Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler dere unghundperioden med alle hormonene?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har selv ikke mye erfaring med tenåringer, siden Nitro er min første hanne. Hannene pleier å være værst, og jeg har hele tiden hatt i bakhodet dette med pubertet og slikt. Jeg har rutiner hjemme som skal følges. Så her tillates det ingen unnasluntring. Så der er jeg ganske streng. Og noen ganger må jeg være mer streng pga ører som er mer lukket. Trening ser jeg an hunden der og da. Jeg setter litt krav, men blir det bare ball så stopper jeg heller opp og avslutter med noe enkelt. Har han tendenser til å bli døv ute og får lengere radius, er det frem med langtau. Jeg prøver å unngå å komme i konflinkt, men heller prøve å være ekstra tålmodig og bestemt.

Men klart, noen dager er man bare mer lei og sliten og tåler en tullebukk mindre. Da kan det lønne seg å bare gå en liten tur og koble av så godt man kan, evnt. la noen andre gå tur den dagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel hatt flaks, da. Jeg har hatt 3 unghundschäfere og trent som vanlig, uten at de har tatt av, i løpet av de siste årene har jeg hatt 2 beardishanner og heller ikke merket noe på dem. Så har jeg hatt flere tisper, schäfere, blanding beardiser og løwchen. Har ikke hatt noe problemer med noen. Kanskje en av beardistispene som var et monster i et par måneder, men det var det, liksom. Hun var helt trenbar og ble stilt på den tiden uten problemer. Hun hadde aldri "tette" ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er pga av løpetisper så ber jeg han om å skjerpe seg. Han får ikke lov å skape seg og bli tulling i nærheten av løpetisper, verste jeg vet og ekstremt usjarmerende.

Hormoner som løper løpsk i kroppen så gjør jeg det enkelt og slutter innlæring og går tilbake til det essensielle- Komme på innkalling og oppføre seg ok til det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kom til løpetids tispe med Nitro så ble han helt borte vekk og helt ulydig. Jeg klarte rett og slett ikke å nå inn der.. Men det var når Chanti hadde løpetid da, og hun bor jo her. :P Han var veldig ille, hørte ikke på oss i det hele tatt, ingen kjeft gikk inn heller, og han er til vanlig en ganske myk hund. Blæh, for ett styr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Veldig enig.. Har heller ikke merket noe spesielt, men jeg skylder på at man kanskje har for lave krav til hundene i utgangspunktet... De skal bare komme når man ber dem, gå inn eller ut av rom når man sier ifra, ligge stille når man steller dem og ikke trekke i båndet når man går på tur..

Men hvis man går og gruer seg til sånne ting, eller bare er veldig "klar over at de kommer" så ser man kanskje noe mer?

Men som flere sier - man MERKER det hvis man har noen som er sånn. Så da tror jeg faktisk at jeg aldri har hatt noen "hormonbomber", jeg.

At de til stadighet har tette ører går jo liksom aldri over på de som har dèt, og de som er lydige og greie "sånn" er det jo uansett alder..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kom til løpetids tispe med Nitro så ble han helt borte vekk og helt ulydig. Jeg klarte rett og slett ikke å nå inn der.. Men det var når Chanti hadde løpetid da, og hun bor jo her. :P Han var veldig ille, hørte ikke på oss i det hele tatt, ingen kjeft gikk inn heller, og han er til vanlig en ganske myk hund. Blæh, for ett styr :P

Gikk det seg til? Her når jeg heldigvis inn og han skjerper seg- Litt verre når bare mannen er hjemme da han har nok større respekt for meg enn mannen og prøver seg mye oftere med piping/klapping i tennene/ligger utenfor soverommet, hadde blitt gal ellers med tanke på at vi har tre tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også enda strengere. Jeg er jærskla sta, og i hormonell unghund-periode så kommer det godt fram. Jeg konfronterer alle problemene og ser ikke forbi noe. Jeg godtar heller ikke at noen bryter inn og tar over for meg (hvis jeg har hundeholdet med flere, som f.eks. samboer). Boris var et enormt hormontroll. Det var totalt uaktuelt å ha han løs i den perioden. Jeg unngikk absolutt alle situasjoner der han kunne teste uten at jeg fikk reagert umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk det seg til? Her når jeg heldigvis inn og han skjerper seg- Litt verre når bare mannen er hjemme da han har nok større respekt for meg enn mannen og prøver seg mye oftere med piping/klapping i tennene/ligger utenfor soverommet, hadde blitt gal ellers med tanke på at vi har tre tisper.

Ja det gikk seg veldig bra til da Chanti ble sterilisert :D Jeg fikk oppleve 2 løpetider med han og det var nok. Måtte nok ha hatt han et annet sted i løpetiden hvis det hadde fortsatt slik.

Har hørt om flere som måtte ha omplassert hannen pga flere tisper i hus. Blir tortur for hannen hvis tispene løper etter hverandre. Men man vet jo slik eller burde vite slik når man velger å ha ulike kjønn i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gikk seg veldig bra til da Chanti ble sterilisert :D Jeg fikk oppleve 2 løpetider med han og det var nok. Måtte nok ha hatt han et annet sted i løpetiden hvis det hadde fortsatt slik.

Har hørt om flere som måtte ha omplassert hannen pga flere tisper i hus. Blir tortur for hannen hvis tispene løper etter hverandre. Men man vet jo slik eller burde vite slik når man velger å ha ulike kjønn i hus :P

Hehe, forstår at det løste seg veldig da Chanti ble sterilisert :P

Er det kanskje rasebetinget? Fordi på min rase er det omvendt, helt normalt med tisper&hannhunder i hus og går som regel veldig veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst vanlig å ha både flere hanner og tisper sammen uten problemer innen rasen min, så godt mulig det bare var tilfeldig hos meg, eller at han rett og slett var ny og utforskende innen løpetid. (noen blir jo bedre med alderen) De jeg har hørt om som måtte ha omplassert er ikke greyhound. Dobermann derimot.... væresgod bli tullat! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...