Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsom unghund (snusing, draging i bånd osv)


Farballa
 Share

Recommended Posts

Hunden min, en hannhund blanding av border collie/golden retriever, har de siste få månedene blitt utrolig slitsom i forhold til tidligere. Han er vel nå i det en kan kalle unghund-fasen, han er ca 1 og et halvt år akkurat denne måneden.

Han har alltid vært meget interessert i andre hunder og veldig sosial og flink på signaler slik, men de to siste månedene har interessen for andre hunder gjort til at han ser ut til å svartne helt bare han lukter en annen hund. Kommandoer som han uten problem ville fulgt tidligere ser en at han bryr seg mindre og mindre om uansett hvor mye en øver og øver på dem. Lukter han andre hunder, eller tror han kanskje hørte noe som kunne vært en annen hund, så eksisterer jeg ikke. Vi har forsøkt å ha en hund på besøk her så han skal bli lei, det har i stedet endt opp med at han er helt tullete rundt den andre hunden til han til slutt fullstendig kollapser etter rundt en 6-7 timer fordi han er helt dødssliten. Vi vet ikke om det er noe vits å fortsette for jeg bekymrer meg litt for om dette stresset kan føre til at han kan få problemer når han ikke klarer å roe seg.

Han blir faktisk helt satt ut bare han ser en bærepose, en rattkjelke eller bare et menneske som går på et av stedene vi vanligvis møter på hunder.

Vi har tidlig trent veldig på at han skulle gå pent i bånd, og dette har ikke vært noe særlig problem før nå i det siste, men i sammenheng med at han blokkerer ute alt annet om han lukter en annen hund så driver han nå og trekker og trekker i båndet. Han trekker ikke så ofte hardt, men siden han blokkerer ute alt annet så er det konstant å gå i enden av lengden av båndet og stadig trekke litt og litt forover.

Måten vi har forsøkt å lære han opp til å ikke trekke på er å stoppe opp og la han gå tilbake og få kontakt før vi går videre, eller gå bestemt tilbake for så å prøve igjen. Dette gjør jeg nå og, men nå ender en kort tisserunde som ikke tar mer enn rundt en halvtime, nesten en og halv time fordi vi må stoppe og korrigere nesten mer eller mindre hele tiden siden han skal trekke og snuse. En annen rask tisserunde vi går om morgenen som vanligvis ville tatt rundt 10-15 min har faktisk noen ganger endt opp med å ta en time når jeg har hatt tid til å faktisk korrigere oppførselen.

"På plass" kommandoen fungerer i stor grad, men også der er det veldig vanskelig å få han til å faktisk holde seg der. Det er små trekk fordi han vil snuse hele tiden. Han får vanligvis snuse en god del av turen når han får gå litt fritt i bånd så han kan snuse og gjøre fra seg.

Vi klarer rett og slett ikke å få han til å gi seg. Han stopper opp i tisseflekker og spiser dette (noe som også gjør til at han ofte er dårlig i magen pga dette, om han ikke spiser dette så er han med engang fin i magen), og en prøver å få han til å slutte og nå har vi kommet der at det eneste som fungerer å fysisk ta tak i hunden og løfte han bort etter strenge "nei!". Om en prøver med båndet så drar han så hardt tilbake at han havner tilbake på flekken.

Positiv forsterkning som tidligere har fungert er rett og slett blitt helt meningsløst. Når vi er utendørs kan en holde snop foran han og han bryr seg ikke. Kaste en ball og han enser det ikke. Favorittleken, en biteleke som han ofte hopper for å ta og som han blir helt vill om en viser kan en holde foran han og han skubber bort hånden så han kan få snuten til et spor han kan snuse på. Dette var aldri noe problem tidligere, det var alltid noe han reagerte på før selv om han var i lek med hunder, nå bryr han seg ikke.

Oppi alt dette så blir det også slik at lengre turer har blitt en sjelden sak fordi vi rett og slett ikke kommer oss noe særlig langt om vi skal korrigere. Mye av turene blir også bare fylt med sinne og negative opplevelser fordi jeg er så sliten av oppførselen til hunden at jeg blir sprø. Der vi tidligere gikk turer i marka, og på lange oppdagelsesferder i nabolaget står vi nå 1 km fra huset etter 45 min hvor hunden har fått en mengde kjeft og korrigeringer og jeg holder på å bli gal.

Jeg forsøkte en lengre skogstur forrige helg. Dette er i Oslo så det er jo ikke langt fra sivilisasjonen, så han sprang avgårde, ut av skogen til noen tisseflekker og spor av andre hunder i stedet slik at han som alltid har gått fritt i skogen uten problem nå ble nødt å gå i bånd med samme båndproblematikken som før noe som ble til og med litt farlig når han trekker om jeg står ustødt på glatta i skogen.

Vel, nok utblåsning. Jeg lurer bare på, hva skal jeg gjøre? Jeg har vurdert å kastrere han for å så en slutt på at han er så opptatt av lukter fra andre hunder. Kan det hjelpe? Vi bor i et område med veldig mange hunder (jeg har møtt minst et tjuetalls forskjellige hunder som bor i nærområdet) og vi kan ikke flytte.

Vi bor heldigvis i enebolig med stor hage så vi kan leke og drive på i hagen og heller gå kortere runder så han kan gå på do (han nekter å bæsje i hagen), men det er jo ikke en løsning for resten av livet til hunden. Vi liker jo også å gå på tur, og han trenger jo trim annet enn å løpe etter baller og slikt selv om han virker å ha fått mest fra Golden og er en god del mer sofapotet enn den forrige borderblandingen jeg hadde.

Jeg ønsker meg all verdens av råd. Går dette over? Er det noe som faktisk er mulig å få gjort? Jeg føler at det er lite annet å gjøre nå, og det går ikke at både jeg og hunden skal ha en så negativ opplevelse knyttet til det å gå tur som vi har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste idioter med hund som jeg møter på, er slike som aldri har gått på hundekurs... Rart det der.

Min hadde også en slik periode (og har den tidvis fortsatt) For å unngå å bli helt hakkende gal brukte jeg trekksele på han og magebelte på meg selv. Så fikk han trekke og dra så mye han ønsket, uten

Farballa. Du har en unghund. Alle tenåringer synes det er gørrkjedelig hjemme, de vil ut og oppdage verden Du har en BC mix, det er en meget smart hund, og en lettstresset hund. Det betyr at den T

Du kan jo bruke en anti-trekksele de gangene du vil gå uten å stoppe opp å korrigere hele tiden. Jeg brukte det en periode, turene ble som du beskriver, bare dårlig stemming.

Da tenker jeg på en slik: easywalk.jpg

IKKE en slik, den lager bare gnagsår.

Antitrekksele er så klart ingen varig løsning, det eneste du kan gjøre er å trene på det, men veldig greit i de gangene du rett og slett ikke orker, og hunden er lite mottagelig. Du må jo helst stoppe opp litt med denne selen hvis han trekker i denne og, men det er så mye lettere å holde igjen, og min reagerer iallefall mer effektivt på den.

Jeg slet lenge med å få ham til å gå pent i bånd, han har fortsatt perioder der han herser med meg (i dag var han umulig, og jeg måtte stoppe opp hver 20.meter). Men det som fungerte med oss var iallefall å være helt konsekvent, nulltolleranse for trekking i halsbånd, da stopper jeg opp og venter til han rygger litt tilbake, eller slakker båndet.

Ellers så kan du kjøpe deg et magebelte, ta på hunden trekksele, og la ham holde på. Mye mer behagelig for skuldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, du har en fjortis :)

Det går over. Pust med magen og gå 10 skritt tilbake i treninga mens han er i den alderen. Vær konsekvent uten å kjefte (vet det er vanskelig, har fjortis selv). Ikke tenk "dette kan du da egentlig!" - han kan ikke, enkelt og greit.

Ja, han er virkelig fjortis og hormonbombe! Jeg har prøvd å gå back to basic, men hans terskel for å svartne er mye lavere nå. De siste dagene har det faktisk vært vanskelig å få til å leke med han fordi han blir distrahert av alt som han tror kan være tegn på en hund. En kvist som knekker, en fugl som letter, naboen som luker et vindu, you name it og han er på det.

Selv innendørs har det vært tilfeller hvor han står med snuta mot vinduet og ikke er tilstede mentalt i det hele tatt. (Til tross for at han i hele sitt liv aldri har sett en hund fra vinduet her siden vi har diger hage som er helt avsperret med buskvekster hvor noen kunne ha vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo bruke en anti-trekksele de gangene du vil gå uten å stoppe opp å korrigere hele tiden. Jeg brukte det en periode, turene ble som du beskriver, bare dårlig stemming.

Da tenker jeg på en slik: easywalk.jpg

IKKE en slik, den lager bare gnagsår.

Antitrekksele er så klart ingen varig løsning, det eneste du kan gjøre er å trene på det, men veldig greit i de gangene du rett og slett ikke orker, og hunden er lite mottagelig. Du må jo helst stoppe opp litt med denne selen hvis han trekker i denne og, men det er så mye lettere å holde igjen, og min reagerer iallefall mer effektivt på den.

Jeg slet lenge med å få ham til å gå pent i bånd, han har fortsatt perioder der han herser med meg (i dag var han umulig, og jeg måtte stoppe opp hver 20.meter). Men det som fungerte med oss var iallefall å være helt konsekvent, nulltolleranse for trekking i halsbånd, da stopper jeg opp og venter til han rygger litt tilbake, eller slakker båndet.

Ellers så kan du kjøpe deg et magebelte, ta på hunden trekksele, og la ham holde på. Mye mer behagelig for skuldrene.

Mulig jeg skal prøve det. Vi hadde sele før, men måtte gå over til halsbånd igjen nå pga snusingen og at han står fast. Får ikke hodet opp fra bakken om han bruker seler.

Han drar for det meste ikke så hardt at han halser avgårde konstant. Da hadde jeg rett og slett vært gal allerede. Det er heller sånne små rykke og napp, litt forsiktig og av og til ganske kraftig, men konstant slik at det er får sekunder mellom hvert eneste napp. Men når han svartner i en tisseflekk eller når vi møter på en annen da hadde det vært bra med noe som hjalp, så kanskje dette er noe å se på. Vet du hvor jeg kan kjøpe en slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe er de ikke bra festlige da? Men det går over. Bare vær konsekvente så får dere en flott hund når han lander igjen :)

Før klarte jeg å se humoren i det, men akkurat i dag er jeg kanskje litt for sliten til å se det :P

Men han er virkelig gal om dagen, håper virkelig det går over før vi også blir det :frantics:

Heldigvis har han vært stille innendørs de siste dagene, så kanskje det er håp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han er virkelig gal om dagen, håper virkelig det går over før vi også blir det :frantics:

Puh, skulle nesten tro det er min hund du skriver om her, Farballa! Bortsett fra at han ikke "egentlig kan det" fra før, men han er helt høl i huet til tider han og. Det er dager jeg tror jeg skal bli gal, og tenker at jeg aldri i verden skulle tatt til meg hunden. Men så har han en lur tendens til å se på meg med DET skøyertrynet som om han spør "Hva? Har JEG gjort noe galt??" - og da smelter jo jeg :whistle:

*klipp*

Beklager at jeg går litt OT her nå, men hvordan fungerer egentlig en sånn anti-trekksele? Og hvordan fungerer den, kontra en halti grime? Har aldri hatt behov for noe sånt før, men nå er det veldig fristende.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg går litt OT her nå, men hvordan fungerer egentlig en sånn anti-trekksele? Og hvordan fungerer den, kontra en halti grime? Har aldri hatt behov for noe sånt før, men nå er det veldig fristende.. :rolleyes2:

Ringen til å feste båndet i er festet fremme på hundens bryst. Dermed blir hunden på en måte snudd mot deg om den drar, noe de fleste synes er ubehagelig, uten at man påfører de noe vondt... Ikke så god på å forklare, men kan hvertfall si at disse selene fungerer på de aller fleste hunder, etter å ha brukt de på de fleste hundene i dagkennelen på skolen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringen til å feste båndet i er festet fremme på hundens bryst. Dermed blir hunden på en måte snudd mot deg om den drar, noe de fleste synes er ubehagelig, uten at man påfører de noe vondt... Ikke så god på å forklare, men kan hvertfall si at disse selene fungerer på de aller fleste hunder, etter å ha brukt de på de fleste hundene i dagkennelen på skolen :)

Ah, ja det er jo sånn det ser ut på bildet. Er vel bare meg som tenker at det var litt for lite avansert til å være sant :ahappy: Hvor kan man få tak i en som er god da? Ser at det er mange forskjellige typer rundt omkring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det laikamor sa :-) Den påfører ikke smerte og skader, som grime kan gjøre. Det blir også en litt mer naturlig setting for hunden å ha den på, når den ikke rykker til så kjennes det ut som hvilken som helst sele.

Jeg har fra trixie, er godt fornøyd med den. Koster rundt 2-300 kr, alt etter størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min, en hannhund blanding av border collie/golden retriever, har de siste få månedene blitt utrolig slitsom i forhold til tidligere. Han er vel nå i det en kan kalle unghund-fasen, han er ca 1 og et halvt år akkurat denne måneden.

Velkommen i klubben :D Er det ikke gøy med tenåring i hus :P

*klipp

Vi har forsøkt å ha en hund på besøk her så han skal bli lei, det har i stedet endt opp med at han er helt tullete rundt den andre hunden til han til slutt fullstendig kollapser etter rundt en 6-7 timer fordi han er helt dødssliten.

Han blir faktisk helt satt ut bare han ser en bærepose, en rattkjelke eller bare et menneske som går på et av stedene vi vanligvis møter på hunder.

Hva med å ha besøk av annen hund samtidig som dere trener ro trening? Lære han at an kan omgås andre hunder i ro, på avstans, på plassen sin, sammen med dere?

Vi har tidlig trent veldig på at han skulle gå pent i bånd, og dette har ikke vært noe særlig problem før nå i det siste, men i sammenheng med at han blokkerer ute alt annet om han lukter en annen hund så driver han nå og trekker og trekker i båndet. Han trekker ikke så ofte hardt, men siden han blokkerer ute alt annet så er det konstant å gå i enden av lengden av båndet og stadig trekke litt og litt forover.

Her i huset fant vi fram trekksela og magebelte når GG kom i den alderen. Vi varierer med å gå lange turer, jogger, lar snuse, skogsturer osv, men bruker ikke halsbånd i denne perioden annet enn når vi trener.. og han får ikke være løs nå når han koker i hodet, kun under 99% kontrollerte forhold (inngjerdet, laaaangt inni skogen eller sammen med hunder han kjenner og ikke koker over av). Trekker han for mye, gjør jeg samme som når vi trener med halsbånd, stopper og venter til han kommer på plass og venter med å gå fram til han har roet seg helt. Det er ganske mye lettere å stoppe å holde igjen i magebeltet enn bånd i hånda.

Mulig jeg skal prøve det. Vi hadde sele før, men måtte gå over til halsbånd igjen nå pga snusingen og at han står fast. Får ikke hodet opp fra bakken om han bruker seler.

*klipp

I slike tilfeller går jeg bort til flekken og still meg oppå den, vis at den er han ferdig med. Jeg har trent inn kommandoer for høyre, venstre og fram, når jeg står på flekken er kommandoen fram ganske så streng! Nå bruker jeg flekkene rundt om som belønning når vi trener "gå pent". Om jeg ser en flekke som jeg tror blir av interesse så knepper jeg om på sele til halsbånd, trener 3-4 meter også får han snuse. Knepper over til sele igjen mens han holder på også kommanderer jeg fram.

Edit: Prøvde sånn sele som Lola foreslår, hjalp ikke det grann... men har hørt flere som har gode resultat med den type sele. Vi prøvde grime også, men da vikk jeg vondt i nakken av å se hvor mye han anstrengte seg for å likevell komme til DEN flekken.

Edit Edit: la til + rettet skrivefeil

Endret av Gullulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde også en slik periode (og har den tidvis fortsatt) :P For å unngå å bli helt hakkende gal brukte jeg trekksele på han og magebelte på meg selv. Så fikk han trekke og dra så mye han ønsket, uten å ødelegge båndtreningen. Jeg slapp også å bli så innmari sliten i armene.

Hålsbåndet bruker jeg kun når jeg trener, som regel ved passering av andre hunder. Kobler over i halsbåndet når jeg ser vi må passere noen. Da har jeg mer kontroll og belønner selvsagt når han gjør riktig :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde også en slik periode (og har den tidvis fortsatt) :P For å unngå å bli helt hakkende gal brukte jeg trekksele på han og magebelte på meg selv. Så fikk han trekke og dra så mye han ønsket, uten å ødelegge båndtreningen. Jeg slapp også å bli så innmari sliten i armene.

Hålsbåndet bruker jeg kun når jeg trener, som regel ved passering av andre hunder. Kobler over i halsbåndet når jeg ser vi må passere noen. Da har jeg mer kontroll og belønner selvsagt når han gjør riktig :)

Må bare signere den.

Det å veksle mellom sele og halsbånd er en god ide, for du skaper en "av- og- på- knapp" for treninga. Hunden kan trekke og bruke kroppen sin. Med det riktige utstyret unngår du skader på hunden og deg selv (f. eks. trekksele og kjørestrikk). Når du kobler over i sela kan han trekke, når du kobler i halsbåndet, dette er bare kortvarig i begynnelsen, og han kan forvente seg noe kult. Enten det er en pinne eller en karbonadebit. Jeg ville begynt med dette i nærheten av hjemmet, for deretter å øke avstanden til "de ukjente luktene".

Når han har fått jobbet seg til et par karbonadebiter (for eks.) kobler du ham over i sela og lar ham tulle og dra litt.

Det er jo en tenåring, med hodet og nesa over alt, da er det viktig at du er kul og at du kan tilby noe han ikke finner på bakken eller i busken! Etter en liten stund, kobler du over i halsbåndet igjen og da kan han bare GLEDE seg til karbonadebitene som venter. Det eneste han trenger å gjøre er å se på deg, liksom! Så kul er du! Halsbånd slakt: nammenamm, halsbånd stramt: vi går ikke fremover.

Heldigvis er det mest sannlynligvis bare en fase at han ikke hører etter, men dersom du legger korrigeringa LITT på hylla: Ros ham når han gjør noe du liker, gi deg med treninga mens dere har det gøy (for å gi ham mersmak uten dårlige assosiasjoner) gi ham en pause der han får trekke, og fokuser på hva du vil ha istedenfor hva du ikke vil ha. Det er desverre altfor mange ting vi ikke liker, men svært enkelt det vi ønsker: Å gå pent.

Vet det er frustrerende, vi er akkurat i samme situasjon som deg. Vi har vært igjennom det før og vet det finnes et lys i andre enden av den lange, dystre tunnelen. Vi fokuserer, så godt vi kan, på å være positive. Vi ønsker å holde en positiv "tone" på turen, da blir det bedre for alle parter.

Smør deg med tålmodighet. Du må for all del bruke en sånn anti- trekksele, men husk å rose når du oppnår ønskelig adferd fra hunden :)

Ble sikkert langt og rotete :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I slike tilfeller går jeg bort til flekken og still meg oppå den, vis at den er han ferdig med. Jeg har trent inn kommandoer for høyre, venstre og fram, når jeg står på flekken er kommandoen fram ganske så streng! Nå bruker jeg flekkene rundt om som belønning når vi trener "gå pent". Om jeg ser en flekke som jeg tror blir av interesse så knepper jeg om på sele til halsbånd, trener 3-4 meter også får han snuse. Knepper over til sele igjen mens han holder på også kommanderer jeg fram.

Edit: Prøvde sånn sele som Lola foreslår, hjalp ikke det grann... men har hørt flere som har gode resultat med den type sele. Vi prøvde grime også, men da vikk jeg vondt i nakken av å se hvor mye han anstrengte seg for å likevell komme til DEN flekken.

Edit Edit: la til + rettet skrivefeil

Hei, vi har hatt andre hunder på besøk nettopp for å prøve å se om han kan være i ro, gå ordentlig og rett og slett bare oppføre seg normalt med oss. Er ikke helt sikker på om jeg tør å gjøre det før han er litt mer rolig oppi hodet sitt for han klarer rett og slett ikke roe seg ned nå før han regelrett kollapser og sovner så og si til neste dag av utmattelse. Jeg frykter at slikt stress rett og slett kan være farlig for han.

Nå prøvde vi i dag med trekksele i stedet for halsbånd, og det gikk dessverre veldig dårlig og han viste seg fra sin absolutt verste side. Jeg tror at vanlig sele og magebelte etter slik han var i dag kommer til å gjøre problemet større siden han gir seg ikke. Vi har ikke latt han drive å trekke i sele før, fordi vi har vanligvis kun brukt det bortsett fra når han var valp. I dag måtte vi bare gi opp og bare gå hjem så fort som mulig fordi han dro og dro mye hardere enn han pleier. Det var rett og slett et virkelig tilbakeslag til tross for at vi var to og prøvde å få oppmerksomheten hans hele turen ved å hoppe og sprette og rose.

Han har egentlig alltid gått i sele, opptil de to-tre siste uken hvor vi har hatt det bare av og til, så jeg trodde virkelig ikke han skulle være så ille. Det var som han hadde bestemt seg for å være en **** i dag.

Jeg tror vi skal prøve oss på en sånn anti-trekk sele som Lola Pagola foreslo for da blir han i det minste snudd mot oss, det tror jeg kan hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare signere den.

Det å veksle mellom sele og halsbånd er en god ide, for du skaper en "av- og- på- knapp" for treninga. Hunden kan trekke og bruke kroppen sin. Med det riktige utstyret unngår du skader på hunden og deg selv (f. eks. trekksele og kjørestrikk). Når du kobler over i sela kan han trekke, når du kobler i halsbåndet, dette er bare kortvarig i begynnelsen, og han kan forvente seg noe kult. Enten det er en pinne eller en karbonadebit. Jeg ville begynt med dette i nærheten av hjemmet, for deretter å øke avstanden til "de ukjente luktene".

Ja, jeg ser den. Greia er at vi ønsker egentlig kun å bruke sele og da at han går pent i sele. Halsbånd fungerer bedre akkurat nå fordi snuten går rett i bakken, og blir der, om selen er på nå om dagen. Men muligens det kan fungere å skifte mellom de to, har prøvd det litt i forrige uke uten at det ble noe stor suksess, men da var det ikke noe annen tanke bak enn at han skulle forstå at uansett hva han gikk med så skulle han gå pent. Vi tenkte ikke på å faktisk gjøre han bekvem med å gå med halsbåndet.

Når han har fått jobbet seg til et par karbonadebiter (for eks.) kobler du ham over i sela og lar ham tulle og dra litt.

Det er jo en tenåring, med hodet og nesa over alt, da er det viktig at du er kul og at du kan tilby noe han ikke finner på bakken eller i busken! Etter en liten stund, kobler du over i halsbåndet igjen og da kan han bare GLEDE seg til karbonadebitene som venter. Det eneste han trenger å gjøre er å se på deg, liksom! Så kul er du! Halsbånd slakt: nammenamm, halsbånd stramt: vi går ikke fremover.

Der er problemet. Jeg har prøvd en egentlig kan tenke seg av forskjellige typer godbiter (noe kan han ikke få fordi da blir han så dårlig, men selv det prøvde jeg kun for å se om han reagerer) og det er helt uinteressant nå. Det kan være det fungerer rundt huset så jeg kan prøve det her og se hvordan det går om han klarer å holde noe fokus. I verste fall får jeg bare prøve det innendørs.

Heldigvis er det mest sannlynligvis bare en fase at han ikke hører etter, men dersom du legger korrigeringa LITT på hylla: Ros ham når han gjør noe du liker, gi deg med treninga mens dere har det gøy (for å gi ham mersmak uten dårlige assosiasjoner) gi ham en pause der han får trekke, og fokuser på hva du vil ha istedenfor hva du ikke vil ha. Det er desverre altfor mange ting vi ikke liker, men svært enkelt det vi ønsker: Å gå pent.

Jeg tror og dette er en fase. Det er jo ikke mer enn noen få måneder siden jeg gikk på tur med han uten bånd fordi han fulgte kommandoene uten noe stress og gikk på plass og alt var fryd og gammen for alle parter. Jeg har forsøkt å ta dette med det gode i starten, å kun rose (det er hovedsaklig det jeg har gjort hele veien når vi har trent) men for å være helt ærlig virker det om han ikke hører rosen engang og ikke er interessert i godbitene om vi er utenfor porten.

Vet det er frustrerende, vi er akkurat i samme situasjon som deg. Vi har vært igjennom det før og vet det finnes et lys i andre enden av den lange, dystre tunnelen. Vi fokuserer, så godt vi kan, på å være positive. Vi ønsker å holde en positiv "tone" på turen, da blir det bedre for alle parter.

Smør deg med tålmodighet. Du må for all del bruke en sånn anti- trekksele, men husk å rose når du oppnår ønskelig adferd fra hunden :)

Ble sikkert langt og rotete :P

Ja, vi prøver å rose, og han var jo morsom i dag når han trodde noe snø som datt fra et tre kunne være en annen hund i det fjerne. For ikke å snakke om bæreposene til alle som han så i det fjerne, det måtte jo være hunder! Men i dag så kokte det til slutt over for min kone som mener jeg er unødvendig streng også. Hun er ikke så streng og lar det vel gå litt lengre enn meg, men i dag var han så ille at hun orket ikke mer.

Nå tenkte vi at vi skulle ut og sjekke om vi finner sånn sele og noe supersnop, så får vi se hvordan det går fra der :)

Noen som vet hvor vi finner sånn sele i Oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg pushe på dere en treningsmetode som ikke funker altså, dere veit jo best hva dere vil ha ;) Vil bare nevne at jeg også ønsker at min hund skal gå pent, altså ikke dra, i vanlig gå-tur sele. Det er blant annet derfor jeg bruker trekksela når jeg ikke gidder å trene/han har så mange fluer i hodet at trening bare blir frustrasjon og negativitet. Jeg krever altså ingen kontakt eller andre "vanskelige" ting når jeg bruker trekksela i slike perioder.

Pax skiller i hvert fall fint på de to seletypene.

Altså: trekksele = lov å dra, vanlig gå-tur sele = surre som han vil innefor båndets lengde, men ikke dra, halsbånd = gå ved min side gjerne med kontakt.

Uansett, lykke til med treningen :)

Edit: I tillegg kan slike turer hvor han får lov til å dra som han vil gjøre at han bruker seg og får ut oppsamlet energi, og dermed blir mer mottakelig for trening ellers.

Hvis turene ellers blir så frustrerende for alle parter at det rett og slett blir mindre tur totalt sett, vil jo det bidra til å "lade opp" spenning og energi i kroppen hans som gjør treningen enda mer vanskelig. Det kan bli en ond sirkel av det.

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, vi har hatt andre hunder på besøk nettopp for å prøve å se om han kan være i ro, gå ordentlig og rett og slett bare oppføre seg normalt med oss. Er ikke helt sikker på om jeg tør å gjøre det før han er litt mer rolig oppi hodet sitt for han klarer rett og slett ikke roe seg ned nå før han regelrett kollapser og sovner så og si til neste dag av utmattelse. Jeg frykter at slikt stress rett og slett kan være farlig for han.

Nå prøvde vi i dag med trekksele i stedet for halsbånd, og det gikk dessverre veldig dårlig og han viste seg fra sin absolutt verste side. Jeg tror at vanlig sele og magebelte etter slik han var i dag kommer til å gjøre problemet større siden han gir seg ikke. Vi har ikke latt han drive å trekke i sele før, fordi vi har vanligvis kun brukt det bortsett fra når han var valp. I dag måtte vi bare gi opp og bare gå hjem så fort som mulig fordi han dro og dro mye hardere enn han pleier. Det var rett og slett et virkelig tilbakeslag til tross for at vi var to og prøvde å få oppmerksomheten hans hele turen ved å hoppe og sprette og rose.

Han har egentlig alltid gått i sele, opptil de to-tre siste uken hvor vi har hatt det bare av og til, så jeg trodde virkelig ikke han skulle være så ille. Det var som han hadde bestemt seg for å være en **** i dag.

Jeg tror vi skal prøve oss på en sånn anti-trekk sele som Lola Pagola foreslo for da blir han i det minste snudd mot oss, det tror jeg kan hjelpe.

Har dere vært igjennom ro-trening med han? søk her inne i forumet og dere vil finne mange forslag til ro-trening som jeg tror dere har behov for. Kanskje det er for tidlig for dere å ha en annen hund på besøk, hva med å starte med dette utendørs? - på passe avstand til at hunden ser den men ikke kommer til den og ikke drar dere overende. Den andre hunden kan gå litt fram og tilbake der borte og dere her borte...

Hele poenget mitt med bruk av trekksele og magebelte er jo at hunden skal få lov å trekke, skal få lov å jogge med dere og snuse på alt han vil. Han skal få lov til å være litt friere og bruke seg litt, en hannhund i tenåra er full i energi og det å gå tur blir ofte for lite mosjon til de. Å få lov til å trekke bygger ikke bare muskler men gir mestring...

Når jeg skriver høyere opp at han trekker for mye i trekksela så er det når han går over til å springe (gå-jogge-springe) at jeg stopper opp, det er IKKE lov å springe med meg på slep.

Håper dere finne noe som fungerer for dere, kanskje ta han med på kurs sammen med 4-6 andre hunder og en tålmodig instruktør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg pushe på dere en treningsmetode som ikke funker altså, dere veit jo best hva dere vil ha ;) Vil bare nevne at jeg også ønsker at min hund skal gå pent, altså ikke dra, i vanlig gå-tur sele. Det er blant annet derfor jeg bruker trekksela når jeg ikke gidder å trene/han har så mange fluer i hodet at trening bare blir frustrasjon og negativitet. Jeg krever altså ingen kontakt eller andre "vanskelige" ting når jeg bruker trekksela i slike perioder.

Pax skiller i hvert fall fint på de to seletypene.

Uff, jeg beklager om jeg kommer frem som litt krass. Jeg er jo her for å lytte til andres erfaringer og råd. Jeg er bare litt sliten og sur om dagen, men nå er jeg i hundre for vi gikk nettopp en pisserunde som gikk fantastisk bra! Vi møtte på to hunder som han hilste på, og han var en drøm å gå med! :banana: Vi kjøpte en ny sele lik den over, bare at den også ble festet i halsbåndet så den ikke skled ned på beina. Samt at vi kjøpte noen godbiter (kjøttbiter og vi får bare krysse fingrene for at bakenden fungerer fint i morra, vi har ikke prøvd disse før) som han ble helt over styr for :D

Altså: trekksele = lov å dra, vanlig gå-tur sele = surre som han vil innefor båndets lengde, men ikke dra, halsbånd = gå ved min side gjerne med kontakt.

Jeg ser litt poenget i at forskjellige typer seler o.l gir forskjellige krav til oppførsel, men vi ønsker jo helst å ikke gå med halsbånd da jeg egentlig ikke liker å bruke det. Jeg tenker at jeg ville jo ikke likt å gå rundt med noe slikt, så hvorfor skal han? Jeg forstår at mange vil bruke det, det er jo greit om en ikke har en hund som kan finne på å skade seg eller som ikke virker å være sart for det.

Uansett, lykke til med treningen :)

Takk for det :)

Edit: I tillegg kan slike turer hvor han får lov til å dra som han vil gjøre at han bruker seg og får ut oppsamlet energi, og dermed blir mer mottakelig for trening ellers.

Hvis turene ellers blir så frustrerende for alle parter at det rett og slett blir mindre tur totalt sett, vil jo det bidra til å "lade opp" spenning og energi i kroppen hans som gjør treningen enda mer vanskelig. Det kan bli en ond sirkel av det.

Vi tar ut energien i hagen :) Vi har en hage på størrelse med en park (gammel gård, så stor plass at vi måker med traktor til tross for at vi bor midt i Oslo) og der herjer vi siden jeg syntes ikke det er så trygt å slippe han i marka eller på parkområdene her lenger. Men du har rett, det har blitt litt mindre tur i det siste på grunn av at vi holder på å bli gale. Jeg har merket at jeg faktisk har gruet meg hver dag til å ta langturen på grunn av alt slitet, men etter i kveld gleder jeg meg til i morra :blissysmile:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vært igjennom ro-trening med han? søk her inne i forumet og dere vil finne mange forslag til ro-trening som jeg tror dere har behov for. Kanskje det er for tidlig for dere å ha en annen hund på besøk, hva med å starte med dette utendørs? - på passe avstand til at hunden ser den men ikke kommer til den og ikke drar dere overende. Den andre hunden kan gå litt fram og tilbake der borte og dere her borte...

Ja, vi gjorde mye av dette når han var valp. Mest innendørs da siden han var helt propell som border collier ofte kan være. Vi har ikke prøvd med andre hunder, annet enn litt med nabohunden og noen hunder i slekta. Nabohunden går det greit med, men det blir veldig sjeldent siden det blir bare når vi møtes tilfeldig eller hun er ute i hagen der og hunder som andre i slekta har er ganske slitsomme selv når det gjelder utendørs bånd og slikt. Den ene tror jeg det kan gå veldig bra med, men den trenger litt tid og litt mer trening selv også før vi kan ta det til neste nivå. Vi mangler egentlig noen hundevenner som vi kunne ha gått litt mer med og sånn, men vi er ikke særlig sosiale av oss hverken jeg eller kona i motsetning til hunden som er supersosiale.

Hele poenget mitt med bruk av trekksele og magebelte er jo at hunden skal få lov å trekke, skal få lov å jogge med dere og snuse på alt han vil. Han skal få lov til å være litt friere og bruke seg litt, en hannhund i tenåra er full i energi og det å gå tur blir ofte for lite mosjon til de. Å få lov til å trekke bygger ikke bare muskler men gir mestring...

Jeg må ærlig innrømme at jeg vil unngå trekking under enhver omstendighet, om det ikke skulle være snakk om en kjelke eller noe. Energien får han ut i hagen med frisbee og galskap. Driver gjerne på i hagen til han er lei, også tar vi turen etterpå for å gå på do og snuse litt.

Når jeg skriver høyere opp at han trekker for mye i trekksela så er det når han går over til å springe (gå-jogge-springe) at jeg stopper opp, det er IKKE lov å springe med meg på slep.

Håper dere finne noe som fungerer for dere, kanskje ta han med på kurs sammen med 4-6 andre hunder og en tålmodig instruktør :)

Kurs har vi tenkt på, selv om jeg føler det er å bite i det sure eplet for de fleste kurs jeg har sett på og hørt om virker å være å bruke flere tusen kroner for å møte noen hunder. Og den hunden i slekta som er helt sprø, voldelig og verst av dem alle har vært på kurs opp og ned i mente. Siste hunden min kruset vi ikke heller, så jeg må innrømme at jeg har ikke helt tro på slike kurs. Mulig det fungerer om en treffer på riktig, men det er så mange filosofier og greier at jeg vet ikke helt. Jeg er ikke så fanatisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farballa. Du har en unghund. Alle tenåringer synes det er gørrkjedelig hjemme, de vil ut og oppdage verden ;)

Du har en BC mix, det er en meget smart hund, og en lettstresset hund. Det betyr at den TRENGER å lære noe nytt, den trenger å få utviklet hjernen sin. Lettstresset betyr at den lett kan koke over og få gjenstandsmani, dvs ball, pinne og frisbee som kastes over lang tid. Det du tror tar ut energi tilfører faktisk negativ energi.

Du har en golden mix, en sosial blid og sterk hund. De oppsøker gjerne hunder og folk, og blir fort overivrige om de ikke har faste rammer å forholde seg til. Den trenger å få utfoldet seg fysisk, kjenne at kroppen fungerer. Dess mindre den får brukt seg, dess mer sitrer det i kroppen.

Du har en unghund, som skriker etter både mentale og fysiske utfordringer. Om du ikke vil gå kurs, helt greitt det, men lån eller kjøp deg en bok om triksing, slik at BC delen får brukt hjernen sin. Du vil ikke at hunden skal trekke for alt her i verden, neivel, så ikke la den trekke deg, men la den få trekke en pulk eller en trestamme eller hva du måtte ha for hånda hjemme i hagen. Lær den div kommandoer. Kjøp en kløv, la den få bære og føle seg nyttig.

Lykke til, jeg håper dere finner noe dere alle tre kan trives med :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg vil unngå trekking under enhver omstendighet, om det ikke skulle være snakk om en kjelke eller noe.

Jeg mener, du trenger ikke å gjøre det og mene det samme, men når hunden får lov til å lære seg trekk i trekkesele i magebelte så lærer du hvor mye motstand og kraft det er i hunden i de forskjellige terrengene, det blir lettere for deg å vite når og hvor mye vekt du kan legge på en kjelke eller i en pulk. Samtidig er det lettere å lære hunden høyre, venstre, fram, stopp osv når han er i magebeltet for da bruker du kroppen din som signaler samtidig med stemme, da er det også lettere å bruke kommandoene når han har kjelken/pulken bak seg..

Det er ihvertfall min erfaring med min tenåring :yes:

Resten av det tenkte skrev tulip, så signerer hennes post.

Edit: PS: så bra at det gikk bra i kveld da, kanskje det løser seg med de rette godbitene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar ut energien i hagen :) Vi har en hage på størrelse med en park (gammel gård, så stor plass at vi måker med traktor til tross for at vi bor midt i Oslo) og der herjer vi siden jeg syntes ikke det er så trygt å slippe han i marka eller på parkområdene her lenger. Men du har rett, det har blitt litt mindre tur i det siste på grunn av at vi holder på å bli gale. Jeg har merket at jeg faktisk har gruet meg hver dag til å ta langturen på grunn av alt slitet, men etter i kveld gleder jeg meg til i morra :blissysmile:

Som Tulip sier, hagetrening med kasting av ball/frisbee etc er ikke trening, det er som regel bare stress og mas (med tanke på den raseblandingen du har). Hunden din trenger masse fysisk utfoldelse. Hva legger du i langtur? Har du mulighet til å gå på ski og la hunden få trekke deg der? Det er utmerket trening for en unghund med lopper i blodet. Han TRENGER masse fysisk - og psykisk for å balansere det hele.

Jeg ville heller ikke stresset med at han skal omgås andre hunder - og iallefall ikke på hjemmebane. Det beste hadde selvsagt vært om du hadde funnet en turvenn som kan gå på tur med dere under kontrollerte former - søk etter noen her inne kanskje? Det er flust av trivelige folk som sikkert gjerne er med dere på tur.

Kurs har vi tenkt på, selv om jeg føler det er å bite i det sure eplet for de fleste kurs jeg har sett på og hørt om virker å være å bruke flere tusen kroner for å møte noen hunder. Og den hunden i slekta som er helt sprø, voldelig og verst av dem alle har vært på kurs opp og ned i mente. Siste hunden min kruset vi ikke heller, så jeg må innrømme at jeg har ikke helt tro på slike kurs. Mulig det fungerer om en treffer på riktig, men det er så mange filosofier og greier at jeg vet ikke helt. Jeg er ikke så fanatisk :)

Å gå på kurs er da ikke å bite i det sure eple? Alle har godt av å komme seg på kurs, se litt nye innfallsvinkler på gammel lærdom, få tips til andre måter å gjøre ting på, få trene systematisk på enkle øvelser som dere tydeligvis trenger.

Da min hannhund var unghund, brukte jeg sikkert mange mnd på å bare trene ham på å holde kontakt med meg på hundetreningene (alle andre var jo sååå mye mer interessante enn meg - både folk og andre hunder). Jeg har trent noen hunder opp gjennom årene, men aldri noen som hadde så mange fluer i hodet som han. Noen stikkord for å lykkes er: vær positiv (selv om man blir sur og sliten - blir man sur på hunden blir hunden antakelig bare enda verre), tren mye på kontakt og samarbeid (selv om det virker håpløst så JOBB JOBB JOBB for å få fokus på DEG og ikke alt annet) - gi hunden fysiske utfordringer - og balanser det med litt psykisk trening.

Lykke til :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min hannhund var unghund, brukte jeg sikkert mange mnd på å bare trene ham på å holde kontakt med meg på hundetreningene (alle andre var jo sååå mye mer interessante enn meg - både folk og andre hunder). Jeg har trent noen hunder opp gjennom årene, men aldri noen som hadde så mange fluer i hodet som han. Noen stikkord for å lykkes er: vær positiv (selv om man blir sur og sliten - blir man sur på hunden blir hunden antakelig bare enda verre), tren mye på kontakt og samarbeid (selv om det virker håpløst så JOBB JOBB JOBB for å få fokus på DEG og ikke alt annet) - gi hunden fysiske utfordringer - og balanser det med litt psykisk trening.

Kan skrive under på det der! Har en hannhund med både lopper i hjernen og i blodet for tida (9 mnd), og det der er akkurat det vi jobber med for tida. Kontakt og samarbeid. Vi sitter på ukentlige hundetreninger og jobber og jobber med dette, mens de andre hundene går fvf og hva det måtte være på glans, men jeg sitter der med en pipende unghund som bare vil bort og leke med de andre. Frustrerende, JA. Men det er sånn det bare er, og jeg må bare tåle det. Jeg prøver å fokusere på det positive vi faktisk får til, og minner meg selv daglig på at det bare er en fase, og at det kommer til å gå bedre på sikt, i alle fall om jeg bare fortsetter å jobbe godt med det nå, og ikke gir opp. Forøvrig kobler jeg også på trekksele og strikk i hoftebelte for å la ham ta seg ut skikkelig når han er i verste snuseperiodene, det fungerer veldig godt (leking i hagen kan ikke sammenlignes en gang! Ungdottene MÅ få bruke kroppen sin, ellers blir summinga i hodet bare verre. i alle fall på min. Men man skal selvfølgelig være forsiktig med å overbelaste da, så er jo ikke trekking på ski hver dag, akkurat). Ellers lar jeg ham bare være når han er helt blåst i tispetiss på enkelte turer, mens tar vare på de turene og stundene vi har hvor han er skikkelig på, for de kommer de også. Og da trener vi på kontakt og kommandoer som bare rakkern, og har det kjempegøy begge to. På en tur samme dag kan han være blåst igjen, så, det er lurt å bruke de stundene man har. I bunn og grunn er det bare synd på disse tenåringene, for de gjør det jo ikke for å være slemme, de er bare superhormonelle, og det er vanskelig for dem og.

Stå på og lykke til! Unghundtiden er en skikkelig utfordring!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...