Gå til innhold
Hundesonen.no

klarer du reise fra dyrene?


~Marlene~

Recommended Posts

Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden, og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden' date=' og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.[/quote']

OT: skal du hjem t jul, og ikke han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

JEg er barnevakt når det måtte passe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på skolen er han hjemme å det går kjempebra for begge oss. i begynnelsen klarte jeg ikke å vente med å komme hjem da.hehe.

når jeg var borte en uke fra han var jeg litt redd for om pappa hadde gitt han for mye mat eller for lite. og så dro jeg bort i 2 uker! men det gikk jo bra da.

men vil helst vite at personen jeg overlater det kjæreste jeg har, vet hva h*n driver med da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merlin er hjemme når vi er på jobb/skole.

Ellers så er han hos foreldrene til samboeren min, eller hos de vi kjøpte han av, som bor i samme strøk som oss.. Og da vet jeg at han har det kjempe flott og koser seg.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er alene hjemme når vi er på jobb. Da står to av dem i hundegård mens gamlemor på 10 er inne i huset (det er da noen fordeler med å være "grand old lady") :D

Å reise vekk på ferie er heller ingen problemer - de har vært mange ganger på kennel (ja ikke Amigo da) og stortrives. Jeg har ingen dårlig samvittighet for det; jeg vet at de er på en super plass og at de får godt stell. Vanligvis pleier bikkjene å være med oss på ferie - men det er ikke alltid like praktisk. Nå har vi jo tre bikkjer samt unger, og da sier det seg selv at det ikke går. Men det er godt å være fra hverandre litt og! Ingen som lider under det da.

Jeg er mer skeptisk på at jeg reiser vekk alene og at samboeren skal passe dyra - han er en smuuuuule distrè av seg og glemmer både det ene og det andre :D Som f.eks å gi dem mat :roll: Så da går det i SMS ja!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer å reise fra Pito når det er høyst nødvendig. Men aldri ellers. Jeg hater å ikke være med henne.

Det hender at jeg kommer hjem fra skolen og så er mamma f.eks nede hos bestefar eller noe og så har hun Pito med så hun ikke skal være alene. Og bare den halvtimen de er vekke så har jeg sikkert ropt på Pito femten ganger :oops: Jeg glemmer hele tiden at hun ikke er der.

Jeg husker i for i fjor når jeg skulle til spania i to uker. Dagen før jeg reiste leverte jeg henne til kusinen min som skulle passe henne. Når jeg kom hjem så var det så uvandt å ikke ha Pito der at jeg satt å grein i stedenfor å pakke og glede meg til å reise. Var helt grusomt :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de, og jeg er trygg for at de har det bra der. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de' date=' og jeg er trygg for at de har det bra der. :D[/quote']

Ja det er lurt å lære hunden at man faktisk kan reise vekk et par dager uten at den går helt i fistel. Når jeg gjør det så er det jeg som går i fistel, ikke hunden :oops:

Men dere som ikke har noen som kan passe hundene deres: Hvorfor er det ingen som kan passe den? Har dere så dårlige venner at de ikke ville klart det? Hva med familien?

Hva gjør dere den gangen det faktisk skjer at dere mååå reise vekk og har ingen mulighet til å ta hunden med? Er det ikke bedre at noen i familien/venne kretsen passer på hundene i stedenfor at den blir satt bort på en kennel som dere aldri har prøvd før?

Selv ville jeg aldri satt Pito på en kennel før jeg visste at noen jeg kjente hadde prøvd den før og anbefalte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer å reise fra han noen timer når jeg skal på jobb å sånn og da passer moren min han :D Skal jeg på ferie til f.eks syden så kommer jeg til å finne meg en kennel som passer oss. Balder er oppvokst i hundegård så jeg tror han skal takle det bra. Grunnen til kennel i stede for venner å kjente er at venner å kjente ikke har helt samme syn på hundehold som meg, de kjenner ikke til dempende signaler o.l Han klarer heller ikke å roe seg helt når jeg reiser fra han, og det kan bli litt slitsomt for de som skal passe han og kan ende i at han får kjeft. Han er veldig knyttet til meg og kan ikke være så lenge alene når passerne skal på jobb o.l da blir han stressa og uler uten stans.

Tipper jeg kommer til å bli stressa selv når jeg skal reise fra han for en lengre periode, blir nok noen mareritt o.l :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan reise fra Kali hvis jeg vet at hun er helt trygg der hun er. Det er greit å være litt vekke, slik at hun kan lære seg å bli bedre knytta til andre også, hun er veldig reservert. Men når jeg reiser fra henne, savner jeg henne hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...