Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ideer til familiehund


Awlden
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg er her og spør for min mor og hennes samboer, som ser etter en hund men klarer ikke og bli enige om hvilken rase. Håper noen her kan komme med noen tips!

De ser etter en hund som er lojal og de kan ha løs som holder seg rundt de, så ikke en jakt hund som sprinter etter alt som rører seg i buskene, men samboeren kunne godt tenke seg en kammerat til rypejakt et par ganger i året.

De jobber men og registrere kultur minner ute i felten, så en medium størrelse hund hadde nok vært best, ikke for stor til og reise med men heller ikke så liten at den blir borte i myra.

Det hadde vell vært enkelt nok hadde de bare ikke vært så stae og uenige om hvilken rase icon_smile.gif Det de er enige om er at de har veldig lyst på en liten turkammerat, det handler bare om og finne den rette til lifs stilen deres.

Håper dere kan hjelpe meg litt å peke de i riktig retning.

~Marit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur nok at de først og fremst må bestemme seg for hva som er viktigst. Er det rypejakta 1-2 ganger i året, eller selskapet? Det sier seg sjøl at en hund som egner seg til rypejakt ikke nødvendigvis er den hunden som tusler rundt på funnplassen uten å utforske på egenhånd, mens en selskapshund av mellomstørrelsen fint kan være med på jakt, bare det ikke forventes noe fuglearbeid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan jo kikke på engelsk springer spaniel. Dette er tradisjonelt en støtende fuglehund som skal støte opp fugl på maks 25 meter. Det betyr at de er avlet for å holde seg i nærheten av jeger. Ikke alle linjer er like godt bevart i forhold til jaktegenskaper, så det er lurt å undersøke nøye. De egner seg ikke så godt til jakt på fjell, naturlig nok siden de skal holde seg tett på fører, men er godt egnet i lavere terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er nok mere familihund de ser etter, som om ikke er noe jæger, at bare kan være med på jakta og holde seg rolig og stille i nærheten.

Jeg skal foreslå springer spaniel til de, det er jo en flott hund i og for seg :)

Takk for de forslagene, bare la de komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Old English sheepdog kanskje? :) ikke en jakt hund, men en god tur kamerat og som er rolig innendørs. Pelsstellet kan kanskje være endel jobb, men det er også mulig å klippe bort mye av pelsen hvis den ikke skal brukes i utstillinger osv, blir ganske søte da! :P Det er jo også en stor hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner? Ingen typisk jakthund, men vet at noen bruker dem til litt jakt, og mener det har vært på rype. Vet ikke hva dere legger i en medium stor hund, men i forhold til en grand danois er den jo det. Tispene kan og være ganske små.

De aller fleste vil holde seg i nærheten, og kan gå løs (jeg kjenner ingen som ikke kan det). Finnes unntak som bekrefter regelen, men slik er det jo hos alle raser, ikke alle hunder som har lest rasebeskrivelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg er her og spør for min mor og hennes samboer, som ser etter en hund men klarer ikke og bli enige om hvilken rase. Håper noen her kan komme med noen tips!

De ser etter en hund som er lojal og de kan ha løs som holder seg rundt de, så ikke en jakt hund som sprinter etter alt som rører seg i buskene, men samboeren kunne godt tenke seg en kammerat til rypejakt et par ganger i året.

De jobber men og registrere kultur minner ute i felten, så en medium størrelse hund hadde nok vært best, ikke for stor til og reise med men heller ikke så liten at den blir borte i myra.

Det hadde vell vært enkelt nok hadde de bare ikke vært så stae og uenige om hvilken rase icon_smile.gif Det de er enige om er at de har veldig lyst på en liten turkammerat, det handler bare om og finne den rette til lifs stilen deres.

Håper dere kan hjelpe meg litt å peke de i riktig retning.

~Marit

Hei :)

Som nevnt over her så kan det være vanskelig å finne en hund som både er brukenes til jakt og som har liten radius på tur.

Hva ønsker de i en jakthund? Skal den apportere fuglen eller ønsker de en hund som også jobber i forkant av skuddet?

Om de kan "nøye" seg med en apportør så ville jeg ha sett på welsh- og engelsk springer spaniel, samt labrador og golden retriever. De 2 sistnevnte gjerne av jaktlinjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Cavalier king charles spaniel? Ikke la dere skremme av at den virker liten. Tror den regnes som miniatyrhund? Den kommer seg frem i terrenget. Kanskje ikke hunden man tar med i de verste steinrøysene, men det gjelder større hunder også. En nabo der jeg bodde tidligere hadde ei lita frøken som var med på lange skiturer, flere mil. Ellers er det enkle greie familiehunder som stort sett holder seg i nærheten.

Vær obs på en del sykdommer, for rasen er svært populær og da avles det ofte på individer som ikke burde gått i avl (veldig enkelt sagt).

EDIT: hvis det er slik at det er ønskelig at hunden kan være med på jakt som turkompis, ikke jakthund må de forsikre seg om at foreldredyrene og helst slekta bakover, samt onkler og tanter ikke er redd for skudd. Dette gjelder uansett hvilke rase man velger. Å undersøke dette er ikke så enkelt. Poenget mitt er at skuddredsel er veldig arvelig.

Hvis bjeffing/gneldring ikke er noe problem så finnes det flere forskjellige middels store spisshundraser som kan være aktuelle. Man kan gjennom trening begrense bjeffingen men ønsker man seg en lydløs hund bør man velge en annen hundetype. Ta en titt på for eksempel buhund, lundehund, finsk lapphund, svensk lapphund, islandsk fårehund, eurasier, keeshond, mittelspits (tror det staves annerledes). Jeg har selv hatt islandsk fårehund disse hundene er fenomenale i terrenget!

Endret av ELH
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...