Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for alle tips :) Er ikke ute etter trekksele, bare en sele som sitter godt og som presser på riktig sted.

Og så tenkte jeg på noe.. Min hund er født 30. september. Så han blir aldri 5 mnd han da, for finnes ikke noe 30. februar :lol:

Skrevet

Jeg kjøpte hurrta selen til Dixon når han var 9 uker (str 60) og så neste str ble vel ikke kjøpt før han var 5mnd (70), så kjøpte jeg str 80 når han var ca 9mnd. har også en i str 90 fordi jeg kjøpte feil :P

Men jeg må uansett ha ny sele da, siden Hurrta selene ikke sitter bra på han lenger og de sperrer luftveiene siden han har litt rar kroppsfasong.

Skrevet

Oi, hvilken kroppsfasong passer hurrtaselene best på da? Min er egentlig ganske vanlig, ikke ekstremt bred eller merkelig, hehe.

etter hva jeg har fått med meg passer selen bra til ganske mange hunder, den passer supert til tispa våres og mittelspitzen, men Dixon er veldig smal foran så den sitter ikke så bra på han. men jeg anbefaler selen for den er super til de andre hundene vi har :)

Skrevet

Reven vår har både y og vanlig tursele fra hurrta. Turselen er jeg superhappy med, eneste i den fasongen som passer frøkna, av alle jeg har sett. Y selen sitter godt på, men er litt for trang å tre over hodet når hun er i pels. størrelser er individuelt, det som passer en hund passer ikke nødvendigvis en annen. Jeg anbefaler deg å ta med bikkja til en sjappe hvor de kan dette med seler, og få skikkelig veiledning om hvordan selen skal sitte. Så har du noe å gå etter når du skal på shopping etterpå ;)

  • Like 1
Skrevet

Sjøl om man bruker sele på hunden, har en jo forskjellig behov likevel. På min yngste er det viktig at selen sitter godt, fordi hun trekker (fordi hun skal). Den eldste derimot, kan gå med nærmest hva slags sele som helst, fordi hun bare svimer rundt likevel, og trekker ikke. Det betyr at hun ikke legger press noe sted, og mens Imouto (yngste) ikke liker Hurrta-y-selen noe særlig fordi den presser mot luftrøret da hun går på, har Aiko overhodet ingen problemer med den utover at brystreima godt kunne vært noen cm lengre så den kom lengre bak på magen heller enn rett bak albuene.

Det er altså ikke bare passform som er viktig, men også hva slags bruksområde du skal ha selen til. Jeg tviler på at en boston terrier trenger ei nomesele med trekkpunktet langt bak på ryggen. :P

  • Like 2
Skrevet

Vi har brukt Rogz H-sele til begge hundene, og er fornøyd med det. På en såppas liten rase får du helt fint en sele som er regulerbar nok til at den passer både ved 5 mnd og i voksen alder.

  • Like 1
Skrevet

Det er altså ikke bare passform som er viktig, men også hva slags bruksområde du skal ha selen til. Jeg tviler på at en boston terrier trenger ei nomesele med trekkpunktet langt bak på ryggen. :P

Det trenger den neppe, men den trenger en sele som ikke hindrer/forkludrer naturlige skulderbevegelser :) Y-selen er laget etter det gode gamle bogseleprinsippet, det vil si at den fordeler trykket foran over bogen (skuldermusklaturen). Tenk deg en dårlig tilpasset ryggsekk; det skal ikke mange kilo til før sekken blir særs ubehagelig å bevege seg med. Med tanke på at de fleste har en forestilling om at sele er så mye bedre for hunden mtp skade, er det jo greit at man da velger en sele som faktisk passer - både til sitt bruk og til den hunden man har.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på at de fleste har en forestilling om at sele er så mye bedre for hunden mtp skade, er det jo greit at man da velger en sele som faktisk passer - både til sitt bruk og til den hunden man har.

Ja, og det var jo akkurat det jeg skreiv. :)
  • Like 1
Skrevet

Ja, og det var jo akkurat det jeg skreiv. :)

Følte det var rom for tolkningstvil, så jeg bare presisterte enda litt til ;) Synes det kunne se ut som du ikke synes det er så nøye med passformen hvis bikkja ikke trekker.

Skrevet

Får se hva vi velger. Den han har nå holder litt til, men han er snart stor gutt, så får bytte ut snart også. Den selen han har nå begynner å bli litt stygg også, er masse nupper på den :P

Hurtta tursele, hm, har ikke sett den tror jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...