Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I inspirasjon fra en annen tråd her, må jeg bare lage denne!

Med tiden, enten det blir før eller etter hundene har gått bort, skal vi ha ny hund.

Vi er jo forgapt i Staffordshire bull terriere, så det blir nok en ny (eller to :innocent: ) med tiden.

Dette er en rase som passer oss helt utmerket mtp lærevillighet, pelstype, størrelse, tålmodighet mot mennesker, at den kan brukes til alt vi liker som tur i skog og mark samt lydighetstrening og agility og utseende. Jepp! Vi elsker bullehunder! De er nydelige med de kompakte kroppene sine og den kompakte kjærligheten som følger med :wub:

Vi ønsker hunder fra gode linjer, men godt temperament, der hundene er friske uten skavanker av noen slag som kan være negativt for våre pirayaer, som ennå ikke er planlagte hos oppdretterne, men er planlagt hos oss :P Vi ønsker hunder som er lettere å sosialisere og som (nå dagdrømmer jeg) kan gå OK overens med andre hunder.

Så!

Her kommer debatten:

Er det best å velge fra Nordiske "linjer" mtp at det kan foregå mye rusk i utlandet, bl.a i UK?

Med "rusk" mener jeg der hundene blir brukt i kamper, eller der hunder som henger sammen med visse ungdomsgjenger blir trent opp til å vise aggressiv adferd mot andre mennesker og hunder.

Nå forstår jeg jo det at det kan foregå saker og ting her i Norge også, men dette er jo lettere å finne ut av. Man kjøper vel hunder av annerkjente oppdrettere der man kan følge hundene deres mtp. adferd og sykdomshistorie. Det er en god del oppdrettere i Norge jeg kunne tenke meg å få hund av, men... MEN! Det er jo mye stress og hundeaggresjon i rasen, da, og jeg vet ennå ikke hvor godt de norske oppdretterne prøver å avle vekk dette.

Noen som har noen kloke ord? :twitch:

Skrevet

Hvis du er så heldig at det er en god del oppdrettere i Norge du kan tenke deg hund fra er jo saken enkel.. Kjøp fra en av de.

Det er uansett land ingen seriøse oppdrettere som driver med hundekamper, og de som ville drevet med slikt gjør det neppe med registrerte hunder uansett.

Skrevet

Dritt finner man da uansett.

Vet vel om "oppdrettere" på staff jeg aldri ville kjøpt hund av, da det avles på hunder med ustabilt gemytt og ikke minst totalt ukjent helsestatus på alle fronter.

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Så hvorfor gå over bekken etter vann liksom...

Skrevet

Men det er jo masse seriøse oppdrettere på rasen i Norge.

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Skrevet (endret)

Er det? Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å finne seriøse oppdrettere av rasen i Norge.

Kan du ikke nevne noen av disse masse seriøse?

Hva med denne kennelen? http://www.staffbrilliant.com/

Jeg har truffet en del hunden fra dem både på kurs, utstilling og på stranda om sommer'n. Veldig trivelige hunder både mot andre hunder, barn og meg som er litt ekstra *kosemorse, staffer er så vakre*, helsestatus vet jeg dog ikke noe om.

Edit: glemte å legge til linken :whistle:

Endret av Gullulven
Skrevet

Hvor seriøst er det nå å ikke øyelyse hannen sin før den brukes i avl?

Og det samme med tispa han parres med..

Ingen av de er røntget for HD eller AD heller, og hannen er godt over maxvekt etter rasestandarden.

Som om ikke det holder gjorde de enda en kombinasjon med AD Troya der hun (ikke røntget altså) er parret med en hannhund som har HD D.

Den hannhunden er i det minste øyelyst da.

Brilliant (en annen tispe) har HD D, og er ikke øyelyst.. Hun har jaggu hatt et kull hun og. Dette er et avkom etter de to førstnevntes andre kull (hvorfor i all verden de repeterte den kombinasjonen må du spørre noen andre om.. Jeg ser ingen grunn til det!)

En valp etter Brilliant har de valgt å beholde, sannsynligvis for å brukes i avl senere..

Jeg tror egentlig det holder.

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

  • Like 2
Skrevet

Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil :)

Så bra at du kikket skikkelig igjennom og informerer, jeg har ikke sett på helsestatusen dems, heller ikke fulgt oppdrettet, bare truffet 3-4 hunder derfra og synes de har trivelig vesen og gemytt :)

Skrevet

Jeg hadde surfet mye på nettet, prøvd å finne en kennel som har hunder du liker og offisielle helsesjekk resultater.

Besøk de du liker best (hvis de bor i Norge), eller ring dem. spørr og grav om hundene dems, spør om helse (om å få se papirer på helsesjekker/HD resultater feks), spørr om temperament, spør om alt! Om hva de fokuserer på i sitt avelsarbeid, hva slags temperament de higer etter osv. Da merker man nok relativt fort hvem som er seriøse og hvem som er useriøse.

Skrevet

.... men noen garanti får man jo aldri uansett da. selv om man kjøper hund fra den perfekte oppdretter kan man jo få en syk hund, eller en som hater andre hunder :P

  • Like 1
Skrevet

.... men noen garanti får man jo aldri uansett da. selv om man kjøper hund fra den perfekte oppdretter kan man jo få en syk hund, eller en som hater andre hunder :P

Skal tenke på dette. Takkelitakk :D

Skrevet

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Skrevet

http://www.bismas.se/

Jeg hadde planer om denne kennelen når jeg vurderte staff. Det er nå snart 2 år siden, så hva hun har gjort siden den gang vet jeg ikke, men hun er ihvertfall veldig ærlig. Hun fikk demodex på flere valper i ene kullet sitt, og dette gikk hun ut med på bloggen og hjemmesiden, ellers er hun veldig opptatt av gemytt:)

Kult! Ærlighet varer lengst! Tyson hadde demodex da han var liten. Jeg har ingen planer ennå om å avle videre på den fremtidige nye hunden, det må man jo se når man kommer til den tiden, men helse er likevel kjempeviktig for meg og jeg skal være nøyere i fremtiden :)

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...