Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige trekk du ser på rasen din?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå har vel cockeren generelt sett ikke vært avlet for jakt på noen 10-år eller noe sånt, så det er neppe PELSEN som gjør den uegnet til jakt :)

Men det er uansett et stort problem. Cockeren kunne vært en råbra sporhund, men den kan jo ikke gå i skogen med den pelsen. Det står også presisert i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset", likevel er det de med pels som henger helt ned til bakken som vinner på utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

En show hund klarer nok fint å trave selv om den er stor og tung, men den vil slite mer i jobb feks Ipo hvor det er raske vendinger, hopp og start/stopp og det vil belaste kroppen mer. (selv om det er få som bruker rasen aktiv innen slike grener så burde det jo uansett vært sånn)

Det at ikke dober blir mer brukt i ipo sier jo sitt, den BURDE være med å kjempe i toppen, OM man hadde jobbet målrettet for å beholde de nødvendige egenskapene i rasen. Sviktende mot og showrettet eksteriørfokus er et reelt problem. Grisehalene driter jeg loddrett i, men når hundene blir for store og tunge til å beveget seg godt nok, ryggene for svake, og nakkene for lange og skadeskjøre til å tåle flyturene i skyddsen, så sier det seg selv at det ikke er heldig. At en dober i dag egner seg bedre til lp enn til ipo er noe som irriterer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Too much! Denne hunden har mye behåring på hele kroppen, med unntak av innsiden av lårene. Ørene er også barbert, mest sannsynlig pga. de er svake.

rocky.jpg

Dessverre er det ofte hunder med den nederste behåringen som vinner.

Synes det er merkelig at disse vinner jeg. Det går jo nesten an å se med et åpent øye og et fornuftig sinn, at denne nederste hunden er vokset på nærmest hele kroppen. Lite lekkert og rimelig meningsløst og mot sin egen hensikt, som er å avle frem nakne nakenhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat når det gjelder shiba, så mener jeg at oppdrettere har mye ansvar både mtp hva de avler på (ikke overraskende), hvem de selger til (ikke bare folk som skal ha en vakker hund) og ikke minst hvordan de oppdrar valpekjøperne sine. Når jeg kommer til veterinæren med mine meget håndterbare hunder uansett rasesammenligning, og hele kontoret står på hodet fordi de som jobber der vil hilse på normale og hyggelige shibaer, kjenner jeg at jeg blir både flau og lei meg når det kommer historier om nye shibaeiere som påstår at deres rabiate 7mnd gamle valp "ikke er verre enn andre shibaer" når den går ballistic på undersøkelsesbordet fordi det ikke passer å bli undersøkt akkurat i dag... :rolleyes2: Det er jaggu ikke bare bikkja det står på alltid (uten at jeg skal gå i "staffe-fella" og påsto at det baaare er eier det kommer an på, hehe).

Dette er vi helt enige om :) det er ikke mye cred jeg gir min oppdretter, men rådet om å håndtere MYE har kommet godt med, og min oppdretters shibaer er kjent for å være av den mer håndterbare sorten, tror jeg. Allikevel ser jeg at ettersom tispa mi blir eldre tar hun mer form av skeptisk drittbikkje hun også. Så det ligger nok greit latent i genene, tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er uansett et stort problem. Cockeren kunne vært en råbra sporhund, men den kan jo ikke gå i skogen med den pelsen. Det står også presisert i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset", likevel er det de med pels som henger helt ned til bakken som vinner på utstillinger.

Eh.. Nei, jeg ser ikke helt at det er et stort problem. Om så alle cocker-eiere plutselig skulle finne ut at de hadde lyst til å lage sporbikkjer av cockerene sine, så finnes det noe som heter saks, evt barbermaskin. Det finnes til og med folk som lever av å pynte på f.eks cockere med saks, evt barbermaskin, som kan hjelpe deg med det store problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er uansett et stort problem. Cockeren kunne vært en råbra sporhund, men den kan jo ikke gå i skogen med den pelsen. Det står også presisert i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset", likevel er det de med pels som henger helt ned til bakken som vinner på utstillinger.

Varför skulle cockern användas som spårhund? Med det argumentet kan man ju säga att inga hundraser borde ha lång päls. Vilket jag iofs hade kunnat hålla med om, men där är ju smaken olika... Vi som använder cockern som jakthund skaffar oss en jaktavlad cocker spaniel och får då en råbra jakthund utan päls som är i vägen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd!

Ting jeg ergrer meg over i whippetavl: FOR lang lend (-som kan gjøre dem mer utsatt for ryggproblemer i tillegg til å se disharmonisk ut), dårlig gemytt (for veike, dette skal være en JAKThund, ergo må den ha noe guts!) og generelt hunder med mankehøyde over standard. Sistnevnte tror jeg de fleste er mer obs på i de senere år, men det med laaaang rygg og dårlig gemytt ser man særlig hos uerfarne oppdrettere. IKKE bra.

Enig i disse tingene. Syns også noen whippeter er for lavstilt.

Innen grey er jo størrelsen veldig forskjellig på show og løps-varianten. En showhund ville ikke klart å måle seg med en løpshund pga de er så store og tunge som de er. De er jo kun avlet for show og derfor er de som de er. De kan fortsatt løpe da, og de klarer seg bra innen LC, men det spørs om ikke dette vil endres med tiden hvis det blir lengere rygger og mer ekstreme vinkler.

Flere "show-greys" har som du sier gjort det bra på LC-banen, i motsetning til en del løps-greys, som kun er avlet for hurtighet, og ikke kondisjon og "agility". Jeg syns show-varianten er for stor og tung (i likhet med hjortehund og ulvehund, kanskje særlig sistnevnte), men det står ikke nødvendigvis så mye bedre til løpsvarianten - i en faktisk jakt, som er rasens opprinnelig bruksområde, tror jeg sistnevnte ville gjort det dårligst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja på baner er det nok ikke bruk for raske vendinger. Mange er nok avlet opp spesifikkt for baneløp, men jeg har sett flere steder hvor de driver med LC med levende bytte, og hundene der ser veldig like ut de hundene som løper bane (mindre, mer muskuløse, mindre vinkler). De er ikke like pene utseende messig slik som show varianten, men de blir heller ikke avlet opp etter det kriteriet. Jeg personlig tror nok at det er større sjangs for en løpsvariant å lykkes med løp (også utenfor bane), men jeg har ikke nok erfaring med løpsvarianten til å kunne si noe for sikkert. Det hadde vært interessant å sett disse opp mot hverandre. :)

Sjekk forøvrig disse fantastiske bildene av greys i løp etter hare: http://yvonneharring...35607&k=mPx9MCx

Her er jo en ganske grei sammenligning på løpsavl kontra showavl. Ingen tvil om at det er store forskjeller:

racegrey.jpg

showgrey.jpg

Litt dumt å legge de inn i en tråd som heter Dårlig trekk på rasen, men dette var bare ment som illustrasjon. Den sorte hunden er å kategorisere som meget bra i miljøet og en typisk showvariant. Jeg vet ihvertfall hvem jeg ville satset penger på i et løp da :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Nei, jeg ser ikke helt at det er et stort problem. Om så alle cocker-eiere plutselig skulle finne ut at de hadde lyst til å lage sporbikkjer av cockerene sine, så finnes det noe som heter saks, evt barbermaskin. Det finnes til og med folk som lever av å pynte på f.eks cockere med saks, evt barbermaskin, som kan hjelpe deg med det store problemet :)

Varför skulle cockern användas som spårhund? Med det argumentet kan man ju säga att inga hundraser borde ha lång päls. Vilket jag iofs hade kunnat hålla med om, men där är ju smaken olika... Vi som använder cockern som jakthund skaffar oss en jaktavlad cocker spaniel och får då en råbra jakthund utan päls som är i vägen.

Men pelsen deres er jo ikke brukenes til vanlig tur i skauen en gang. Den er jo kun brukenes til turer på asfalten og løping rundt ringen. Det floker seg av ingenting. Da kan den ikke en gang brukes som vanlig familiehund med mindre du trives med å kun la hunden din gå på grusstier eller asfalterte veier. Uansett om dere mener det går helt fint, så mener jeg som sitter her med en cocker, som går turer med henne, som ønsker å trene spor med henne, at denne pelsen er et problem.

Og igjen, det står i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset". Dagens utstillingscocker er for rikelig pelset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendemessig på belgern er det spesielt dårlige fronter noe jeg syns bør gjøres noe med. Og dermed også trippende gange og at de ser fryktelig korte ut i ryggen. De skal være kvadratiske, men de trenger ikke se sammentrøkt ut :P Jeg syns også en del blir for snipete i ansiktet (og noen litt vel spinkle i benbygningen). En del har også litt vel mye pels. Ellers; skuddfasthet (lydberørthet) og at veldig få faktisk avler på bruksegenskaper. Jeg vet de fleste belgere holdes som aktive familiehunder, men jeg syns ikke det skal være en grunn til å ikke bevare de egenskapene som gjør en belger til en belger. Vi har nok rolige, pene familiehunder... Det var hurtigvarianten :lol:

Enig. Det begynner også komme en del høytstilte hunder. Et annet trekk jeg synes at jeg ser oftere nå enn før, er fallende overlinje. Belgere skal ha rett overlinje.

Frontene bekymrer meg med tanke på belastning. Rasen ble faktisk dratt spesielt frem på kynologikurset til NKK, fordi de er så utbredte og ekstreme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men pelsen deres er jo ikke brukenes til vanlig tur i skauen en gang. Den er jo kun brukenes til turer på asfalten og løping rundt ringen. Det floker seg av ingenting. Da kan den ikke en gang brukes som vanlig familiehund med mindre du trives med å kun la hunden din gå på grusstier eller asfalterte veier. Uansett om dere mener det går helt fint, så mener jeg som sitter her med en cocker, som går turer med henne, som ønsker å trene spor med henne, at denne pelsen er et problem.

Og igjen, det står i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset". Dagens utstillingscocker er for rikelig pelset.

Jeg må tydeligvis ta meg en runde rundt en cocker-ring igjen, for det er ikke det jeg husker fra min tid med cockere (som rett nok er lenge siden). Men mye pels er ikke nødvendigvis det samme som at de aldri kan gå i skogen. Mye pels betyr heller ikke at de må floke seg av ingenting. Men dårlig pelskvalitet, det kan man finne på alle raser. Mener du at det er et generelt problem altså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Joda, Melvin! Og gjett om jeg får høre det. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det at ikke dober blir mer brukt i ipo sier jo sitt, den BURDE være med å kjempe i toppen, OM man hadde jobbet målrettet for å beholde de nødvendige egenskapene i rasen. Sviktende mot og showrettet eksteriørfokus er et reelt problem. Grisehalene driter jeg loddrett i, men når hundene blir for store og tunge til å beveget seg godt nok, ryggene for svake, og nakkene for lange og skadeskjøre til å tåle flyturene i skyddsen, så sier det seg selv at det ikke er heldig. At en dober i dag egner seg bedre til lp enn til ipo er noe som irriterer meg.

Nå er det absolutt ikke fysikken og helsa som begrenser bruken av dober.. Det er vel heller mangelen på egenskaper, som er påkrevd.

Men pelsen deres er jo ikke brukenes til vanlig tur i skauen en gang. Den er jo kun brukenes til turer på asfalten og løping rundt ringen. Det floker seg av ingenting. Da kan den ikke en gang brukes som vanlig familiehund med mindre du trives med å kun la hunden din gå på grusstier eller asfalterte veier. Uansett om dere mener det går helt fint, så mener jeg som sitter her med en cocker, som går turer med henne, som ønsker å trene spor med henne, at denne pelsen er et problem.

Og igjen, det står i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset". Dagens utstillingscocker er for rikelig pelset.

Jeg tror så gjerne at det eksemplaret du sitter med har dårlig pelskvalitet, men så vidt jeg husker så er det vel også en unghund. Pelsen forandrer seg med alderen og de fleste som har cocker klipper/napper/stripper de faktisk noe.

Mine bc har tynn pels som tvinner seg bak ørene, jeg vil vel ikke si at rasen som helhet har problemer med pels fordet.

På bc så syns jeg det er foruroligende at det stadig øker i omfang med OCD/OCH. På schäfer så syns jeg det er et problem med svake mellomhender på svært mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja på baner er det nok ikke bruk for raske vendinger. Mange er nok avlet opp spesifikkt for baneløp, men jeg har sett flere steder hvor de driver med LC med levende bytte, og hundene der ser veldig like ut de hundene som løper bane (mindre, mer muskuløse, mindre vinkler). De er ikke like pene utseende messig slik som show varianten, men de blir heller ikke avlet opp etter det kriteriet. Jeg personlig tror nok at det er større sjangs for en løpsvariant å lykkes med løp (også utenfor bane), men jeg har ikke nok erfaring med løpsvarianten til å kunne si noe for sikkert. Det hadde vært interessant å sett disse opp mot hverandre. :)

Sjekk forøvrig disse fantastiske bildene av greys i løp etter hare: http://yvonneharring...35607&k=mPx9MCx

Her er jo en ganske grei sammenligning på løpsavl kontra showavl. Ingen tvil om at det er store forskjeller:

racegrey.jpg

showgrey.jpg

Litt dumt å legge de inn i en tråd som heter Dårlig trekk på rasen, men dette var bare ment som illustrasjon. Den sorte hunden er å kategorisere som meget bra i miljøet og en typisk showvariant. Jeg vet ihvertfall hvem jeg ville satset penger på i et løp da :P

Men hva mener du at løpshunden har som ikke showhunden har? For mitt utrente mynde-øye så er de jo ganske likt konstruert? Jeg ser jo at løpshunden har kortere hals (men hva har det med løpsegenskapene å gjøre egentlig?) og mindre vinklet bakstell. Outline'n på dem er jo ganske lik, men kondisjonen derimot er det milevidt imellom.... Stackingen på hundene har jo også mye å si.

Bare så det er sagt så kan jeg nada om mynder, så dette lurer jeg på. Forklar gjerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er j****g synd at man generelt ikke liker utseendet på en rase man selv har, men det er nå meg. Jeg gidder virkelig ikke ha en rase jeg ikke synes er noe pen. For meg blir det lite interessant å diskutere tendenser innen utviklingen til en rase med en som generelt synes det fleste individer av rasen er stygge - da har vi et utrolig ulikt utgangspunkt. Jeg synes jevnt over både de fleste papillons og de fleste portiser har mye pent ved seg, men jeg liker å diskutere hvilke trekk ved rasene mine som er under forandring til noe jeg mener er det neative. Men igjen - da har vi sikkert ulike forutsetniger å diskutere etter. At du synes en sheltie/collie er pen har liksom ikke så mye med papillon og dens eksteriør-/raseutvikling å gjøre, synes jeg. Jeg er jo en av dem som foretrekker middelsstore papillon fordi det er det rasestandarden legger til rette for at skal fremmes. Og at maksvekten er 5 kg betyr at jeg synes man skal holde seg under maksvekten. En portistispe skal ikke være høyere enn 52 cm, så da synes jeg man skal droppe å avle på tisper som er 54, liksom.

Men det ble O.T.

EDIT:

Jeg glemte å skrive om portisen! Og som jeg skrev - de blir større og større og stadig kraftigere. Jeg synes det er skammelig å se en bulldoser av en vannhund, som aldri verden kunne gjort en god jobb som smidig vakt- og fiskerhund på båt med den tunge fysikken noen individer har. En hund med noe jeg personlig mener er en normalt kraftig snute blir sett på som snipete i konkurranse med de som har brede, ekstremt kraftige snuter. Vekta øker også, selvsagt..

Jeg synes også det er mye dårlig gemytt ute og går. Utrolig mange drittbikkjer har jeg møtt av portisrasen i det siste. Det synes jeg helt klart er en dårlig trend, og jeg skulle ønske det ble mer vanlig å mentalbeskrive rasen slik at en på en eller annen måte kunne fått bukt med de stressballene av noen individer jeg ser rundt omkring.

Krøllhale blir ikke slått spesielt hardt ned på, ei heller fallende kryss eller trange haser, sålenge hunden er showete. Dessuten ser det ut til at den uskrevne regel om at de skal ha maks 30% hvitt på brunt eller sort bare er glemt vekk, da overtegnede hunder til stadighet oppnår gode premieringer.

Om jeg er frustrert på vegne av rasens utvikling - definitivt. Jeg tror dessverre at utstilling har fått et altfor stort fokus og at det hadde vært av alles interesse at oppdrettere begynte å avle på hunder med litt tæl i. Hunder som kan brukes til noe! Min neste portis skal være nøye utvalgt, det er i alle fall helt sikkert. Når det er sagt synes jeg stort sett oppdrettere er flinke til å helsesjekke hundene sine for alle kjente sykdommer, også recessive. Det er absolutt en positiv trend, i og med at det tilogmed legger til rette for at man kan klare å unngå alle former for arvelig PRA, blant annet.

Ohoi, trekk inn klørna da :)

Jeg synes få papilloner er sånn wow - pene, noen er vakre (sånn som Frøken og Blondie :D ), noen er helt "ok", mens noen synes jeg rett og slett er lite pene ja, herunder de "chihuahuapapillonene" med pistrete frynser, bulende klinkekule øyne og eplerund skalle, med selvfølgelig noen unntak, en av de minste papillonene jeg har sett synes jeg er utrolig vakker. En vakker papillon er det få hunder som kan måle seg med i mine øyne. Jeg synes virkelig ikke det er noen big deal å avle på hunder over 5 kg, sålenge folk er litt beviste sånn at de ikke blir altfor altfor store. Det skal uansett mye til før en papillon blir en kooiker med oppoverører ;) Jeg ville mye heller hatt og avlet på en papillon på 6 kg enn et lite knøtt på 1,5 kg - selvom rasestandaren sier at 1,5 kg er tillat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Melvin! Og gjett om jeg får høre det. Hehe.

Melvin er jo ikke gamle gutten, hvor mye veier han nå? Trym lå under maksvekta når han var halvannet år, fra 18 mnd til 3 år la han på seg 2 kg, kun i bredde.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja på baner er det nok ikke bruk for raske vendinger. Mange er nok avlet opp spesifikkt for baneløp, men jeg har sett flere steder hvor de driver med LC med levende bytte, og hundene der ser veldig like ut de hundene som løper bane (mindre, mer muskuløse, mindre vinkler). De er ikke like pene utseende messig slik som show varianten, men de blir heller ikke avlet opp etter det kriteriet. Jeg personlig tror nok at det er større sjangs for en løpsvariant å lykkes med løp (også utenfor bane), men jeg har ikke nok erfaring med løpsvarianten til å kunne si noe for sikkert. Det hadde vært interessant å sett disse opp mot hverandre. :)

Sjekk forøvrig disse fantastiske bildene av greys i løp etter hare: http://yvonneharring...35607&k=mPx9MCx

Her er jo en ganske grei sammenligning på løpsavl kontra showavl. Ingen tvil om at det er store forskjeller:

racegrey.jpg

showgrey.jpg

Litt dumt å legge de inn i en tråd som heter Dårlig trekk på rasen, men dette var bare ment som illustrasjon. Den sorte hunden er å kategorisere som meget bra i miljøet og en typisk showvariant. Jeg vet ihvertfall hvem jeg ville satset penger på i et løp da :P

Synes de var veldig pene begge to jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L8 L: Nei jeg bare ser at de er forskjellige :) Om hvem som er bedre enn den andre kan jeg ikke si. men ut ifra det jeg har sett så har løpsvarianten generellt litt bedre anatomi enn showvarianten, fordi noen av showlinjene har ekstreme trekk. (snakker ikke om bildene nå) Men jeg syns uansett at showvarianten er penere så lenge den ikke er for overdrevent. Den største forskjellen som man ikke kan se på bildene er høyden og vekten. Men nå har jo ikke alle samme interessen til å studere grey bilder i hytt og pine slik som meg, så jeg skjønner at noen ikke ser den store forskjellen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L8 L: Nei jeg bare ser at de er forskjellige :) Om hvem som er bedre enn den andre kan jeg ikke si. men ut ifra det jeg har sett så har løpsvarianten generellt litt bedre anatomi enn showvarianten, fordi noen av showlinjene har ekstreme trekk. (snakker ikke om bildene nå) Men jeg syns uansett at showvarianten er penere så lenge den ikke er for overdrevent. Den største forskjellen som man ikke kan se på bildene er høyden og vekten. Men nå har jo ikke alle samme interessen til å studere grey bilder i hytt og pine slik som meg, så jeg skjønner at noen ikke ser den store forskjellen. :)

I tillegg til totale trekk som høyde og vekt, så er det store forskjeller i vinkler (spesielt bak), lengde på hunden (løpsvarianten er betydelig mer kvadratisk bygget), samt at showvarianten er noe mer lavstilt.

Men personlig skullle jeg nok sett en mellomting. Da hadde vi hatt en flott greyhound da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L8 L: Nei jeg bare ser at de er forskjellige :) Om hvem som er bedre enn den andre kan jeg ikke si. men ut ifra det jeg har sett så har løpsvarianten generellt litt bedre anatomi enn showvarianten, fordi noen av showlinjene har ekstreme trekk. (snakker ikke om bildene nå) Men jeg syns uansett at showvarianten er penere så lenge den ikke er for overdrevent. Den største forskjellen som man ikke kan se på bildene er høyden og vekten. Men nå har jo ikke alle samme interessen til å studere grey bilder i hytt og pine slik som meg, så jeg skjønner at noen ikke ser den store forskjellen. :)

I tillegg til totale trekk som høyde og vekt, så er det store forskjeller i vinkler (spesielt bak), lengde på hunden (løpsvarianten er betydelig mer kvadratisk bygget), samt at showvarianten er noe mer lavstilt.

Men personlig skullle jeg nok sett en mellomting. Da hadde vi hatt en flott greyhound da! :)

Da er det egentlig bare litt lite illustrerende bildeeksempler rett og slett :)

Tusen takk for svar begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tydeligvis ta meg en runde rundt en cocker-ring igjen, for det er ikke det jeg husker fra min tid med cockere (som rett nok er lenge siden). Men mye pels er ikke nødvendigvis det samme som at de aldri kan gå i skogen. Mye pels betyr heller ikke at de må floke seg av ingenting. Men dårlig pelskvalitet, det kan man finne på alle raser. Mener du at det er et generelt problem altså?

Jeg skrev i det første innlegget mitt at det var både for mye pels og for dårlig kvalitet på den. Jeg mener det er et generelt problem, ja. Nå kan det være pelsen hennes bedres, som Gråtass sier så er hun enda ung. Men den forrige cockeren vår hadde samme problemet. Hun ble barbert ned da.

Jeg tror så gjerne at det eksemplaret du sitter med har dårlig pelskvalitet, men så vidt jeg husker så er det vel også en unghund. Pelsen forandrer seg med alderen og de fleste som har cocker klipper/napper/stripper de faktisk noe.

Mine bc har tynn pels som tvinner seg bak ørene, jeg vil vel ikke si at rasen som helhet har problemer med pels fordet.

Som jeg sa i det første innlegget mitt, jeg syns både de har for mye OG for dårlig pelskvalitet. Men ja, hun er en unghund, og kan få bedre pels med tiden, men den forrige cockeren vår hadde samme problemet og hun ble klippet ned. Noe klippes jo en utstillings cocker, men ikke nok til at den kan valse skog og mark uten en real pelsrunde når den kommer inn.

Men dette er mine meninger. Det er tydelig at flere er uenige med meg på dette punktet, det kan dere gjerne være. Jeg syns rasen i dag ikke går rette veien mtp hva stadaren sier angående pels. De har for mye mener jeg. Forhåpentligvis er dette noe som vil bli tatt tak i av dommere etterhvert, og jeg vet allerede om en som har lovet å gjøre noe med det og som er helt enig i mitt utsagn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohoi, trekk inn klørna da :)

Jeg synes få papilloner er sånn wow - pene, noen er vakre (sånn som Frøken og Blondie :D ), noen er helt "ok", mens noen synes jeg rett og slett er lite pene ja, herunder de "chihuahuapapillonene" med pistrete frynser, bulende klinkekule øyne og eplerund skalle, med selvfølgelig noen unntak, en av de minste papillonene jeg har sett synes jeg er utrolig vakker. En vakker papillon er det få hunder som kan måle seg med i mine øyne. Jeg synes virkelig ikke det er noen big deal å avle på hunder over 5 kg, sålenge folk er litt beviste sånn at de ikke blir altfor altfor store. Det skal uansett mye til før en papillon blir en kooiker med oppoverører ;) Jeg ville mye heller hatt og avlet på en papillon på 6 kg enn et lite knøtt på 1,5 kg - selvom rasestandaren sier at 1,5 kg er tillat.

Er ikke sint, men kjente jeg ble oppgitt da du virket veldig negativ. Men når du nå utdyper forstår jeg at du tenker litt mer nøyansert rundt det, og da er det ikke så ille ;) Og jeg som nybakt eier av rasen synes det er touchy at noen "kritiserer" en mindre type papillon, som er innenfor standarden, men sier at hunder oppi 6 kg er greit, selv om det er en feil ift rasestandarden. Selv har jeg en som antakelig blir en mellomstor papillon, og jeg liker dem sånn, godt innenfor standarden, men hverken for stor eller for liten.

Men når det er sagt er det som du sier stor forskjell på 1,5 og 3 kg. Perfekt i mine øyne er 3,5 kg. 1,5 er bittelite, så mye veier Leja nå, i en alder av 13 uker liksom. Og chihuahuapapillons er støgge - definitivt.

Men jeg synes fortsatt det er lite imponerende å systematisk avle på 7 kg tunge tisper når det er langt unna rasestandarden. En ting er å blande inn store hunder innimellom, men om alle avkom blir for store også, så avler man faktisk utenfor den standarden som rasens hjemland har utarbeidet for å få en slik hund de ønsker. Spesielt viktig synes jeg det er fordi lav vekt i seg selv (innenfor standard) ikke er ensbetydende med noe negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...