Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler oppdretter


RenateI
 Share

Recommended Posts

Jeg har innsett at det er på tide å begynne prosessen med å kjøpe ny hund.

Har ikke dårlig tid, ser for meg at jeg det passer med valp høsten 2013. Jeg har rottweiler i dag, og hvis jeg finner en oppdretter/kull jeg har lyst på så vil jeg gjerne ha rottweiler neste gang.

Jeg trener aktivt med hunden. Vi er godkjent redningshund-ekvipasje i Norske Redningshunder og skal antagelig starte i NBF (spor) denne våren.

Hunden jeg har kjøpte jeg på den måte man ikke skal gjøre det i følge alle anbefalinger. En annonse på finn.no hvor eierne var naboer og synes hverandre hadde fine hunder (ikke fullt så ille), men ingen planlagte avlsmål eller kennel osv. Men jeg har fått akkurat det jeg vil ha! En tispe som er lett og slank, lærevillig og førermyk, elsker å trene men også å ligge under pleddet i sofaen..

Jeg er ikke så kjent med oppdrettere og linjer etc, så jeg lurte egentlig på om dere som har/kjenner rottiser kunne sagt noe om hvilken kennel/linjer dere har hund fra, hvorfor dere valgte akkurat som dere gjorde, og gjerne også hvilke evt minus det følger med på kjøpet ved å velge oppdrettet dere gjorde...??

(jeg har en holdning om at det er nesten umulig å planlegge å lage perfekte hunder..man arbeider og velger ut fra endel egenskaper man vil ha fra foreldredyr/linjer, også følger det med noen minuser på kjøpet - og det er totalen som avgjør om man avler eller ikke..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg også Bananen :)

mene, kan du si noe mer om de som oppdrettere? Veldig fint at de er åpne om helsestatistikk etc, og som du sier så må det være jeg som er komfortabel med den enkelte oppdretteren...bare så innmari kjekt med andres erfaringer ;) vet du hva de vektlegger feks? :) takk for anbefaling!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg trener sammen med de som driver denne kennelen. Så vidt jeg vet er de de eneste oppdretterene av Rottweiler i Norge som har 100 % helsestatistikk på sine hunder OG avkommene. De lager bruksrottweilere, og har gode meritter på alle hundene som bor hjemme der, samt at mange av avkommene også hevder seg godt. Vektlagt i avlen er helse, temperament og funksjonalitet. De er nøye med hvem de selger hund til, skal du ha en selskapsrottweiler får du ikke kjøpt hund av dem, som du ser så er det viktig at hundene kommer til et aktivt hjem, hvor de brukes. De er også genuint glade i hundene sine, på den "riktige" måten, dvs. at de bryr seg, men har grenser... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

Hehe... jeg var med og tok valpebilder av bikkja di ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har konkurrert og trent litt med en tispe fra Knertebo. Hun er ganske driftig, over gjennomsnittet vil jeg tro. Superenkel å trene, veldig utholden og lett å belønne. Hun har også farten og intensiteten jeg ønsker.

Jeg vet ikke hvorvidt hun er typisk "Knerteboer", men hun er en superherlig hund! Det er en del skarphet i henne, men eieren er heldigvis en dyktig hundefører. Hun er etter Ipoh (Bakrotts Doctor Feelgood).

Jeg har vært hjemme hos kennel Knertebo en gang, og hundene de hadde hjemme var veldig sosiale, trivelige og åpne :)

35798_444662431302_530141302_6507616_1752559_n.jpg

31789_435883071302_530141302_6262881_1366555_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal få klå så mye du orker! :) :)

Kaysa trodde hun fikk sin dose øre-rens da Pøbel var valp..? Men hun sier nok ikke nei til både vasking og piraya-gnafsing på ørene hvis hun bare får en liten valp i hus... ;)

Du må nok smøre deg med litt tålmodighet da...mest ønskelig med valp høsten 2013 hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk begge to!

Kan du si mer hva som gjør at du mener det Sandy? Eller hva du er ute etter i en rottis, og hva som er viktig for deg..? :)

For meg er det viktig at de jeg kjøper hund fra, uansett rase, er kunnskapsrike om egne linjer, hva andre oppdrettere gjør og er ærlige om hva som bor i hundene. Det er det jaggu ikke alle som er.

Hvis jeg skal ha rottis, er det fordi det er en fantastisk allround-hund hvor jeg utgjør begrensninga heller enn hunden. Hundene fra Ambolt gjør det godt i alle greiner de brukes i, og er ikke av den sofa-familiehund-typen som mange avler fram nå, i redsel for rottiser med mye motor. Sist jeg var på besøk var det feks bare Frode som var hjemme med valpene, mens Lena var på IPO-kurs i Sverige med noen av hundene. :) I tillegg er de himla flotte å se på (Ambolts Dødssøt, Tine, har vunnet rottisspesialen de to siste åra). Grunnen til at jeg er avventende med å lande på rase, er fordi jeg er redd det skal være FOR mye hund for meg, men for en som allerede har en brukandes rottis og veit å trene dem, har jeg overhodet ingen problemer med å anbefale videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Kan nok holde med deg der :) Min hund er sønn av Inkognitos bror Ibbe :) Det er MYE hund! Men en utrolig morsom hund å jobbe med i både lydighet og i RIK-programmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt nysgjerrig når dere sier at det er mye hund...også er jeg sikkert litt enkel i hjernen, men kan dere beskrive mer om hva dere legger i det? Hva slags utslag gir dette i hjemmet? Henger det nødvendigvis sammen med hvor førermyk hunden er, eller beskriver det i stor grad hvor aktiv hunden er...? Tror det legges forskjellig innhold i begrepet mye hund, så det er kjekt å høre hva dere mener om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIn hund er førermyk og trenger mye aktivitet. En normal treningsuke for oss ser sånn ca slik ut for oss:4-5 økter med lydiget (alt fra 10 min til 1 time), 1 økt med skyddstrening pluss spor og feltsøk jevnlig (1-4 ggr pr måned) i tillegg til vanlige mosjonsturer.

Med en sånn hund får man tenke seg om hvordan man belønner med tanke på neste øvelse når man trener lydighet, det er fort gjort at den koker over.

Han er gjennomsnill mot alt og alle og en enkel hund å ha i hverdagen, men jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han ikke hadde fått den dosen trening som han får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...