Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler oppdretter


RenateI
 Share

Recommended Posts

Jeg har innsett at det er på tide å begynne prosessen med å kjøpe ny hund.

Har ikke dårlig tid, ser for meg at jeg det passer med valp høsten 2013. Jeg har rottweiler i dag, og hvis jeg finner en oppdretter/kull jeg har lyst på så vil jeg gjerne ha rottweiler neste gang.

Jeg trener aktivt med hunden. Vi er godkjent redningshund-ekvipasje i Norske Redningshunder og skal antagelig starte i NBF (spor) denne våren.

Hunden jeg har kjøpte jeg på den måte man ikke skal gjøre det i følge alle anbefalinger. En annonse på finn.no hvor eierne var naboer og synes hverandre hadde fine hunder (ikke fullt så ille), men ingen planlagte avlsmål eller kennel osv. Men jeg har fått akkurat det jeg vil ha! En tispe som er lett og slank, lærevillig og førermyk, elsker å trene men også å ligge under pleddet i sofaen..

Jeg er ikke så kjent med oppdrettere og linjer etc, så jeg lurte egentlig på om dere som har/kjenner rottiser kunne sagt noe om hvilken kennel/linjer dere har hund fra, hvorfor dere valgte akkurat som dere gjorde, og gjerne også hvilke evt minus det følger med på kjøpet ved å velge oppdrettet dere gjorde...??

(jeg har en holdning om at det er nesten umulig å planlegge å lage perfekte hunder..man arbeider og velger ut fra endel egenskaper man vil ha fra foreldredyr/linjer, også følger det med noen minuser på kjøpet - og det er totalen som avgjør om man avler eller ikke..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg også Bananen :)

mene, kan du si noe mer om de som oppdrettere? Veldig fint at de er åpne om helsestatistikk etc, og som du sier så må det være jeg som er komfortabel med den enkelte oppdretteren...bare så innmari kjekt med andres erfaringer ;) vet du hva de vektlegger feks? :) takk for anbefaling!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg trener sammen med de som driver denne kennelen. Så vidt jeg vet er de de eneste oppdretterene av Rottweiler i Norge som har 100 % helsestatistikk på sine hunder OG avkommene. De lager bruksrottweilere, og har gode meritter på alle hundene som bor hjemme der, samt at mange av avkommene også hevder seg godt. Vektlagt i avlen er helse, temperament og funksjonalitet. De er nøye med hvem de selger hund til, skal du ha en selskapsrottweiler får du ikke kjøpt hund av dem, som du ser så er det viktig at hundene kommer til et aktivt hjem, hvor de brukes. De er også genuint glade i hundene sine, på den "riktige" måten, dvs. at de bryr seg, men har grenser... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

Hehe... jeg var med og tok valpebilder av bikkja di ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har konkurrert og trent litt med en tispe fra Knertebo. Hun er ganske driftig, over gjennomsnittet vil jeg tro. Superenkel å trene, veldig utholden og lett å belønne. Hun har også farten og intensiteten jeg ønsker.

Jeg vet ikke hvorvidt hun er typisk "Knerteboer", men hun er en superherlig hund! Det er en del skarphet i henne, men eieren er heldigvis en dyktig hundefører. Hun er etter Ipoh (Bakrotts Doctor Feelgood).

Jeg har vært hjemme hos kennel Knertebo en gang, og hundene de hadde hjemme var veldig sosiale, trivelige og åpne :)

35798_444662431302_530141302_6507616_1752559_n.jpg

31789_435883071302_530141302_6262881_1366555_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal få klå så mye du orker! :) :)

Kaysa trodde hun fikk sin dose øre-rens da Pøbel var valp..? Men hun sier nok ikke nei til både vasking og piraya-gnafsing på ørene hvis hun bare får en liten valp i hus... ;)

Du må nok smøre deg med litt tålmodighet da...mest ønskelig med valp høsten 2013 hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk begge to!

Kan du si mer hva som gjør at du mener det Sandy? Eller hva du er ute etter i en rottis, og hva som er viktig for deg..? :)

For meg er det viktig at de jeg kjøper hund fra, uansett rase, er kunnskapsrike om egne linjer, hva andre oppdrettere gjør og er ærlige om hva som bor i hundene. Det er det jaggu ikke alle som er.

Hvis jeg skal ha rottis, er det fordi det er en fantastisk allround-hund hvor jeg utgjør begrensninga heller enn hunden. Hundene fra Ambolt gjør det godt i alle greiner de brukes i, og er ikke av den sofa-familiehund-typen som mange avler fram nå, i redsel for rottiser med mye motor. Sist jeg var på besøk var det feks bare Frode som var hjemme med valpene, mens Lena var på IPO-kurs i Sverige med noen av hundene. :) I tillegg er de himla flotte å se på (Ambolts Dødssøt, Tine, har vunnet rottisspesialen de to siste åra). Grunnen til at jeg er avventende med å lande på rase, er fordi jeg er redd det skal være FOR mye hund for meg, men for en som allerede har en brukandes rottis og veit å trene dem, har jeg overhodet ingen problemer med å anbefale videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Kan nok holde med deg der :) Min hund er sønn av Inkognitos bror Ibbe :) Det er MYE hund! Men en utrolig morsom hund å jobbe med i både lydighet og i RIK-programmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt nysgjerrig når dere sier at det er mye hund...også er jeg sikkert litt enkel i hjernen, men kan dere beskrive mer om hva dere legger i det? Hva slags utslag gir dette i hjemmet? Henger det nødvendigvis sammen med hvor førermyk hunden er, eller beskriver det i stor grad hvor aktiv hunden er...? Tror det legges forskjellig innhold i begrepet mye hund, så det er kjekt å høre hva dere mener om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIn hund er førermyk og trenger mye aktivitet. En normal treningsuke for oss ser sånn ca slik ut for oss:4-5 økter med lydiget (alt fra 10 min til 1 time), 1 økt med skyddstrening pluss spor og feltsøk jevnlig (1-4 ggr pr måned) i tillegg til vanlige mosjonsturer.

Med en sånn hund får man tenke seg om hvordan man belønner med tanke på neste øvelse når man trener lydighet, det er fort gjort at den koker over.

Han er gjennomsnill mot alt og alle og en enkel hund å ha i hverdagen, men jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han ikke hadde fått den dosen trening som han får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...