Gå til innhold
Hundesonen.no

Møkkaveterinær og furunkulose?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja.. Nå er jeg sur! Noen husker kanskje at Chessea har vært inne hos veterinær tidligere på grunn av betennelsesliknende klumper mellom tærne som har vært veldig smertefulle og fulle av verk. Sist gang hun hadde det opererte veterinæren vekk kulen, og hun gikk med sting i foten over en god periode. Han trodde et fremmedlegme i poten kunne være årsaken, men sendte aldri inn det han skar av og var forsåvidt veldig lite interessert i å høre hva vi hadde å si. Vi fortalte at den første gangen dette skjedde nevnte veterinæreskolen at det kune være en eller annen type "klovsyke" som man ikke helt forstår hvorfor dukker opp. Siden den gangen dukket det opp en gang til, og tredje gangen skar vetten av hele. Og i helgen skjedde det igjen, at dette dukket opp. Fjerde gang!

Veterinæren er jo hull i hodet, og tok masse røntgen og styra verre. Han er en utrolig lite medgjørlig type til tider og er typen som liksom kan alt. Han fnøs da vi nevnte for ham hva veterinærhøgskolen hadde sagt, og velger igjen og igjen p ytro det skyldes fremmedlegemer. Selv om det denne gange kom i en helt ny fot. Jeg spurte en annen veterinær, hun jeg går til med Leja, og hun kunne si hva det måtte være med en gang! Det har tatt veterinæren vi bruker 3 år å ikke finne ut av en dritt, mens den andre veterinæren sa hva det kunne være uten å se det engang. Jeg googlet det hun sa, og fant masse info.

Nå tror vi (jeg og mamma) hun har furunkulose. En immunsystemsvikt gjør at stafylokokker/bakterier blir betent og samler seg i byller i huden, den varianten som rammer poten. Den kan opptre på ulike deler av kroppen, men Chessea har den sykdomstypen som blant annet kalles Interdigital furunkulose. Det kan aldri helbredes, og vil sannsynligvis komme igjen og igjen og må da bare dreneres/skjæres og behandles med antibiotika. En VANLIG sykdom vil jeg nå påstå, i alle fall såpass at en veterinær som hevner å være verdensmester burde vite om det.

Veldig lei meg for det, kjenner jeg blank.gif Nå har jenta vi vært i narkose 4 ganger på grunn av dette, og det er ikke greit! Vi skal bytte veterinær og skal virkelig stille ham oppetter veggen og fortelle han hva vi synes om at han aldri har giddet å prøve å finne ut hva det har vært. Og attpåtil har han nå klart å legge bandasje rett på såret hennes, som selvfølgelig har festa seg inni såret og som mamma sier hun ikke får ut! Jeg blir så forbanna!

Så.. Hva tror dere? Furunkulose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinær som trur han er verdensmester har ingenting i det yrket å gjøre, han høres jo ut som en selvgod skrulling. Det var alt jeg hadde å si :P Kan ingenting om furunkulose, så er desverre ingen hjelp der. Ble bare så provosert av han vetten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trist om hun har denne formen for furunkulose.

Men, jeg må bare spørre: Hvorfor i alle dager har dere brukt denne veterinæren?

SOm du kanskje skjønner så er Chessea min g min mors sammen. Og mamma betaler alt, og har derfor fått ta avgjørelsen på veterinær. Har brukt den samme i sikkert ti år på alle dyra våre, og i utgangspunktet er de veldig dyktige. Det er mest jeg som har noe imot den ene veterinæren personlig. Men nå skal vi bytte, for sånn tull gidder vi ikke mer!

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Det gøres ut som Chessea, da. Hun er ikke hardt rammet tror jeg, for det har vært utbrudd ca. hver 6. måned. Håper det kan fortsette å holde seg slik... Min lille elskling som aldri har vært syk ellers. Forferdelig følelse. Men får trøste meg med at det kunne vært mye, mye verre ting, f.eks. kreft eller andre livstruende ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan tenke på å styrke immunforsvaret hennes for å unngå utbrudd.

Personlig ville jeg fôret på ren V&H, og gitt en olje med omegafettsyrene, og enda mer personlig tatt henne med til alternativ behandling om hun sliter mye med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har furunkulose, han fikk det da han var ca 4 år og det er hovedsaklig utbrudd på potene og hasene bak. Der det er trykk er ofte et utsatt område, og han fåe byller og væskende sår på poter, albuer og haser bak! Vi vasker med grønnsåpe og prøver å holde dette så tørt som mulig! tørk potene når du kommer inn fra tur! Hos oss hjalp basimycin-pulveret kjempemye, men det selges desverre ikke mer :( nå smører vi på basimycinsalven!

Når det går hull på byllene så trykker vi ut innholdet til det kommer blod! Det hjelper litt!

Furunkulose kan ofte bli værre med alderen! Desverre :( Vår hund er nå snart 10 år og har som regel fått 2 antibiotikakurer i året! Nå har han fått tidenes værste utbrudd i ansiktet... Det begynte som et sår i ansiktet og ble veldig stort på kort tid! Han fikk først eb antibiotika som ikke funket, vi gikk til ny veterinær og fikk en annen kur som funket bedre, men etter 14 dager kur var det fremdeles ikke blitt bra :( Han er nå på en ny 14 dagers kur, og nå begynner vi å se bedring hos han!

Her er utbruddet:

396228_10150599515986357_622451356_11397695_1139697941_n.jpg

I kombinasjon med furunkulosen får han øre og øyebetennelse!

Almenntilstanden påvirkes også ved utbrudd, han blir slapp og sløv :/ Heldigvis bedres denne allerede etter få dager med antibiotika :)

Jeg selv er redd det er furunkulosen som blir grunn til avliving her og ikke alderen :( At han skal få et nytt kjempeutbrudd som vi ikke får orden på! Men krysser fingrene!

Dra til veterinær og ta prøve av sårene :) Da får du vite om det er furunkulose eller noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Mops som hadde dette problemet i noen år. Og du har rett, det høres absolutt ut som Furunkulose.

Vi ble kvitt det ved hjelp av Atopica og lokalbehandling med et skum med kortison i, som brukes av psoriasispasienter. Husker ikke hva det heter, med det kan sjekkes. Antibiotika gjorde ting værre hos min, bakterien var resistent. Så den eneste utveien var kortison ved utbrudd.

Nå har han gått to år uten medisiner og utbrudd, så det er håp. Alle vetrinærer mente at dette var en kronisk type så han måtte gå på medisiner resten av livet.

Vi brukte ca. ett år for å få stabilisert tilstanden. Nå holder jeg bare øye med det og hvis det blir irritert mellom potene, så får han et par dager med kortisonskum lokalbehandling og sko på når vi er ute. Det stopper utbruddet før det blir ille.

Jeg har fått beskjed om at byllene ikke bør stikkes eller skjæres i. Det gror ikke særlig godt i Furukuloserammede labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...