Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase


Kaffe
 Share

Recommended Posts

Kommet til det punktet i livet hvor det er på tide å planlegge en hund nr2. Det blir enten i 2013, eller i 2014. Noen punkter:

- Helse er viktig for meg. Raser som Schæfer, Cavalier, Bulldog, Mops osv er uaktuelt. Kommer selvfølgelig til å gjøre gode undersøkelser før jeg finner en oppdretter, men raser som har kjente, vanlige sykdommer er ikke aktuelt.

- Lite til middels aktivitetsbehov. Jeg er ikke typen som er i skogen timesvis daglig, men jeg drar gjerne på lengre turer innimellom. Har skogen på utsiden, så blir daglige turer i skogen. Men hunder med aktivitetsnivå som husky eller Rottweiler kommer jeg ikke til å klare å aktivisere pga en skade i et kne (kneet kan bli frisk, vet dette før hundekjøp, men står på vent nå). Hunden må takle det om jeg ikke har mulighet til å ta langturen hver dag, da kneet mitt er litt opp og ned i formen.

- Ønsker ikke raser som skal klippes eller nappes. Børsting har jeg ikke problemer med, men pelsen skal være lettstelt.

- Hunden vil ikke bli brukt i konkurranser, men lydighetstrening på hobbynivå blir det, + diverse kurs. Orker ikke hodet til en BC, og hunden bør greie seg noen dager uten det. Gjerne litt lettrent/matmotivert, da jeg ikke har allverden med tålmodighet. :)

- Str har lite og si, men hunder under 10 kg er egentlig uaktuelt.

- Vil gjerne ha hunden løs.

- Den vil være alene hjemme i 6-8 timer hver hverdag.

- Den må ikke være naken.

- Skal ikke ha noen parkhund, men vil helst ikke ha hunder med kjent samkjønnsagresjon mot andre hunder (f.eks staffordshire bull terrier).

Noen forslag? :) Har dere rasen selv, fortell gjerne litt om livet med hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sett på myndene og noen av hundene i gruppe 5 (etnahund, spesielt). Det eneste punktet her som ikke treffer disse rasene 100% er å gå løs med hunden, da de har en del jaktinnstinkter. Men det betyr ikke at du ikke kan gjøre det - jeg går løs med min whippet hver dag, og jeg vet andre som gjør det samme med sine mynder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen raser du kunne tenkt deg selv da? :) Som du har sett på?

Kan jo ta en titt på MIttelspitz eller Japansk Spisshund da kanskje? :)

For små. :)

Har sett litt Whippet, Lapsk Vallhund og Finsk Lapphund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå løs er egentlig litt viktig for meg. Men har alle mynder like stort jaktinstinkt? Liker Whippeten godt, men jeg ønsker ikke å ha hunden i bånd hele livet..

Det er individuelt, men alle jeg kjenner med whippet har de løse der dette egner seg, og utenfor båndtvangen. For meg har det ikke vært noe problem, og han er ganske god på innkalling (men noe "treig" av og til - "skal bare, skal bare, så kommer jeg"). Ved å terpe litt på innkalling fra første dag, så skal det normalt ikke være noe problem å gå løs med en whippet.

Du sier du ikke har mulighet til å gå lange turer hver dag. En whippet vil ikke kreve det (men en skikkelig tur en gang i blant vil den nok være veldig glad for). Men vet du om et stort, åpent område hvor hunden kan få løpe litt, trygt og sikkert? I så fall har ikke en whippet problem med å aktivisere seg selv en 15-20 minutter, særlig ikke om den har en annen whippetkompis (eller annen hund) å aktivisere sammen med. Hvis den får løpe slik et par ganger i uken (minst), vil en whippet normalt ikke kreve så mye mer enn noen tisseturer for dagen og en god, myk sofa. Mitt inntrykk er at rasen er veldig flink til å tilpasse seg eiers aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk Vallhund og Finsk Lapphund.

den lapske har et relativt høyt aktivitetsbehov, så der passer den finske bedre. Ingen av de er direkte lettmotiverte, de er sta jævler, men finner du den riktige knappen å trykke på går det greit (jeg anser min egen som greit lettmotivert). Og de er langt fra BC, men det ville du jo ha :) Jaktinnstinktet varierer mye mellom linjene, men det er mange hunder som kan gå mye løs, inkl min egen. Jeg, personlig, syns det er litt økte tendenser til hannhundknuff, men det varierer veldig.. Gjør du jobben godt klarer du nok å unngå det (igjen, for å referere til min egen, som tror at hele verden eksisterer utelukkende for å glede ham, og alle han møter, menneske eller hund, er hans potensielle nye bestevenn), pluss noe av det viktigste er jo god sosialisering (kvalitet over kvantitet) med trygge og ålreite hunder. FL opplever jeg at ikke er helt borte vekk i forhold til det du skriver i åpningsposten din i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ogsaa Finsk Lapphund er noe du burde se nermere paa. Jeg kunne ha jenta mi loes, saa lenge jeg var ute med henne. Men regner ikke med du skal sleppe den paa villstyr :P Hun var rolig da jeg hadde hektiske dager med jobb og skole, og kunne ha flere dager hvor hun ikke fikk noen lange turer. Aa vaere hjemme alene taklet hun fint ogsaa, hun fikk gaa i stuen og i gangen uten aa oedlegge noe som helst, vell som unghund saa gikk det et par sko om hun ble for lenge hjemme, men det gikk over ganske kjapt da hun forstod hvor landet laa :) De har god helse. Mi jente hadde problemer med andre tisper, men det var min egen feil, hun fikk ikke sosialisert seg nok. Mye av hvordan hunden blir er opp til deg selv med oppdragelsen, men jeg anbefaler lett finsk lapphund som rase da jeg ser paa kriteriene dine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå løs er egentlig litt viktig for meg.

Jeg har både lapsk vallhund og korthåret collie og vil absolutt anbefale det siste hvis det å gå løs er viktig for deg. Det var mitt hovedkriterie når jeg skaffet meg en collie og det har fungert som jeg ønsket. Collien min er lett å ha med ut blant rådyr og elg og lett å styre, den lapske er litt mer opptatt av å jage og er mer selvstendig. Og som noen nevnte så har mange lapske et realtivt høyt aktivitetsbehov. Collier (både kort- og langhåret) har jo egenskaper ved seg som man må tenke igjennom om man vil ha i en hund, men på punktet kunne gå løs passer den ihvertfall meg veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare skyte inn. En nabo her i Ås har en lappsk vallhund. Hun går alltid løs! Så det KAN fungere med en vallhund og ;)

Ja klart det kan. Jeg har hatt en siberian husky som gikk løs overalt og jeg så jo klart det KAN fungere. Men generelt har lapske vallhunder mer jaktinstikt enn collier vil jeg våge både å påstå og mene å ha erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å gå løs med hunden, selv med en hund med mye jaktinstinkter, så tror jeg det uansett handler mye om hvordan man legger til rette for det. Vi leste mye om whippeten, om at den ikke kunne gå løs, osv. før vi gikk til anskaffelse - og whippeten er vel den som er "enklest" å ha løs av myndene. Enkelte hevdet at man kun kunne slippe de på inngjerdet område. Vel, Hermes har vært løs fra dag 1, og han har stort sett alltid vært flink og følger hele tiden med på hvor jeg er (kun en sjelden gang har han stukket unna så jeg ikke har kunne se han). Et par ganger, da han var 4-5 måneder, at han ville løpe etter naboen på andre siden av gaten (mennesker er gøy, syns Hermes). Dette fikk vi lært han av, og han skjønner godt at han skal være i hagen om han er ute, og at han kun får gå ut av hagen når jeg tar på han båndet. Ellers er han alltid løs i skog, mark, og på fjellet.

Jeg kommer til å ha han i bånd i båndtvangperioden fra nå av, da han har en del jakt i seg (favorittaktivitet: jage kråker som flyr 30 meter oppi luften). I fjor var jeg ikke like flink til det. Hermes var ung, jeg ville lære ham å kjenne, finne ut hvordan han er, inkl. driftene hans. Han tok nesten en kråke en gang (forøvrig midt i Bergen sentrum, klokken 6 på morgen, og jeg gaulte etter dyret mitt og vekket nok de fleste som har leilighet i nærheten av høyden/universitetsområdet). Han kunne drept den kråken, men han virket ikke å ha det i seg - han løp derimot på den flere ganger (kråken virket paralysert og lot Hermes styre på), men han bet aldri kråken. Han fant også en fugleunge en gang, som nok hadde falt ut av redet sitt eller noe - Hermes var kun nysgjerrig, mens jeg selv sørget for å ta livet av den da den mest sannsynlig hadde blitt leketøy for nabokatten. Nå kjenner jeg Hermes ganske godt. Han vil gjerne jage, men jeg har ikke noe bevis på at han vil drepe (men måten han leker med enkelte av lekene sine, så er jeg ganske sikker på at han teknisk sett kan kunsten å drepe). Jeg kommer til å holde båndtvang i all tid fremover, men jeg kommer til å ha Hermes løs ellers i året. Man må rett og slett bare finne ut av det, finne sin løsning, og trakke på færrest mulig tær underveis.

Men hvis det er veldig viktig å kunne gå løs med hunden, så ville jeg nok sikret meg med å skaffe en hund uten så sterke jaktinstinkter. Og dessuten sosialisert/miljøvent hunden til alle typer domestiserte dyr mens den enda er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...