Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe sele når hunden er 5 mnd


Recommended Posts

Jeg kjøpte hurrta selen til Dixon når han var 9 uker (str 60) og så neste str ble vel ikke kjøpt før han var 5mnd (70), så kjøpte jeg str 80 når han var ca 9mnd. har også en i str 90 fordi jeg kjøpte feil :P

Men jeg må uansett ha ny sele da, siden Hurrta selene ikke sitter bra på han lenger og de sperrer luftveiene siden han har litt rar kroppsfasong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hvilken kroppsfasong passer hurrtaselene best på da? Min er egentlig ganske vanlig, ikke ekstremt bred eller merkelig, hehe.

etter hva jeg har fått med meg passer selen bra til ganske mange hunder, den passer supert til tispa våres og mittelspitzen, men Dixon er veldig smal foran så den sitter ikke så bra på han. men jeg anbefaler selen for den er super til de andre hundene vi har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reven vår har både y og vanlig tursele fra hurrta. Turselen er jeg superhappy med, eneste i den fasongen som passer frøkna, av alle jeg har sett. Y selen sitter godt på, men er litt for trang å tre over hodet når hun er i pels. størrelser er individuelt, det som passer en hund passer ikke nødvendigvis en annen. Jeg anbefaler deg å ta med bikkja til en sjappe hvor de kan dette med seler, og få skikkelig veiledning om hvordan selen skal sitte. Så har du noe å gå etter når du skal på shopping etterpå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl om man bruker sele på hunden, har en jo forskjellig behov likevel. På min yngste er det viktig at selen sitter godt, fordi hun trekker (fordi hun skal). Den eldste derimot, kan gå med nærmest hva slags sele som helst, fordi hun bare svimer rundt likevel, og trekker ikke. Det betyr at hun ikke legger press noe sted, og mens Imouto (yngste) ikke liker Hurrta-y-selen noe særlig fordi den presser mot luftrøret da hun går på, har Aiko overhodet ingen problemer med den utover at brystreima godt kunne vært noen cm lengre så den kom lengre bak på magen heller enn rett bak albuene.

Det er altså ikke bare passform som er viktig, men også hva slags bruksområde du skal ha selen til. Jeg tviler på at en boston terrier trenger ei nomesele med trekkpunktet langt bak på ryggen. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er altså ikke bare passform som er viktig, men også hva slags bruksområde du skal ha selen til. Jeg tviler på at en boston terrier trenger ei nomesele med trekkpunktet langt bak på ryggen. :P

Det trenger den neppe, men den trenger en sele som ikke hindrer/forkludrer naturlige skulderbevegelser :) Y-selen er laget etter det gode gamle bogseleprinsippet, det vil si at den fordeler trykket foran over bogen (skuldermusklaturen). Tenk deg en dårlig tilpasset ryggsekk; det skal ikke mange kilo til før sekken blir særs ubehagelig å bevege seg med. Med tanke på at de fleste har en forestilling om at sele er så mye bedre for hunden mtp skade, er det jo greit at man da velger en sele som faktisk passer - både til sitt bruk og til den hunden man har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...