Gå til innhold
Hundesonen.no

klarer du reise fra dyrene?


~Marlene~

Recommended Posts

Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden, og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden' date=' og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.[/quote']

OT: skal du hjem t jul, og ikke han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

JEg er barnevakt når det måtte passe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på skolen er han hjemme å det går kjempebra for begge oss. i begynnelsen klarte jeg ikke å vente med å komme hjem da.hehe.

når jeg var borte en uke fra han var jeg litt redd for om pappa hadde gitt han for mye mat eller for lite. og så dro jeg bort i 2 uker! men det gikk jo bra da.

men vil helst vite at personen jeg overlater det kjæreste jeg har, vet hva h*n driver med da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merlin er hjemme når vi er på jobb/skole.

Ellers så er han hos foreldrene til samboeren min, eller hos de vi kjøpte han av, som bor i samme strøk som oss.. Og da vet jeg at han har det kjempe flott og koser seg.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er alene hjemme når vi er på jobb. Da står to av dem i hundegård mens gamlemor på 10 er inne i huset (det er da noen fordeler med å være "grand old lady") :D

Å reise vekk på ferie er heller ingen problemer - de har vært mange ganger på kennel (ja ikke Amigo da) og stortrives. Jeg har ingen dårlig samvittighet for det; jeg vet at de er på en super plass og at de får godt stell. Vanligvis pleier bikkjene å være med oss på ferie - men det er ikke alltid like praktisk. Nå har vi jo tre bikkjer samt unger, og da sier det seg selv at det ikke går. Men det er godt å være fra hverandre litt og! Ingen som lider under det da.

Jeg er mer skeptisk på at jeg reiser vekk alene og at samboeren skal passe dyra - han er en smuuuuule distrè av seg og glemmer både det ene og det andre :D Som f.eks å gi dem mat :roll: Så da går det i SMS ja!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer å reise fra Pito når det er høyst nødvendig. Men aldri ellers. Jeg hater å ikke være med henne.

Det hender at jeg kommer hjem fra skolen og så er mamma f.eks nede hos bestefar eller noe og så har hun Pito med så hun ikke skal være alene. Og bare den halvtimen de er vekke så har jeg sikkert ropt på Pito femten ganger :oops: Jeg glemmer hele tiden at hun ikke er der.

Jeg husker i for i fjor når jeg skulle til spania i to uker. Dagen før jeg reiste leverte jeg henne til kusinen min som skulle passe henne. Når jeg kom hjem så var det så uvandt å ikke ha Pito der at jeg satt å grein i stedenfor å pakke og glede meg til å reise. Var helt grusomt :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de, og jeg er trygg for at de har det bra der. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de' date=' og jeg er trygg for at de har det bra der. :D[/quote']

Ja det er lurt å lære hunden at man faktisk kan reise vekk et par dager uten at den går helt i fistel. Når jeg gjør det så er det jeg som går i fistel, ikke hunden :oops:

Men dere som ikke har noen som kan passe hundene deres: Hvorfor er det ingen som kan passe den? Har dere så dårlige venner at de ikke ville klart det? Hva med familien?

Hva gjør dere den gangen det faktisk skjer at dere mååå reise vekk og har ingen mulighet til å ta hunden med? Er det ikke bedre at noen i familien/venne kretsen passer på hundene i stedenfor at den blir satt bort på en kennel som dere aldri har prøvd før?

Selv ville jeg aldri satt Pito på en kennel før jeg visste at noen jeg kjente hadde prøvd den før og anbefalte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer å reise fra han noen timer når jeg skal på jobb å sånn og da passer moren min han :D Skal jeg på ferie til f.eks syden så kommer jeg til å finne meg en kennel som passer oss. Balder er oppvokst i hundegård så jeg tror han skal takle det bra. Grunnen til kennel i stede for venner å kjente er at venner å kjente ikke har helt samme syn på hundehold som meg, de kjenner ikke til dempende signaler o.l Han klarer heller ikke å roe seg helt når jeg reiser fra han, og det kan bli litt slitsomt for de som skal passe han og kan ende i at han får kjeft. Han er veldig knyttet til meg og kan ikke være så lenge alene når passerne skal på jobb o.l da blir han stressa og uler uten stans.

Tipper jeg kommer til å bli stressa selv når jeg skal reise fra han for en lengre periode, blir nok noen mareritt o.l :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan reise fra Kali hvis jeg vet at hun er helt trygg der hun er. Det er greit å være litt vekke, slik at hun kan lære seg å bli bedre knytta til andre også, hun er veldig reservert. Men når jeg reiser fra henne, savner jeg henne hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...