Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse hunderasene passer sammen med barn


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Når mine barn var små valgte jeg en stor, trygg og god hund (blanding av nuffe og labrador). Den hadde nuffestørrelse og var noe av det beste jeg har hatt. Om sommeren svømte den med barna i badering og redningsvest runde på runde som jeg hadde vist på forhånd. Om vinteren trakk den barna i pulk. Den var alltid med oss. Den brydde seg aldri om at det var mange barn i hagen og lot seg kose med av alle. Lærte barna tidlig at når hun gikk i senga si, skjulle hun ha ro, og det måtte respekteres. Hadde katt samtidig og de var bestekompiser. Katten fødte ungene sine i hundesenga, mens hunden lå der og viste stolt fram barna til hunden.

Jeg ville ikke den gangen ha tenkt på en liten hund de kunne hæsje med og evt. ødelegge. Jeg er selv vokst opp med Fox Terrier og den ble hæsjet med, men den var voksen når jeg kom til verden og lå gladelig i dukkevogna med dukkeklær på. Dette ville ikke jeg at mine barn skulle drive med. (Det var katten som hos oss lå i dukkevogna med dukkeklær på og den elsket det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mye mer enn at de anbefaler små hunder til barenfamilier som er galt med den artikkelen...

Hadde jeg kalt meg journalist og sendt fra meg en artikkel med så mange fakta og skrivefeil hadde jeg ikke turt å vise tryne mitt offentlig igjen... Useriöst skrevet!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyhete...#comment-267564

Tror ikke det er noen fasit på hvilke raser som passer bedre enn andre til barnefamilier. Selv har jeg hatt tibetansk spaniel som elsket barn og var kjempe grei mot alle små og store! Men igjen har jeg hørt om tibber som ikke er like begeistret for barn. Nå har jeg en Yorkshire terrier (hann) som også forguder barn og hopper opp hvis jeg nevner tanteungen min sitt navn (hun er 6 mnd) mens den andre yorkien (tispe) helst gjemmer seg hvis hun kommer på besøk.

Vil altså si at det kommer an på den enkelte hund.. Men igjen ville valgt en litt større hund og robust hund med et bra gemytt til familier med små barn enn en liten hund som ofte kan være gneldrete osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 months later...

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk enda legger så mye vekt på størrelsen. Som om at gemytt og størrelse henger kjempenært sammen, og at det ene avgjør det andre. I noen tilfeller gjør det kanskje det, men som regel ikke. Størrelse er sjeldent en forutsetning for hvorvidt barn og hunder kan leve godt sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...