Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid (ettersøkshund)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring :)

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det din personige mening at man må være en erfaren jeger før man starter med ettersøk?

For meg er dette EN av måtene å starte på, for ja, jeg har tenkt å jakte etterhvert, men har ikke jegerprøven enda.

Tanken min er å starte med å være med når familiemedlemmer jakter, for det vil være den "enkleste" måten for meg å komme i gang på, og samle erfaring :)

Om hunden min duger aner jeg jo ikke før jeg har prøvd.

Det er gjerne sånn man begynner å jakte. Ikke sånn man starter som ettersøksjeger. Og du trenger ingen ettersøkshund for å starte med jakt - ei heller egen jakthund. De man beynner å bli med på jakt for å lære av, står gjerne for den biten;-) For å si det sånn: du måtte gjerne ha blitt med meg på jakt. Men om det kom til en situasjon med skadeskyting, ville jeg ikke ha latt deg rote rundt med en ny-godkjent selskapshund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må vi starte et sted :) Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede.

Når det gjelder det du spurte om; det står ikke nedfelt direkte at du skal være en erfaren jeger, men DN sier bla at

"Ettersøk og avlivning av såret vilt må være et samspill mellom hund og fører. Hundeførerens kunnskaper og kvalifikasjoner er derfor like viktige som hundens for å oppnå en god ekvipasje som kan gjøre jobben med et vellykket ettersøk. Utdanningen av hundeførere er like viktige som opplæringen av ettersøkshundene. Dersom en godkjent ettersøkshund brukes av ukyndig person slik at ettersøket blir uten tilfredsstillende resultat er dette ikke i samsvar med intensjonene i forskriften"

DN, Viltloven 2008 - forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer, side 23.

Så erfaring er alltid en god ting og ved å gå sammen med andre erfarne i starten så blir du også tryggere og kan etterhvert gå sjølvstendige ettersøk. Som Pringlen sier - man begynner som regel med jakt først og høster erfaring på den måten. Ettersøk kommer gjerne etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jo at jeg ikke TRENGER ettersøkshund, eller jakthund ;) men er likevel innmari interessert i dette.

For øyeblikket er det treningen med hund jeg har mest i fokus (selv om det sikkert er forferdelig irriterende for all verdens jegere :D, må bare beklage altså)

Vi får se hva det blir til ;)

Og hva vi får til ;)

Red: Med å "hive oss med" familie, tenker jeg i all hovedsak på å delta på jakten (gjerne ha med hunden, men ikke for at hunden skal delta egentlig. Sondere terrenget litt???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må vi starte et sted :) Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede.

Selvfølgelig! Kjempefint sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn er bare å begynne og trene og ha det artig, men også kjenne sin egen begrensning..

Jeg begynte med jakt da jeg var relativt ung.. Jeg begynte med å sitte på post noen ganger, før jeg ble hundefører for en av hundene til pappa.. Bikkja visste hva den gjorde, og min jobb var å lese hunden, fortelle pappa hvor jeg var og holde i båndet.. Etter noen år med slikt fikk jeg tak i min første jakthund, jeg var da 14 år. Trente opp den til godkjent ettersøkshund, og jeg brukte den på jakt. Pappa brukte også hunden min, og min hund ble brukt på flere ettersøk, men jeg var ikke erfaren nok og lot min far ta seg av jobben :) Jeg tok også kurset for hundeførere om ettersøk :)

Så jeg trente opp hund samtidig jeg var nybegynner på jakt :) Så det er bare å starte ;) Men kanskje ikke meld deg som ettersøksekvipasje med det første, ta heller kontakt med en ring og spør om du ikke kan få være med og se :) Det er også veldig lurt å hive seg rundt å få tatt en jegerprøve. Men du kan jo begynne å skyte på bane, og trene på skyteferdighetene før du får tatt noen prøve.. Jeg begynte med skyting i en alder av 14-15 år, og fikk ikke tatt jegerprøven før jeg var 17 :)

Til sommeren er planen om å starte treningen på en ny hund.. Om det blir ettersøkshund av henne, det får vi se.. Jeg orker ikke å bruke henne hvis hun ikke har det i seg, da med tanke på viltsporet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i Svenske hundesport at de skulle endre de svenske pröve reglene sånn at det skulle bli vanskeligere og väre mer lik en naturlig situasjon, slik at färre ble godkjent og at de som ble godkjent fikk et mindre sprang fra pröver til virkelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok langt igjen før det norske regelverket endres - men jeg jobber med saken ;) (sitter i kompetansegruppa for NKK på den biten).

Svenskene har jo allerede en del moment med i sine prøver som vi ikke har - bla skudd og slepespor. Og det som er nytt der borte og er gjeldende fra 010112 er at det skal være sporoppsøk i ei rute på 25x25 og at terrenget skal være mer kupert og naturtro og at mengden blod er gått litt ned.

Svenskene har heller ingen egen ettersøksgodkjenning som oss; dette gjelder blodspor. Alle som har fått en 1 pr på blodspor kan i prinispp bare gå søk om de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen.

Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre.

Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen.

Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre.

Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året :)

Det du sier er veldig relevant og ikke mange tenker på dette.. For det er veldig god trening å gå blodspor for at fører skal kunne lese hunden, og det er det som gjør at ting kan ta litt tid.. Hunder jobber så absolutt veldig forskjellig, og de er også veldig forskjellig hvilke tegn de gir.. Dachsen jeg hadde var veldig veldig enkel å lese, gamla jeg har nå er absolutt ikke det..

Jeg håper også på å få en ny ettersøkshund i hus i løpet av året :) Hvis det viser seg at hun fungerer da.. Jeg gidder ikke å bruke tida mi på henne hvis ho ikke dug ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...