Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig bekledning. På det kaldeste i fjor hadde doberen Dovretrøye innerst, ullvest over og Katadhindekken på toppen, samt hjemmesydde doble fleecesokker på beina. Mor har godt med klær så meg er det ikke synd på. Reven får sokker på beina (haaaat!) men isolerer best selv (mmm, shibapels FTW!), så ingen dekken på henne.

Når vi er godt nok kledt kjører vi på som vanlig. Eller, det vil si, de hardeste snørekjøringsturene lar vi bli med når det bikker minus femten, for å ta vare på luftveiene.

Men nå har altså doberen forfryst halen sin, så vi må sy nytt vinterdekken med halebeskyttelse på. Tenker stjele snittet til back on track, men bruke varmere materialer. Mye å ta hensyn til med pelsløs ulv :D

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tar potesokker på hundene og kuldemaske på meg og ut. Har ikke astma men får bronkitt hver gang det blir under 5 til 10 minus og jeg skal ut og gå på ski og jeg elsker å gå på ski.

Skrevet

Jeg har sånn fin hals jeg fikk til hjul som jeg kan ta opp mot fjeset, også bruker jeg lue, ullundertøy og et par jakker og bukser. :lol: Jeg er en frysepinn, ellers går det greit. Jeg er faktisk positivt overrasket over basenjien. Jeg trodde han skulle fryse mye mer enn det han gjør, men han går gladelig i snøfonner uten sokker og dekken på. Men enn lenger tur enn ti min uten det tar vi ikke. Flatten bryr seg ikke om kulda overhode, og kunne like gjerne bodd ute, han. Men vi må ha på potesokker på lengre turer, ellers klumper det seg under potene, og blir ubehagelig og gå. Her vi bor salter de ikke på sideveiene overhode (takk og lov!), så da går det innmari fint å gå med potesokker. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hiver potesokker på terven, boblejakke og sokker på bulldoggen, lue, votter og varm jakke på meg og tut og kjør. Bulldoggen bryr seg mindre om kulda enn det terven gjør og snø elsker de begge - og så lenge det ikke blåser stiv kuling med storm i kasta så er det ganske kos å gå tur også i kulde.

Innrømmer imidlertid at når kvikksølvet krøp ned mot -30 for ett par år siden så ble turene veeeeeeeldig korte. Da var det altfor kaldt for meg i alle fall.

Skrevet

:lol:

Når det blir kaldt tar jeg på meg ludde-onepiecen min (ikke si til noen at jeg har), uggs og "bjørnefitte". Jeg bruker også alltid hals eller skjerf. Ikke fordi jeg egentlig fryser uten, men for å bevare stemmen. Jeg er veldig varmblodig, og det skal mye til før jeg fryser. Men jeg liker ikke vinter så veldig godt.

Tinka får genser på seg, og havner nok på armen hvis hun har baset mye i snøen og er kald og våt.

Også går vi på tur sånn:

:brr:

Ingen av oss er veldig glad i mer enn 5-, og vi leker gjerne "førstemann" hjem fra tur. Også førstemann under dyna! :lol:

Men vi er nok mer ute på sommerstid, jeg skal innrømme det. Ulltepper og kakao er vinterdagenes høydepunkt for oss begge to. Hun maser aldri på tur når det er minusgrader, liksom. Om morgenen må hun nesten løftes ut av sengen.

Glad jeg og hunden har samme meninger.

  • Like 2
Skrevet

Tar på potesokker når det kryper under 10 kalde sånn ca. Det er kaldt i Bergen det! :P

Labbisen som jeg hadde før, brukte også dekken de 2 siste vinterne hun levde. Da lå temp jevnt mellom 13 og 23 kalde, noe som ble i meste laget for en gammel dame :)

Harly har dekken på i bil (har varebil) og under oppvarming/nedgåing før og etter trening :)

Skrevet

Var på kurs i -16 + stiv kuling og piskende snø. Da kreperte de beste av oss. Hundene ble holdt mye i bilen med tepper og dekken. Ute så hadde vi på strikkagenser og dekken + potesokker, eierne gikk i termodresser og luer og tykke votter. Var ikke spesielt behagelig kurskveld :D

Til vanlig nå så har Issi et dekken og potesokker. Og amiga har snart en halvdekken greie (lite som passer hu) og potesokker. Ekke lett å kle på bikkja når hun har en form som ikke ligner grisen :D

Skrevet

Jeg går ikke tur med mine i bånd når det er så kaldt. Da er det kun doturer. Mine klarer seg fint flere dager uten tur, så det er ikke noe problem. I dag viste graderstokken -20, så da løp de i 15 minutter før den ene begynte å løfte på beina.

Skrevet

Tur er det uansett temperatur, selv i 20 - 25 minus som det var her stort sett hele vinteren i fjor, men turene blir litt mer "effektive" enn vanlig, når vi er ute så går vi liksom, ikke noe stopping og snusing og basing da, og da naturlig nok noe kortere... Bruker lite dekken og sokker, sokker brukes mest pga evt skarpt føre og is, ikke så mye pga kulde. Linux syns nemlig det er mye værre å ha på sokker enn å fryse litt i begynnelsen av en tur;) Og han har gode poter og god pels... Ordentlig (bra) dekken har vi faktisk ikke hatt før i år, og det brukes stort sett når han ligger i bilen mellom treningsøkter...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...