Gå til innhold
Hundesonen.no

løpetid og rang


Meg
 Share

Recommended Posts

jeg har siberian husky, og skjev kjønnsfordeling i flokken (stort flertall tisper). i år synes jeg løpetiden har vært mer "slitsom" for både hunder og folk enn tidligere år, og det er særlig en tispe som har stått for det. I fjor var hun lavt på rangstigen. I år har hun "kjempet" (innebærer ikke slossing!) seg en del oppover. jeg har en teori om at det har innvirkning på henne- i år er hun "kulere" og gir mer uttrykk for at hun har løpetid enn tidligere (løper en gang i året).

Hva tror dere?

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke "in" å snakke om rang i våre dager, men at det har en sammenheng er jeg sikker på. Har flere ganger sett at når sjefstispen blir borte, skjer dren forandring i løpetiden hos nestemannn på stigen. Den har ikke kommet oftere, men har vært mer intens, med lengre ståperiode enn før. Det samme har skjedd når sjefen- vanligvis eldstetispen- har blitt svekket av sykdom og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke "in" å snakke om rang i våre dager, men at det har en sammenheng er jeg sikker på. Har flere ganger sett at når sjefstispen blir borte, skjer dren forandring i løpetiden hos nestemannn på stigen. Den har ikke kommet oftere, men har vært mer intens, med lengre ståperiode enn før. Det samme har skjedd når sjefen- vanligvis eldstetispen- har blitt svekket av sykdom og alder.

jeg er HELT sikker på at det er en rang innad i hundeflokker. ovenfor mennesker er en annen ting. Hundeflokker som lever vilt ("ferale hunder") blir noe annet igjen. Hunder som holdes av mennesker bor på begrenset område (det være seg inne i et hus eller i hundegård). Å ikke ha et rangsystem da, vil skape mye unødig konflikt. men det var OT :) Takk for deling av erfaringer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e).

De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i.

Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk.

Denne artikkelen sier vel det meste.

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e).

De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i.

Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk.

Denne artikkelen sier vel det meste.

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Snakk om å være forutinntatt da.. Hun sa vel ikke noe sted at hun mente at rang var en fastsatt stige, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

At det ikke er en streng hakkeorden er jeg sikker på at Meg også er klar over. Men det betyr jo ikke at det ikke er noen rang. At en hund "tar ledelsen" i en gitt situasjon og en annen hund "tar ledelsen" i en annen situasjon, så er det fortsatt en rang. De eneste stedene man finner en gammaldags hakkeorden er vel hos kyllinger under de forholdene hvor dette konseptet først ble observert og oppkonstruerte menneskelige hierarkier (som militæret)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så antok jeg at vi her snakket om det som de aller, aller fleste andre gjør. Dere får arrestere meg da :)

"Kjemping" ble blant annet nevnt.

Men,

Assumption is the mother of all fuckups, var det en som påsto.

Lese det som står i parentes også?

jeg har siberian husky, og skjev kjønnsfordeling i flokken (stort flertall tisper). i år synes jeg løpetiden har vært mer "slitsom" for både hunder og folk enn tidligere år, og det er særlig en tispe som har stått for det. I fjor var hun lavt på rangstigen. I år har hun "kjempet" (innebærer ikke slossing!) seg en del oppover. jeg har en teori om at det har innvirkning på henne- i år er hun "kulere" og gir mer uttrykk for at hun har løpetid enn tidligere (løper en gang i året).

Hva tror dere?

Når hun i tillegg har skrevet kjempet i gåseøyne, så kan det jo hende at du legger litt mer i det enn hva hun mente, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her.

Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart.

Snøfrost - du understreker det åpenbare.

Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til.

___________________________________________________________________________

Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette.

Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

I motsetning til deg liksom, som fremfor bare å innrømme at du tok feil, og fortsetter å påstå at TS "ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her".

Jeg tror definisjonen på "dominans" er "herske, råde". I hundesammenheng regner man gjerne det som "resource holding potential" eller RHP. Til og med Gry Løberg annerkjenner at det finnes RHP/dominans mellom hunder (men hun er kanskje for utdatert og umoderne for deg?).

RHP er evnen til å vinne/beholde ressurser, og jo - selv uten slosskamp så kjemper hunder om sånt. Fordi direkte slosskamper stort sett er en tap/tap-situasjon, så har hunder en god del kroppsspråk før de kommer så langt som til det å faktisk sloss, men det kan kalles en kamp selv om det "bare" er en "viljekamp". Det er bare å studere hvordan hunder hilser på hverandre det, så ser du jo ganske klart om den ene er mer underdanig enn den andre, evt mer dominant enn den andre.

For de aller fleste av oss som har hatt valper som vokser opp med voksne hunder i samme hus, gjerne hvor den voksne hunden også har blitt gammel etterhvert, så har man sett at disse skiftene faktisk har noe å si for hvor høy RHP en hund har og ikke. Pubertet og høy alder er f.eks to faktorer som forandrer "maktbalansen" - selv om det ikke er noen slosskamp.

Så fremfor å fortsette å mase om at vi andre ikke skjønner det du åpenbart er alene om å vite, så kan du muligens prøve å jobbe litt med aversjonen din mot ordet "rang", og heller lese det som faktisk står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. For den som lurer på hva jeg kan og ikke kan, så har utdanning innen etologi, og har lest en del av forskningen rundt temaet :) Det hjelper kanskje litt? Selv om læringskurven fortsatt er bratt! (den dagen man anser seg som utlært- da har man tapt). Om man har en flokk hunder, så lærer man mye av å se på dem. Man lærer seg dog ikke å ta seg tiden til å formulere seg slik at de fleste forstår poenget ;) forbedringspotensiale!

Nå hadde jeg tenkt å komme med noen bøker om hund og atferd, men det kan tas på PM om noen vil vite. Trekker likevel frem en: Tempel Grandin( som egentlig jobber mest med produksjonsdyr, og da særlig velferd og transport, behandling i slakteri etc) har skrevet en bok der hun i et kapittel om hund tar opp noe om dette med rangorden innad i hundeflokker (OG ulveflokker i zoo). Noe som forskere hun siterer mener skyldes at vi holder dem på begrenset område. Dette i motsetning til dominans/rang i forhold til mennesker. Det skal jeg ikke si noe om. Jeg skal heller ikke si noe om fastsatt stige, for det tror ejg ikke det er.

og om du lurte på "Kjemping". Vi har aldri hatt slosskamp i gården. Mitt mål er å ha en harmonisk flokk og kranglete invidider vil jeg ikke ha. Men hunder snakker mye uten å sloss. Noen ganger med (for oss) veldig små signaler.

Svar på spørsmålet mitt fikk jeg også hos noen som også har hunder i flokk. JA- løpetiden kan påvirkes av "rang".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her.

Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart.

Snøfrost - du understreker det åpenbare.

Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til.

___________________________________________________________________________

Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette.

Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det. :)

jeg lurer litt på hvor mange hunder du har?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til deg liksom, som fremfor bare å innrømme at du tok feil, og fortsetter å påstå at TS "ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her".

Jeg tror definisjonen på "dominans" er "herske, råde". I hundesammenheng regner man gjerne det som "resource holding potential" eller RHP. Til og med Gry Løberg annerkjenner at det finnes RHP/dominans mellom hunder (men hun er kanskje for utdatert og umoderne for deg?).

RHP er evnen til å vinne/beholde ressurser, og jo - selv uten slosskamp så kjemper hunder om sånt. Fordi direkte slosskamper stort sett er en tap/tap-situasjon, så har hunder en god del kroppsspråk før de kommer så langt som til det å faktisk sloss, men det kan kalles en kamp selv om det "bare" er en "viljekamp". Det er bare å studere hvordan hunder hilser på hverandre det, så ser du jo ganske klart om den ene er mer underdanig enn den andre, evt mer dominant enn den andre.

For de aller fleste av oss som har hatt valper som vokser opp med voksne hunder i samme hus, gjerne hvor den voksne hunden også har blitt gammel etterhvert, så har man sett at disse skiftene faktisk har noe å si for hvor høy RHP en hund har og ikke. Pubertet og høy alder er f.eks to faktorer som forandrer "maktbalansen" - selv om det ikke er noen slosskamp.

Så fremfor å fortsette å mase om at vi andre ikke skjønner det du åpenbart er alene om å vite, så kan du muligens prøve å jobbe litt med aversjonen din mot ordet "rang", og heller lese det som faktisk står?

I steike da .. hva skjedde med å lese det som faktisk skrives? Du gjentar meg, vi sier jo det samme! Du linker til og med til samme artikkel som meg.. vi bare bruker litt forskjellige ord. Slutt nå, vi er i prinsippet enige, vi bare forstår ikke hverandre.

(Her kunne jeg forsåvidt dratt linja om hvor vanskelig det er å kommunisere med kvinnfolk, men jeg droppa det.. eller ikke.)

takk for svar. For den som lurer på hva jeg kan og ikke kan, så har utdanning innen etologi, og har lest en del av forskningen rundt temaet :) Det hjelper kanskje litt? Selv om læringskurven fortsatt er bratt! (den dagen man anser seg som utlært- da har man tapt). Om man har en flokk hunder, så lærer man mye av å se på dem. Man lærer seg dog ikke å ta seg tiden til å formulere seg slik at de fleste forstår poenget ;) forbedringspotensiale!

Nå hadde jeg tenkt å komme med noen bøker om hund og atferd, men det kan tas på PM om noen vil vite. Trekker likevel frem en: Tempel Grandin( som egentlig jobber mest med produksjonsdyr, og da særlig velferd og transport, behandling i slakteri etc) har skrevet en bok der hun i et kapittel om hund tar opp noe om dette med rangorden innad i hundeflokker (OG ulveflokker i zoo). Noe som forskere hun siterer mener skyldes at vi holder dem på begrenset område. Dette i motsetning til dominans/rang i forhold til mennesker. Det skal jeg ikke si noe om. Jeg skal heller ikke si noe om fastsatt stige, for det tror ejg ikke det er.

og om du lurte på "Kjemping". Vi har aldri hatt slosskamp i gården. Mitt mål er å ha en harmonisk flokk og kranglete invidider vil jeg ikke ha. Men hunder snakker mye uten å sloss. Noen ganger med (for oss) veldig små signaler.

Svar på spørsmålet mitt fikk jeg også hos noen som også har hunder i flokk. JA- løpetiden kan påvirkes av "rang".

Hvor gikk du på skole da? UMB? nysgjerrig altså :)

Og nei, jeg skjønte at "kjemping" ikke betydde slåssing. Jeg har bare problemer med å kalle det hundene gjør i denne forbindelsen for "kamp" på noen måte, fordi jeg oppfatter det til å bety (i denne sammenhengen) en kamp om plassering/rangering i gruppa. For å være motivert for en slik kamp, må man ha interesse for hvilken plass/rangering man har - det har jeg altså lært at hunden i utgangspunktet ikke har. Plassering/rang mellom individer ja, men ikke i forhold til gruppen som helhet slik jeg forsto deg i starten her. Men her må du selvfølgelig arrestere meg om jeg misforsto (2ne - fikk du med deg det??).

jeg lurer litt på hvor mange hunder du har?

Akkurat nå? En. Tidligere? På et tidspunkt 4 - 3 tisper og en kar.

Og så skole og sånt da.. masse fine bøker i bokhylla. Duger det?

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan nok tenkes vi har lest de samme bøkene- men ikke fått det samme ut av det- eller er det bare kommunikasjonen vi ikke får til her? Mener du at det ikke finnes rangsystem innad i hundeflokker? På begrenset område, og med begrensede ressurser (ja. alle får såklart nok mat, vann, stell osv, og det ligger ikke bein/leker fremme som skaper ressursforsvar)? Ikke sett deg på bakbeina og tenk" å en hundekjører som biter i øret og er gammeldags" fordi jeg nevner rang da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, jeg er selvfølgelig helt fordomsfri, akkurat som alle andre på slike forum :innocent:

Men ja, jeg mener det jeg skriver. Eller det jeg forsøker å skrive. Altså, jeg sier ikke at det ikke finnes dominans (og dermed "rang"). Det jeg forsøker å si, er at det blir feil å bruke disse begrepene når en snakker om hele gruppen/flokken (og heretter kaller jeg det gruppen, fordi det per def ikke er snakk om en flokk. Men det er flisespikkeri).

For gruppen som en helhet er der ikke, såvidt jeg har forstått dette, en tydelig rangordning med en "nummer en" og en "nummer to" og så videre. Dominans er noe som hunden forholder seg til, men da kun overfor enkeltindivider, ikke overfor en gruppe av individer. Det er som jeg forsøkte å forklare lengre opp her, at denne "strukturen" i en gruppe er både flytende, flat og flerdimensjonal. Har du Per, Pål og Passop, kan godt Passop være dominant overfor Pål, og Pål overfor Per, mens Per godt kan være dominant overfor Passop - i en gitt situasjon, en setting, eller på et bestemt sted. Dette kan igjen endre seg med tid, forflytning eller hendelser (som løpetid). Det er altså ingen gitt og tydelig struktur der hver har sin "plass" i en "rekke" der førstemann alltid er først og sistemann alltid er sist (typisk slik rangordning blir tolket som), men derimot et helt surr av seksuell og ressursbasert motivasjon og litt personligheter.

I tilegg mener jeg disse ordene (dominans og rang) i seg selv er litt fjollete å bruke. Det er svært konkrete ord, med definisjoner skapt av og for mennesker. Det passer ikke egentlig for dyr, men det er vel de ordene som er mest nærliggende å bruke. Problemet (og det er her fordommene skapes) er at mange dessverre har en tendens til å overføre menneskelige hensyn og motivasjon til hunden når de snakker om dominans (og rang) og lederskap - og ender med en bisarr form for diktatorisk terrorlederskap.

Ja, du har helt sikkert en lederhund, en som fører an kanskje i de fleste situasjoner. Men det er ikke dermed sagt at denne er spesielt dominant overfor størsteparten av resten av gruppa. Det er ikke nødvendigvis noen bastant sammenheng der, mellom lederskap og dominans heller. Dominans er i veldig stor grad (men altså ikke bare) seksuelt motivert, for eksempel. Sex har ingenting å gjøre med hvem som går fremst på tur.

Det er altså heller ikke mulig å alltid sette likhetstegn mellom lederskap og dominans.

Dette er ikke noe som er opplest og vedtatt på en enkel måte på veldig kort tid, og jeg ser jo at jeg har trøbbel med å forklare hva jeg mener på en kort og enkel måte. Men, det er jo verdt et forsøk. Er vi klokere nå?

PS. Det er viktig for meg å poengtere at vi her snakker om dominans mellom hunder - og ikke mellom hund og menneske. Det er noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...