Gå til innhold
Hundesonen.no

Singel med hund + turnusjobb, hvordan få det til å gå?


LadyBird86
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolk! :)

Jeg er ny her og ny med hund.. Jeg og min daværende samboer kjøpte oss hund i september og det ble slutt mellom oss i desember. Dere lurer vel på hvordan vi kunne være "så uansvarlig" å kjøpe hund å gjøre det slutt tre mnd senere, men det får bli en annen fortelling og er dog totalt uinteressant i hundesonen:) Hunden er nå 10 mnd gammel.

Jeg sitter nå alene med hunden i en sokkelleilighet på 60 kvm som jeg leier. Jeg har fantastiske huseiere som lar meg ha hunden her. Jeg flyttet hit for kun noen uker siden og det lå ann til at Kiwi trivdes. Men etter en stund fikk jeg høre fra de her oppe at hun både bjeffer, klynker og klorer på døren når jeg er på jobb, spesielt når jeg jobber aftenvakt.. Hun har også begynt å ødelegge ting, hvis hun feks får opp skapdører.... Jeg jobber 75 % stilling, det vil si at jeg jobber omtrent fire dager i uken.

Der jeg og samboeren min bodde, i et borettslag faktisk, lagde hun aldri en lyd - dette vet vi fordi vi hadde en gammel dame vegg i vegg som vi jevnlig hadde kontakt med og spurte om hun hørte hunden.

Jeg lufter henne ca 20 minutter på morgenen. Jeg stenger henne inne på kjøkkenet der hun har åpent bur med pledd over og inni, leker, KONG-leker med godbiter inni, tilgang til vann, radio på, tyggebein og av og til får hun et griseøre før jeg drar... Alt ligger til rette for at det skal være greit å være hjemme alene. Men noen dager kan bli lange, fra 6-8 timer kan jeg være borte fordi jeg ikke har noe valg... - Dette vil jeg ikke gjøre mer, men vet ikke hvordan jeg skal løse det. De oppe er jo hjemme om kveldene, men jeg tørr faktisk ikke spørre om de vil passe henne/lufte/gå tur med henne, føler jeg skal være takknemlig som bare får ha henne her, og vil ikke være til bry eller en byrde for de.

Er du, eller kjenner du noen som er alene med hund (og kanskje også jobber turnus?) Hvordan får du det til å gå rundt uten å konstant ha dårlig samvittighet for hunden?

De dagene jeg jobber kveld, starter jeg på jobb klokken tre. Tidligere kunne jeg da la hunden være hjemme alene noen timer på fordmiddagen, for når jeg dro på jobb kom jo samboeren min hjem til hunden.. Nå føler jeg at jeg er låst fast, jeg kan ikke gjøre noe uten hunden på formiddagen, for hun skal jo være alene hele ettermiddagen og kvelden.. Det er vanskelig hele greia.

Er det noen som har gode forslag til løsninger? Er det ok å la hunden stå noen timer alene UTE, for da kan jeg dra hjem fra jobb (som er like ved) og sette henne fast i kjetting ute et par timer før jeg kommer hjem... men vet ikke om jeg tør la henne stå der, men de oppe er jo hjemme da. Skal også begynne å bruke matpausen min til å dra hjem midt på dagen å lufte henne, dersom jeg ikke finner noen annen løsning.

GODE FORSLAG, ANYONE?! :-)

Marte <3 Kiwi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Piper og bråker hun hele tiden mens du er borte, eller er det etter en gitt mengde tid? Altså - tåler hun å være hjemme for eksempel tre timer, men synes mer enn det ikke er noe videre?

Det kan høres ut som om hun trenger mer hjemme alene-trening på så lange tidspunkt, rett og slett. Alle som har hund og er i jobb trenger at hunden takler åtte-ni-ti timer alene, og for de fleste går det greit - når hunden har blitt trygg på det og trives i sitt eget selskap.

Du må også huske på at du har en ti måneder gammel hund - det er en hund i en veldig energisk fase, og de trenger en god del for å være fornøyd. Om tyve minutters luftetur er det hun får før du drar på jobb, kan det godt være at det er for lite. Doble turen, ha en LP-økt, legg spor når snøen går - gjør hunden mer sliten, så den blir roligere.

Jeg personlig ville ikke basert meg på å ha henne bundet ute, for du har ansvar for henne og mangler totalt kontroll på hva som kan skje. Du får også et problem når hun får løpetid, om hun da er bundet ute til fri erobring for hele nabolagets hannhunder.

Vennlig hilsen en som er alene med to hunder

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, gratulerer med hund - og velkommen til hundesonen! :wave:

Jeg bor også alene i leilighet med hund og jobber turnus (80%, kun natt). Hunden min har separasjonsangst, og jeg kan rett og slett ikke la han være alene hjemme når jeg er på jobb, så han er hos en fast hundepasserfamilie når jeg er på jobb. Henter og leverer for hver vakt, noe som passer oss veldig fint.

Hvordan har hjemme-alene-treningen deres vært? Kanskje det kunne vært en idé å starte helt på scratch igjen, som om hun var en helt fersk valp? Det er det jeg har måttet gjøre med min hund, selv om han er over 2 år gammel. Vi trener på dette hver dag, og tar veldig små skritt av gangen. Vet du hvor lang tid det tar før hun begynner å bråke?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nøkkelen her er hjemmealene trening i den nye leiligheta.. En hund på 10 mnd skal klare fint å være hjemme alene 4 arbeidsdager i uka, mener jeg.. Me mindre det er snakk om spesielle tilfeller..

Men hun trenger selvfølgelig også få brukt seg når du er hjemme..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen mulighet for å ha med hunden på jobb? Jeg jobbet på sykehjem tidligere og var alene om ansvaret for hund. Så viste det seg faktisk at de synes det var greit at hunden min fikk være i ett rom i administrasjonen som allikvel stod tomt. Ikke mange hunder har eget kontor. :twitch: Jeg var nok usedvanlig heldig, men det skader jo ikke å spørre. Jeg ville nok ikke hatt henne ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel opplever forøvrig at hjemme-alene-treninga går endel skritt tilbake etter eksempelvis flytting eller andre livsendringer, så er nok ikke dumt å starte på scratch med treninga.. Kan høres ut som om det kan være noe idet, her, kanskje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Piper og bråker hun hele tiden mens du er borte, eller er det etter en gitt mengde tid? Altså - tåler hun å være hjemme for eksempel tre timer, men synes mer enn det ikke er noe videre?

Det kan høres ut som om hun trenger mer hjemme alene-trening på så lange tidspunkt, rett og slett. Alle som har hund og er i jobb trenger at hunden takler åtte-ni-ti timer alene, og for de fleste går det greit - når hunden har blitt trygg på det og trives i sitt eget selskap.

Du må også huske på at du har en ti måneder gammel hund - det er en hund i en veldig energisk fase, og de trenger en god del for å være fornøyd. Om tyve minutters luftetur er det hun får før du drar på jobb, kan det godt være at det er for lite. Doble turen, ha en LP-økt, legg spor når snøen går - gjør hunden mer sliten, så den blir roligere.

Jeg personlig ville ikke basert meg på å ha henne bundet ute, for du har ansvar for henne og mangler totalt kontroll på hva som kan skje. Du får også et problem når hun får løpetid, om hun da er bundet ute til fri erobring for hele nabolagets hannhunder.

Vennlig hilsen en som er alene med to hunder

Hun bråker visst kun et par timer før jeg kommer hjem, det vil si at hun er stille iallfall tre-fire timer. Jeg er nok nødt til å jobbe mer med hjemme-alene-trening, helt enig, og jeg kommer til å ta til meg det du sier om lengre tur om morgenen, 40 minutter for å slite henne litt ut. Starter dog på jobb klokken halv åtte, men sånn er det! :)

Jeg er også skeptisk til å binde henne fast ute. Tenker at det må være greit at hun står ute noen timer når jeg er hjemme???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen mulighet for å ha med hunden på jobb? Jeg jobbet på sykehjem tidligere og var alene om ansvaret for hund. Så viste det seg faktisk at de synes det var greit at hunden min fikk være i ett rom i administrasjonen som allikvel stod tomt. Ikke mange hunder har eget kontor. :twitch: Jeg var nok usedvanlig heldig, men det skader jo ikke å spørre. Jeg ville nok ikke hatt henne ute alene.

Hei! Takk for kjempegodt tips, men dette har jeg tenkt på. I starten tenkte jeg at hun kunne være "terapihund" på sykehjemmet, men det går ikke. Jeg jobber på rehabiliteringsavdeling, og dagene er meget hektiske. Umulig, iallfall enda, å ha hund der, samt at jeg er meget nyansatt.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, gratulerer med hund - og velkommen til hundesonen! :wave:

Jeg bor også alene i leilighet med hund og jobber turnus (80%, kun natt). Hunden min har separasjonsangst, og jeg kan rett og slett ikke la han være alene hjemme når jeg er på jobb, så han er hos en fast hundepasserfamilie når jeg er på jobb. Henter og leverer for hver vakt, noe som passer oss veldig fint.

Hvordan har hjemme-alene-treningen deres vært? Kanskje det kunne vært en idé å starte helt på scratch igjen, som om hun var en helt fersk valp? Det er det jeg har måttet gjøre med min hund, selv om han er over 2 år gammel. Vi trener på dette hver dag, og tar veldig små skritt av gangen. Vet du hvor lang tid det tar før hun begynner å bråke?

Dere er utrolig heldige som har noen hunden kan være sammen med når dere er på jobb. Det sliter sånn på samvittigheten å la henne være så mye hjemme alene :( Skal prøve å finne en slik familie jeg også, hadde vært flott for alle parter. Spesielt hvis det er noen som er litt ensomme, eldre, student etc... Men ikke lett å finne noen i nærhet - har ikke bil. men et VELDIG godt forslag og tips... takk :) Dette SKAL gå, jeg elsker henne for høyt til å omplassere henne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også skeptisk til å binde henne fast ute. Tenker at det må være greit at hun står ute noen timer når jeg er hjemme???

Men hvorfor skal hun stå ute? Hva får hun utav det? Ofte bygger stressnivået seg høyt når det ikke skjer noe, det er vel bedre å ta henne med seg på en god tur? Og hvis du legger inn litt trening i turen så får hun brukt både hode og kropp, og blir roligere hjemme :)

Edit:

Dere er utrolig heldige som har noen hunden kan være sammen med når dere er på jobb. Det sliter sånn på samvittigheten å la henne være så mye hjemme alene :( Skal prøve å finne en slik familie jeg også, hadde vært flott for alle parter. Spesielt hvis det er noen som er litt ensomme, eldre, student etc... Men ikke lett å finne noen i nærhet - har ikke bil. men et VELDIG godt forslag og tips... takk :) Dette SKAL gå, jeg elsker henne for høyt til å omplassere henne!

Planen er ikke å ha ham hos en familie hver gang jeg skal på jobb, resten av livet, men sånn som situasjonen er akkurat nå så er det det som må til. Har du forsøkt å legge ut annonse noe sted? Kan anbefale dyrenett.no f.eks, det var der jeg fikk kontakt med "min" familie :) Nå aner jeg ikke hvordan forholdene er i Tr.heim, men her i Oslo er det stadig flere "profesjonelle hundeluftere" som henter hunden og tar den med på tur mens eieren er på jobb, det kunne kanskje vært en idé? Da gjør det jo heller ingenting om du ikke har bil.

Uansett, lykke til! Det er litt strevsomt å være alene med hund noen ganger, men det er absolutt verdt det! :thumbsup:

Endret av marjea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun bråker visst kun et par timer før jeg kommer hjem, det vil si at hun er stille iallfall tre-fire timer. Jeg er nok nødt til å jobbe mer med hjemme-alene-trening, helt enig, og jeg kommer til å ta til meg det du sier om lengre tur om morgenen, 40 minutter for å slite henne litt ut. Starter dog på jobb klokken halv åtte, men sånn er det! :)

40 minutter/dobling var bare et forslag fra løse lufta, altså - hunder er forskjellig, og hva som kreves for at de skal bli litt slitne og sove godt noen timer varierer. Du kjenner din hund best, og må bare prøve deg fram på hva som trengs.

Mine hunder er veldig rolige på morgenen og trenger lite da - men vi har det meste av vår aktivitet på kvelden, slik at det holder for dem gjennom natta og godt utover dagen. De blir ikke lei seg om de får aktivitet heller, men det er først nå at de begynner å bli litt rastløse. I går kveld var det lydighetstrening, og hittil i dag har de bare fått kortkorte tisseturer.

Poenget mitt er at om det er vanskelig å gi henne nok på morgenen før du drar på jobb, kanskje det hjelper å være mer aktiv på kvelden med henne også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Hun er veldig aktiv om morgenen, ønsker å leke masse å gjerne gå lengre, så kanskje hun ikke er nok sliten fra kvelden.. hun sover fra halv ti på kvelden til seks på morgenen, og til halv ni når jeg har fri på dagen.. så det blir nok lengre turer før jeg må gå på jobb. Det var aldri meningen at jeg skulle ha hund alene, og vi skulle flytte til en gård hvor det er andre hunder og dyr, hvor det er alltid folk og tumleplass. Jeg sliter med dårlig samvittighet for at jeg får for lite tid med henne, og når jeg er hjemme fra jobb føler jeg at jeg aldri kan gjøre noe annet enn å trene med henne, for hun har jo allerede vært hjemme alene så lenge.. Men en "hjelpefamilie" er noe jeg skal lete etter, iallfall.. Jeg meldte meg også på et lydighetskurs, men uten bil er det umulig da de holder til på så rare plasser. Å slippe henne i hundeparken på Lade var noe hun elsket, men det er også veldig tungvindt uten bil. Kanskje det blir bedre etter hvert, hører at jeg er veldig negativ :) Det ordner seg, vel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal hun stå ute? Hva får hun utav det? Ofte bygger stressnivået seg høyt når det ikke skjer noe, det er vel bedre å ta henne med seg på en god tur? Og hvis du legger inn litt trening i turen så får hun brukt både hode og kropp, og blir roligere hjemme :)

Edit:

Planen er ikke å ha ham hos en familie hver gang jeg skal på jobb, resten av livet, men sånn som situasjonen er akkurat nå så er det det som må til. Har du forsøkt å legge ut annonse noe sted? Kan anbefale dyrenett.no f.eks, det var der jeg fikk kontakt med "min" familie :) Nå aner jeg ikke hvordan forholdene er i Tr.heim, men her i Oslo er det stadig flere "profesjonelle hundeluftere" som henter hunden og tar den med på tur mens eieren er på jobb, det kunne kanskje vært en idé? Da gjør det jo heller ingenting om du ikke har bil.

Uansett, lykke til! Det er litt strevsomt å være alene med hund noen ganger, men det er absolutt verdt det! :thumbsup:

Grunnen til at jeg tenkte hun kan stå litt ute, er at jeg føler at en-to timers aktivitet er så lite på en dag.. Jeg løper/går/ski med henne hver dag, men føler allikevel at jeg forsømmer henne når jeg er alene med ho. Når hun er ute på gårdsplassen her leker hun i snøen, er nysgjerrig og ser på ting rundt seg, tenkte at det kanskje er morsomt for henne å være også litt ute utenom turer. Ellers er hun jo bare her inne i leiliehgeten med meg, er ikke det mindre aktivitet enn å stå ute og herje litt for seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig individuelt hva osm fungerer når hundene er alene. Jeg har en som trives med hjernetrim og tur før hun skal være alene, og en som girer seg opp av å være på tur, "desverre" er det den siste som har mest problem med å være alene, derfor går vi ikke tur før jeg skal på jobb, den lille får noe hjernetrim bare. Det må du nesten bare prøve ut, hva som fungerer for din hund :)

Jeg jobber turnus, så det er ikke noe rutine hos mine, og annenhver helg må de være hos andre (da jeg jobber 15-17 timer i strekk). Tidvis må den store være med i bilen.

Derfor har jeg valgt å finne meg en annen mer rutinebasert jobb med mindre arbeidstimer. Tror den store (som ikke liker å være alene) vil få det lettere med mer rutiner.

Hilsen hun med to, snart tre, hunder alene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har trent roligtrening med henne også? At det ikke er nødt å skje ting hver eneste dag hele tiden.. For det kan også gi grobunn til uroligheter når hun er hjemme og kjeder seg..

Hvis du løper med henne og aktiviserer henne 2 timer om dagen (+ små tisseturer), burde jo dette holde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke luftet hunden en hel masse rett før du skal på jobb, men heller ta hovedaktiviseringen en annen tid på døgnet. På morgenen når du har dagvakt trenger hun bare å få komme ut og gjøre i fra seg, en rolig luftetur på 10 minutter i bånd holder. Så fremst hun har fått nok aktivitet dagen før :)

Det er bra du gir henne så mye fysisk trim, har du prøvd å aktivisere henne mer mentalt? De trenger nesten mer av det, egentlig :)

I Trondheim er det hundeluftere og noen som tilbyr pass. Se her. Jeg kan absolutt gå god for Bente som driver dette :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber turnus, men er heldig som har foreldre hjemme hele dagen til å passe på hunden min :) Hun er vandt med skolerutinene jeg hadde før. Da sov hun helt til klokken 14-15 tiden, for jeg kom hjem rundt 16-17 tiden. Så gjorde jeg lekser og spiste lunsj, og deretter gikk vi tur eller på trening. Dermed er det vanskelig de dagene jeg begynner på jobb klokken 13-21 å få gjort noe før klokken 13, når hun bare sover. Jeg føler meg nesten slem som vekker henne, men jeg vet at når jeg kommer hjem fra jobb så er jeg for trøtt til å gjøre noe.

Det er dumt å ikke kunne gjøre noe annet enn å ta seg av hunden når man kommer hjem fra jobb og den har vært alene hele dagen, men kanskje venner kan komme på besøk til deg, eller du kan få lov til å ha med hunden på besøk hos dem?

Du har ingen venner som har muligheten til å lufte hunden når du er på jobb? Det har vi gjort de dagene mine foreldre ikke er hjemme og jeg har jobbet lenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har så masse å svare, men problemer med å formulere meg for tiden, og føler at når jeg er ferdig å svare så har jeg ikke svart på noe :P hehe, men here it goes...

Jeg kjøpte også min nåværende hun med min eks-samboer. Det ble slutt når hunden var litt over 1 år, og siden da har jeg vært alene med henne, nå er hun snart 4. Jeg har så lenge jeg har hatt hund jobbet turnus. I min forrige jobb hadde jeg en 3 delt turnus med ca 7 timers vakter. Det gikk fint. Nå har jeg mer ugunstig turnus, den er 2 delt, 9 eller 15 timer (dag eller natt). Det sier seg selv at Aïda ikke kan være alene i 15 timer, og jeg får ikke ha henne med på jobb. Det er ikke et alternativ for meg å ha henne i bilen heller. Så jeg må sette henne til mine foreldre når jeg jobber natt. Dette er en (midlertidig) løsning jeg ikke er fornøyd med, men siden jeg er lærling... Så kommer jeg ikke til å ta den diskusjonen med sjefen før jeg evt blir tilbudt fast stilling. :P

Uansett! Aïda ødela en del når hun var yngre, det resulterte i at jeg kjøpte bur til henne, som hun var i mens jeg jobbet. Jeg skulle ALDRI ha hunden min i bur! Men hun lærte seg til det, og for 1 år siden avvendte jeg henne fra buret, og hun kan nå ligge på soverommet mens jeg er på jobb uten å ødelegge noe. Jeg har prøvd på mye rart på de 4 årene for at hun skal være rolig. Nå går vi 15-45 min tur om morgenen, av og til får hun trekke kjetting. Ellers har vi ganske aktive dager med turer, lydighetstrening, sporing og agility (det er det vi driver mest med). Jeg tror også at alderen har litt å si, de fleste roer seg ned når de blir litt eldre, så i tillegg til treningen - vær tolmodig og gi jenta di tid :)

Jeg tror nok som det blir nevnt over her, at din hund kanskje trenger litt mer alenetrening på den nye plassen. Du har en ung hund som går igjennom mange hormonelle faser. Dere bor på ny plass, dere har gått fra 3 til 2.

Jeg syns det høres ut som du gir hunden din mye, har du tenkt igjennom hvorfor du har dårlig samvittighet? Har du krav til deg selv om å gjøre mer med hunden din enn det du faktisk får til? Hva syns du er verst, at den får for lite mosjon eller er for mye alene? Jeg syns ikke du bør ha dårlig samvittighet!

Når det kommer til det med at hunden er alene... Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv for å slippe den konstante dårlige samvittigheten. Jeg har tatt et valg om å ha hund, det er mitt ansvar og mitt valg. Jeg syns at det er mer enn nok at hunden er alene når jeg er på jobb, da skal jeg være sammen med hunden resten av den dagen! Enten blir hun med meg dit jeg skal, og vil ikke de jeg skal være sammen det, da får de enten komme til meg, eller så blir det ikke noe av! Men det er slik JEG vil ha det. Og nå har jeg ikke lenger dårlig samvittighet, ytterst sjeldent ihvertfall. Nå har det blitt en rutine for meg, jeg må planlegge dagene mine ut ifra at jeg har hund. Mitt liv planlegges rundt Aïda, men jeg liker det!

Ble ikke så mange tips herfra men :P Ønsker deg lykke til og håper at du finner en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har så masse å svare, men problemer med å formulere meg for tiden, og føler at når jeg er ferdig å svare så har jeg ikke svart på noe :P hehe, men here it goes...

Jeg kjøpte også min nåværende hun med min eks-samboer. Det ble slutt når hunden var litt over 1 år, og siden da har jeg vært alene med henne, nå er hun snart 4. Jeg har så lenge jeg har hatt hund jobbet turnus. I min forrige jobb hadde jeg en 3 delt turnus med ca 7 timers vakter. Det gikk fint. Nå har jeg mer ugunstig turnus, den er 2 delt, 9 eller 15 timer (dag eller natt). Det sier seg selv at Aïda ikke kan være alene i 15 timer, og jeg får ikke ha henne med på jobb. Det er ikke et alternativ for meg å ha henne i bilen heller. Så jeg må sette henne til mine foreldre når jeg jobber natt. Dette er en (midlertidig) løsning jeg ikke er fornøyd med, men siden jeg er lærling... Så kommer jeg ikke til å ta den diskusjonen med sjefen før jeg evt blir tilbudt fast stilling. :P

Uansett! Aïda ødela en del når hun var yngre, det resulterte i at jeg kjøpte bur til henne, som hun var i mens jeg jobbet. Jeg skulle ALDRI ha hunden min i bur! Men hun lærte seg til det, og for 1 år siden avvendte jeg henne fra buret, og hun kan nå ligge på soverommet mens jeg er på jobb uten å ødelegge noe. Jeg har prøvd på mye rart på de 4 årene for at hun skal være rolig. Nå går vi 15-45 min tur om morgenen, av og til får hun trekke kjetting. Ellers har vi ganske aktive dager med turer, lydighetstrening, sporing og agility (det er det vi driver mest med). Jeg tror også at alderen har litt å si, de fleste roer seg ned når de blir litt eldre, så i tillegg til treningen - vær tolmodig og gi jenta di tid :)

Jeg tror nok som det blir nevnt over her, at din hund kanskje trenger litt mer alenetrening på den nye plassen. Du har en ung hund som går igjennom mange hormonelle faser. Dere bor på ny plass, dere har gått fra 3 til 2.

Jeg syns det høres ut som du gir hunden din mye, har du tenkt igjennom hvorfor du har dårlig samvittighet? Har du krav til deg selv om å gjøre mer med hunden din enn det du faktisk får til? Hva syns du er verst, at den får for lite mosjon eller er for mye alene? Jeg syns ikke du bør ha dårlig samvittighet!

Når det kommer til det med at hunden er alene... Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv for å slippe den konstante dårlige samvittigheten. Jeg har tatt et valg om å ha hund, det er mitt ansvar og mitt valg. Jeg syns at det er mer enn nok at hunden er alene når jeg er på jobb, da skal jeg være sammen med hunden resten av den dagen! Enten blir hun med meg dit jeg skal, og vil ikke de jeg skal være sammen det, da får de enten komme til meg, eller så blir det ikke noe av! Men det er slik JEG vil ha det. Og nå har jeg ikke lenger dårlig samvittighet, ytterst sjeldent ihvertfall. Nå har det blitt en rutine for meg, jeg må planlegge dagene mine ut ifra at jeg har hund. Mitt liv planlegges rundt Aïda, men jeg liker det!

Ble ikke så mange tips herfra men :P Ønsker deg lykke til og håper at du finner en løsning.

Takk for en innholdrik og fin tilbakemelding.

Dette var både godt å lese og en liten tankevekker for meg. Jeg har nok vært noe utålmodig i denne prosessen, og også slitt mer med Kiwi fordi jeg har hatt egne greier å ordne opp i - som alt det praktiske med flytting, IKEA og selvfølgelig alle følelsene rundt et brudd. Jeg har kanskje vært litt overfølsom ovenfor hunden, at jeg er ekstra redd for at hun skal ha det fælt. Jeg får prøve å gi dette litt mer tid og ro, så kanskje ting faller litt på plass. Kiwi er nå hos min eks` foreldre på gården deres en uke slik at jeg får tenke meg litt om. Det er som du sier kun et alternativ; har man hund så får man passe på den. Problemet er at det er så mye nytt, både for meg og hunden.

Ang. bur. Kiwi sover i bur. Hun går frivillig og legger seg rundt klokken halv ti, rundt elleve låser jeg henne inne og hun sover hele natten uten en lyd. Men jeg kan ikke stenge henne inni buret når jeg er på jobb, det klarer jeg ikke.

Takk for de fine ordene, det beroliget meg mye, faktisk. Hun er jo ung, jeg er ny i dette og vi har jo bare så vidt blitt kjent jeg og Kiwivoffsn min. Vi skal greie dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber annenhver uke fra 6-2 og 2-10 100% stilling, ikke noe problem for meg eller min hund iallefall. Min hund kan fint være hjemme noen timer på formiddagen, men jeg unngår det så mye som mulig da jeg synes det er nok for han og være alene en hel arbeidsdag. Med mindre hun har separasjonsangst så ville jeg nok bare satset på mer trim før du drar, og kanskje da aller helst mer hjernetrim. Ignorer henne når du drar. (beklager om noe av dette er feil antagelser, jeg har ikke lest hele tråden:)

Forøvrig ville jeg ikke ha gått hjem i pausen, men heller la henne i fred den tiden du må. Så slipper hun at du går fra henne 2 ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber annenhver uke fra 6-2 og 2-10 100% stilling, ikke noe problem for meg eller min hund iallefall. Min hund kan fint være hjemme noen timer på formiddagen, men jeg unngår det så mye som mulig da jeg synes det er nok for han og være alene en hel arbeidsdag. Med mindre hun har separasjonsangst så ville jeg nok bare satset på mer trim før du drar, og kanskje da aller helst mer hjernetrim. Ignorer henne når du drar. (beklager om noe av dette er feil antagelser, jeg har ikke lest hele tråden:)

Forøvrig ville jeg ikke ha gått hjem i pausen, men heller la henne i fred den tiden du må. Så slipper hun at du går fra henne 2 ganger.

Takk for gode råd. Tenkte det kunne vært lurt å gått hjem den halvtimen, luftet henne og slikt? men ser den at jeg da "forlater" henner to ganger. hrmmsm.... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun er vant til å være i bur på natten nå, kan det kanskje være en i idè å bytte om? Altså ha hunden ute av buret om natten og i bur mens du er på jobb. Det blir jo også færre timer i bur i døgnet :)

Hmm.. det har jeg iallfall ikke tenkt på... men hun sover jo hele natten, på dagen er hun ganske aktiv når hun er hjemme alene, iallfall et par timer... (sier de der i øver-etasjen som jeg ikke tør å spørre om de kan se til henne....) blir det ikke da litt feil at hun skal sitte i det lille buret i 6-8 timer uten tilgang til leker, vann eller noe frihet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. det har jeg iallfall ikke tenkt på... men hun sover jo hele natten, på dagen er hun ganske aktiv når hun er hjemme alene, iallfall et par timer... (sier de der i øver-etasjen som jeg ikke tør å spørre om de kan se til henne....) blir det ikke da litt feil at hun skal sitte i det lille buret i 6-8 timer uten tilgang til leker, vann eller noe frihet??

Det kan jo prøves i en overgangsfase til hun blir komfortabel i den nye leiligheten og skjønner at hun skal slappe av når du er på jobb, og kan være aktiv når du kommer hjem :) Det finnes små burskåler som kan festes i buret som du kan ha vann i :) Det jeg gjorde når jeg "måtte" kjøpe bur, var å kjøpe et så stort bur at jeg var sikker på at hun kunne strekke seg og ligge litt her og litt der. Angående leker alene hjemme, mulig jeg er litt hysterisk altså, men det tør jeg aldri å gi til min hund alene, er så livredd for at hun skal sette noe i halsen og noe fælt skal skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. det har jeg iallfall ikke tenkt på... men hun sover jo hele natten, på dagen er hun ganske aktiv når hun er hjemme alene, iallfall et par timer... (sier de der i øver-etasjen som jeg ikke tør å spørre om de kan se til henne....) blir det ikke da litt feil at hun skal sitte i det lille buret i 6-8 timer uten tilgang til leker, vann eller noe frihet??

Hvis du har en hund som er vandt til å være i bur, og er aktivisert nok før du har henne inn dit, så vil hun antagelig bare sove i tiden hun er inni der. Og hvis du tenker over det så er det jo det du har lært henne og(hvis du har brukt bur på natten), at er du i buret, så skal du sove ;)

Og tror det er mest vanlig for hunder alene hjemme, at de sover. Mitt inntrykk er hvertfall at de sover, og ikke går rundt og leker og tuller for seg selv. Din hund har du jo sagt at bjeffer og ødelegger litt, men jeg tror dette kommer av mangel på aktivisering, mentalt og fysisk. Får du orden på dette tror jeg du vil ha en rolig hund som sover når du er borte ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...