Gå til innhold
Hundesonen.no

Møkkaveterinær og furunkulose?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja.. Nå er jeg sur! Noen husker kanskje at Chessea har vært inne hos veterinær tidligere på grunn av betennelsesliknende klumper mellom tærne som har vært veldig smertefulle og fulle av verk. Sist gang hun hadde det opererte veterinæren vekk kulen, og hun gikk med sting i foten over en god periode. Han trodde et fremmedlegme i poten kunne være årsaken, men sendte aldri inn det han skar av og var forsåvidt veldig lite interessert i å høre hva vi hadde å si. Vi fortalte at den første gangen dette skjedde nevnte veterinæreskolen at det kune være en eller annen type "klovsyke" som man ikke helt forstår hvorfor dukker opp. Siden den gangen dukket det opp en gang til, og tredje gangen skar vetten av hele. Og i helgen skjedde det igjen, at dette dukket opp. Fjerde gang!

Veterinæren er jo hull i hodet, og tok masse røntgen og styra verre. Han er en utrolig lite medgjørlig type til tider og er typen som liksom kan alt. Han fnøs da vi nevnte for ham hva veterinærhøgskolen hadde sagt, og velger igjen og igjen p ytro det skyldes fremmedlegemer. Selv om det denne gange kom i en helt ny fot. Jeg spurte en annen veterinær, hun jeg går til med Leja, og hun kunne si hva det måtte være med en gang! Det har tatt veterinæren vi bruker 3 år å ikke finne ut av en dritt, mens den andre veterinæren sa hva det kunne være uten å se det engang. Jeg googlet det hun sa, og fant masse info.

Nå tror vi (jeg og mamma) hun har furunkulose. En immunsystemsvikt gjør at stafylokokker/bakterier blir betent og samler seg i byller i huden, den varianten som rammer poten. Den kan opptre på ulike deler av kroppen, men Chessea har den sykdomstypen som blant annet kalles Interdigital furunkulose. Det kan aldri helbredes, og vil sannsynligvis komme igjen og igjen og må da bare dreneres/skjæres og behandles med antibiotika. En VANLIG sykdom vil jeg nå påstå, i alle fall såpass at en veterinær som hevner å være verdensmester burde vite om det.

Veldig lei meg for det, kjenner jeg blank.gif Nå har jenta vi vært i narkose 4 ganger på grunn av dette, og det er ikke greit! Vi skal bytte veterinær og skal virkelig stille ham oppetter veggen og fortelle han hva vi synes om at han aldri har giddet å prøve å finne ut hva det har vært. Og attpåtil har han nå klart å legge bandasje rett på såret hennes, som selvfølgelig har festa seg inni såret og som mamma sier hun ikke får ut! Jeg blir så forbanna!

Så.. Hva tror dere? Furunkulose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinær som trur han er verdensmester har ingenting i det yrket å gjøre, han høres jo ut som en selvgod skrulling. Det var alt jeg hadde å si :P Kan ingenting om furunkulose, så er desverre ingen hjelp der. Ble bare så provosert av han vetten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trist om hun har denne formen for furunkulose.

Men, jeg må bare spørre: Hvorfor i alle dager har dere brukt denne veterinæren?

SOm du kanskje skjønner så er Chessea min g min mors sammen. Og mamma betaler alt, og har derfor fått ta avgjørelsen på veterinær. Har brukt den samme i sikkert ti år på alle dyra våre, og i utgangspunktet er de veldig dyktige. Det er mest jeg som har noe imot den ene veterinæren personlig. Men nå skal vi bytte, for sånn tull gidder vi ikke mer!

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Det gøres ut som Chessea, da. Hun er ikke hardt rammet tror jeg, for det har vært utbrudd ca. hver 6. måned. Håper det kan fortsette å holde seg slik... Min lille elskling som aldri har vært syk ellers. Forferdelig følelse. Men får trøste meg med at det kunne vært mye, mye verre ting, f.eks. kreft eller andre livstruende ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan tenke på å styrke immunforsvaret hennes for å unngå utbrudd.

Personlig ville jeg fôret på ren V&H, og gitt en olje med omegafettsyrene, og enda mer personlig tatt henne med til alternativ behandling om hun sliter mye med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har furunkulose, han fikk det da han var ca 4 år og det er hovedsaklig utbrudd på potene og hasene bak. Der det er trykk er ofte et utsatt område, og han fåe byller og væskende sår på poter, albuer og haser bak! Vi vasker med grønnsåpe og prøver å holde dette så tørt som mulig! tørk potene når du kommer inn fra tur! Hos oss hjalp basimycin-pulveret kjempemye, men det selges desverre ikke mer :( nå smører vi på basimycinsalven!

Når det går hull på byllene så trykker vi ut innholdet til det kommer blod! Det hjelper litt!

Furunkulose kan ofte bli værre med alderen! Desverre :( Vår hund er nå snart 10 år og har som regel fått 2 antibiotikakurer i året! Nå har han fått tidenes værste utbrudd i ansiktet... Det begynte som et sår i ansiktet og ble veldig stort på kort tid! Han fikk først eb antibiotika som ikke funket, vi gikk til ny veterinær og fikk en annen kur som funket bedre, men etter 14 dager kur var det fremdeles ikke blitt bra :( Han er nå på en ny 14 dagers kur, og nå begynner vi å se bedring hos han!

Her er utbruddet:

396228_10150599515986357_622451356_11397695_1139697941_n.jpg

I kombinasjon med furunkulosen får han øre og øyebetennelse!

Almenntilstanden påvirkes også ved utbrudd, han blir slapp og sløv :/ Heldigvis bedres denne allerede etter få dager med antibiotika :)

Jeg selv er redd det er furunkulosen som blir grunn til avliving her og ikke alderen :( At han skal få et nytt kjempeutbrudd som vi ikke får orden på! Men krysser fingrene!

Dra til veterinær og ta prøve av sårene :) Da får du vite om det er furunkulose eller noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Mops som hadde dette problemet i noen år. Og du har rett, det høres absolutt ut som Furunkulose.

Vi ble kvitt det ved hjelp av Atopica og lokalbehandling med et skum med kortison i, som brukes av psoriasispasienter. Husker ikke hva det heter, med det kan sjekkes. Antibiotika gjorde ting værre hos min, bakterien var resistent. Så den eneste utveien var kortison ved utbrudd.

Nå har han gått to år uten medisiner og utbrudd, så det er håp. Alle vetrinærer mente at dette var en kronisk type så han måtte gå på medisiner resten av livet.

Vi brukte ca. ett år for å få stabilisert tilstanden. Nå holder jeg bare øye med det og hvis det blir irritert mellom potene, så får han et par dager med kortisonskum lokalbehandling og sko på når vi er ute. Det stopper utbruddet før det blir ille.

Jeg har fått beskjed om at byllene ikke bør stikkes eller skjæres i. Det gror ikke særlig godt i Furukuloserammede labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...