Gå til innhold
Hundesonen.no

Møkkaveterinær og furunkulose?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja.. Nå er jeg sur! Noen husker kanskje at Chessea har vært inne hos veterinær tidligere på grunn av betennelsesliknende klumper mellom tærne som har vært veldig smertefulle og fulle av verk. Sist gang hun hadde det opererte veterinæren vekk kulen, og hun gikk med sting i foten over en god periode. Han trodde et fremmedlegme i poten kunne være årsaken, men sendte aldri inn det han skar av og var forsåvidt veldig lite interessert i å høre hva vi hadde å si. Vi fortalte at den første gangen dette skjedde nevnte veterinæreskolen at det kune være en eller annen type "klovsyke" som man ikke helt forstår hvorfor dukker opp. Siden den gangen dukket det opp en gang til, og tredje gangen skar vetten av hele. Og i helgen skjedde det igjen, at dette dukket opp. Fjerde gang!

Veterinæren er jo hull i hodet, og tok masse røntgen og styra verre. Han er en utrolig lite medgjørlig type til tider og er typen som liksom kan alt. Han fnøs da vi nevnte for ham hva veterinærhøgskolen hadde sagt, og velger igjen og igjen p ytro det skyldes fremmedlegemer. Selv om det denne gange kom i en helt ny fot. Jeg spurte en annen veterinær, hun jeg går til med Leja, og hun kunne si hva det måtte være med en gang! Det har tatt veterinæren vi bruker 3 år å ikke finne ut av en dritt, mens den andre veterinæren sa hva det kunne være uten å se det engang. Jeg googlet det hun sa, og fant masse info.

Nå tror vi (jeg og mamma) hun har furunkulose. En immunsystemsvikt gjør at stafylokokker/bakterier blir betent og samler seg i byller i huden, den varianten som rammer poten. Den kan opptre på ulike deler av kroppen, men Chessea har den sykdomstypen som blant annet kalles Interdigital furunkulose. Det kan aldri helbredes, og vil sannsynligvis komme igjen og igjen og må da bare dreneres/skjæres og behandles med antibiotika. En VANLIG sykdom vil jeg nå påstå, i alle fall såpass at en veterinær som hevner å være verdensmester burde vite om det.

Veldig lei meg for det, kjenner jeg blank.gif Nå har jenta vi vært i narkose 4 ganger på grunn av dette, og det er ikke greit! Vi skal bytte veterinær og skal virkelig stille ham oppetter veggen og fortelle han hva vi synes om at han aldri har giddet å prøve å finne ut hva det har vært. Og attpåtil har han nå klart å legge bandasje rett på såret hennes, som selvfølgelig har festa seg inni såret og som mamma sier hun ikke får ut! Jeg blir så forbanna!

Så.. Hva tror dere? Furunkulose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinær som trur han er verdensmester har ingenting i det yrket å gjøre, han høres jo ut som en selvgod skrulling. Det var alt jeg hadde å si :P Kan ingenting om furunkulose, så er desverre ingen hjelp der. Ble bare så provosert av han vetten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trist om hun har denne formen for furunkulose.

Men, jeg må bare spørre: Hvorfor i alle dager har dere brukt denne veterinæren?

SOm du kanskje skjønner så er Chessea min g min mors sammen. Og mamma betaler alt, og har derfor fått ta avgjørelsen på veterinær. Har brukt den samme i sikkert ti år på alle dyra våre, og i utgangspunktet er de veldig dyktige. Det er mest jeg som har noe imot den ene veterinæren personlig. Men nå skal vi bytte, for sånn tull gidder vi ikke mer!

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Det gøres ut som Chessea, da. Hun er ikke hardt rammet tror jeg, for det har vært utbrudd ca. hver 6. måned. Håper det kan fortsette å holde seg slik... Min lille elskling som aldri har vært syk ellers. Forferdelig følelse. Men får trøste meg med at det kunne vært mye, mye verre ting, f.eks. kreft eller andre livstruende ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan tenke på å styrke immunforsvaret hennes for å unngå utbrudd.

Personlig ville jeg fôret på ren V&H, og gitt en olje med omegafettsyrene, og enda mer personlig tatt henne med til alternativ behandling om hun sliter mye med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har furunkulose, han fikk det da han var ca 4 år og det er hovedsaklig utbrudd på potene og hasene bak. Der det er trykk er ofte et utsatt område, og han fåe byller og væskende sår på poter, albuer og haser bak! Vi vasker med grønnsåpe og prøver å holde dette så tørt som mulig! tørk potene når du kommer inn fra tur! Hos oss hjalp basimycin-pulveret kjempemye, men det selges desverre ikke mer :( nå smører vi på basimycinsalven!

Når det går hull på byllene så trykker vi ut innholdet til det kommer blod! Det hjelper litt!

Furunkulose kan ofte bli værre med alderen! Desverre :( Vår hund er nå snart 10 år og har som regel fått 2 antibiotikakurer i året! Nå har han fått tidenes værste utbrudd i ansiktet... Det begynte som et sår i ansiktet og ble veldig stort på kort tid! Han fikk først eb antibiotika som ikke funket, vi gikk til ny veterinær og fikk en annen kur som funket bedre, men etter 14 dager kur var det fremdeles ikke blitt bra :( Han er nå på en ny 14 dagers kur, og nå begynner vi å se bedring hos han!

Her er utbruddet:

396228_10150599515986357_622451356_11397695_1139697941_n.jpg

I kombinasjon med furunkulosen får han øre og øyebetennelse!

Almenntilstanden påvirkes også ved utbrudd, han blir slapp og sløv :/ Heldigvis bedres denne allerede etter få dager med antibiotika :)

Jeg selv er redd det er furunkulosen som blir grunn til avliving her og ikke alderen :( At han skal få et nytt kjempeutbrudd som vi ikke får orden på! Men krysser fingrene!

Dra til veterinær og ta prøve av sårene :) Da får du vite om det er furunkulose eller noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Mops som hadde dette problemet i noen år. Og du har rett, det høres absolutt ut som Furunkulose.

Vi ble kvitt det ved hjelp av Atopica og lokalbehandling med et skum med kortison i, som brukes av psoriasispasienter. Husker ikke hva det heter, med det kan sjekkes. Antibiotika gjorde ting værre hos min, bakterien var resistent. Så den eneste utveien var kortison ved utbrudd.

Nå har han gått to år uten medisiner og utbrudd, så det er håp. Alle vetrinærer mente at dette var en kronisk type så han måtte gå på medisiner resten av livet.

Vi brukte ca. ett år for å få stabilisert tilstanden. Nå holder jeg bare øye med det og hvis det blir irritert mellom potene, så får han et par dager med kortisonskum lokalbehandling og sko på når vi er ute. Det stopper utbruddet før det blir ille.

Jeg har fått beskjed om at byllene ikke bør stikkes eller skjæres i. Det gror ikke særlig godt i Furukuloserammede labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...