Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler dere unghundperioden med alle hormonene?


Recommended Posts

Skrevet

Når det kom til løpetids tispe med Nitro så ble han helt borte vekk og helt ulydig. Jeg klarte rett og slett ikke å nå inn der.. Men det var når Chanti hadde løpetid da, og hun bor jo her. :P Han var veldig ille, hørte ikke på oss i det hele tatt, ingen kjeft gikk inn heller, og han er til vanlig en ganske myk hund. Blæh, for ett styr :P

Skrevet

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Veldig enig.. Har heller ikke merket noe spesielt, men jeg skylder på at man kanskje har for lave krav til hundene i utgangspunktet... De skal bare komme når man ber dem, gå inn eller ut av rom når man sier ifra, ligge stille når man steller dem og ikke trekke i båndet når man går på tur..

Men hvis man går og gruer seg til sånne ting, eller bare er veldig "klar over at de kommer" så ser man kanskje noe mer?

Men som flere sier - man MERKER det hvis man har noen som er sånn. Så da tror jeg faktisk at jeg aldri har hatt noen "hormonbomber", jeg.

At de til stadighet har tette ører går jo liksom aldri over på de som har dèt, og de som er lydige og greie "sånn" er det jo uansett alder..

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Når det kom til løpetids tispe med Nitro så ble han helt borte vekk og helt ulydig. Jeg klarte rett og slett ikke å nå inn der.. Men det var når Chanti hadde løpetid da, og hun bor jo her. :P Han var veldig ille, hørte ikke på oss i det hele tatt, ingen kjeft gikk inn heller, og han er til vanlig en ganske myk hund. Blæh, for ett styr :P

Gikk det seg til? Her når jeg heldigvis inn og han skjerper seg- Litt verre når bare mannen er hjemme da han har nok større respekt for meg enn mannen og prøver seg mye oftere med piping/klapping i tennene/ligger utenfor soverommet, hadde blitt gal ellers med tanke på at vi har tre tisper.

Skrevet

Jeg blir også enda strengere. Jeg er jærskla sta, og i hormonell unghund-periode så kommer det godt fram. Jeg konfronterer alle problemene og ser ikke forbi noe. Jeg godtar heller ikke at noen bryter inn og tar over for meg (hvis jeg har hundeholdet med flere, som f.eks. samboer). Boris var et enormt hormontroll. Det var totalt uaktuelt å ha han løs i den perioden. Jeg unngikk absolutt alle situasjoner der han kunne teste uten at jeg fikk reagert umiddelbart.

Skrevet

Gikk det seg til? Her når jeg heldigvis inn og han skjerper seg- Litt verre når bare mannen er hjemme da han har nok større respekt for meg enn mannen og prøver seg mye oftere med piping/klapping i tennene/ligger utenfor soverommet, hadde blitt gal ellers med tanke på at vi har tre tisper.

Ja det gikk seg veldig bra til da Chanti ble sterilisert :D Jeg fikk oppleve 2 løpetider med han og det var nok. Måtte nok ha hatt han et annet sted i løpetiden hvis det hadde fortsatt slik.

Har hørt om flere som måtte ha omplassert hannen pga flere tisper i hus. Blir tortur for hannen hvis tispene løper etter hverandre. Men man vet jo slik eller burde vite slik når man velger å ha ulike kjønn i hus :P

Skrevet

Ja det gikk seg veldig bra til da Chanti ble sterilisert :D Jeg fikk oppleve 2 løpetider med han og det var nok. Måtte nok ha hatt han et annet sted i løpetiden hvis det hadde fortsatt slik.

Har hørt om flere som måtte ha omplassert hannen pga flere tisper i hus. Blir tortur for hannen hvis tispene løper etter hverandre. Men man vet jo slik eller burde vite slik når man velger å ha ulike kjønn i hus :P

Hehe, forstår at det løste seg veldig da Chanti ble sterilisert :P

Er det kanskje rasebetinget? Fordi på min rase er det omvendt, helt normalt med tisper&hannhunder i hus og går som regel veldig veldig greit.

Skrevet

Det er visst vanlig å ha både flere hanner og tisper sammen uten problemer innen rasen min, så godt mulig det bare var tilfeldig hos meg, eller at han rett og slett var ny og utforskende innen løpetid. (noen blir jo bedre med alderen) De jeg har hørt om som måtte ha omplassert er ikke greyhound. Dobermann derimot.... væresgod bli tullat! :P

Skrevet

Når det gjelder løpetid har min hormonelle hannhund ikke forstått poenget. Han tror det går ut på å brøle til andre hannhunder, men ellers bry seg nada om de høyløpske tispene som byr seg fram... Så alt kan skje med disse jyplingene!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...