Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en Grand Danois hann på 20 mnd (skikkelig tenåring, ja), som gir meg enorme utfordringer i møte med de fleste andre hunder.

Som tenåringer flest (regner jeg med) er han både døv og blind hva gjelder kommandoer han kan (kunne?!), så når vi møter andre er han over hodet ikke mottakelig for beskjeder fra meg.

Han veier 65 kg, er full av muskler og i toppform, så i møte med andre, må jeg, der det er mulig, ta en stor sving utenom den andre hunden. Min unggutt drar voldsomt, hopper og bjeffer mot den andre hunden, og det sier seg jo selv at dette verken ser eller høres bra ut. Har ikke lyst til å ende opp som "dama med den gærne kjempe-bikkja"...

Han kan fint hilse på mange hunder (liker selvfølgelig ikke alle, men jeg hilser heller ikke på alle-og-en-hver jeg møter på gata), men vi opplever noen ganger at den andre hunden plutselig biter seg fast i kjakene hans, og vil "ta" ham? Siden vi har en stor hund, må vi hele tiden se dit hvor han ser, følge med osv. Føler at vi stort sett er flike til å følge med på språket hans osv.

Kan det være at andre hunder rett og slett kan bli usikre i møte med en så stor hund? Eller betyr ikke størrelsen noe?

Håper på noen tips og ideer!

Skrevet

Jeg forstår ikke helt jeg. Hilser dere, eller hilser dere ikke? Hvordan hilser dere, når/hvis dere gjør det? Lar du ham "vinne", ved at trekking og jumping innimellom fører til hilsing, eller er det "sitt og kontakt" før han får hilse? Hvilke hunder hilser dere på? Litt tilfeldige, eller hunder dere kjenner? Hvorfor i all verden hilse på hunder som biter? Selv om han er stor er det vel ditt ansvar å beskytte ham mot angrep. Selvfølgelig er det den andre hundeeierens ansvar å ikke la sin hund få anledning til å bite. også.

Edit: Ser at jeg bitcher litt her, men mener ikke det. Det er bare noe informasjon det er greit å ha for å kunne gi råd :)

Skrevet

Klart vi hilser innimellom. Med kjente går det selvfølgelig greit; de er jo kjente. Tilfeldig hilsing blir det KUN i de tilfellene hvor han er rolig, eller klarer å roe seg først.

Du spør om jeg lar ham "vinne". Det er jo her mye av utfordringen ligger; i å ikke la ham få oppleve at han "vinner". Han oppdager jo gjerne en hund på lang avstand, og selv om jeg forsøker å få kontakt med ham/ prøver sitt/ dekk eller full avledning fra situasjonen, er det noen ganger det beste å bare gå utenom i en stor bue. Han trekker og bærer seg like vel.

De gangene han "vinner" blir jo når vi ikke har noen "fluktmulighet" , altså ikke har anledning til å ta denne buen utenom. Når han gjør utfall mot en annen hund da, er vi jo gjerne såpass nær at det fort kan bli klinsj. Har du prøvd å holde igjen en voksen person som gir ALT for å komme frem til noe?! Det blir de samme kreftene som er i sving!

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Selvfølgelig er det min oppgave å beskytte ham, men spørsmålet mitt gjelder jo uberegnelige angrep.

Jeg har ingen problemhund. Er heller ikke førstegangs hundeeier, eller ukjent med rasen.

Som sagt er dette en tenåring, så jeg får kanskje bare slå meg til ro med det...?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, ikke slå deg til ro med at han er unghund. Ja, mye av dette er unghundtull, men om du ikke trener på det, så blir adferden befesta og det er stor sjanse for at det ikke bare går over av seg selv :hmm: Men han vil nok roe seg litt når han blir eldre også :)

Jeg ville bestemt meg for en adferd han skal ha når dere passerer andre hunder. Dvs jeg har to da. Enten ber jeg han sitte og se på meg eller så ber jeg han gå pent ved fot med øyekontakt. Ikke gi mange forskjellige kommandoer, se her, hit, stopp, gå pent, sitt osv. Bestem deg for en ting og gjør det. Hver gang. Lær han det først uten forstyrrelse og ta med deg veldig, veldig gode godbiter på tur i starten (etterhvert kan du selvfølgelig bli mer gjerrig). Trekk deg litt til side om det er mulig. Sitt eller ligg er enklere enn å gå pent forbi, så kanskje starte med det? Vær i forkant. Det gjør ingen ting om du trekker deg ut til siden og kommanderer sitt/ligg når den andre hunden er 100 meter unna. Belønn selvfølgelig flere ganger, men bare om han ser på deg. Reiser han seg, så nei; sitt. I starten kan du belønne at han ser på deg etter å ha titta litt på den andre hunden, men når han begynner å skjønne greia, ville jeg ikke belønna se bort og så se tilbake på deg igjen. Tørrtren gjerne på passering av ting som ikke er spesielt vanskelig også. Det trenger ikke komme en annen hund hver gang du ber han sitte med kontakt (eller gå fot eller hva du velger).

Om han skal få hilse på en hund dere møter, ville jeg vært veldig tydelig på at du f.eks. sier sitt og så gir en tydelig fri-kommando.

Om du ikke har fysisk kontroll på han, så ville jeg vurdert å begynne med grime mens dere trener.

Skrevet

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Neinei, jeg mener ikke munnkurv! Grime, f.eks. halti-grime vil ikke hjelpe om hunden vil bite noen, det forsto jeg det heller ikke som din gjør. Det er rett og slett et hjelpemiddel for å holde igjen en for sterk hund. En rett tilpassa grime er ikke vond for hunden, men må ikke under noen omstendighet brukes som et dressurredskap. Det er rett og slett for å klare å holde igjen hunden mens du trener. Hunden lærer heller ikke å gå pent i bånd av den, men da slipper du bekymre deg for at du ikke klarer å holde igjen hunden din og at den braser bort til andre hunder og får belønna seg selv :)

halti_blue__15534_zoom.jpg

Siden båndet er rundt hundens snute vil den ikke få noe kraft til å trekke og hodet vil bare snus til siden om hunden prøver å trekke (jada, noen lærer seg teknikker på å dra, selv med grime). Et greit hjelpemiddel om man er bevisst og ikke under noen omstendighet rykker i båndet når det er festa i grima :)

Skrevet

Ah, så klart! ;) Du har helt rett; jeg tenkte munnkurv med det samme. Jeg har jo brukt grime tidligere, men tenkte ikke på det i det hele tatt. :)

Klart, det kan være en mulighet, men med stor sannsynlighet at man får èn atferd med grime, og en annen atferd uten?

Jeg ser under trening at det er veeldig opp og ned på evne og vilje om dagen, så det er nok opp til meg å følge litt ekstra med på "formen" hans også.

Jeg mener, jeg merker det jo kjapt om han har en kan-ingen-ting-jeg-dag, eller om han har en litt mer tilnærmet "normal" dag. Vi kan jo heller snike litt rundt i skogen på disse kan-ingen-ting-jeg-dagene, så blir det både litt lettere og litt hyggeligere for både mor og hund...:)

Skrevet

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Signalene har nok vært der i plenty, men uten at dere har sett det. Husk at bare hodet til en GD kan være større en hele kroppen på de mellomstore, og når det senkes over en så liten hund er det kjempeskummelt/truende for de som ikke er vant til så stort. Så om du skal hilse på såpass små hunder, spør eier om de hunden er vant til giganter, er svaret nei, gå videre! Du kan risikere at din hund sender ut usikre signaler, iom at den har blitt bitt av småttiser, noe som forverrer de neste møtene..

Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk.

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

Grime er ikke noe nederlag, det er til ypperlig hjelp i akkurat passeringssituasjoner, når du har kontroll over hodet følger resten av kroppen med. Jeg hadde ikke hilst på en eneste hund på flere mndr jeg, slik at hunden får lærdommen at vi hilser ikke vi, ingen vits å gire seg opp her nei.

Skrevet

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

Skrevet

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

(Fikk ikke til den kopieringen, ser jeg...)

Dette var jeg ikke klar over...? Har alltid brukt kun strup på de GD`ene jeg har hatt, og alltid med den største godkjenning fra de forskjellige oppdretterene.(Det forteller jo at jeg ikke alltid er i stand til å tenke selv, ja).

Det virker nå fornuftig å gå til innkjøp av en halti-grime (ikke nederlag for oss å lære, eller høre på andres erfaringer!:)), og også å la være å hilse på andre (unntatt de vi kjenner godt) på en stund.

Takk, folkens, mamsen setter pris på input`en! Trengte et par vekkere, skjønner jeg ;)

Det blir skogen i helgen!

Skrevet

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

(Hmmm, riktig nå, tro? Måtte prøve igjen:))

Enig, viktig at han føler at jeg er trygg. Må stole på mor.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Vi er godt i gang, både med Halti-grime og egen trener(!), og tingene faller etterhvert på plass! :heart:

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet... (-skulle ønske jeg hadde fått utdelt litt mer av det noen ganger) :gaah: men vi er på rett vei!

  • Like 4
Skrevet

Veldig kjekt å høre at ting begynner å komme seg, så herlig å se resultater! :D Skulle til å skrive et lengre innlegg om anti-trekk-sele, halti-grime, og alt det der, men det ble jo bare å gjenta de over. :)

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Her er det kanskje stillheten som er skummel, den som mennesker tar for gitt siden vi to-bente ofte lager mye lyd før vi havner i håndgemeng. :) Når ene eller begge hunder blir statuer, og gjerne løfter en framfot, da kan det være fare på ferde- og dette skjer ofte i et veldig kort tidsrom så man må være superoppmerksom ved møtet og korrigere. Det er svært subtile tegn, kanskje ikke lett å få med seg alltid, men hunder imellom er det veldig tydelige tegn. Også at den ene eller begge plutselig får hale og hode mye lengre opp enn vanlig, det kan også være et faretegn. Vet ikke om du vet dette, men jeg tenkte å nevne det likevel, i tilfelle. :)

Skrevet

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Skrevet

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Det kjekkeste med hund er kanskje at man aldri blir utlært, lærer stadig noe nytt. :D Jeg slapper også litt for mye av i møte med andre hunder, hvertfall når jeg er så kjent med hunden min at jeg vet at "min hund gjør aldri noe". Dumt jeg glemmer den andre hunden litt, at jeg ikke aaaaner hva den kan finne på ... :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...