Gå til innhold
Hundesonen.no

Fullstendig avhengig av sukker


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Høres ut som at jeg har et basketak forran meg her

Heia heia !

Jeg har satt meg selv på knallhard potetgullavvenning nå og vet hva du skal igjennom.

Jeg klarte ila fjordåret å roe veldig ned på sukkerinntaket, det har nok tatt seg opp litt igjen men jeg klarer meg uten nå om jeg må. Byttet ut brusen med bonaqua eller farris bris (men bonaqua med tranebær og grapefrukt... Nam... Så nå er jeg jo nesten avhengig av den enda den ikke inneholder noe egentlig som jeg skal kunne bli avhengig av)

Så nå er potetgullet igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer forslagene om å ha vannflasker tilgjengelig.

Det som fungerer for min del er å ha en drikkeflaske som jeg fyller kaaldt vann på, og ha den med meg overalt. Jeg var også nødt til å kutte ut nesten alt av søtsaker for at det skulle fungere, selv om jeg i utgangspunktet bare ville slutte å drikke så sinnsykt med brus. Mye vil ha mer, tydeligvis. :P

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg er skeptisk til lavkarbo ettersom det visstnok ikke skal være noe bra for hjertet. Nå er det ingen kjente hjertelidelser i familien min, men er likevel skeptisk. Jeg får bytte snop med smoothie, nøtter og vann, kanskje. Kjenner meg igjen Simira (beklager mangel på quote) -at etter et par uker uten godterier går jeg på en kjempesmell. Jeg har en storesøster med diabetes type 1, så jeg var ofte med familien på seminarer/ møter der de snakket om at jordbær er noe av det sunneste søt-bæret man kan spise. Husker ikke helt hvorfor, men jeg går utifra at man kan fråtse i skogsbær uten at det gjør så mye. Desverre er frossen- bær svært bittert på smak, da. Få hamstre til sommeren. Nei, nå fikk jeg mye å tenke på, dere. Mange gode forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg er skeptisk til lavkarbo ettersom det visstnok ikke skal være noe bra for hjertet. Nå er det ingen kjente hjertelidelser i familien min, men er likevel skeptisk. Jeg får bytte snop med smoothie, nøtter og vann, kanskje. Kjenner meg igjen Simira (beklager mangel på quote) -at etter et par uker uten godterier går jeg på en kjempesmell. Jeg har en storesøster med diabetes type 1, så jeg var ofte med familien på seminarer/ møter der de snakket om at jordbær er noe av det sunneste søt-bæret man kan spise. Husker ikke helt hvorfor, men jeg går utifra at man kan fråtse i skogsbær uten at det gjør så mye. Desverre er frossen- bær svært bittert på smak, da. Få hamstre til sommeren. Nei, nå fikk jeg mye å tenke på, dere. Mange gode forslag :)

Melon er ofte lettere å få tak på vinterstid, og spesielt vannmelon er jo ikke mye usunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine beste tips for å unngå å spise gjennom hele dagen og spesielt usunne ting er:

- ikke kjøp dem i første omgang

- ikke hamstre opp ting som kan ligge i skapet (sjokolade, kjeks, godteri)

Jeg elsker selv alt slags godt og usunt, så jeg må bare la være å kjøpe det om jeg skal klare å unngå det. F. eks nå vet jeg det er en kake nede i kjøleskapet som typen tok med i går fordi det var valentinsdag, og jeg vet at den kommer til å gå i løpet av dagen fordi en av oss kommer til å spise resten. Vanligvis har vi ikke sånt.

Er jeg litt fysen tar jeg meg som regel en kopp kaffe da det hjelper mot sulten og søtsuget, jeg syns en liten tskje sukker i kaffen er bedre enn å spise f. eks en pakke med kjeks (som inneholder utrolig mye mer kalorier og fett enn man skulle tro).

Ellers for MEG så hjelper det faktisk å tenke at jeg føler meg slaskete og råtten om jeg spiser godteri hver dag, eller har et gjennomført usunt kosthold. Jeg mener ikke at jeg aldri spiser usunt, for det ville ikke fungert for resten av livet, innimellom må man skeie ut og kose seg. Men å "kose seg" hver dag og hele tiden, nei det gjør jeg ikke :)

Det er jo ørten helsemessige fordeler ved å forbedre kostholdet, men jeg vet at de kanskje ikke betyr så mye før man har opplevd skremmende ting eller er litt sånn gjennomsnittlig interessert i helsa si :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...