Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ting utendørs


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå to stykk hunder som leter etter ting å spise når vi er ute og de er løse. Den ene er værre enn den andre og leter etter pinner som kan spises opp. Lar jeg de holde på, spiser de ganske mye rart (avhengig av hvor vi er, stranda eller skogen) På stranda er det mye rart som ligger, alt fra fiskerester, bein, skall, skjell, tang og drivved. I skogen er det masse stokker og greiner og diverse skit fra andre dyr.

Problemet er ikke at de spiser det, men at de spyr etterpå. INNE! Er lei av å tørke opp! Dette skjer ikke hver gang, men hvis de har spist mye, feks Chanti har tygget i seg et par stokker eller hvis Nitro har spist mye diverse.

Nå er det et sabla styr med å få de til å ikke spise så mye. Mye roping og hoying og ta bort ting. Det er ikke noe koselig når man må kjefte så mye på turene. Min forrige hund spiste også masse drit, spesiellt i fjæra. Hun ble utrolig dårlig i magen etterpå, så ille at jeg valgte å bruke munnkurv på henne når vi var i fjæra.

Så alle mine hunder har spist ting ute.

Gjør din hund dette? Gjør ALLE hunder dette? Er det vanlig at de spyr jevnlig opp ting de har spist ute? Og hvis dette er tilfellet, hvordan unngår du dette?

Jeg har ikke lyst å bruke munnkurv på mine, selv om jeg har brukt det iblant. Nitro liker ikke munnkurv, så han ligger mest og ruller og gnur seg på marka, kontra å gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det. Ikke så mye når vi går på tur, men finner hun noe spiselig så vil hun nok stoppe opp og ta det. Men hun leter ikke aktivt etter ting å spise når vi er på tur nei. Vårt største "problem" er når hun står i bånd ute. Da finner hun seg alltid en eller annen pinne å spise opp. Kvister og røtter og blader ol går også ned. Og da hender det hun kaster det opp igjen. Stykkevise pinner blanda med slim og gugg :P:thumbs: Ikke koselig. Og det værste er at hun ikke gidder å gå ut av senga si for å spy engang :P Bare sitter oppi der og spyr på teppet sitt og alt. Også sover videre :P Raring.

Når vi er på tur så kan jeg si slipp eller a-a til henne og hun slipper det hun har som hun ev kan spise (unntatt msk mat, men det spyr hun jo ikke av). Når hun står ute er det ikke så mye jeg får gjort siden jeg ikke er der hele tiden, men pleier av og til å sende med henne et tyggebein ut.

Men nei, har ingen spesielle råd å komme med. Kanskje hvis de liker å bære ting så kan du gi dem noe å bære på turen? Liksom en jobb..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene her gjør også det. Forrige uke spiste hun en sånn gjennomsiktig plastpose... Heldigvis går alt igjennom og hun har hittil ikke kastet opp noe rart.

Har merket at hvis jeg styrer og ordner fælt med å få hun til å slutte å gjøre det blir hun gjerne mer glupsk, så jeg prøver å la det gå. Det som irriterer meg mest er når hun står og gafler innpå med hestemøkk, men også her blir hun bare verre hvis jeg kjefter.

Heldigvis så bor vi i skogen så det er ikke et så stort problem - der finner hun bare organiske ting alikevel og pinner er liksom ikke SÅ godt. (det hender nå og da jeg forbanner mennesker som driter i skogen!) Det var verre når vi bodde i byen og hun åt tamponger og spy...................... Heldigvis slipper hun på kommando om hun er i bånd og vet at hun ikke slipper unna, når hun er løs derimot blir hun bare ivirigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Hadde personlig hatt de i bånd eller munnkurv løs/i langline om jeg hadde hatt en spiser utendørs, er mye farlig de plutselig kan komme over.

Forøvrig spiste hunden min en ZooLac-kork (veldig liten) for ikke lenge siden, SVÆRT ulikt han å gjøre noe slik, men var vel fordi han synes ZooLac smaker såå utrolig godt av en eller annen grunn. Det er jo plast og gikk bare like hel gjennom fordøyelsessystemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Signerer denne, jeg gikk bevist inn for å trene a-a og spytt ut på GG når han var liten, for Sha var sånn som gnafset i seg alt og det var til tider skummelt. Jeg trente mye ved å legge fristelser forran han inne og "feller" ute hvor vi skulle gå på tur. Brukte a-a når han snuste på eller når han var på vei mot "fellene", belønte når han lot være, streng spytt ut om han tok det i munnen og var rask med belønningen når han gjorde det. Stort sett fungerer disse kommandoene fint den dag i dag, det eneste jeg virkelig må bytte med han eller bare se gli ned i gamper på GG er halvråtten fisk i fjæra :x han elsker fisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke klarer å hindre hundene i å ete ting, så bruk munnkurv. Det er ikke bra for tennene at de spyr så mye, magesyren tærer voldsomt på emaljen.

At Nitro ikke liker den er ingen unnskyldning, har resignerer etterhvert, og gjør han ikke det, nei da får du mosjonere han i fart med sykkel, ski ol istedet.

Valpis hadde en kort periode der hun åt kattebæsj som valp, nå er det en og annen hæstepære som går ned, ellers eter ikke mine noe ute. Finner man en pinne skal den lekes med, ikke tygges på. Tyggesaker/ben får de inne hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.... hvorfor ha støvsuger når du har fransk bulldog sier jeg bare. Hermine soper innpå det hun finner både utendørs og innendørs og det er kul kramp å få henne til å slutte - jeg har gitt opp egentlig. Blir hu sjuk så blir hu sjuk - alt er neppe like sundt, men kryss i taket, enn sålenge har det gått greit.

Hemligheten er å gå fort når jeg går tur sånn at hun ikke får tid til å tenke at hun bør spise ting. Hun har heldigvis slutta å eta dritten sin, så litt steiner, plastikkbiter og annen snadder får jeg heller leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er mine såpass fisefine at de går i lange buer rundt mye sånt ekkelt. Dog har da en og annnen grillet kyllingskrott forsvunnet meeeeget raskt.. (Pokker ta folk som hiver mat på gaten!)

Dog har den lille bostonen spist mye merkelig her hjemme, da.. Mange små plastduppedingser som har passert gjennom den lille kroppen, liksom. Men ute står det bare løøøøøpe i hodet på henne hvis hun er løs, og når vi subber gatelangs er hun i bånd så da har jeg jo kontroll selv om hun ikke virker særlig interessert i å finne spiselige ting der.

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Hvis det er slike som også brukes til lure coursing, så tror jeg det finnes mange forskjellige typer, både åpne og mindre åpne. Tøfflus har sikkert begrep om hvor man kan kjøpe slikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanja forrige hunden min(Engelsk Setter) spiste svært sjelden ting ute.Hun jeg har nå som er blanding av Labrador og Gordon Setter er veldig kresen på godbiter men,ting hun finner ute er nam,nam ja! Kaster aldri opp da heldigvis.

Hun er for det meste løs og er flink til slippe når jeg ser hun skal til spise noe.Men,må passe på etter hun har sluppet for ellers løper hun tilbake spiser det når jeg går.Kom akkorat inn fra en tur nå hvor hun spiste i seg mye.Det er spesielt mye søppel en plass så jeg skal bli flinkere til passe på der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda fråtser også når vi går tur, spesielt bæsj :x (Hun spiser også pinner og andre ting hun finner, men ikke plastikk heldigvis.)

Og hun VET at det ikke er lov, så hun forter seg å ta en pære i munnen så løper hun avgårde for å spise den :angry: I fjor "tok" jeg henne akkurat i det hun slukte en bæsj, og det hjalp faktisk, da holdt hun seg unna bæsj, men i år er det glemt. Hun spiser nemlig mest bæsj på vinteren. Men siden hun aldri kaster opp, så tenker jeg bare ja-ja, ser jeg at hun prøver seg så sier jeg enten nei (som ikke hjelper hver gang), eller overser det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde ikke brydd meg så lenge det ikke kom i retur igjen så ofte. I begynnelsen sa jeg ingenting om de spiste ting siden jeg visste at de ikke ble dårlig i magen slik som min forrige, men så begynte de å spy opp ting etterpå (på kvelden, natten eller dagen etter), så da måtte jeg begynne å si NEI. De er egentlig ganske lydige, og de slipper når jeg er veldig streng eller kommer bort til dem, men når de er to, så løper de hver sin vei og sniker seg til ting, eller løper ute av rekkevidde slik at de klarer å sluke i seg før vi klarer å komme bort til dem. Så den kjeftinga har egentlig ikke så god effekt lengere (og det er slitsomt å rope så mye) :P Har prøvd med langtau, men også der blir det mest bare mas og kjas, dra hunden hit og dit. Jeg orker ikke stå der som en hauk når vi er på tur eller sitter og skal kose oss. Så munnkurv er vel den beste løsningen. Nå har jeg slike plastmunnkurver, men vet at det finns mye lettere og tynnere utgaver til løp. Men spørs hvor solide de er med tanke på rullig og gnuing i marka, da bøyes de vel fort de tynne strengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Obelix river opp alt av trær og busker han kommer over som han vil ha. Han er helt desperados når det kommer til kvister, pinner og stokker. Han drar gjerne med seg det største og lengste han kan finne og kommer i full galopp mot oss på en trang sti. "Se her hva jeg fant!", liksom. Ellers vil han gjerne plukke diverse boss langs veien, spiselig eller ikke. Alt skal lekes med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...