Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Selv om jeg er ganske sikker på at dette ikke har påvirket min hund negativt, så ønsker jeg flere syn på saken eller situasjonen som oppstod.

Puffen min er ganske usikker på fremmede hunder og har vært det hele tiden, men vi har jobbet mye med det og stort sett går det greit. Hilsingen er verst og det er ofte mye overfladisk lyd (piping, bjeffing og knurring), hun demper mye men kan også flekke tenner og overdramatisere det hele hvis hunden er litt brå. Jeg er bevisst på når jeg skal gå imellom for å gjøre det enklere for begge parter. Etter noen minutter er hun stort sett venner med de fleste så lenge ikke hunden er masete eller pågående (unngår sånne hunder selvfølgelig).

Så når jeg fikk treffe en flat-tispe på 9 år som hadde hatt 4 kull og virket veeeldig rolig og snill, tenkte jeg at det må være midt i blinken for puffen min. Hilsingen gikk greit selv om det var litt fakter hos min (knurring, bjeffing og usikkerhet), men gjorde hilsingen så enkel som mulig og fikk den andre hunden til å fokusere på meg sånn at puffen min fikk lukte på tispa og finne ut at det ikke var farlig :-) Alt var fryd og gammen, etter 2 minutter dultet min lykkelig etter tispa og jeg så flere dempende tegn fra flat'en, virket selvsikker og språksterk og veldig rolig!

Men litt senere når de var sammen igjen (min hadde ventet på et rom i et kvarter før eier og flat'en kom opp dit vi var), så slapp jeg min ut sammen med tispa og det gikk greit. Tispa overså puffen min. Da de skulle gå gikk puffen min foran flat'en når hun var i bevegelse og kom opp i ansiktet hennes. Flat'en snerret/brøla og sa kraftig ifra til min, puffen min krøket seg ned og hylte som en stukken gris og flekka tenner. Så var det over og det virket ikke som det var fysisk. Min virket mer skeptisk rett etterpå, men ikke stressa og virket ikke som hun var mer "var" eller på noen måte preget av det. Vi var på hundetrening med mange forskjellige hunder senere på kvelden (som vi bruker), hun oppførte seg normalt og var ikke redd for noen hunder.

Kan noen tolke dette for meg? Bidro tispa kanskje til å gjøre min bedre i språket sitt? Hun virker veldig forvirrende i språket sitt siden hun er så usikker, dessuten smisker hun MYE. Går opp i ansiktet til andre hunder og kan virke plagsom..

Skrevet

Jeg tror du skal være glad for at du traff denna tispa, jeg har ei tispe og to av valpene hennes og hun gjør dette mot dem når de blir for masete mot henne, hun sa nok bare i fra at nok er nok, valpene hennes er nå 7mnd gamle. håper dette kan hjelpe deg.

Skrevet

Terho får den ofte når han blir for pågående mot større hunder, og også noen små. Han har nå også begynte å gjøre dette selv om han har valper etter seg som nekter å gi seg og er klengete. Da hoder de seg litt unna en liten stund i det minste.

Skrevet

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Skrevet

Hvorfor MÅ hun hilse om hun ikke syns noe om å møte andre hunder? :icon_confused:

Skjønner ikke helt hva du mener: skal jeg ikke la henne hilse på noen hunder da? Tror ikke hun blir bedre av fullstendig skjerming heller. Jeg prøver å finne eldre og rolige hunder hun kan være sammen med - vi unngår viltre unghunder. Jeg ønsker at hun skal ha gode erfaringer med andre hunder. Skal vi gå tur sammen med noen eller treffe noen som har hund hun ikke kjenner, så gjør jeg det så enkelt for henne som mulig ved å bare gå tur med dem begge i bånd første tiden. Så de ikke trenger å hilse snute-snute med en gang :) For det er der hun sliter, selv om hun avreagerer kjempegodt og roer seg fort når vi bare går tur uten at de trenger å forholde seg så direkte til hverandre.

Skrevet

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Hun er ganske myk! Men det virker ikke som hun tok skade eller var påvirket i det hele tatt :) Og jeg skjønner at tispa synes hun var uhøfflig, hun bruker å sette seg rett oppi trynet til den andre hunden og sleike seg rundt munnen... Spesielt med større hunder.

Skrevet

Jeg synes ikke det var så overraskende det du forteller om, det er da typisk bitcher det der? :P

Hva med å bruke litt voksne og kjekke hanner i en periode for å få ned intensiteten, utvide språket og få litt sosial omgang i en periode da? Jeg opplever at tålmodigheten og tabbekvoten er høyere hos dem enn hos de fleste selvsikre tisper ;)

Likesinnende kan også gjøre nytten.

Jeg tror ikke tispa di lider av opplevelsen hun hadde, men jeg tror samtidig at hun ikke bygde opp særlig selvtillit av hendelsen heller.

Skrevet

Skjønner ikke helt hva du mener: skal jeg ikke la henne hilse på noen hunder da? Tror ikke hun blir bedre av fullstendig skjerming heller. Jeg prøver å finne eldre og rolige hunder hun kan være sammen med - vi unngår viltre unghunder. Jeg ønsker at hun skal ha gode erfaringer med andre hunder. Skal vi gå tur sammen med noen eller treffe noen som har hund hun ikke kjenner, så gjør jeg det så enkelt for henne som mulig ved å bare gå tur med dem begge i bånd første tiden. Så de ikke trenger å hilse snute-snute med en gang :) For det er der hun sliter, selv om hun avreagerer kjempegodt og roer seg fort når vi bare går tur uten at de trenger å forholde seg så direkte til hverandre.

Helt riktig, jeg mener hun skal skjermes fra all hilsing hun selv ikke ønsker. Og jeg mener at hun skal kunne være avslappet i nærvær av andre hunder og det er din jobb å se til at hun greier det. Nå ser det ut til at hun må forsvare seg selv. Jeg ser liksom ikke helt den hilsefokusen som noe annet enn en greie for deg, hunden din sier jo med alle midler at den ikke vil. For mange hunder er det ganske intenst å måtte hilse face to face.

Det er jo fint du søker rolige og greie hunder, og at dere går tur sammen, og kanskje det holder lenge. Ikke tving henne til å hilse etterpå kanskje? Det har noe med å bli tryggere og så kommer kanskje hilsingen av seg selv når hun er tryggere med tiden. Du beskriver henne som som veldig usikker hund, så du må gi henne mye støtte og utvikle et godt samarbeid og forhold dere i mellom. Når hun føler seg trygg på at du fikser de store verdensproblemene, så kan det nok hende hun får et mer avslappet forhold til hilsing også.. :)

  • Like 6
Skrevet

Helt riktig, jeg mener hun skal skjermes fra all hilsing hun selv ikke ønsker. Og jeg mener at hun skal kunne være avslappet i nærvær av andre hunder og det er din jobb å se til at hun greier det. Nå ser det ut til at hun må forsvare seg selv. Jeg ser liksom ikke helt den hilsefokusen som noe annet enn en greie for deg, hunden din sier jo med alle midler at den ikke vil. For mange hunder er det ganske intenst å måtte hilse face to face.

Det er jo fint du søker rolige og greie hunder, og at dere går tur sammen, og kanskje det holder lenge. Ikke tving henne til å hilse etterpå kanskje? Det har noe med å bli tryggere og så kommer kanskje hilsingen av seg selv når hun er tryggere med tiden. Du beskriver henne som som veldig usikker hund, så du må gi henne mye støtte og utvikle et godt samarbeid og forhold dere i mellom. Når hun føler seg trygg på at du fikser de store verdensproblemene, så kan det nok hende hun får et mer avslappet forhold til hilsing også.. :)

Jeg er forsåvidt enig med det du sier :) Jeg prøver som sagt alltid å gjøre det så greit for henne som mulig, jeg lar henne aldri hilse på hunder jeg ikke kjenner og som vi bare møter plutselig på tur, vi trener MYE på avstand (kindereggmetode) og vi er jevnlig på trening med andre hunder rundt oss der hun ikke hilser på noen av dem - men hun var mye verre før altså... Har sett stor forbedring, før utagerte hun på alle hunder og hylte hvis de så på henne... Nå kan hun knurre og vise usikkerhet noen ganger, men intensiteten har gått ned MYE og noen ganger er hun faktisk ivrig etter å hilse og det finnes ikke noe problem med hilsingen i det hele tatt :) Logrer og piper av glede (selv ved fremmede hunder. Spesielt pomeranians og sånne "pelsdotter") Hehe!

Når vi skal treffe noen så ber jeg dem alltid om å bare gå og ikke bry seg hvis hun knurrer eller bjeffer på den andre hunden og ikke la sin hund stoppe opp og stirre på min, fordi hun roer seg fort når hun slipper å forholde seg til direkte hilsing. Og jeg føler jeg gjør det jeg kan for å få henne tryggere, og unngår face-to-face så langt som det er mulig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...