Gå til innhold
Hundesonen.no

Illeluktende tispe med løpetid.


Recommended Posts

Jeg har en sort mopse tispe på ca 1,5 år som har sin andre løpetid nå. En uke inn i løpetiden ble hun akutt rar en kveld. Hun var helt annpusten og urolig, ville ikke legge seg ned, og stresset runt og pustet tungt nesten hele natten. Dette gav seg ut på morgenen, men vi tok henne med til veterinæren for sikkerhets skuld. De kunne ikke finne noe galt med henne, og hun var ikke låk noe sted. Men vi fikk med en 7 dagers antibiotika kur, samt smertestillende. Har ikke sett noe som helst lignende oppførsel etter dette. Men nå, ca 1,5 uke etter dette begynte hun å lukte skikkelig vondt bak. Hun blør fortsatt, men det er litt mer brukaktig med blod, og det lukter helt grusomt! Har vasket henne og tispetrusene og alt som går and å vaske, men det går 5 min så lukter alt like ille igjen.

Et det noen som vet hva dette kan være? Har tenkt på om det kan være livmorbetendelse, men ville ikke vet. ha funnet tengt til dette da vi var der første gangen? Har en annen mopse tispe, men hun har aldri luktet slik som dette, for lukten er virkelig stram og sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket for livmorbetennelse TVERT! Den kan ha vært i et tidlig stadie da du var hos vet sist, men antibiotikakuren har ikke vært sterk nok til å ta knekken på den, så nå har den blusset opp igjen. Jeg vet ikke om du tok ultralyd sist, men KREV det nå, da vil de tydelig se om livmora er oppsvulmet av puss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket for livmorbetennelse TVERT! Den kan ha vært i et tidlig stadie da du var hos vet sist, men antibiotikakuren har ikke vært sterk nok til å ta knekken på den, så nå har den blusset opp igjen. Jeg vet ikke om du tok ultralyd sist, men KREV det nå, da vil de tydelig se om livmora er oppsvulmet av puss.

Nei det ble ikke tatt ultralyd undersøkelse da sist, men jeg får be dem ta det nå.. Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville også prøvd å finne noen som har akuttvakt. En hund jeg vet om som gikk å hangla litt et par uker og eier tenkte ikke det var noe farlig. Den ble så dårlig til slutt at dyrelegen ikke klarte redde den. Var for svak til å opereres rett og slett. Så slikt kan være skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var inn og ut hos veterinærer i en uke med hunden min på ultralyd, som var rar etter løpetid, til slutt kom vi til en annen veterinær som fikk tatt prøve av pusset og hun ble operert dagen etterpå for akutt livmorbetennelse.

Kom deg til en veterinær så de får sett om det er noe puss bak og UL.

Vi var på UL to ganger før jeg byttet veterinær hvor de så det var litt oppsvulmet også ga det seg og over helga så bytte vi vet og guri jeg er glad for det.

Alle fylkene skal ha akuttvakt du kan ringe. Som setter deg over til nærmeste dyrlege tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akutttvakt, og kan også ringe vår faste veterinær dersom det skulle være noe akutt, men det var han jeg snakket med i sted, og han mente at dette kunne vente til i morgen tidlig. Han har full historikk på hunden, og det var han vi var med for 1 1/2 uke siden, så jeg stoler på at han har full kontroll på henne. Har i alle fall ikke hatt noen dårlige opplevelser hos han.

Jeg kan dra på akuttvakten, men den veterinæren der er virkelig ikke til å stole på! Føler det er like høg risiko (om ikke større) å ta med hunden dit som å vente til i morgen tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akutttvakt, og kan også ringe vår faste veterinær dersom det skulle være noe akutt, men det var han jeg snakket med i sted, og han mente at dette kunne vente til i morgen tidlig. Han har full historikk på hunden, og det var han vi var med for 1 1/2 uke siden, så jeg stoler på at han har full kontroll på henne. Har i alle fall ikke hatt noen dårlige opplevelser hos han.

Jeg kan dra på akuttvakten, men den veterinæren der er virkelig ikke til å stole på! Føler det er like høg risiko (om ikke større) å ta med hunden dit som å vente til i morgen tidlig.

Hva med å si til veterinæren din at du er svært bekymret, og ønsker at han skal få sett på hunden din med en gang. Hadde jeg vært deg, så ville jeg gjort det med en gang.. hadde bekymra meg ihjel om jeg ikke fikk noen til å se på hunden min med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke har feber, og gørret renner ut slik at det ikke er lukket, så kan man vel vente i noen timer. Men se an allmenntilstanden! Minste antydning til feber eller hun er uvel eller drikker veldig mye, da må elendigheten ut fortere enn svint! Livmorbetennelse er ikke noe å spøke med. Selv hadde jeg en gang en flat-tispe som fikk betennelse akutt - vi var ute og jogget kl 3 om ettermiddagen, da virket hun helt OK til slutten av turen, og kl 23 om kvelden måtte vi avlive henne.. det gikk fryktelig fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere får vært hos vet. Jeg var hos 3 stk fordi de hele tiden ikke fant noe galt og til slutt fant oslo dyreklinikk årsaken og opererte og det viste seg hun var sprengfylt livmorbetennelse. Jeg er bare så takknemlig jeg hørte på soniser og dro til enda en vet ellers hadde ikke hunden min levd idag. Har lært man går heller en gang for mye!

Håper alt går bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært hos vet ble tatt ultralyd og vet kjendte på henne. Livmoren så helt fin ut, og ikke noe tegn til livmorbetennelse. Men med tanke på symtomene vil vi ikke konkludere med at alt er fint. Jeg fikk fortalt at livmorveggen består av 3 lag. Når det er betennelse i livmoren er det betennelse i alle disse 3 lagene. Det var det ikke, men det kunne vær at det var en liten betennelse i det ene laget, og i og med hun har gått på antibiotika nå, kan det vær at den kuren har klart å holde betendelsen til det minimale, men ikke klart å ta hele hele, bare holde den litt i sjakk.

Jeg fikk nå en ny (annen type) antibiotika kur som er sterkere og som (forhåpentligvis) vil ta det som sitter der, for vet var sikker på at der var noe gale, om ikke bet i hele livmoren.

Vi får holde henne under nøye oppsyn, og dersom det skulle være tegn til endringer skal vi reise inn med en gang. Vi skal uansett på kontroll om 10 dager når antibiotika kuren er ferdig. Men hun virker helt fin ellers. Ikke feber, å god matlyst, bare ganske tørst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at det ikke var verre :) Men det er viktig å følge nøye med på dette, det har så lett for å blusse opp om antibiotikaen ikke tar alt.

Om det er "hormonell" betennelse er det viktig å følge med på hver eneste løpetid, da det gjerne kommer igjen og igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er det vet mest sansynlig tror det er, at det er noe hormonelt siden hun hadde innbilt svangerskap på den første løpetiden. Men vi får følge nøye med henne og være veldig oppmerksom :twitch:

Jeg har heldigvis fri hele dagene nå, så da blir det enda lettere å følge med på henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Uke 3-4 i løpetiden, var nesten sluttet å blø. Oppdaget nå illeluktende, gråbrunlig utflod. Fin i magen, drikker ikke mer enn vanlig, virker ikke varm (har ikke termometer atm). Lukter såpass mye at jeg syns det er rart vi ikke har merket det hele kvelden, hunden har ligget på fanget/inntill i sofaen. Dette er åpen livmorbetennelse eller? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uke 3-4 i løpetiden, var nesten sluttet å blø. Oppdaget nå illeluktende, gråbrunlig utflod. Fin i magen, drikker ikke mer enn vanlig, virker ikke varm (har ikke termometer atm). Lukter såpass mye at jeg syns det er rart vi ikke har merket det hele kvelden, hunden har ligget på fanget/inntill i sofaen. Dette er åpen livmorbetennelse eller? [emoji20]

Høres ut som det kan være noe der ja!

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...