Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Vanlig reaksjon her er at han øker tempoet litt,får opp halen i en sirkel (kooiker skal ikke ha halen i ring :P)

og han blåser seg opp riktig staselig (hadde han bare gått sånn på utstilling..) Men der stopper det, for ørene senkes og han passer på å ikke gå for nære. Han får et kroppspråk som sier han helst kunne tenke seg å hilse, men siden den fremmede er så sur er det best å bare gå rolig forbi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varier faktisk utrolig mye! Kommer helt an på den andre bikkjas kroppspråk og størrelse. Noen bikkjer demper han, andre ignorere han og går fint forbi, andre igjen vil han gjerne bort til og piper litt, og noen ganger svarer han med å bjeffe en eller to ganger tilbake. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 forskjellige bikkjer med 3 forskjellige reaksjoner: Bali ville enten bjeffet tilbake eller stoppet opp, sett på den, og gått forbi uten å bry seg noe særlig mer. Ophelia ville bare oversett den totalt. Nitro ville blitt superglad for å se en annen hund selv om den brølte til han, og han ville trukket i båndet, logret og vært helt klar for å leke og sleike den andre hunden i ansiktet... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på hunden som bjeffer og avstand.

  • Er det en redd hund, finnes den ikke! :D
  • Er det en sint hund, blir Nansen stressa/redd og piper en hel del - og han er helt umulig å få kontakt med. Kommer hunden for nært, får'n svar - men etter en del trening på sånt så skal den være ganske nær og veldig sinna for at det skal skje - og det hender ofte at Nansen kaster seg rundt og intenst vil ha godbit. Han har endelig innsett at det er lettere å være lydig enn å forholde seg til skumle ting :)
  • Er det bare en bråkebøtte, så er den himla interessant, og jeg er dust som nekter Nansen å fiksere. Men det må jeg, for finner Nansen ut at det er småusikker bråkebøtte så ser han sitt snitt til å vise verden at han er stor og tøff (han ljuger fælt) og da er han dust.

Det er ikke alltid lett for meg å skjønne hva Nansen oppfatter som redd/sinna/bråkebøtte på forhånd, men mønsteret later til å være noe i den retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt ann på hunden vi møter. Er det en "fiende" vi passerer, svarer grim med "kom hit å få deng" - er det småttiser som ypper seg gliser han som oftes til meg og vil heller ha ros. De som har bjeffa han OPP i annsiktet, da stort sett fordi han er for voldsom eller tankeløs, så unnskylder han seg bare. De to siste liker jeg, og forventer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

Du kunne ikke tenkt deg å bytte berner med naboen min :getlost:

Supra ingnorerer og ungår jo helst andre hunder, men om noen er for nærme og bjeffer, så svarer hun med store bokstaver. Er de på noen meters avstand, blir hun bare litt høy og mørk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira ignorerer og går rett forbi. Er det en stor, skummel hund kan hun bli engstelig, men hun vil ignorere likevel.

Mayah varierer. Hun svarer aldri, men om hunden er stor og skummel går hunn inntil meg. Om det er en liten hund passerer hun og ignorerer, eller hun vil leke. Generelt er Mayah veldig lite glad i å bli bjeffa på. Om Elwira bjeffer på henne i lek f.eks. blir hun veldig passiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...