Gå til innhold
Hundesonen.no

løpetid og rang


Meg
 Share

Recommended Posts

jeg har siberian husky, og skjev kjønnsfordeling i flokken (stort flertall tisper). i år synes jeg løpetiden har vært mer "slitsom" for både hunder og folk enn tidligere år, og det er særlig en tispe som har stått for det. I fjor var hun lavt på rangstigen. I år har hun "kjempet" (innebærer ikke slossing!) seg en del oppover. jeg har en teori om at det har innvirkning på henne- i år er hun "kulere" og gir mer uttrykk for at hun har løpetid enn tidligere (løper en gang i året).

Hva tror dere?

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke "in" å snakke om rang i våre dager, men at det har en sammenheng er jeg sikker på. Har flere ganger sett at når sjefstispen blir borte, skjer dren forandring i løpetiden hos nestemannn på stigen. Den har ikke kommet oftere, men har vært mer intens, med lengre ståperiode enn før. Det samme har skjedd når sjefen- vanligvis eldstetispen- har blitt svekket av sykdom og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke "in" å snakke om rang i våre dager, men at det har en sammenheng er jeg sikker på. Har flere ganger sett at når sjefstispen blir borte, skjer dren forandring i løpetiden hos nestemannn på stigen. Den har ikke kommet oftere, men har vært mer intens, med lengre ståperiode enn før. Det samme har skjedd når sjefen- vanligvis eldstetispen- har blitt svekket av sykdom og alder.

jeg er HELT sikker på at det er en rang innad i hundeflokker. ovenfor mennesker er en annen ting. Hundeflokker som lever vilt ("ferale hunder") blir noe annet igjen. Hunder som holdes av mennesker bor på begrenset område (det være seg inne i et hus eller i hundegård). Å ikke ha et rangsystem da, vil skape mye unødig konflikt. men det var OT :) Takk for deling av erfaringer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e).

De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i.

Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk.

Denne artikkelen sier vel det meste.

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e).

De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i.

Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk.

Denne artikkelen sier vel det meste.

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Snakk om å være forutinntatt da.. Hun sa vel ikke noe sted at hun mente at rang var en fastsatt stige, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

At det ikke er en streng hakkeorden er jeg sikker på at Meg også er klar over. Men det betyr jo ikke at det ikke er noen rang. At en hund "tar ledelsen" i en gitt situasjon og en annen hund "tar ledelsen" i en annen situasjon, så er det fortsatt en rang. De eneste stedene man finner en gammaldags hakkeorden er vel hos kyllinger under de forholdene hvor dette konseptet først ble observert og oppkonstruerte menneskelige hierarkier (som militæret)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så antok jeg at vi her snakket om det som de aller, aller fleste andre gjør. Dere får arrestere meg da :)

"Kjemping" ble blant annet nevnt.

Men,

Assumption is the mother of all fuckups, var det en som påsto.

Lese det som står i parentes også?

jeg har siberian husky, og skjev kjønnsfordeling i flokken (stort flertall tisper). i år synes jeg løpetiden har vært mer "slitsom" for både hunder og folk enn tidligere år, og det er særlig en tispe som har stått for det. I fjor var hun lavt på rangstigen. I år har hun "kjempet" (innebærer ikke slossing!) seg en del oppover. jeg har en teori om at det har innvirkning på henne- i år er hun "kulere" og gir mer uttrykk for at hun har løpetid enn tidligere (løper en gang i året).

Hva tror dere?

Når hun i tillegg har skrevet kjempet i gåseøyne, så kan det jo hende at du legger litt mer i det enn hva hun mente, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her.

Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart.

Snøfrost - du understreker det åpenbare.

Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til.

___________________________________________________________________________

Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette.

Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

I motsetning til deg liksom, som fremfor bare å innrømme at du tok feil, og fortsetter å påstå at TS "ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her".

Jeg tror definisjonen på "dominans" er "herske, råde". I hundesammenheng regner man gjerne det som "resource holding potential" eller RHP. Til og med Gry Løberg annerkjenner at det finnes RHP/dominans mellom hunder (men hun er kanskje for utdatert og umoderne for deg?).

RHP er evnen til å vinne/beholde ressurser, og jo - selv uten slosskamp så kjemper hunder om sånt. Fordi direkte slosskamper stort sett er en tap/tap-situasjon, så har hunder en god del kroppsspråk før de kommer så langt som til det å faktisk sloss, men det kan kalles en kamp selv om det "bare" er en "viljekamp". Det er bare å studere hvordan hunder hilser på hverandre det, så ser du jo ganske klart om den ene er mer underdanig enn den andre, evt mer dominant enn den andre.

For de aller fleste av oss som har hatt valper som vokser opp med voksne hunder i samme hus, gjerne hvor den voksne hunden også har blitt gammel etterhvert, så har man sett at disse skiftene faktisk har noe å si for hvor høy RHP en hund har og ikke. Pubertet og høy alder er f.eks to faktorer som forandrer "maktbalansen" - selv om det ikke er noen slosskamp.

Så fremfor å fortsette å mase om at vi andre ikke skjønner det du åpenbart er alene om å vite, så kan du muligens prøve å jobbe litt med aversjonen din mot ordet "rang", og heller lese det som faktisk står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. For den som lurer på hva jeg kan og ikke kan, så har utdanning innen etologi, og har lest en del av forskningen rundt temaet :) Det hjelper kanskje litt? Selv om læringskurven fortsatt er bratt! (den dagen man anser seg som utlært- da har man tapt). Om man har en flokk hunder, så lærer man mye av å se på dem. Man lærer seg dog ikke å ta seg tiden til å formulere seg slik at de fleste forstår poenget ;) forbedringspotensiale!

Nå hadde jeg tenkt å komme med noen bøker om hund og atferd, men det kan tas på PM om noen vil vite. Trekker likevel frem en: Tempel Grandin( som egentlig jobber mest med produksjonsdyr, og da særlig velferd og transport, behandling i slakteri etc) har skrevet en bok der hun i et kapittel om hund tar opp noe om dette med rangorden innad i hundeflokker (OG ulveflokker i zoo). Noe som forskere hun siterer mener skyldes at vi holder dem på begrenset område. Dette i motsetning til dominans/rang i forhold til mennesker. Det skal jeg ikke si noe om. Jeg skal heller ikke si noe om fastsatt stige, for det tror ejg ikke det er.

og om du lurte på "Kjemping". Vi har aldri hatt slosskamp i gården. Mitt mål er å ha en harmonisk flokk og kranglete invidider vil jeg ikke ha. Men hunder snakker mye uten å sloss. Noen ganger med (for oss) veldig små signaler.

Svar på spørsmålet mitt fikk jeg også hos noen som også har hunder i flokk. JA- løpetiden kan påvirkes av "rang".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her.

Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart.

Snøfrost - du understreker det åpenbare.

Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til.

___________________________________________________________________________

Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette.

Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det. :)

jeg lurer litt på hvor mange hunder du har?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til deg liksom, som fremfor bare å innrømme at du tok feil, og fortsetter å påstå at TS "ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her".

Jeg tror definisjonen på "dominans" er "herske, råde". I hundesammenheng regner man gjerne det som "resource holding potential" eller RHP. Til og med Gry Løberg annerkjenner at det finnes RHP/dominans mellom hunder (men hun er kanskje for utdatert og umoderne for deg?).

RHP er evnen til å vinne/beholde ressurser, og jo - selv uten slosskamp så kjemper hunder om sånt. Fordi direkte slosskamper stort sett er en tap/tap-situasjon, så har hunder en god del kroppsspråk før de kommer så langt som til det å faktisk sloss, men det kan kalles en kamp selv om det "bare" er en "viljekamp". Det er bare å studere hvordan hunder hilser på hverandre det, så ser du jo ganske klart om den ene er mer underdanig enn den andre, evt mer dominant enn den andre.

For de aller fleste av oss som har hatt valper som vokser opp med voksne hunder i samme hus, gjerne hvor den voksne hunden også har blitt gammel etterhvert, så har man sett at disse skiftene faktisk har noe å si for hvor høy RHP en hund har og ikke. Pubertet og høy alder er f.eks to faktorer som forandrer "maktbalansen" - selv om det ikke er noen slosskamp.

Så fremfor å fortsette å mase om at vi andre ikke skjønner det du åpenbart er alene om å vite, så kan du muligens prøve å jobbe litt med aversjonen din mot ordet "rang", og heller lese det som faktisk står?

I steike da .. hva skjedde med å lese det som faktisk skrives? Du gjentar meg, vi sier jo det samme! Du linker til og med til samme artikkel som meg.. vi bare bruker litt forskjellige ord. Slutt nå, vi er i prinsippet enige, vi bare forstår ikke hverandre.

(Her kunne jeg forsåvidt dratt linja om hvor vanskelig det er å kommunisere med kvinnfolk, men jeg droppa det.. eller ikke.)

takk for svar. For den som lurer på hva jeg kan og ikke kan, så har utdanning innen etologi, og har lest en del av forskningen rundt temaet :) Det hjelper kanskje litt? Selv om læringskurven fortsatt er bratt! (den dagen man anser seg som utlært- da har man tapt). Om man har en flokk hunder, så lærer man mye av å se på dem. Man lærer seg dog ikke å ta seg tiden til å formulere seg slik at de fleste forstår poenget ;) forbedringspotensiale!

Nå hadde jeg tenkt å komme med noen bøker om hund og atferd, men det kan tas på PM om noen vil vite. Trekker likevel frem en: Tempel Grandin( som egentlig jobber mest med produksjonsdyr, og da særlig velferd og transport, behandling i slakteri etc) har skrevet en bok der hun i et kapittel om hund tar opp noe om dette med rangorden innad i hundeflokker (OG ulveflokker i zoo). Noe som forskere hun siterer mener skyldes at vi holder dem på begrenset område. Dette i motsetning til dominans/rang i forhold til mennesker. Det skal jeg ikke si noe om. Jeg skal heller ikke si noe om fastsatt stige, for det tror ejg ikke det er.

og om du lurte på "Kjemping". Vi har aldri hatt slosskamp i gården. Mitt mål er å ha en harmonisk flokk og kranglete invidider vil jeg ikke ha. Men hunder snakker mye uten å sloss. Noen ganger med (for oss) veldig små signaler.

Svar på spørsmålet mitt fikk jeg også hos noen som også har hunder i flokk. JA- løpetiden kan påvirkes av "rang".

Hvor gikk du på skole da? UMB? nysgjerrig altså :)

Og nei, jeg skjønte at "kjemping" ikke betydde slåssing. Jeg har bare problemer med å kalle det hundene gjør i denne forbindelsen for "kamp" på noen måte, fordi jeg oppfatter det til å bety (i denne sammenhengen) en kamp om plassering/rangering i gruppa. For å være motivert for en slik kamp, må man ha interesse for hvilken plass/rangering man har - det har jeg altså lært at hunden i utgangspunktet ikke har. Plassering/rang mellom individer ja, men ikke i forhold til gruppen som helhet slik jeg forsto deg i starten her. Men her må du selvfølgelig arrestere meg om jeg misforsto (2ne - fikk du med deg det??).

jeg lurer litt på hvor mange hunder du har?

Akkurat nå? En. Tidligere? På et tidspunkt 4 - 3 tisper og en kar.

Og så skole og sånt da.. masse fine bøker i bokhylla. Duger det?

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan nok tenkes vi har lest de samme bøkene- men ikke fått det samme ut av det- eller er det bare kommunikasjonen vi ikke får til her? Mener du at det ikke finnes rangsystem innad i hundeflokker? På begrenset område, og med begrensede ressurser (ja. alle får såklart nok mat, vann, stell osv, og det ligger ikke bein/leker fremme som skaper ressursforsvar)? Ikke sett deg på bakbeina og tenk" å en hundekjører som biter i øret og er gammeldags" fordi jeg nevner rang da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, jeg er selvfølgelig helt fordomsfri, akkurat som alle andre på slike forum :innocent:

Men ja, jeg mener det jeg skriver. Eller det jeg forsøker å skrive. Altså, jeg sier ikke at det ikke finnes dominans (og dermed "rang"). Det jeg forsøker å si, er at det blir feil å bruke disse begrepene når en snakker om hele gruppen/flokken (og heretter kaller jeg det gruppen, fordi det per def ikke er snakk om en flokk. Men det er flisespikkeri).

For gruppen som en helhet er der ikke, såvidt jeg har forstått dette, en tydelig rangordning med en "nummer en" og en "nummer to" og så videre. Dominans er noe som hunden forholder seg til, men da kun overfor enkeltindivider, ikke overfor en gruppe av individer. Det er som jeg forsøkte å forklare lengre opp her, at denne "strukturen" i en gruppe er både flytende, flat og flerdimensjonal. Har du Per, Pål og Passop, kan godt Passop være dominant overfor Pål, og Pål overfor Per, mens Per godt kan være dominant overfor Passop - i en gitt situasjon, en setting, eller på et bestemt sted. Dette kan igjen endre seg med tid, forflytning eller hendelser (som løpetid). Det er altså ingen gitt og tydelig struktur der hver har sin "plass" i en "rekke" der førstemann alltid er først og sistemann alltid er sist (typisk slik rangordning blir tolket som), men derimot et helt surr av seksuell og ressursbasert motivasjon og litt personligheter.

I tilegg mener jeg disse ordene (dominans og rang) i seg selv er litt fjollete å bruke. Det er svært konkrete ord, med definisjoner skapt av og for mennesker. Det passer ikke egentlig for dyr, men det er vel de ordene som er mest nærliggende å bruke. Problemet (og det er her fordommene skapes) er at mange dessverre har en tendens til å overføre menneskelige hensyn og motivasjon til hunden når de snakker om dominans (og rang) og lederskap - og ender med en bisarr form for diktatorisk terrorlederskap.

Ja, du har helt sikkert en lederhund, en som fører an kanskje i de fleste situasjoner. Men det er ikke dermed sagt at denne er spesielt dominant overfor størsteparten av resten av gruppa. Det er ikke nødvendigvis noen bastant sammenheng der, mellom lederskap og dominans heller. Dominans er i veldig stor grad (men altså ikke bare) seksuelt motivert, for eksempel. Sex har ingenting å gjøre med hvem som går fremst på tur.

Det er altså heller ikke mulig å alltid sette likhetstegn mellom lederskap og dominans.

Dette er ikke noe som er opplest og vedtatt på en enkel måte på veldig kort tid, og jeg ser jo at jeg har trøbbel med å forklare hva jeg mener på en kort og enkel måte. Men, det er jo verdt et forsøk. Er vi klokere nå?

PS. Det er viktig for meg å poengtere at vi her snakker om dominans mellom hunder - og ikke mellom hund og menneske. Det er noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...