Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en Grand Danois hann på 20 mnd (skikkelig tenåring, ja), som gir meg enorme utfordringer i møte med de fleste andre hunder.

Som tenåringer flest (regner jeg med) er han både døv og blind hva gjelder kommandoer han kan (kunne?!), så når vi møter andre er han over hodet ikke mottakelig for beskjeder fra meg.

Han veier 65 kg, er full av muskler og i toppform, så i møte med andre, må jeg, der det er mulig, ta en stor sving utenom den andre hunden. Min unggutt drar voldsomt, hopper og bjeffer mot den andre hunden, og det sier seg jo selv at dette verken ser eller høres bra ut. Har ikke lyst til å ende opp som "dama med den gærne kjempe-bikkja"...

Han kan fint hilse på mange hunder (liker selvfølgelig ikke alle, men jeg hilser heller ikke på alle-og-en-hver jeg møter på gata), men vi opplever noen ganger at den andre hunden plutselig biter seg fast i kjakene hans, og vil "ta" ham? Siden vi har en stor hund, må vi hele tiden se dit hvor han ser, følge med osv. Føler at vi stort sett er flike til å følge med på språket hans osv.

Kan det være at andre hunder rett og slett kan bli usikre i møte med en så stor hund? Eller betyr ikke størrelsen noe?

Håper på noen tips og ideer!

Skrevet

Jeg forstår ikke helt jeg. Hilser dere, eller hilser dere ikke? Hvordan hilser dere, når/hvis dere gjør det? Lar du ham "vinne", ved at trekking og jumping innimellom fører til hilsing, eller er det "sitt og kontakt" før han får hilse? Hvilke hunder hilser dere på? Litt tilfeldige, eller hunder dere kjenner? Hvorfor i all verden hilse på hunder som biter? Selv om han er stor er det vel ditt ansvar å beskytte ham mot angrep. Selvfølgelig er det den andre hundeeierens ansvar å ikke la sin hund få anledning til å bite. også.

Edit: Ser at jeg bitcher litt her, men mener ikke det. Det er bare noe informasjon det er greit å ha for å kunne gi råd :)

Skrevet

Klart vi hilser innimellom. Med kjente går det selvfølgelig greit; de er jo kjente. Tilfeldig hilsing blir det KUN i de tilfellene hvor han er rolig, eller klarer å roe seg først.

Du spør om jeg lar ham "vinne". Det er jo her mye av utfordringen ligger; i å ikke la ham få oppleve at han "vinner". Han oppdager jo gjerne en hund på lang avstand, og selv om jeg forsøker å få kontakt med ham/ prøver sitt/ dekk eller full avledning fra situasjonen, er det noen ganger det beste å bare gå utenom i en stor bue. Han trekker og bærer seg like vel.

De gangene han "vinner" blir jo når vi ikke har noen "fluktmulighet" , altså ikke har anledning til å ta denne buen utenom. Når han gjør utfall mot en annen hund da, er vi jo gjerne såpass nær at det fort kan bli klinsj. Har du prøvd å holde igjen en voksen person som gir ALT for å komme frem til noe?! Det blir de samme kreftene som er i sving!

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Selvfølgelig er det min oppgave å beskytte ham, men spørsmålet mitt gjelder jo uberegnelige angrep.

Jeg har ingen problemhund. Er heller ikke førstegangs hundeeier, eller ukjent med rasen.

Som sagt er dette en tenåring, så jeg får kanskje bare slå meg til ro med det...?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, ikke slå deg til ro med at han er unghund. Ja, mye av dette er unghundtull, men om du ikke trener på det, så blir adferden befesta og det er stor sjanse for at det ikke bare går over av seg selv :hmm: Men han vil nok roe seg litt når han blir eldre også :)

Jeg ville bestemt meg for en adferd han skal ha når dere passerer andre hunder. Dvs jeg har to da. Enten ber jeg han sitte og se på meg eller så ber jeg han gå pent ved fot med øyekontakt. Ikke gi mange forskjellige kommandoer, se her, hit, stopp, gå pent, sitt osv. Bestem deg for en ting og gjør det. Hver gang. Lær han det først uten forstyrrelse og ta med deg veldig, veldig gode godbiter på tur i starten (etterhvert kan du selvfølgelig bli mer gjerrig). Trekk deg litt til side om det er mulig. Sitt eller ligg er enklere enn å gå pent forbi, så kanskje starte med det? Vær i forkant. Det gjør ingen ting om du trekker deg ut til siden og kommanderer sitt/ligg når den andre hunden er 100 meter unna. Belønn selvfølgelig flere ganger, men bare om han ser på deg. Reiser han seg, så nei; sitt. I starten kan du belønne at han ser på deg etter å ha titta litt på den andre hunden, men når han begynner å skjønne greia, ville jeg ikke belønna se bort og så se tilbake på deg igjen. Tørrtren gjerne på passering av ting som ikke er spesielt vanskelig også. Det trenger ikke komme en annen hund hver gang du ber han sitte med kontakt (eller gå fot eller hva du velger).

Om han skal få hilse på en hund dere møter, ville jeg vært veldig tydelig på at du f.eks. sier sitt og så gir en tydelig fri-kommando.

Om du ikke har fysisk kontroll på han, så ville jeg vurdert å begynne med grime mens dere trener.

Skrevet

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Neinei, jeg mener ikke munnkurv! Grime, f.eks. halti-grime vil ikke hjelpe om hunden vil bite noen, det forsto jeg det heller ikke som din gjør. Det er rett og slett et hjelpemiddel for å holde igjen en for sterk hund. En rett tilpassa grime er ikke vond for hunden, men må ikke under noen omstendighet brukes som et dressurredskap. Det er rett og slett for å klare å holde igjen hunden mens du trener. Hunden lærer heller ikke å gå pent i bånd av den, men da slipper du bekymre deg for at du ikke klarer å holde igjen hunden din og at den braser bort til andre hunder og får belønna seg selv :)

halti_blue__15534_zoom.jpg

Siden båndet er rundt hundens snute vil den ikke få noe kraft til å trekke og hodet vil bare snus til siden om hunden prøver å trekke (jada, noen lærer seg teknikker på å dra, selv med grime). Et greit hjelpemiddel om man er bevisst og ikke under noen omstendighet rykker i båndet når det er festa i grima :)

Skrevet

Ah, så klart! ;) Du har helt rett; jeg tenkte munnkurv med det samme. Jeg har jo brukt grime tidligere, men tenkte ikke på det i det hele tatt. :)

Klart, det kan være en mulighet, men med stor sannsynlighet at man får èn atferd med grime, og en annen atferd uten?

Jeg ser under trening at det er veeldig opp og ned på evne og vilje om dagen, så det er nok opp til meg å følge litt ekstra med på "formen" hans også.

Jeg mener, jeg merker det jo kjapt om han har en kan-ingen-ting-jeg-dag, eller om han har en litt mer tilnærmet "normal" dag. Vi kan jo heller snike litt rundt i skogen på disse kan-ingen-ting-jeg-dagene, så blir det både litt lettere og litt hyggeligere for både mor og hund...:)

Skrevet

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Signalene har nok vært der i plenty, men uten at dere har sett det. Husk at bare hodet til en GD kan være større en hele kroppen på de mellomstore, og når det senkes over en så liten hund er det kjempeskummelt/truende for de som ikke er vant til så stort. Så om du skal hilse på såpass små hunder, spør eier om de hunden er vant til giganter, er svaret nei, gå videre! Du kan risikere at din hund sender ut usikre signaler, iom at den har blitt bitt av småttiser, noe som forverrer de neste møtene..

Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk.

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

Grime er ikke noe nederlag, det er til ypperlig hjelp i akkurat passeringssituasjoner, når du har kontroll over hodet følger resten av kroppen med. Jeg hadde ikke hilst på en eneste hund på flere mndr jeg, slik at hunden får lærdommen at vi hilser ikke vi, ingen vits å gire seg opp her nei.

Skrevet

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

Skrevet

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

(Fikk ikke til den kopieringen, ser jeg...)

Dette var jeg ikke klar over...? Har alltid brukt kun strup på de GD`ene jeg har hatt, og alltid med den største godkjenning fra de forskjellige oppdretterene.(Det forteller jo at jeg ikke alltid er i stand til å tenke selv, ja).

Det virker nå fornuftig å gå til innkjøp av en halti-grime (ikke nederlag for oss å lære, eller høre på andres erfaringer!:)), og også å la være å hilse på andre (unntatt de vi kjenner godt) på en stund.

Takk, folkens, mamsen setter pris på input`en! Trengte et par vekkere, skjønner jeg ;)

Det blir skogen i helgen!

Skrevet

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

(Hmmm, riktig nå, tro? Måtte prøve igjen:))

Enig, viktig at han føler at jeg er trygg. Må stole på mor.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Vi er godt i gang, både med Halti-grime og egen trener(!), og tingene faller etterhvert på plass! :heart:

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet... (-skulle ønske jeg hadde fått utdelt litt mer av det noen ganger) :gaah: men vi er på rett vei!

  • Like 4
Skrevet

Veldig kjekt å høre at ting begynner å komme seg, så herlig å se resultater! :D Skulle til å skrive et lengre innlegg om anti-trekk-sele, halti-grime, og alt det der, men det ble jo bare å gjenta de over. :)

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Her er det kanskje stillheten som er skummel, den som mennesker tar for gitt siden vi to-bente ofte lager mye lyd før vi havner i håndgemeng. :) Når ene eller begge hunder blir statuer, og gjerne løfter en framfot, da kan det være fare på ferde- og dette skjer ofte i et veldig kort tidsrom så man må være superoppmerksom ved møtet og korrigere. Det er svært subtile tegn, kanskje ikke lett å få med seg alltid, men hunder imellom er det veldig tydelige tegn. Også at den ene eller begge plutselig får hale og hode mye lengre opp enn vanlig, det kan også være et faretegn. Vet ikke om du vet dette, men jeg tenkte å nevne det likevel, i tilfelle. :)

Skrevet

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Skrevet

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Det kjekkeste med hund er kanskje at man aldri blir utlært, lærer stadig noe nytt. :D Jeg slapper også litt for mye av i møte med andre hunder, hvertfall når jeg er så kjent med hunden min at jeg vet at "min hund gjør aldri noe". Dumt jeg glemmer den andre hunden litt, at jeg ikke aaaaner hva den kan finne på ... :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...