matlyst.

4) Anti progestiner (progesteronantagonister). Disse virker ved å binde seg til steder der hormonet progesteron normalt må sitte for å opprettholde drektighet/graviditet. Medisinen opptar plassene men sender ikke det nødvendige "hormonsignalet" og drektigheten avbrytes. En variant av disse som brukes i Europa (og Norge) gav abort hos alle hunder behandlet før dag 25 med to behandlinger i en undersøkelse. Etter dag 25 synker sikkerheten noe og behandlingslengden må i noen tilfeller økes, men abort ble fremkalt i 96 % av tilfellene. På grunn av få bivirkninger og god effekt er denne metoden å anbefale der det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bruke google, takk ;)

Og jo, det ER absolutt et problem i Norge også, har du selv en oversikt over hvor mange hunder som avlives årlig her til lands uten at det er helt nødvendig grunnet sykdom?

Nei, har du? Det er du som til og begynne med påstår hvor stort problem det er, så da regner jeg med at du selv har disse "oversiktene" du spør meg etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bruke google, takk ;)

Nei, har du? Det er du som til og begynne med påstår hvor stort problem det er, så da regner jeg med at du selv har disse "oversiktene" du spør meg etter?

Jeg ser det florerer av hunder på finn, jeg vet det avlives friske hunder grunnet de rett og slett ikke får hjem som de fortjener eller grunnet hunden er "aggressiv" fordi eierene er lei, jeg ser fulle omplasseringssentre for hunder, jeg har hørt og sett mitt da jeg var frivillig innen Dyrebeskyttelsen.

Du påstår det ikke er et problem, hva er din grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor påstår du da at abortspøyte automatisk betyr for tidlig fødsel av underutviklede valper??

http://www.dyreklini...ortsproyte.html

Den metoden du tenker på, er vel alternativ 1, og er ikke å anbefale pga bivirkningene.

Det stod nevnt i en annen link at man ikke ga disse abortsprøytene til hund før det var gått 23 dager, for å få konstatert drektighet med sikkerhet, FØR man satte i gang sprøyter, da det viste seg at rundt bare 10% av hunder som har tjuvparet seg eller er mistenkt å ha gjort det, var drektige.

Etter 23 dager har en hund kommet ganske langt i utviklingen av valpene.

Jeg ser det florerer av hunder på finn, jeg vet det avlives friske hunder grunnet de rett og slett ikke får hjem som de fortjener eller grunnet hunden er "aggressiv" fordi eierene er lei, jeg ser fulle omplasseringssentre for hunder, jeg har hørt og sett mitt da jeg var frivillig innen Dyrebeskyttelsen.

Du påstår det ikke er et problem, hva er din grunn?

Snakket ikke vi om VALPEkull og avl av blandingsvalper? Det er noe helt annet enn det du kommer med nå. Voksne hunder og deres problemer vil det alltid være. Det har ingenting med alle kullene på Finn å gjøre?

Jeg påstår at det generelt ikke er et problem med for mange valpekull her i landet. De som annonseres, finner man som oftest hjem til.

Og fordi jeg ønsket å vite det sikkert, ringte jeg nå til min lokale veterinærklinikk. Jeg spurte hvor ofte det skjedde at de fikk inn valper til avlivning, fordi folk ikke fant hjem til valpene de hadde fått. "Aldri" var svaret, "Etter fire års drift av klinikken hadde det enda ikke skjedd". De la også til "Og uansett har vi som prinsipp av vi avliver ikke friske valper".

Jeg tror ikke min veterinærklinikk skiller seg så veldig ut fra gjennomsnittet her i Norge, så jeg vil derfor påstå at det er svært, svært sjelden at valper som annonseres ikke finner hjem. Det kan vel hende at enkelte spesielt uheldige eventyrblandinger vil måtte vente noen uker ekstra før hjemmet dukker opp, men til slutt ser det ut til å ordne seg for de fleste valper.

At min veterinærklinikk på fire år aldri har fått forespørsel om avliving av valper som er "til overs", skulle vel tilsi at dette ikke er et så voldsomt "stort problem" i Norge som du vil ha det til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i første generasjon ja, men hva med de påfølgende?

problemet er at ingen vet, for de blir ikke registrert noen plass.

Jeg er ikke for blandingsavl, men jeg syns det argumentet jeg kommenterte var ganske malplassert. I de aller fleste tilfeller vil 2., 3., 4. generasjons blandingshunder (osv) ha lavere innavlskoeff. enn de fleste renrasede, spesielt dersom man ikke selektivt avler frem "doodles" eller AH. Allikevel vil man stort sett ha mer genetisk variasjon.

På mitt studie har vi tatt en rekke blandingshunder og en rekke renrasede hunder og regnet ut innavlskoeff. ut fra blodprøve, grad av homozygoti, variasjon i MHC-proteiner osv. Nesten uten unntak kommer blandingshundene best ut.

Jeg støtter IKKE blandingshund-avl av mange, mange grunner, men sannsynligheten for recessive sykdommer er faktisk stort sett mindre hos blandinger. Det skal de ha. Å bruke det som et argument blir derfor litt selvmotsigende i denne tråden, syns jeg.

Edit: jeg kjenner oppdrettere jeg anser som svært seriøse som har hatt tjuvparringer som er oppdaget veldig sent. Såpass sent at noe abort ikke vil være aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...