Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse hunderasene passer sammen med barn


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Når mine barn var små valgte jeg en stor, trygg og god hund (blanding av nuffe og labrador). Den hadde nuffestørrelse og var noe av det beste jeg har hatt. Om sommeren svømte den med barna i badering og redningsvest runde på runde som jeg hadde vist på forhånd. Om vinteren trakk den barna i pulk. Den var alltid med oss. Den brydde seg aldri om at det var mange barn i hagen og lot seg kose med av alle. Lærte barna tidlig at når hun gikk i senga si, skjulle hun ha ro, og det måtte respekteres. Hadde katt samtidig og de var bestekompiser. Katten fødte ungene sine i hundesenga, mens hunden lå der og viste stolt fram barna til hunden.

Jeg ville ikke den gangen ha tenkt på en liten hund de kunne hæsje med og evt. ødelegge. Jeg er selv vokst opp med Fox Terrier og den ble hæsjet med, men den var voksen når jeg kom til verden og lå gladelig i dukkevogna med dukkeklær på. Dette ville ikke jeg at mine barn skulle drive med. (Det var katten som hos oss lå i dukkevogna med dukkeklær på og den elsket det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mye mer enn at de anbefaler små hunder til barenfamilier som er galt med den artikkelen...

Hadde jeg kalt meg journalist og sendt fra meg en artikkel med så mange fakta og skrivefeil hadde jeg ikke turt å vise tryne mitt offentlig igjen... Useriöst skrevet!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyhete...#comment-267564

Tror ikke det er noen fasit på hvilke raser som passer bedre enn andre til barnefamilier. Selv har jeg hatt tibetansk spaniel som elsket barn og var kjempe grei mot alle små og store! Men igjen har jeg hørt om tibber som ikke er like begeistret for barn. Nå har jeg en Yorkshire terrier (hann) som også forguder barn og hopper opp hvis jeg nevner tanteungen min sitt navn (hun er 6 mnd) mens den andre yorkien (tispe) helst gjemmer seg hvis hun kommer på besøk.

Vil altså si at det kommer an på den enkelte hund.. Men igjen ville valgt en litt større hund og robust hund med et bra gemytt til familier med små barn enn en liten hund som ofte kan være gneldrete osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 months later...

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk enda legger så mye vekt på størrelsen. Som om at gemytt og størrelse henger kjempenært sammen, og at det ene avgjør det andre. I noen tilfeller gjør det kanskje det, men som regel ikke. Størrelse er sjeldent en forutsetning for hvorvidt barn og hunder kan leve godt sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...