Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er farlig undervekt hos hund?


Recommended Posts

Skrevet

Så deilig å se noen som tar initiativ til at denne hunden skal få det bedre, all ære til deg! :)

Jeg synes hunden ser utrolig tynn ut, rett og slett utmagret - det skal litt til før man ser så mye knokkler og bein på en hund med såpass mye pels. Utrolig trist å se!

Det er ikke meningen å være kritisk, det du gjør for denne hunden er virkelig kjempebra! Men jeg lurer bare på en ting angående mosjonen - er ikke 2 timers aktivisering med jogging, sykling osv litt i meste laget for en så utmagret hund...? Siden den er såpass underernært har den kanskje ikke allverdens med krefter til å tåle såpass mye mosjon, tenker jeg på...? Ser for meg at det heller kanskje hadde vert bedre å startet litt mer forsiktig, og så øke mosjonen etterhvert som hunden legger på seg og blir sterkere...? Bare en tanke, bare. :)

Ellers ville jeg prøvd å fått hunden til en veterinær for en ordentlig undersøkelse så fort som mulig, jeg synes det er litt merkelig at en hund som har mat tilgjengelig hele tiden er SÅ tynn. Det er ikke normalt, selv ikke med et dårlig for-merke...

  • 3 weeks later...
  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det går faktisk mye bedre nå Kjærsten min og jeg har satt en frist til 1.april hvor vi vil ringe RSPCA om ikke hunden får minst to timer tur om dagen og diettendring, og jammen santen har dem ikke be

Rapporter inn. Nuh. Ikke bare er bikkja utmagret, den har også blitt slått og eier m.fl. morer seg med å være kjipe med den. Det er ikke greit, noe av det, på noe som helst vis!

Vi har faktisk hatt et stort, stort gjennombrudd nå, da Kjærsten min og jeg stjal bikkja for en to-timerstur og kom tilbake til eiers kjæreste som sa at hun ikke vil være mellom-mann, men hun syns de

Skrevet

Oi, jeg har ikke fått med meg at du har skrevet, Gry. Jeg tror absolutt det er en god tanke! Om jeg hadde fått han dumpa i fanget som egen hund nå hadde jeg gått over til råfôr fordi jeg veit han liker det og at det er bra for ham, og så hadde jeg gått 15-30 min hver morgen, 45-60 min hver ettermiddag og 15-30 min hver kveld. Trening hadde jeg bygget opp gradvis med veiledning, tror jeg.

Men nå er altså saken slik at eierne skal flytte tre timers kjøring unna fordi de har fått jobb i Plymouth.. Vi har hatt runder med forskjellige tilnærminger for å få dem til å forstå at ting må skje, men alt varer bare ei uke før det sklir ut igjen og jobb anses som god nok unnskyldning for å ikke lufte bikkja.. Når vi får den nye adressen skal vi la det gå ei uke eller to og så ringer vi. Vi hadde tenkt å være ærlige og fortelle dem at vi ringer, men det kommer ikke til å komme noe godt ut av det så selv om de kommer til å vite at det er oss vil vi gjøre det på feigemåten og åpne for at det kan være de nye naboene som reagerer. Eieren skal begynne å jobbe dobbelt der nede også, så hvis de ikke får lufta bikkja sånn de lever nå er det bare å glemme at han får tur etter at de har dratt.

Jeg har gitt opp helt og overlater dette i hendene til myndighetene. Så får vi bare håpe han kommer til et godt hjem...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...