Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting: heime aleine trening på nytt?


Recommended Posts

Skrevet

Ser ut til at det muligens blir til at eg flyttar for meg sjølv til hausten av. Men så har eg den lille bomullsdotten min også då, er litt redd for at Pia kan få eit "bjeffeanfall" og bli til ei pest og ei plage for dei stakkars naboane. Så lurer litt på korleis andre har gjort det når det kjem til hund og flytting?

Frøkna har det med å stresse litt på nye plassar, og dermed vurderar eg å ha ho enten i bilen, på verandan eller i bur inne i leiligheta når vi driv med sjølve innflyttinga, for så at ho gjerne kan gjere seg kjent etter dagens mål i leiligheta. Når eg har fri og etter arbeidsdagane, så reknar eg med eg kjem til og gå litt inn og ut for og prøve å venne ho til å vere aleine i nye omgivelsar.

Per dags dato er ho roleg inne og søv, leikar eller gneg på bein når ho er aleine. Kan til tider sjå ting ute på gata som må bjeffast litt på, men etter det eg har fått med meg, så er det minimalt.

Men jobbar ein del, og når eg er 100% innflytta, så lurer eg litt på korleis eg skal gjer det... har nokre alternativ:

1. Levere ho hos mamma før jobb og hente ho etterpå (Pia blir då aleine med mamma's hund, akkurat som den dag i dag), og dagen eg har kortast arbeidsdag, så får eg mamma/pappa/brodern/dama til brodern til og stikke nasa innom for og sjå om alt er OK, evt. også lufte ho.

2. La ho vere aleine og få nokon til og stikke nasa innom for og sjå om alt er OK, lufte ho og/eller ta ho med seg heim til seg.

PS: ho har kun vert 100% aleine her hos mamma. Men har også vert aleine saman med Dina på hytta.

Så kva er å anbefale? :P

Skrevet

Jeg flyttet rett inn og levde normalt fra dag én. Da hadde ikke Tinka og jeg bodd sammen på et års tid, og hun hadde ikke sett meg på fire måneder. Jeg tror det tok en fem-seks dager fra jeg flyttet inn til jeg hadde en helt grusomt lang natt på jobb (dro hjemmefra i fem-tiden på ettermiddagen og kom ikke hjem før i åtte-tiden morgenen etterpå), og før det hadde hun vært alene opp mot tre-fire timer i strekk uten problemer.

Så lenge man har en trygg og god hund som klarer å slå seg i ro på nye steder, ser jeg ikke noen grunn til å styre mer enn nødvendig. Min har hatt tendenser til å være urolig hvis jeg går fra henne på hotellrom eller hvis hun må være alene hjemme hos andre mennesker (dette var vel mer da hun var yngre, for noen år siden), men da vi flyttet hit var det som om hun skjønte at "jah, her skal vi bo." Jeg ville sett det an litt i forhold til hvordan hun reagerer og ser ut til å slå seg til ro i leiligheten mens du er til stede. Ser det ut til å gå greit ville jeg bare satset og latt henne være alene hjemme. Men så har du jo også en plan B om hun trenger litt mer gradvis tilnærming til å være alene. :)

Skrevet

Jeg oppfører meg som om flytting er den største selvfølgelighet. Vi er jo alltid sammen, er bare stedet som er annerledes. Lar dem få sove sammen med meg i senga de første nettene, for jeg innbiller meg at de trenger litt ekstra trygghet og nærhet når alt er så nytt. Jeg flytta faktisk for to dager siden :P Og nå skal jeg la dem være alene i nye leiligheten for første gang, mens jeg går til butikken. Bare går fra dem som vanlig uten noe ekstra styr.

Men det høres ut som en god plan å la hunden være hos moren din i begynnelsen, skader i allefall ikke med en litt myk start :)

Guest lijenta
Skrevet

De gangene jeg har flyttet med hund så har det siste jeg ahr pakket ned vært senga til hunden. Hunden/e har også vært med på pakkingen under veis og når jeg ahr flyttet tingene fra den gamle boligen og til den nye så er det hundesengene som har kommet opp først. Ellers har jeg levd som en vanlig dag og dem har slått seg godt til rette i ny bolig.

Skrevet

Jeg flyttet fra samboer osv for kort tid siden, 3 uker vel, og GG ble for første gang alenehund. Han var med på hele flytteprosessen, så og luktet hva jeg la i esker, var i den nye leiligheten mens den var tom og fulgte med når jeg pakket ut. det første som ble pakket ut var som lijenta også skriver, hans egen seng.

De første dagene (torsdag og fredag) kjørte jeg han til sambo når jeg var på jobb og hente han etter jobb. Om kveldene passet jeg på å gå litt ut og inn bare for å sjekke hvordan han reagerte. Så brukte jeg den første helgen etter innflytting til hjemme alene trening, tok meg en kjøretur 30min på lørdags morran, dro 1 time på butikken litt ut på dagen lørdagen. Siden dette gikk bra så dro jeg på 2 timers besøk søndagen. Mandagen var jeg på jobb 4 timer, Tirsdagen skulle jeg bare være på jobb 6 timer men ente med å bli forsinket og var hjemmefra i 8 timer, det gikk over alle forventninger, kattene var ikke stresset og husverten hadde ikke hørt en lyd :D

Skrevet

Jeg flyttet fra samboer osv for kort tid siden, 3 uker vel, og GG ble for første gang alenehund. Han var med på hele flytteprosessen, så og luktet hva jeg la i esker, var i den nye leiligheten mens den var tom og fulgte med når jeg pakket ut. det første som ble pakket ut var som lijenta også skriver, hans egen seng.

De første dagene (torsdag og fredag) kjørte jeg han til sambo når jeg var på jobb og hente han etter jobb. Om kveldene passet jeg på å gå litt ut og inn bare for å sjekke hvordan han reagerte. Så brukte jeg den første helgen etter innflytting til hjemme alene trening, tok meg en kjøretur 30min på lørdags morran, dro 1 time på butikken litt ut på dagen lørdagen. Siden dette gikk bra så dro jeg på 2 timers besøk søndagen. Mandagen var jeg på jobb 4 timer, Tirsdagen skulle jeg bare være på jobb 6 timer men ente med å bli forsinket og var hjemmefra i 8 timer, det gikk over alle forventninger, kattene var ikke stresset og husverten hadde ikke hørt en lyd :D

Er jo noko ala det der eg har tenkt på også, som du sikkert las. Så kanskje det er dette eg må prøve ut først då! :D

Skrevet

Vi flytter og det er det. Nå har det vel vært noe ferie rundt alle våre flyttinger, men jeg har uansett ikke dillet noe med alenetilværelsen for hundene, nei.

Skrevet (endret)

Er jo noko ala det der eg har tenkt på også, som du sikkert las. Så kanskje det er dette eg må prøve ut først då! :D

Jeg leste kanskje med feile briller, forsto forslagene dine som enten eller, ikke som stegvis :P

Vi flytter og det er det. Nå har det vel vært noe ferie rundt alle våre flyttinger, men jeg har uansett ikke dillet noe med alenetilværelsen for hundene, nei.

Det er vel ikke å dille når man vet at hunden har vanskelig for å slå seg til ro på ny plass? Da bør man vel ta hensyn til dette å gjøre flyttingen så stressfri og komfortabel som mulig

Edit: unngå dobbelpost

Endret av Gullulven
  • Like 1
Skrevet

Jeg leste kanskje med feile briller, forsto forslagene dine som enten eller, ikke som stegvis :P

Det er vel ikke å dille når man vet at hunden har vanskelig for å slå seg til ro på ny plass? Da bør man vel ta hensyn til dette å gjøre flyttingen så stressfri og komfortabel som mulig

Edit: unngå dobbelpost

Neida, d må jo selvfølgelig gjøre det som er rett for dere. Men jeg tror at når alle tingene og menneske(ne) er på plass med kjente lukter og rutiner, slår hunden seg fort til ro og skjønner at nå er dette hjemme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...