Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var nok heldig der, min valp vat kjempevant til kloklipp da han kom i hus 8 uker gammel :) Tok han på fanget (gjerne på ryggen i kosestilling) og han sovnet gjerne iløpet av kloklippen. Hehe!

Jeg klippa klør 1 gang i uka da og gjør det fremdeles;)

Anbefaler sterkt klotang av merket "Millers forge", de er skarpe og så å si lydløse :) Koster heller ikke mye! Det er den beste klotanga jeg har hatt og kommer ikke til å bytte den ut ever!

Skrevet (endret)

Han elsker jo kos, så det å bli tatt på går jo flott. :)

Jeg er kjempeflink til å rose og gi godbit når han er rolig, altså, det er ikke det det står på! Jeg prøver å ikke dille, men herregud da. Jeg skulle gjerne ha tvunget ham til dette her jeg, hvis jeg bare hadde klart det, haha. Det viktigste er at jeg ikke klipper feil, og så lenge han egler seg, så er det supervanskelig.

Som jeg nevnte, så er baklabbene helt ok å klippe på - der gjør det ham ingenting at jeg klipper, men heller at jeg holder fast. Så der kan jeg faktisk klippe med en gang jeg tar den opp - for SÅ å måtte holde den fast og vente til han slutter å egle, høhø. Det er hvertfall greit at det bare er to av fire bein som jeg faktisk er litt bekymret for at skal gjøre vondt.

Jeg får prøve som du sier, å prøve å "legge kommando" på å roe seg ned. Nå i dag har jeg klart å unngå at han blir helt krakilsk og vrir seg og hyler og kommer med en sånn aggresiv-lydende skjærende ÆÆÆÆÆ-lyd. Så jeg føler meg litt flink bare for dét. Og så har vi klippet to hele klør. Haha.

Jeg skal prøve å gjøre dette daglig fremover. Ikke nødvendigvis klippe, men øve på det. Folk sier at en gang i uka er flott, men her i huset tror jeg nok at det må gjøres litt oftere, gitt.

Våte klør var lurt! Det skal jeg prøve neste gang!

Ja, jeg skjønner godt at det blir slitsomt. :P Det er jo ikke akkurat lite lyd i de små shiba-valpene heller.

Jeg satte Kuma på fanget/halveis liggende på ryggen. Da holder jeg hun tett og godt. Prøv å finn noe som funker. Jeg tror det viktigste er at du er komfortabel.

Hvis det ikke løser seg så kan du jo spørre oppdretteren din om hjelp og. Jeg vet ihvertfall at min gjerne ville hatt hjulpet til om jeg hadde problemer med det. :)

Edit:

Jeg var nok heldig der, min valp vat kjempevant til kloklipp da han kom i hus 8 uker gammel :) Tok han på fanget (gjerne på ryggen i kosestilling) og han sovnet gjerne iløpet av kloklippen. Hehe!

Jeg klippa klør 1 gang i uka da og gjør det fremdeles;)

Ja, Kuma var også veldig vant med kloklipp. Da hun skjønte det ikke var noen vits i å protestere, så la hun seg ned og slappa av istedenfor. Og har sovna flere ganger nå. Sååå ille var det egentlig.. De klarer fort å gjøre mye ut av seg de shibaene. :P

Edit2: Jeg hadde en når/da feil. :icon_redface::x

Endret av :)Kine
  • Like 1
Skrevet

Det er jeg VELDIG bevisst på å ikke gjøre, altså. Det er en masete rase fra før, så vi jobber så mye som mulig med å ikke la ham oppnå noe med å hyle. :)

Ikke enig. :aww:

Vi har jo skrevet litt sammen om dette tidligere, og iogm at jeg og "mine" shibavenner er av de få med shiba som ikke sliter med kloklipping og heller aldri har gjort det, vil jeg tru vi gjør noe riktig. (Min yngste har en enorm motor og alltid dårlig tid, men har aldri vært noe problem å klippe, fordi det at jeg tar på henne er udelt positivt). Rotrening er VIKTIG, det samme med håndtering. Ikke bare på potene, men at hele hunden vender seg til at du eier kroppen hans og at all din berøring er god. Jeg anbefaler deg også å kutte ut den klipperen du har, og heller benytte en vanlig tånegleklipper for mennesker. Jeg har hatt mine liggende i fanget og massert og kost og deretter glidende gått over til å klippe klør, og sagt med rolig stemme at dette går fint og at de får slutte å tulle. Jeg synes det er dritsøtt fortsatt å se på videoen av bebis-knertis som er så ivrig og skjønn og SÅ gjerne vil kose og susse mens jeg klipper negler. :wub: Men det ER ekkelt og vanskelig å "klippe inn" den første hunden, spesielt så meningssterke skapninger! :P

Det at han hyler og bærer seg er selvsagt et utslag av dramatikeren i han, for enda er han så liten at han oppfører seg som et naturbarn, og da er det viktig å skrike litt, hehe. Men du vil IKKE ha en shiba du må gå i kamp med for noe så lite som negleklipping, så det å tvinge han eller holde han fast og la han hyle og protestere vilt er en meget dårlig idé. At du legger opp til massetilvending og pusler litt med føttene hver dag, er en veldig god idé. :)

Skrevet

Ikke enig. :aww:

Vi har jo skrevet litt sammen om dette tidligere, og iogm at jeg og "mine" shibavenner er av de få med shiba som ikke sliter med kloklipping og heller aldri har gjort det, vil jeg tru vi gjør noe riktig. (Min yngste har en enorm motor og alltid dårlig tid, men har aldri vært noe problem å klippe, fordi det at jeg tar på henne er udelt positivt). Rotrening er VIKTIG, det samme med håndtering. Ikke bare på potene, men at hele hunden vender seg til at du eier kroppen hans og at all din berøring er god. Jeg anbefaler deg også å kutte ut den klipperen du har, og heller benytte en vanlig tånegleklipper for mennesker. Jeg har hatt mine liggende i fanget og massert og kost og deretter glidende gått over til å klippe klør, og sagt med rolig stemme at dette går fint og at de får slutte å tulle. Jeg synes det er dritsøtt fortsatt å se på videoen av bebis-knertis som er så ivrig og skjønn og SÅ gjerne vil kose og susse mens jeg klipper negler. :wub: Men det ER ekkelt og vanskelig å "klippe inn" den første hunden, spesielt så meningssterke skapninger! :P

Det at han hyler og bærer seg er selvsagt et utslag av dramatikeren i han, for enda er han så liten at han oppfører seg som et naturbarn, og da er det viktig å skrike litt, hehe. Men du vil IKKE ha en shiba du må gå i kamp med for noe så lite som negleklipping, så det å tvinge han eller holde han fast og la han hyle og protestere vilt er en meget dårlig idé. At du legger opp til massetilvending og pusler litt med føttene hver dag, er en veldig god idé. :)

Må si meg enig med Sandy her. Lexi var flink til å hyle litt de første ukene her, liten dramadronning :P Men etter mye dulling og kosing, og av og til en saks borti ei klo, ligger hun nå som et slakt i sofaen når jeg klipper klør. Hun syns det bare er kos :D

Jeg har også gjort akkurat det samme med resten av gjengen her, og har aldri hatt noen problemer. Selv dronning Kiri, som ingen fikk røre klørne når jeg fikk henne som 2-åring, syns det er helt greit nå.

Og litt OT: syns det er litt synd at du regner shiba som en masete rase... Det er ikke min erfaring i det hele tatt. Mine er energiske, og liker å få brukt seg, men har aldri opplevd dem som masete :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Og litt OT: syns det er litt synd at du regner shiba som en masete rase... Det er ikke min erfaring i det hele tatt. Mine er energiske, og liker å få brukt seg, men har aldri opplevd dem som masete :)

Fortsette OT: Nei, jeg synes også det var rart. Men jeg kan jo skjønne det hvis Tinkie mener masetet med mye bråk. For bråkete kan de jo absolutt være når de er små valper med mye meninger. :P Men shibaen er en av de mest laidbacke rasene jeg kjenner til. Roer seg lett overalt! Nettopp en av de tingene jeg elsker med shibaen er at den ikke finnes masete. :P

Edit: Ja, der hadde det kommet et nytt innlegg gitt. :P

Ellers så må jeg bare signere det Sandra og Bikipile sier om tilvenning til klipping. :)

Endret av :)Kine
  • Like 1
Skrevet

Ja, når jeg sa masete, så mener jeg pratsom. :) Sånn, veldig flink til å si fra om han irriterer seg over noe og sånn. :P

Jeg får begynne å ta ham oppi sofaen og klippe med negleklipper istedet. Kanskje det utgjør forskjellen! :) Det er uansett verdt et forsøk. :P

Skrevet

Nå har jeg holdt ham på fanget og klippet to klør med neglesaks. Det var mye lettere å bare ta littegrann, og han kom bare med et lite pip istedenfor et hyl. Han tygde fortsatt på hendene mine, men jeg ventet med å slippe til han hadde gitt seg, selvfølgelig. Vi innlemmet også litt håndtering i treningen i stad, jeg tok opp én og én fot og klikket når han hadde vært rolig i noen sekunder. Så får jeg fortsette sånn her og satse på at det går seg til etter hvert! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler deg også å kutte ut den klipperen du har, og heller benytte en vanlig tånegleklipper for mennesker.

Nå tok jeg ham skikkelig i fanget og klippet tre til, med neglesaks. På bakføttene denne gangen. Hurra altså, dette var mye greiere og lettere! Tusen takk folkens! Det kommer fortsatt protester, men de er mye greiere å ha med å gjøre nå. :)

  • Like 1
Skrevet

Nå tok jeg ham skikkelig i fanget og klippet tre til, med neglesaks. På bakføttene denne gangen. Hurra altså, dette var mye greiere og lettere! Tusen takk folkens! Det kommer fortsatt protester, men de er mye greiere å ha med å gjøre nå. :)

Så flink du er! :hug:
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...