Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv ved bjeffing?


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg var nylig i en hundepark hvor det var haugevis med hunder, og etterhvert ble det naturligvis mye lyd. Flere av hundene bjeffet kontinuerlig, og det var vanskelig å få dem til å være stille - da de giret hverandre opp noe voldsomt. Noen av de andre bjeffet nå og da, men ikke som de verste bråkmakerne.

Eieren til en av bråkmakerne ble veldig lei av støyet, og gikk foran med et "godt" eksempel - og satte på hunden en munnkurv (av nylon-typen), sånn at ikke lydnivået ble så høyt fra akkurat denne hunden.

Det kom fram at dette var noe som ble gjort med jevne mellomrom, og hunden var helt i ro da han fikk den på seg (forsøkte altså ikke å komme seg bort e.l) Hunden forsøkte heller ikke å bjeffe med munnkurven på, og det kunne virke som at han skjønte at han skulle være stille?

Det er klart at det var veldig effektivt for å få hunden til å slutte å bjeffe i denne situasjonen, men klarer ikke helt å se om jeg synes det er greit.. Det er første gang jeg har sett noen bruke munnkurv til dette formålet, så jeg ble litt satt ut. Samtidig lurer jeg jo på om dette bare vil fjerne bjeffingen akkurat da, og når man lar hunden leke fritt med andre hunder en annen gang så er det bjeffing igjen?

Noen synspunkter på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Ja, det var det jeg også tenkte..

Men hvordan får man hunden til å slutte å bjeffe i lek da? Min f.eks. blir helt vill når han er løs (med andre hunder), bjeffer som en gal. Jeg tar han bort ifra gruppa, og slipper han ikke før han er helt rolig igjen - men så fort han er løs starter det igjen. Nå er det ikke mange ganger han har vært løs, men de få gangene han har vært det er det samme regla. Når han er løs mener jeg både i hundepark hvor det er ukjente, og når han er løs f.eks. i skogen med hunder han kjenner. Og da spiller det ingen rolle om de andre bjeffer eller ei :icon_confused:

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vel bare at man ikke tar meg seg hunden din på hundejorde med mange andre, vilt fremmede hunder dersom hunden har en tedens til å la seg stresse av dette. Da trener man mye på dette andre steder, til man evt. har kontroll på at hunden ikke stresser seg opp i et så stor møte med andre hunder, ellers er det heller ingen vits at hunden skal være der, mener nå jeg.

Hele poenget med dette er vel at hundene skal kose seg?

Synes ingenting om denne metoden, det løser ingen ting, og de fleste hunder (iallefall min) synes det er svært ubehagelig å ha på seg munnbind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Det var litt av det jeg tenkte også, men for alt jeg vet så er kanskje ikke eieren interessert i å trene det bort, men ønsker en quick-fix, noe det forsåvidt er.

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Dette handler om hvorvidt munnkurv er en "løsning" for uønsket bjeffing, og ikke hvorvidt en hundepark er et bra sted å slippe hunden løs. Om bjeffinga skjer i en hundepark, i bilen, i hundegård eller i møte med andre hunder på tur spiller jo ingen rolle. Jeg bare fortalte om at da jeg så det, så var det i en hundepark.

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

Jeg kan tenke meg at munnkurv er et godt alternativ i situasjoner som du beskriver her, og er veldig glad for at det finnes et slikt hjelpemiddel. Har man en hund som kan gjøre utfall så har man helt klart et ansvar for å unngå at noe skjer.

Og jeg er helt enig i at man bør trene bort uvanene, og ikke gå for en quick-fix hver gang. Selv har jeg vært i hundepark en gang, og det er nok mange av de som heller hadde hatt godt av å gå en tur eller flere.. Så da er vel jeg like dum :ahappy:

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Jeg har truffet dem en gang, men det var helt tydelig at dette var "vanlig" prosedyre for dem; "Der kom kurven på ja, igjen" og "Stakkars deg, du lærer aldri du" osv. var kommentarer fra andre hundeeiere i parken.

Beklager, jeg ser nå at folk kan bli forvirra, siden jeg både snakker om min hund (som også bjeffer, men som jeg gjerne vil skal fly løs med mine foreldres) og denne andre hunden som fikk munnkurv på. Jeg nevnte min hund i innlegg #4, og spurte om tips for å trene bort bjeffing under lek. Siden du svarte på dette så gikk jeg ut ifra at vi var "over på" min hund, og svarte deretter.

Men ikke rart man blir forvirra, blir det selv jeg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...