Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få trent jevnt nok når helsa svikter


Poter
 Share

Recommended Posts

Jeg får ikke trent ofte nok! Å ha ambisjoner og mål går dårlig overens med å være (kronisk) syk. Etter hvert har jeg innsett realitetene og kommet frem til at jeg ikke rekker over både agility og bruks. Det blir for slitsomt for kroppen, rett og slett. Så da har jeg bestemt meg for å bare fokusere på lydighet i år. Noe bruks og agility blir det sikkert innimellom, men hovedfokuset skal ligge på lydigheten. Jeg har lyst å starte og det hadde vært stor stas om vi fikk opprykk også. Men for å få det til, må man trene! Det er ikke like enkelt, så jeg lurer litt på hvordan jeg skal gjøre dette og håper kanskje Sonisene kan ha noen gode råd.

Formen varierer og gjør at noen ganger får jeg trent mye, mens andre ganger kan det gå ukesvis uten at vi får trent. Jeg liker det ikke, men sånn er realiteten. Litt trening er bedre enn ingenting, tenker jeg, og man skulle tro at en fem minutters økt på stuegulvet var gjennomførbart på dårlige dager, men jeg har foreløpig ikke fått det til å fungere. Kanskje en plan hadde vært tingen? Ikke at det er så enkelt å forholde seg til planer, for det varierer som sagt mye hva som er gjennomførbart og det er ikke like enkelt å se fremover for hva jeg vil få til, men noe skulle da gå an å planlegge. Men hvordan, helt konkret, kan en plan se ut? Hvor ofte bør jeg trene, minimum, for å få ham konkurranseklar? Hadde det vært opp til meg hadde jeg trent 1 time daglig, men... :icon_confused: Drømmen er å komme til elite og kanskje få et championat, så ambisjonene er jo der.

Jeg håper jeg får til en fellestrening i uken (torsdager). Kanskje en dag til med trening på hjemmeplan, utendørs. Ellers noe småtrening innendørs, litt prirk sånn som avstand, neseprøve etc. Tror det kan være lurt å ha faste dager og altså en helt konkret plan. Kanskje jeg kunne planlegge ukesvis. F.eks hver søndag sette opp en plan for kommende uke, da vet jeg mer hvordan formen er, også sette ned konkrete treningsmål/hva vi skal trene på ut i fra det.

Det er jo ikke så lett for dere å si hva jeg kan trene og hva jeg greier, men det hadde vært fint å tenke høyt med noen og få noen innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener ikke jeg mot noe spesielt så vet ikke hva som skal til mtp mengde trening osv, men vil tro det uansett varierer mye fra hund til hund og menneske til menneske. Jeg vet heller ikke hva som feiler deg, men jeg vet iallefall at for min del så hjelper det og ha en plan(slik at jeg vet når ting skjer og får 'forberedt' meg på det), det hjelper også veldig og ikke gjøre det alene. Litt lettere og komme seg opp og ut om jeg skal møte noen og trene feks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det egentlig litt sånn som deg; Med en kronisk sykdom, som riktignok ikke gir så mye smerter, men en del "slitenhet" og nå det siste halvåret en graviditet oppå det som har gitt meg en smak av egentlig det meste av graviditetsplager (uten at det er alvorlig altså, men det kan være slitsomt nok). Jeg varierer mellom dager der jeg har intens dårlig samvittighet, og dager hvor jeg ser at Linux egentlig takler det veldig fint...

Vi trener nå mot klasse 2, men akkurat sånn situasjonen er nå har jeg funnet ut at "alt jeg får trent er en bonus", så jeg velger å ikke ha så høye ambisjoner i år.

i fjor derimot (med riktignok litt bedre form, men da nyutdannet i ny jobb og det er jo en energioppbruker) SKULLE vi debutere i klasse 1 i august. Så da hadde jeg litt å jobbe med. Det jeg syns var viktig var å ha de der faste treningskveldene, og holde veldig på dem. det skulle mye til for at jeg ikke møtte opp der, selv om dagen var helt ræva. Kanskje jeg ikke fikk gjort så mye, men da fikk jeg heller stå å trene kontakt da liksom... For når jeg møtte opp på den/de kvelden(e), så visste jeg at jeg hadde nå ivertfall gjort DET. Og fått litt sosialisering i tillegg. Og frisk luft. Og det gav en god følelse både for selvtilliten og planene for opprykk. Og før hver treningskveld hadde jeg en plan for et minimum (kanskje bare en) av øvelser vi skulle trene den dagen. "Heldigvis" for meg har jeg en hund som ikke bør ha for mye laaaange økter, og mange, men korte økter passer han utmerket. Noe som også passer min form. Men jeg har også problemer med den der lille økta på stuegulvet hjemme. Syns liksom ikke det blir noe særlig greie på det når vi bare får trent en ting liksom... Men jeg tror det er hjernen min som lurer meg, for jeg ser jo at de der små justeringene vi får til hjemme (inne eller ute, jeg er mest for ute) de GJØR noe når vi skal trene flere øvelser/sette sammen øvelser/teste litt på hundeklubben senere...

Og så tror jeg det er lurt å ha realistiske ambisjoner med tanke på hvor lang tid ting skal ta. Det er bare du og hunden som skal påvirke dine ambisjoner, ikke hvordan andre tenker. Hvis du vet at du egentlig har mer energi enn du tror selv, da kan du sette ambisjonene høyere. Og det er bra med høye mål:) Men ikke ødelegg hele gleden med å tro at det den der konkurransen som er soria moria i det fjerne, for det er hverdagen og den daglige treningen som skal være morsom, konkurransene er bare et par dager av deres liv sammen... Sørg heller for suksess i treningen, som igjen fører til suksess i konkurransene, og som igjen fører til den der suuupergode følelsen av å virkelig ha fått det til (på tross av utfordringer) når det går bra...

Så for å svare på det du eeegentlig spurte om ( :whistle: ) så bruker jeg ikke så mye tid i uka på å få en konkurranseklar hund. Hvis jeg tenker på hva jeg gjorde mot klasse 1 da, så trente jeg faktisk nesten ingenting fram til et halvt år før konkurransen, for vi var laangt nede i en motivasjonsdal og vi fokuserte heller på enkle morsomme og annerledes ting. Fra da trente jeg en gang i uka på hundeklubben (lydighet) og en gang i uka med agility som vi tok et nybegynnerkurs i på den tiden. Også trente vi sånn litt på en og en eller to og to øvelser hjemme. Gjennom sommeren ble det litt sånn til og fra (som du beskriver at du har det egentlig) men de siste ukene før konkurransen (fram til siste uka før) trente jeg vel sånn tre ganger i uka, pluss småplukk sånn innimellom. Det skal sies at Linux hadde et godt grunnlag, for han er trent i konkurranselydighet til og fra fra han var omtrent 8 uker, jeg har bare ikke stolt godt nok på han til å starte (og jeg er litt feig) før han var tre år. Men det var først det siste halvåret vi har trent organisert opp mot en spesifikk konkurranse... Jeg vet jo ikke hvor dere er i treningen og hvor mye dere har å jobbe med før dere er konkurranseklare, for oss vil det som regel være finsliping og bittelitt nyinnlæring/utvidelse av øvelser, og det er noe litt annet..

(og husk at det er de der bitte små treningene, når du har energi til å pirke på småting og gjøre det kjempemorsomt for hunden, men bare i kort økter, det er de som gjør at du får noen aha-opplevelser når du plutselig skal sette sammen ting, og det som før så litt sånn så som så ut, plutselig ser veldig bra ut, fordi du har fokusert på de der små tingene som man ikke gidder å trene på når man har energi til lange økter)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye trening som skal til tror jeg kommer veldig an på hvor effektiv du som trener er, og hvilket grunnlag hunden har. Noen trener to timer hver dag og kommer et stykke med det. Andre trener en gang i uken og kommer like langt.

Om du er på fellestrening en gang i uken, og trener på litt småting innendørs, så tror jeg ikke mengden trening skal være noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar så langt :)

For å si litt om treningen, så vil jeg nok si at Eine har et veldig godt grunnlag. Han er godt grunntrent og det mangler bare noen detaljer og helhet/utholdenhet før han er klar for kl 1. Ja, forstyrrelsestrening. Jeg håper vi kan starte i slutten av april og tror det kan være realistisk, bare vi får trent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar så langt :)

For å si litt om treningen, så vil jeg nok si at Eine har et veldig godt grunnlag. Han er godt grunntrent og det mangler bare noen detaljer og helhet/utholdenhet før han er klar for kl 1. Ja, forstyrrelsestrening. Jeg håper vi kan starte i slutten av april og tror det kan være realistisk, bare vi får trent.

Men da har dere jo et veldig godt utgangspunkt; sørg for at når dere først trener så blir det BRA trening, ikke sånn at du føler du må også blir det litt surt og teit. Da kan man like godt la vær. Jeg tenkte litt sånn jeg; Ok, nå vet jeg at jeg er på et nivå der han kan alle øvelsene til en godkjent karakter, fra her kan det bare gå oppover (satt på spissen da, alle som driver med hundetrening vet at av og til får hunden akutt hukommelsestap... særlig rett før konkurranse. Men vi vet jo at det er der inne...). Og for hver trening som gikk bra, følte jeg meg liksom bedre og bedre. Så jeg tror det går bra jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mye i det å bare få gjort litt. Litt er bedre enn ingenting. Jeg er nok sånn at jeg har mindre energi enn jeg vil/tror, så jeg må være veldig påpasselig med energibruken og ballansere det veldig. Kan ikke peise på i gode perioder, for da må jeg betale for det i dårligere perioder. Vanskelig ballansegang det der. Men det gjør godt for samvittigheten å trene pittelitt, omså bare en liten shapingøkt på ganggulvet. Men så er det jo om det holder til å få startet i april, da. Jeg har aldri konkurrert i lp, så vet ikke helt hva som kreves, selv om jeg har et visst bilde. Både Eine og jeg er ferskinger, sånn sett. Dette året får bli en slags prøveklut hvor vi prøver oss frem og lærer oss å konkurrere. Så får jeg se hva energien rekker til også.

Å ha en konkret plan med faste treningsdager tror jeg kan være lurt. Hm, kanskje jeg skal kjøpe meg ei fin bok hvor jeg kan skrive ned hva vi skal trene på :)

EDIT: Og, JA, helt enig i at det er hverdager det er flest av og at det er de som skal gi verdien i hundeholdet :heart: Konkurranser og treninger blir en bonus eller et tillegg.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk påvist nakkeslengskade og kronisk smerte ett eller anna ( har ikke anelse hvordan det skrives) . å fikk beskjed av legene før de viste hva det var at jeg måtte holde meg i ro. Men det at jeg viste at jeg måtte ut med hundene, både tur og trening gjorde at jeg ikke stivnet. Jeg vet ikke dagen før hvordan neste dagen min blir. Så kan ikke lage noe ukeplan.. jeg setter opp det skal jeg trene på denne uken men ikke når. jeg vet av ogtil når jeg til og av ogtil gjør jeg ikke det. men ta det når du føler du klarer ikke at du MÅ trene fordi du får dårlig samvittighet. da blir det oftest bare tull har jeg funnet ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den dårlige samvittigheten tror jeg vi bare kan legge av oss med en gang, den gagner ikke mye -men det er enklere sagt enn gjort!

Jeg har stor tro på dette med plan. Ikke bare får man satt opp hva man skal trene på og når, men man vet også at man faktisk rekker igjennom det man trenger og/eller hadde tenkt. I allefall noe av det. Så blir det ikke et evig overhengende press om hva man må få gjort eller burde gjort, for det er planlagt inn og blir gjort. Viktig blir det da å planlegge det til et nivå som passer slik at man ikke tar seg vann over hodet -det er kanskje det som er kunsten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se om det blir noe klubbcup etter hvert, det er jo veldig bra konkurransetrening. Ellers kan du sikkert finne deg en observatør/kommandør til å "crank up the heat" - da ser du nok raskt hvor eller om skoen trykker? Det er vel noe med tningskvalitet fremfor kvantitet, har jeg hørt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med kronisk sykdom og for min del så fant jeg en plan som virket. Jeg setter opp en rekke øvelser som jeg vil trene på(feks. alle øvelsene i klasse 1, hvis det var det du trente mot?). Jeg tar en øvelse som jeg synes er viktig at vi får trent på kanskje fordi vi sliter litt i den og den øvelsen trenes hver dag. Så fordelere jeg de andre øvelsene over resten av uke

Øvelse for denne uka: Rute

Mandag: Fri ved fot

Tirsdag: Stå unde rmarsj

Onsdag: Apport

Torsdag: Neseprøve

Fredag: Avstandskommando

Lørdag: Hopp over hinder

Søndag: fri

Satte opp en liste i farte. Jeg setter opp hele øvelser og trener på det jeg synes vi trenger mer trening på i den øvelsen. Stå under marsj kan jeg trene på ved å plassere hunden en plass og la han stå der mens jeg går rundt han, hiver noen baller el. Jeg kan gå med han fri på banen og si STÅ og trene på at han skal stå, og stå stille uansett når den kommandoen kommer.

Fri ved fot kan jeg bare trene vendiger og innsitter.

Her er ruta øvelsen som skal gjøres hver dag. Trenger ikke være mye men bare noen få minutter. Det blir somregel alltid litt fri ved fot alle dagene fordi jeg starter alltid treningen med fri ved fot for å få hunden der jeg vil ha den. Fellesøvelser blir det også flere ganger i uken når vi er flere som trener sammen men det tar ikke jeg med i min ukesplan for det forventer jeg at min hun gjennomfører med glans, men min har også vært der at jeg måtte trene myyyye fellesøvelser og de kan du trene uten andre hunder også. Hiv litt baller rundt han osv.

Ja dette ble litt rotete men håper du forstår :icon_redface: Men jeg har ikke samme rekkefølgen på øvelsene uke etter uke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se om det blir noe klubbcup etter hvert, det er jo veldig bra konkurransetrening. Ellers kan du sikkert finne deg en observatør/kommandør til å "crank up the heat" - da ser du nok raskt hvor eller om skoen trykker? Det er vel noe med tningskvalitet fremfor kvantitet, har jeg hørt? :)

Ja, cup, ja, det hadde jeg ikke tenkt på. Håper det blir arrangert i løpet av våren. Fin trening, det! Problemet er vel mer at jeg ikke kan binde meg opp til noe fast som går over flere uker. Noen ganger går det, andre ganger ikke. Men det er vel ikke sånn at man må delta på alle cupkveldene for å kunne delta.

Har blant annet ei god treningsvenninne som er flink til å stille opp som kommandant, fikk gjort det for noen dager siden og fikk et godt innblikk i hvor skoen trykker. Det er noen detaljer som må på plass, men mest er det nok helheten og konkurransetreningen det står på og som jeg tenker jeg skal fokusere på fremover.

Og ja, kvalitet foran kvantitet, det har du helt rett i :)

Jeg sliter også med kronisk sykdom og for min del så fant jeg en plan som virket. Jeg setter opp en rekke øvelser som jeg vil trene på(feks. alle øvelsene i klasse 1, hvis det var det du trente mot?). Jeg tar en øvelse som jeg synes er viktig at vi får trent på kanskje fordi vi sliter litt i den og den øvelsen trenes hver dag. Så fordelere jeg de andre øvelsene over resten av uke

*klipp*

Takk for tips til konkret plan! Det var nevenyttig :)

Trener frem mot klasse 1, ja, men vi har også begynt å trene på de andre klassene. Både for å trene på noe annet, men også for å bruke tid på å stabilisere øvelsene i høyere klasser.

Tror jeg skal prøve meg på en lignende plan som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mye nytte av den :) Da får jeg en øvelse som blir terpet på i en hel uke og da føler jeg det sitter ekstra godt, i hvert fall hvis vi sliter med noe. Jeg trener veldig sjeldet på hele øvelsen men gjerne bare en liten del av den og da kan jeg ta det etter dagsformen. Gode dager blir det alltid startet med fri ved fot for å gjøre hunden klar til jobb og for å varme opp, så blir det enten dagsøvelsen(kanskje flere momenter i øvelsen eller bare et) eller ukesøvlesen og hvor mye jeg gjør kommer ann på formen. Har jeg en skikkelig dårlig dag så kan vi trene bare dagsøvelsen hjemme på stuegulvet. Det er masse trening i å la hunden sitte og IKKE kalle den inn(innkalling) for å forhindre tyvstart feks. Fellesdekk i stuen der hunden må ligge pent selv om du gjør noe annet, leker med en ball el.

:) lykke til og jeg håper det virker for deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...