Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Recommended Posts

Skrevet

Vanlig reaksjon her er at han øker tempoet litt,får opp halen i en sirkel (kooiker skal ikke ha halen i ring :P)

og han blåser seg opp riktig staselig (hadde han bare gått sånn på utstilling..) Men der stopper det, for ørene senkes og han passer på å ikke gå for nære. Han får et kroppspråk som sier han helst kunne tenke seg å hilse, men siden den fremmede er så sur er det best å bare gå rolig forbi

Skrevet

Det varier faktisk utrolig mye! Kommer helt an på den andre bikkjas kroppspråk og størrelse. Noen bikkjer demper han, andre ignorere han og går fint forbi, andre igjen vil han gjerne bort til og piper litt, og noen ganger svarer han med å bjeffe en eller to ganger tilbake. :P

Skrevet

Jeg har 3 forskjellige bikkjer med 3 forskjellige reaksjoner: Bali ville enten bjeffet tilbake eller stoppet opp, sett på den, og gått forbi uten å bry seg noe særlig mer. Ophelia ville bare oversett den totalt. Nitro ville blitt superglad for å se en annen hund selv om den brølte til han, og han ville trukket i båndet, logret og vært helt klar for å leke og sleike den andre hunden i ansiktet... :P

Skrevet

Kommer ann på hunden som bjeffer og avstand.

  • Er det en redd hund, finnes den ikke! :D
  • Er det en sint hund, blir Nansen stressa/redd og piper en hel del - og han er helt umulig å få kontakt med. Kommer hunden for nært, får'n svar - men etter en del trening på sånt så skal den være ganske nær og veldig sinna for at det skal skje - og det hender ofte at Nansen kaster seg rundt og intenst vil ha godbit. Han har endelig innsett at det er lettere å være lydig enn å forholde seg til skumle ting :)
  • Er det bare en bråkebøtte, så er den himla interessant, og jeg er dust som nekter Nansen å fiksere. Men det må jeg, for finner Nansen ut at det er småusikker bråkebøtte så ser han sitt snitt til å vise verden at han er stor og tøff (han ljuger fælt) og da er han dust.

Det er ikke alltid lett for meg å skjønne hva Nansen oppfatter som redd/sinna/bråkebøtte på forhånd, men mønsteret later til å være noe i den retning.

Skrevet

Kommer helt ann på hunden vi møter. Er det en "fiende" vi passerer, svarer grim med "kom hit å få deng" - er det småttiser som ypper seg gliser han som oftes til meg og vil heller ha ros. De som har bjeffa han OPP i annsiktet, da stort sett fordi han er for voldsom eller tankeløs, så unnskylder han seg bare. De to siste liker jeg, og forventer jeg.

Skrevet

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

Du kunne ikke tenkt deg å bytte berner med naboen min :getlost:

Supra ingnorerer og ungår jo helst andre hunder, men om noen er for nærme og bjeffer, så svarer hun med store bokstaver. Er de på noen meters avstand, blir hun bare litt høy og mørk :)

Skrevet

Du kunne ikke tenkt deg å bytte berner med naboen min :getlost:

Det har du nok heilt rett i :ahappy: . Eg vart nesten litt sjokkert då eg var på bernersamling førre onsdag, det var jo eit bjeffeleven utan like. Eg hadde heilt gløymd at bernerar kunne bjeffe :lol: .

  • Like 1
Skrevet

Elwira ignorerer og går rett forbi. Er det en stor, skummel hund kan hun bli engstelig, men hun vil ignorere likevel.

Mayah varierer. Hun svarer aldri, men om hunden er stor og skummel går hunn inntil meg. Om det er en liten hund passerer hun og ignorerer, eller hun vil leke. Generelt er Mayah veldig lite glad i å bli bjeffa på. Om Elwira bjeffer på henne i lek f.eks. blir hun veldig passiv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...