Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler dere unghundperioden med alle hormonene?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har selv ikke mye erfaring med tenåringer, siden Nitro er min første hanne. Hannene pleier å være værst, og jeg har hele tiden hatt i bakhodet dette med pubertet og slikt. Jeg har rutiner hjemme som skal følges. Så her tillates det ingen unnasluntring. Så der er jeg ganske streng. Og noen ganger må jeg være mer streng pga ører som er mer lukket. Trening ser jeg an hunden der og da. Jeg setter litt krav, men blir det bare ball så stopper jeg heller opp og avslutter med noe enkelt. Har han tendenser til å bli døv ute og får lengere radius, er det frem med langtau. Jeg prøver å unngå å komme i konflinkt, men heller prøve å være ekstra tålmodig og bestemt.

Men klart, noen dager er man bare mer lei og sliten og tåler en tullebukk mindre. Da kan det lønne seg å bare gå en liten tur og koble av så godt man kan, evnt. la noen andre gå tur den dagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel hatt flaks, da. Jeg har hatt 3 unghundschäfere og trent som vanlig, uten at de har tatt av, i løpet av de siste årene har jeg hatt 2 beardishanner og heller ikke merket noe på dem. Så har jeg hatt flere tisper, schäfere, blanding beardiser og løwchen. Har ikke hatt noe problemer med noen. Kanskje en av beardistispene som var et monster i et par måneder, men det var det, liksom. Hun var helt trenbar og ble stilt på den tiden uten problemer. Hun hadde aldri "tette" ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er pga av løpetisper så ber jeg han om å skjerpe seg. Han får ikke lov å skape seg og bli tulling i nærheten av løpetisper, verste jeg vet og ekstremt usjarmerende.

Hormoner som løper løpsk i kroppen så gjør jeg det enkelt og slutter innlæring og går tilbake til det essensielle- Komme på innkalling og oppføre seg ok til det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kom til løpetids tispe med Nitro så ble han helt borte vekk og helt ulydig. Jeg klarte rett og slett ikke å nå inn der.. Men det var når Chanti hadde løpetid da, og hun bor jo her. :P Han var veldig ille, hørte ikke på oss i det hele tatt, ingen kjeft gikk inn heller, og han er til vanlig en ganske myk hund. Blæh, for ett styr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Veldig enig.. Har heller ikke merket noe spesielt, men jeg skylder på at man kanskje har for lave krav til hundene i utgangspunktet... De skal bare komme når man ber dem, gå inn eller ut av rom når man sier ifra, ligge stille når man steller dem og ikke trekke i båndet når man går på tur..

Men hvis man går og gruer seg til sånne ting, eller bare er veldig "klar over at de kommer" så ser man kanskje noe mer?

Men som flere sier - man MERKER det hvis man har noen som er sånn. Så da tror jeg faktisk at jeg aldri har hatt noen "hormonbomber", jeg.

At de til stadighet har tette ører går jo liksom aldri over på de som har dèt, og de som er lydige og greie "sånn" er det jo uansett alder..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kom til løpetids tispe med Nitro så ble han helt borte vekk og helt ulydig. Jeg klarte rett og slett ikke å nå inn der.. Men det var når Chanti hadde løpetid da, og hun bor jo her. :P Han var veldig ille, hørte ikke på oss i det hele tatt, ingen kjeft gikk inn heller, og han er til vanlig en ganske myk hund. Blæh, for ett styr :P

Gikk det seg til? Her når jeg heldigvis inn og han skjerper seg- Litt verre når bare mannen er hjemme da han har nok større respekt for meg enn mannen og prøver seg mye oftere med piping/klapping i tennene/ligger utenfor soverommet, hadde blitt gal ellers med tanke på at vi har tre tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også enda strengere. Jeg er jærskla sta, og i hormonell unghund-periode så kommer det godt fram. Jeg konfronterer alle problemene og ser ikke forbi noe. Jeg godtar heller ikke at noen bryter inn og tar over for meg (hvis jeg har hundeholdet med flere, som f.eks. samboer). Boris var et enormt hormontroll. Det var totalt uaktuelt å ha han løs i den perioden. Jeg unngikk absolutt alle situasjoner der han kunne teste uten at jeg fikk reagert umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk det seg til? Her når jeg heldigvis inn og han skjerper seg- Litt verre når bare mannen er hjemme da han har nok større respekt for meg enn mannen og prøver seg mye oftere med piping/klapping i tennene/ligger utenfor soverommet, hadde blitt gal ellers med tanke på at vi har tre tisper.

Ja det gikk seg veldig bra til da Chanti ble sterilisert :D Jeg fikk oppleve 2 løpetider med han og det var nok. Måtte nok ha hatt han et annet sted i løpetiden hvis det hadde fortsatt slik.

Har hørt om flere som måtte ha omplassert hannen pga flere tisper i hus. Blir tortur for hannen hvis tispene løper etter hverandre. Men man vet jo slik eller burde vite slik når man velger å ha ulike kjønn i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gikk seg veldig bra til da Chanti ble sterilisert :D Jeg fikk oppleve 2 løpetider med han og det var nok. Måtte nok ha hatt han et annet sted i løpetiden hvis det hadde fortsatt slik.

Har hørt om flere som måtte ha omplassert hannen pga flere tisper i hus. Blir tortur for hannen hvis tispene løper etter hverandre. Men man vet jo slik eller burde vite slik når man velger å ha ulike kjønn i hus :P

Hehe, forstår at det løste seg veldig da Chanti ble sterilisert :P

Er det kanskje rasebetinget? Fordi på min rase er det omvendt, helt normalt med tisper&hannhunder i hus og går som regel veldig veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst vanlig å ha både flere hanner og tisper sammen uten problemer innen rasen min, så godt mulig det bare var tilfeldig hos meg, eller at han rett og slett var ny og utforskende innen løpetid. (noen blir jo bedre med alderen) De jeg har hørt om som måtte ha omplassert er ikke greyhound. Dobermann derimot.... væresgod bli tullat! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...