Gå til innhold
Hundesonen.no

klarer du reise fra dyrene?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

det klarer ikke jeg, jeg sitter bare å bekymrer meg om dem å blir helt nervevrak! derfor reiser jeg aldri uten dyrene ellers blir jeg hjemme! temmelig hønemor ja [-X :wink:

hihi åssen er dere med det?

Skrevet

Reiser jo fra katten og hesten da, men ikke hunden. De er jo sammen med mamma når jeg er borte, så det er ingenting å bekymre seg for.

Skrevet

lar da toya være aleine hjemme noen ganger,hvis jeg skal på butikken eller bare en liten tur t byen eller noe... ,mem ferie utenm toya, nei det kommer ikke på tale nei

Skrevet

Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden, og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.

Skrevet
Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden' date=' og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.[/quote']

OT: skal du hjem t jul, og ikke han?

Skrevet

Skal jeg bare litt ut så er Chicka alene hjemme, det takler hun (og jeg ) fint.

Men om jeg skal være lengre borte så hun helst bør komme ut på tissetur så er hun hos mormoren min.

Skrevet

Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

Skrevet

Jeg reiser aldri fra Tinka. Da sitter hun heller i bilen. Og må jeg reise fra henne har jeg "barnevakt".

De andre hundene tåler fint å være hjemme alene.

Skrevet
Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

JEg er barnevakt når det måtte passe:)

Skrevet

Når jeg er på skolen er han hjemme å det går kjempebra for begge oss. i begynnelsen klarte jeg ikke å vente med å komme hjem da.hehe.

når jeg var borte en uke fra han var jeg litt redd for om pappa hadde gitt han for mye mat eller for lite. og så dro jeg bort i 2 uker! men det gikk jo bra da.

men vil helst vite at personen jeg overlater det kjæreste jeg har, vet hva h*n driver med da :D

Skrevet

Tini er hjemme mens jeg er på jobb...

Noen ganger uten at mamma er hjemme og noen ganger er mamma hjemme..

Hun har jo Mico ,å sover for det meste om dagen..

Men hun kan være helt alene å.. har vært det noen ganger..

Skrevet

Merlin er hjemme når vi er på jobb/skole.

Ellers så er han hos foreldrene til samboeren min, eller hos de vi kjøpte han av, som bor i samme strøk som oss.. Og da vet jeg at han har det kjempe flott og koser seg.. :wink:

Skrevet

Hundene er alene hjemme når vi er på jobb. Da står to av dem i hundegård mens gamlemor på 10 er inne i huset (det er da noen fordeler med å være "grand old lady") :D

Å reise vekk på ferie er heller ingen problemer - de har vært mange ganger på kennel (ja ikke Amigo da) og stortrives. Jeg har ingen dårlig samvittighet for det; jeg vet at de er på en super plass og at de får godt stell. Vanligvis pleier bikkjene å være med oss på ferie - men det er ikke alltid like praktisk. Nå har vi jo tre bikkjer samt unger, og da sier det seg selv at det ikke går. Men det er godt å være fra hverandre litt og! Ingen som lider under det da.

Jeg er mer skeptisk på at jeg reiser vekk alene og at samboeren skal passe dyra - han er en smuuuuule distrè av seg og glemmer både det ene og det andre :D Som f.eks å gi dem mat :roll: Så da går det i SMS ja!!!

Skrevet

Jeg liker ikke å reise fra han. Det lengste jeg har vært borte fra han er noen timer, når jeg var i Alta. Også er han jo hjemme sammen med mamma når jeg er på skolen.

Skrevet

Jeg klarer å reise fra Pito når det er høyst nødvendig. Men aldri ellers. Jeg hater å ikke være med henne.

Det hender at jeg kommer hjem fra skolen og så er mamma f.eks nede hos bestefar eller noe og så har hun Pito med så hun ikke skal være alene. Og bare den halvtimen de er vekke så har jeg sikkert ropt på Pito femten ganger :oops: Jeg glemmer hele tiden at hun ikke er der.

Jeg husker i for i fjor når jeg skulle til spania i to uker. Dagen før jeg reiste leverte jeg henne til kusinen min som skulle passe henne. Når jeg kom hjem så var det så uvandt å ikke ha Pito der at jeg satt å grein i stedenfor å pakke og glede meg til å reise. Var helt grusomt :oops:

Skrevet

kan la de være alene hjemme det er ikke noe problem, men å la noen andre passe på dem...huff nei...det er grusomt!!!kunne ikke overlatt marco til noen jeg nå...huff...

Skrevet

Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de, og jeg er trygg for at de har det bra der. :D

Skrevet
Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de' date=' og jeg er trygg for at de har det bra der. :D[/quote']

Ja det er lurt å lære hunden at man faktisk kan reise vekk et par dager uten at den går helt i fistel. Når jeg gjør det så er det jeg som går i fistel, ikke hunden :oops:

Men dere som ikke har noen som kan passe hundene deres: Hvorfor er det ingen som kan passe den? Har dere så dårlige venner at de ikke ville klart det? Hva med familien?

Hva gjør dere den gangen det faktisk skjer at dere mååå reise vekk og har ingen mulighet til å ta hunden med? Er det ikke bedre at noen i familien/venne kretsen passer på hundene i stedenfor at den blir satt bort på en kennel som dere aldri har prøvd før?

Selv ville jeg aldri satt Pito på en kennel før jeg visste at noen jeg kjente hadde prøvd den før og anbefalte den.

Skrevet

Klarer å reise fra han noen timer når jeg skal på jobb å sånn og da passer moren min han :D Skal jeg på ferie til f.eks syden så kommer jeg til å finne meg en kennel som passer oss. Balder er oppvokst i hundegård så jeg tror han skal takle det bra. Grunnen til kennel i stede for venner å kjente er at venner å kjente ikke har helt samme syn på hundehold som meg, de kjenner ikke til dempende signaler o.l Han klarer heller ikke å roe seg helt når jeg reiser fra han, og det kan bli litt slitsomt for de som skal passe han og kan ende i at han får kjeft. Han er veldig knyttet til meg og kan ikke være så lenge alene når passerne skal på jobb o.l da blir han stressa og uler uten stans.

Tipper jeg kommer til å bli stressa selv når jeg skal reise fra han for en lengre periode, blir nok noen mareritt o.l :D

Skrevet

Jeg kan reise fra Kali hvis jeg vet at hun er helt trygg der hun er. Det er greit å være litt vekke, slik at hun kan lære seg å bli bedre knytta til andre også, hun er veldig reservert. Men når jeg reiser fra henne, savner jeg henne hver eneste dag.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...