Gå til innhold
Hundesonen.no

Laserkorrigering av syn


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Uff, det høyrest så fælt ut :no: . Det vil seie, eigentleg høyrest det jo heilt overkommeleg ut, når alt er gjort på eitt minutt, men fy søren, den dørstokken må jo vere halvannan kilometer høg!

Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Slike operasjonar skal i utgangspunktet rette opp synet ein gong for alle. Det dei derimot ikkje gjer, er å forebygge dei synsproblema som kjem seinare, i praksis langsynthet som ein normalt får når ein er i alderen 40 - 60 år. På den andre sida, dette vil jo kome uansett, og om ein ikkje tek operasjonen, blir ein både nærsynt og langsynt, og må bruke anten vanlege brillar til vanleg og lesebrillar til lesing og småputl, eller progressive brillar (ulik styrke i ulike delar av glaset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen". Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen

Noen som har erfaring med dette? Hvilken synsstyrke hadde du? Hvordan gikk du frem når du skulle bestille time? Hvilken klinikk gikk du til? Hvor lang ventetid? Hvordan opplevde du inngrepet?

Må bare dobbelposte meg selv. I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut. J

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

+1 fra punkt til prikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du deler erfaringen din! :) Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Det er i bunn og grunn èn behandling, med mindre det en svært skjelden gang må inn igjen for et nytt inngrep. Det pga over/ underkorrigering av synet. Da er det en LITT annen behandling man må igjennom og som har lengre bli- frisk- tid.

Øynene mine føles 100% og jeg føler jeg ser kjempebra!

Behandlingen vil ikke hindre øynene mine i å eldes. Det er naturlig at øynene vil følge en viss aldring når jeg nærmer meg 40- 45 år gammel.

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Dersom synet går tilbake til samme utgangspunkt, er det inkludert i prisen å få et nytt inngrep. Dette er svært, svært skjeldent.

Bare ca. 10% opplever komplikasjoner etter inngrepene sine og dette kan ofte skyldes på personlig slurv i hygiene og/ eller mangel på at de ikke er flinke nok til å bruke medfølgende øyedråper. En skjelden gang kan hornhinna flytte litt på seg slik at den ikke ligger helt på plass, men kirurgen skjekker dette noen minutter etter inngrepet, pluss at du blir kalt tilbake dagen etterpå for en skjekk, så går det et par dager eller uker til neste kontrolltime. Jeg er positivt overrasket hvor nøye de følger deg opp :)

Den operasjonen jeg gjennomgikk er den helt nye metoden. Den er kjapp, enkel, har kort recoveringstid og skal være mindre ubehagelig. Det finnes en eldre versjon, som ofte brukes på eldre mennesker eller for dem med veldig tykk hornhinne. Dette har en litt røffere recoveringstid, der du bør sykemelde deg en liten stund etter.

Jeg var på jobb i går, to dager etter inngrepet og allerede dagen etter inngrepet var jeg ute og kjørte bil i to timer.

Beklager om jeg gjentar meg selv litt ofte her. Orker ikke lese igjennom alle innleggene mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Ahem... Det finst faktisk dei som går i dørken når ein tek blodprøve i biologitimen på gymnaset... :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Skal innom opptikeren etterpå, så skal høre med han da. De har fått memira i Drammen ser jeg, så kan håpe han har et samarbeid med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Jonna

Da har jeg vært til undersøkelse hos Memira i Lillestrøm. Første hun gjor var å måle om jeg hadde tykk nok hornhinne for om ikke den var det så var det ikke noe poeng i å gå videre. Den var vist mer enn tykk nok og over gjennomsnitte.

Så var det litt sånn optiker testing av synet mitt utifra forje synsundersøkelse i 2010, hvordan jeg så med og uten briller. En listen justering på det ene øyet mitt fra sist, men det var så lite at det var innenfor at de kunne fikse. Sist titting med lys inn på øyet for å se etter evt andre ting, bla viste det seg at jeg har en tett kanal som gjør at jeg fortere blir tørr på ene øyet og litt lys ømfintlig, og når jeg tenker meg om så stemmer det. Bare jeg som er vant med det.

Hun var veldig fornøyd med at jeg sminket meg lite *ler* Også fikk jeg beskjed om å aldri sminke meg i våtkanten for det forverret og kunne tette slike smøre kanaler.

Så fikk jeg to alternativ til hva de kunne gjøre, det var Lasik og Lasek. Den ene er litt billigere, mer smerte og du får en uke sykemelding. Den er litt mer unøyaktig ettersom de bruker en ostehøvel lignene dings :blink: til å ta av det øverste laget av øyet og dermed kunne være de tok mer/mindre av det som skulle av.

Den andre var en ren laser behandling, mer nøyaktig i sin utførelse. Mindre smerte og egenmelding 1-2 dager. Men da dyrere.

Resultatet vil i sluttenden bli det samme.

Fikk god innføring i hvordan det utføres, informasjon om at det gikk under pasient erstatning, hva som skjedde om det ikke ble bra, hvordan jeg skulle behandle det etterpå, om jeg hadde hjelp hjemme osv osv.

Ettersom jeg har veldig mye på tapeten og bor alene så kjente jeg at 1 uke sykemelding med slørete syn var litt for mye. Og gikk for den dyrere versjonen.

Jeg kunne faktisk reise å gjøre det i dag om jeg ville :twitch: , men det var litt for kjapt :lol: så det ble midten av mai.

Edit:

Jeg hadde vist veldig store pupiller og konsekvensen av det var at jeg kunne få litt farge-hallisunerende syn en stund, det kunne også være jeg alt hadde det uten at jeg viste om det/tenkte over det :lol:

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis Jeanette - tror du kommer å bli inderlig fornøyd altså!

Jeg opererte øynene for 5 år siden eller noe slikt.. Og operasjonen gjorde ikke vondt og var ikke ekkel en gang. Men jeg måtte ligge på et mørkt rom med øya igjen 30 min etter operasjonen - det var kjeeeedelig det! Så fikk jeg på noen digre plastlokk over øynene med plaster rundt som jeg skulle ha på hele første dagen og sove med om natten den første uka sånn at jeg ikke kom til å gnikke meg i øya i søvne. De der digre plastlokkene var jeg ikke så veldig glad for da jeg skulle ta bussen hjem fra Sandvika.. så vel ut som en tulling som hadde kledd seg ut som flue eller noe slikt.

Jeg fikk med noen sovetabletter med beskjed om å sove 3-4 timer med en gang jeg kom hjem. Videre måtte jeg bruke solbriller ute for å skjerme øynene mot trekk og vind, hvilket i utgangspunktet var greit hadde det ikke vært oktober. Jeg fikk ingen sykmelding og neste dag var det på jobb. Man føler seg ikke så veldig smart der man står ute i tussmørkret en oktober morgen med solbriller og spør andre ved holdeplassen hvilken buss er det som kommer nå for det ble så sinnsykt mørkt med solbriller..

Men den første morgenen der, når man griper av gammel vane etter brillene før man innser at man faktisk kan se - uten briller - det var stort det! (Jeg var -7 på det ene øyet og -8 på det andre før operasjonen).

Pr idag er jeg -1 og -0.75 på øynene. Klarer meg helt fint uten briller sånn til vanlig men har kjørebriller (pga litt nærsynt hvilket forsterkes i mørker) og lesebriller (er blitt langsynt..).. men det er pga at jeg begynner å bli svært tilårskommen .. ungfolen er kun på innsiden her i gården! Selv om det er 5 år siden, så fryder jeg meg fremdeles over å kunne gå i kulde eller regnvær og bli svett på ski uten at brillene dugger, det er så befriende og så vanvittig deilig altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...