Duller vi for mye med hunden?

[Gullulven]

Nei, vi er ikke uenige. Jeg ser på det som korrigering. Men i teorien, så blir det jo ikke sett på som korrigering. Så derfor lurte jeg på om noen visste hva forfatteren av artikkelen mente. Men etterhvert så så jeg at han skrev 100% positiv forsterkning og ikke 100% positiv lydighet, så da spiller det ingen rolle. Det var bare slurve-lesing av meg først.

Jammen da så mente heller ikke at du var uenig, jeg tydet spørsmålet ditt som om du var usikker. Var nok ikke bare du som slurvet med lesingen

[Gjest]

Haha jeg duller veldig på den måten Emilie beskriver!

Hverdagslydighet så vet jeg ikke helt. Jeg tror det er ganske rase og individsavhengig hvor mye som skal til for å nå inn med en beksjed. (Eller kommer dette også ann på hvor store beskjeder og reaksjoner hunden er vant til å få på ting?)

Mine hunder er ihvertfall myke og lydhøre så jeg trenger ikke bruke store bokstaver, knapt nok ikke noen bokstaver i det hele tatt.

Det kan jo virke veldig dullete - men samtdig så vet jeg at jeg gjør så lite som skal til, men så mye som trengs.

Endret 27. Januar 2012 av Gjest

[Guest Yellow]

"Duller" nok helt klart mye, men til gjengjelg så har jeg en myk, rolig og generelt utrolig snill hund som sjelden finner på noe tull, men har ikke problemer med å si nei til han om han gjør noe han vet godt selv ikke er lov, eller si strengere "Sitt" for eksempel om han velger å overhøre meg helt utendørs når det kommer andre hunder forbi f.eks. Kan også bruke fingeren mot han (et lite dult), bare for å få han til å se på meg istedet for noe veldig annet interessant når jeg prøver å få kontakt med han.

Hardere metoder hadde gjort det helt mot sin hensikt med min hund, og trengs rett og slett ikke.

[mara]

Duller nok litt ja, men forventer til gjengjeld at de skal høre på meg når de får beskjed om noe.. De får ikke velge selv når det passer å sette vaksine, klippe klør, bade osv. Aldri. Tror man skaper mye usikkerhet hos bikkja ved å hele tiden "spørre den", eller gi den for mange valg.

[Guest LXT]

Det kommer helt an på hva som legges i dulling og hva som menes med for mye dulling. Hva er konsekvensen av for mye dulling, for det må det vel være siden det har blitt et tema? Den tror jeg isåfall er veldig individuell, alt ettersom hva dulling egentlig er og hva annet enn dulling hunden blir utsattfor i hverdagen.

Jeg aner ikke om andre synes jeg duller for mye med hunden min (ikke bryr jeg meg heller):

Jeg har en rase som har egne meninger, ser an hva konsekvensen kan være før den vurderer om den "gidder" å høre, ser hvilke muligheter den har å velge mellom og prøver stort sett alltid å komme unna med det den ønsker seg. Samtidig er det også litt individavhengig. Marvin er en sådan, han kan høre om han vil men han kan også se an hvem han er sammen med og hva man driver med samtidig for kanskje han slipper billigere unna. Jeg må være 100% konsekvent i det jeg vil ha igjennom hele tiden (i starten var det slitsomt, nå er jeg vant til det og tenker ikke over det. Men noe har jo satt seg pga aldern og dermed avtatt noe), og en som skal passe han antagelig vil få mye mer styr med Marvin enn hva jeg har (alt ettersom). Så for en som ser meg snakke i veldig store bokstaver til hunden min tilsynelatende uten grunn, kanskje vil synes ganske negativt om meg og hvordan jeg håndterer hunden min. (Ihvertfall de som skriker høyest når det kommer til at hunden opplever ubehag bare man sier bø)

Samtidig er det en hund/rase som lett kan vippes av pinnen og gå ned i kjellern og bli en usikker hund. En usikker kooiker er ikke spesielt trivelig hund (men det er jo ingen). Så i en annen situasjon tatt ut av kontekst, kan jeg for tilsynelatende ingen ting gi han i overkant mye ros, suss og oppmerksomhet. Men det er alltid en grunn for det jeg gjør.

I tillegg til dette er jeg kosete av meg, og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal kose, skvise og mose hunden(e) mine så lenge de liker det. Marvin sover i senga med meg, men han vet at hvis han tar passen min så havner han på gulvet. Så jeg sover alltid natten gjennom uten å legge merke til hunden min. Jeg setter stor pris på hund i sofaen, så det er en selvfølge at hunder får lov til hos meg. Men han har lært seg å spørre når vi er borte, for det er ikke sikkert det er lov på besøk.

Min hund får nok mer suss og kos enn gjennomsnittet, tror jeg. Og skal jeg få gi meg selv litt kred på èn ting, så må det være at jeg har formet en god og stabil kooiker, en trivelig sådan som elsker alt av mennesker og andre hunder/dyr. Til og med hanner (med enkelte unntak, spesielt hannkooikere). Han ser alltid an meg hvis det oppstår situasjoner han blir litt usikker på, og jeg har aldri styret med noe som helst egentlig. Ikke med hjemme-alenetrening, ikke med at han kan skade seg, høye lyder, nyttårsaften, kjøre fly osv. Og dette har jeg gjort med en balanse mellom trygghet og kos eller kall det "dulling", og helt klare regler i hveragen.

Mens noen hevet øyebryn og stilte store ?? med at jeg kunne ta med hunden min på fly, spesielt en KOOIKER!, det hadde de aldri gjort. Tenke seg til å få ødelagt hunden sin av en sånn traumatisk opplevese. Vel, de tok feil i mitt tilfelle og jeg visste det.

Jeg anser hundeholdet mitt som veldig balansert. Jeg vet hva jeg vil med det, og jeg har klare grenser på alt fordi jeg må det. Men de kommer som de oppstår, jeg lager ikke reglene på forhånd bare for å ha regler. Jeg gir mine hunder/dyr masse kos og oppmerksomhet. Vi er sammen, og det så mye som mulig og hjertet mitt smelter for en liten, myk tass som har tusen ulike ansiktsutrykk og gjerne vil sitte på fanget til mamsen. Det får han selvfølgelig lov til.

Jeg synes ikke jeg duller for mye med min hund, fordi han er en lykkelig, omgjengelig hund med god psyke. (Og igjen, kooikerne sliter med mentalitet, så man må nesten ha det i bakhodet)

Jeg oppfatter for mye dulling som at det vil komme noe negativt ut av det, og det kan ikke jeg se i mitt hundehold.

Så lurer jeg litt på hvorfor dette emnet har kommet opp? Har hunder i dag et problem med at de blir for mye dullet med?

Jeg har ikke tenkt på dette før jeg, for å være helt ærlig. Jeg liker å la ting være enkelt

[tm100008]

Jeg duller gjerne jeg Bikkja er veloppdragen (stort sett), fungerer i miljøene vi ferdes og vi har det bra både hund og mennesk. Så lenge vi har det fint og ikke plager andre, så forbeholder jeg meg retten til å ha hund på en måte som jeg synes er trivelig på alle plan - og det inkluderer dulling i hauger og lass

PS! Jeg har ikke lest artikkelen. Hva som defineres som dulling er ulikt da..

[Siri]

Kanskje man skal skille mellom dulling og dilling??? Jeg duller til stadighet med mine hunder, men jeg diller ikke

[Rocket]

Jeg kan dulle masse jeg, men får ikke bikkja de grensene jeg satte for ham driter han til slutt i kommandoene han får. Noe jeg klart og tydelig ser skjer nå når jeg har flyttet. Min mor vet ikke å være konsekvent eller sette grenser og duller altfor mye, noe som har resultert i ei bikkje som tydelig sitter å vurderer om han skal gidde å følge kommando eller ikke.

[Guest LXT]

Kanskje man skal skille mellom dulling og dilling??? Jeg duller til stadighet med mine hunder, men jeg diller ikke

Lurt. Da gjør jeg som deg, duller men ikke diller

[MegaMarie]

Så mange innlegg jeg er enig med!

Jeg er helt enig i at det er skille på trening og hverdagslydighet. Men som Marie har jeg en veldig myk hund, og det trengs ikke mer enn et nei og hun gir seg som oftest. Hun kan få timeout hjemme om hun vokter, hun ville aldri fått timeout på trening om hun ikke ville sitte eks. Så derfor er jeg også enig i at det må være en balanse.

[Papillon]

Jeg slår et slag for sundt bondevett jeg!

[Tini]

Jepp.... Her er det minst 50 nuss per hund hver dag... Men det kule er at han yngste min. Akuratt 1 år gammel er en pøbel , håndfull liten adhd gutt. Nusser jeg på han eller blåser på magen hans går han i transe.. han EEEEELSKER det... Folk bare ler når de ser det. Fra å gå fra å være all over til helt rolig i fanget med øynene lukket.. Så denne dullinga tror jeg de ikke har vondt av.

Vi gærne har det godt <3