Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 366
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Ikke bare i Norge nei... LINK

Ja verden er teit. De er alle helt sikkert inspirert av Norge og Ben Werner. Endret av Kåre Lise
Skrevet

Som det eneste landet i verden da?

Red: Og når vi ikke lenger har raseforbud trenger vi heller ikke DNA-kode til noe som helst formål for alt vil bli rosenrødt antar jeg?

Riktig det.

Ja verden er teit. De er alle helt sikkert inspirert av Norge og Ben Werner.

Du er klar over at sånn loven er utformet i dag, så trenger det ikke å skje så mye før politikerene plusser på et par raser på lista over raser som er forbudt? Så hvor syns du at det skal stoppe hen? Hvor mange raser må bli forbudt før du syns det er en latterlig måte å håndtere et menneske-problem på? Når de eneste lovlige rasene man kan ha, er raser som blir toppen 40 cm i mankehøyde?

Skrevet

Nå finns det vel ingen oversikt over hvor mange land som har raseforbud, og hvor mange som ikke har, men raseforbud har vel i sin alminnelighet vært en politisk greie basert på følelser? Hvorfor den s k "Kamphundloven" av 1991 ble innført i Norge er det ingen av dagens aktører som vet. Både Justisdep., den tidligere Landbruksdep og NKK er blitt forespurt uten å kunne gi svar og det fanns ingen hendelser i Norge eller våre naboland som tilsa at det var nødvendig med en lov for å regulere de 20-talls Pitbullene som fanns. Dagens hundelov ble slik den ble etter at Johannes Aasheim ble drept av polare blandingshunder i Torpa i 2002.

Skjeler man til Amerika eller Tyskland er ulike raser forbudt i tilgrensende stater mens andre delstater ikke har forbud i det hele tatt. Eier man en lovlig rase i en delstat er den ulovlig om man krysser grensen til en annen delstat. Noen stater har innført at munnkurv skal bæres for noen raser, men tråkker man over gata og befinner seg i en annen delstat er munnkurven borte.

Om man skal tro på hva fagfolk skriver så finns det ingen farlige raser, kun individer som av ulike årsaker kan bli aggressive eller uhåndterlige.

Skrevet

Menneske-problemet hadde man nok bedret noe hvis alle måtte hatt obligatorisk kurs og lært både om lover og hund - alt med og rundt hund en hundeeier bør kunne litt om. Da hadde kanskje endel skjønt ansvaret det medfører. Mulig de også da hadde vært litt mer obs på rasene både med hvilken rase som hadde passet dem og også at disse i størst mulig grad ikke hadde lignet på forbudte raser - da hadde de uansett vært litt mer nøye med å prøvd å skaffe dokumentasjon.

Skrevet
Menneske-problemet hadde man nok bedret noe hvis alle måtte hatt obligatorisk kurs og lært både om lover og hund - alt med og rundt hund en hundeeier bør kunne litt om. Da hadde kanskje endel skjønt ansvaret det medfører. Mulig de også da hadde vært litt mer obs på rasene både med hvilken rase som hadde passet dem og også at disse i størst mulig grad ikke hadde lignet på forbudte raser - da hadde de uansett vært litt mer nøye med å prøvd å skaffe dokumentasjon.
Det er vel få som er uenige med deg i at kunnskap om hund og hundehold ville vært en fordel for alle som anskaffer seg hund. Da ville det neppe vært aktuelt med raseforbud heller. Raseforbudet av Amstaff kom fordi politiet ikke klarte og skille Amstaff fra den tidligere forbudte Pitbull. Og hvorfor Pitbull ble forbudt er det ingen idag som vet.
Skrevet

Det er vel få som er uenige med deg i at kunnskap om hund og hundehold ville vært en fordel for alle som anskaffer seg hund. Da ville det neppe vært aktuelt med raseforbud heller. Raseforbudet av Amstaff kom fordi politiet ikke klarte og skille Amstaff fra den tidligere forbudte Pitbull. Og hvorfor Pitbull ble forbudt er det ingen idag som vet.

Kan det muligens være pga. dens nr. 1-plassering på alvorlige bittskader, også med døden til følge, i statene?

Skrevet

Kan det muligens være pga. dens nr. 1-plassering på alvorlige bittskader, også med døden til følge, i statene?

Ikke for å være vrien, men hvor finner man oversikt over disse statistikkene?

Skrevet

Kan det muligens være pga. dens nr. 1-plassering på alvorlige bittskader, også med døden til følge, i statene?

og er det så sikkert at det var pitbulls da? I usa er "alt" pitbull om det ligner bullehund.. det kan like gjerne være boxer/rottismix liksom..

Skrevet

og er det så sikkert at det var pitbulls da? I usa er "alt" pitbull om det ligner bullehund.. det kan like gjerne være boxer/rottismix liksom..

Ha'kke peiling, jeg.. Men når de skriver pit bull-types, antar jeg de går ut i fra pitbulls og pitbullignende hunder, og at de ofte kan være vanskelige å skille om de ikke er registrerte/chipmerket. Og enda en grunn til at flere land forbyr pitbulls og lignende raser og blandinger, nettopp pga. at de er vanskelige å skille?

Skrevet

Jeg fatter ikke at denne diskusjonen pågår enda.. Blandt hundefolk. Det er demotiverende..

Jeg vokste forøvrig opp med en blanding av boxer og finsk støver, aldri i verden om vi hadde kunnet dokumentere det , og bikkja så ut som bullehund. Takk Gud for at Bonnie døde lenge før hundeloven..

Skrevet

Jeg fatter ikke at denne diskusjonen pågår enda.. Blandt hundefolk. Det er demotiverende..

En diskusjon vi kanskje burde ta, oss hundefolk imellom, er iboende rase-egenskaper. For det er da ingen tvil om at den genetiske makeup'en og opprinnelige bruksegenskaper er en sentral del av rasene vi velger og ha i dag, ofte i et moderne samfunn med alt hva det innebærer.

Det jeg savner litt fra tråder som denne, er kanskje påpekelsen at noen raser potensielt er farligere enn andre. Mange får ikke det med seg hvis f.eks en hund omtales kun som 'nanny dog', utgjør en god terapihund etc. Men det har sine ulemper også. Det er faktisk eiere som sliter med en del 'muskuløse raser', som vanligvis oppfører seg som en engel innad i hjemmet, men som i f.eks møtesituasjoner med andre hunder forvandles til en muskelmaskin. Hvis vi skal bevege oss inn i bruksegenskaper, så egnet 'kamphundraser' seg bra til hundekamper nettopp fordi sperren for å gi opp ble borte. Det ville tatt seg dårlig ut om en hund i pitten ga seg etter et par sekunder, slik mange raser vanligvis gjør. Og det har da vært en rekke saker hvor ting har gått alvorlig galt, hvor andre hunder blir drept - sikkert til eiers fortvilelse på begge ender av båndene. Skal man hysje det ned? Hvis alternativet til et forbud er null restriksjoner på hvem som skal få eie slike raser, ja da synes jeg det blir litt feil også.

Jeg leser en rekke tråder hvor f.eks nye populære vokter-raser anbefales over en lav sko, gjerne av eiere med hunder på under året. Mange finner gjerne ut når hunden er et par år at en del av bruksegenskapene våkner til liv, og da er det ikke alltid like greit lengre, når man kanskje bor i blokk og møter på andre hunder hver eneste dag, eller mennesker som kommer og går i nabolaget - når man kanskje helst skulle bodd litt øde.. Hvorfor skal det være så fy fy og nevne det? Gjør man ikke mennesker en stor tjeneste med å lære hva man går med i bånd?

Skrevet
Ikke for å være vrien, men hvor finner man oversikt over disse statistikkene?

Det spørsmålet er jo litt interessant, siden du for en del poster siden skriver dette:

Hundeloven er, på mange måter en klasseproblematikk. Schæferen kommer heller aldri til å bli rørt, så lenge den er en av Norges mest tallrike raser, til tross for at den har en av de høyeste bittstatestikkene .

Hvor finner du DEN statistikken?

Skrevet

En diskusjon vi kanskje burde ta, oss hundefolk imellom, er iboende rase-egenskaper. For det er da ingen tvil om at den genetiske makeup'en og opprinnelige bruksegenskaper er en sentral del av rasene vi velger og ha i dag, ofte i et moderne samfunn med alt hva det innebærer.

Det er da ingen som nekter på at ulike raser har ulike egenskaper? Jeg syns allikevel at hundefolk spesielt skal være forsiktige med å kalle hunder - samme hva slags rase - for FARLIGE, i og med at en potensielt "farlig" hund ikke trenger å være det i rette hender, samtidig som en potensiell "ufarlig" hund ikke trenger å være det i "rette" hender. Hva oppnår vi ved å fokusere på bikkjenes potensielt farlige egenskaper, sånn utover det å øke redselen for hund?

Farlige hunder er en menneskeskapt greie. Om du så har den mest aggressive kjøtern ever, som eter små unger, katter og andre bikkjer til frokost, middag og kvelds om den får sjansen, så vil et ansvarlig hundehold - med en skikkelig hundegård, med en skikkelig dør på, med en skikkelig lås, beliggende på et skikkelig skjermet sted - forhindre at den potensielt farlige hunden ER farlig.

Så kan jo du tenke litt på om det egentlig hjelper noe å forby raser. Tror du alle disse idiotene som har korthåra muskelbikkje fordi det ser så ****** tøft ut, slutter å ha hund som ser tøff ut? Tror du de går over til albino-kaniner og rotter nå når amstaffen er forbudt? De gjør ikke det vettu, de bytter rase. Så om noen år, så er det plutselig doberman og/eller rottis som er forbudt, noen år etter det igjen så blir det engelsk mastiff, og sånn går det til alt som er av mellomstore og store raser er forbudt. Jeg ser helst at det ikke skjer, jeg.

Skrevet

Ha'kke peiling, jeg.. Men når de skriver pit bull-types, antar jeg de går ut i fra pitbulls og pitbullignende hunder, og at de ofte kan være vanskelige å skille om de ikke er registrerte/chipmerket. Og enda en grunn til at flere land forbyr pitbulls og lignende raser og blandinger, nettopp pga. at de er vanskelige å skille?

Mulig det, men det gjør jo da statistikken helt feil, iom at det potensielt kan være bare blandingshunder som biter/dreper, og ikke en eneste pitbull? Men pitbullen får skylda?

Bitestatistikker er en ting, men er årsaken til bittet med? Holdet av hunden osv? En større hund vil såklart gi verre skader enn de minste i de fleste tilfeller, og derfor bli innrapportert. Alle de daglige hugga fra småttiser "lever" folk med, istedenfor å gå til lege med.

Statistikker omtrent uten parametre kan leses som fanden leser bibelen.

  • Like 1
Skrevet
Hvor finner du DEN statistikken?
Det er faktisk litt interessant at Justisdepartementet i forslaget til hundeloven skriver at et forbud av schäferhund var vurdert p g a rasens høye "skadefrekvens" (fritt etter hukommelsen) i f t andre raser, men p g a sin nytteverdig for samfunnet ble det ikke fremmet forslag om forbud. Meg bekjent finns det ingen norsk oversikt over hvilke hunder som "skader mest", så hvordan departementet vet hvilke raser som er "mestskadende" er for meg en gåte siden det ikke finns noen informasjon om det.
Skrevet

Hva oppnår vi ved å fokusere på bikkjenes potensielt farlige egenskaper, sånn utover det å øke redselen for hund?

Man opplyser kanskje en del fremtidige hundeeiere som liker en bestemt rase kun pga utseendet, at den rasen mest sannsynlig ikke vil være til å ha løs i hundeparken etter fylte 2 år? Det er urovekkende mange som ikke tar hensyn til rasenes positive eller negative egenskaper i forkant av et kjøp. Desverre.

Farlige hunder er en menneskeskapt greie. Om du så har den mest aggressive kjøtern ever, som eter små unger, katter og andre bikkjer til frokost, middag og kvelds om den får sjansen, så vil et ansvarlig hundehold - med en skikkelig hundegård, med en skikkelig dør på, med en skikkelig lås, beliggende på et skikkelig skjermet sted - forhindre at den potensielt farlige hunden ER farlig.

Et ansvarlig hundehold er alltid bra :) Men vi vet jo at det ideellt sett ikke er sånn i mange tilfeller. Kan man da si at noen raser potensielt kan bli farligere enn andre i feil hender? Ja, egentlig. Det vil som regel være en forskjell på hva en pitt bull kan gjøre av skade enn en puddel, og ikke minst hvor sannsynlig det vil bli at visse iboende egenskaper dukker opp i løpet av hundens liv, og ikke minst hva disse egenskapene går ut på.

Så kan jo du tenke litt på om det egentlig hjelper noe å forby raser. Tror du alle disse idiotene som har korthåra muskelbikkje fordi det ser så ****** tøft ut, slutter å ha hund som ser tøff ut? Tror du de går over til albino-kaniner og rotter nå når amstaffen er forbudt? De gjør ikke det vettu, de bytter rase. Så om noen år, så er det plutselig doberman og/eller rottis som er forbudt, noen år etter det igjen så blir det engelsk mastiff, og sånn går det til alt som er av mellomstore og store raser er forbudt. Jeg ser helst at det ikke skjer, jeg.

Som jeg har skrevet tidligere i tråden, så så ihvertfall jeg en stor økning av bl.a DC, CC, Boerboel, Ambull etc etter amstaff forbudet. Om det er tilfeldig vet jeg heller ikke. For å si det på en litt annen måte; vil "idiotene som har korthåra muskelbikkje fordi det ser tøft ut" ikke skaffe seg pitt bull, amstaff, tosa inu etc hvis vi opphever raseforbudet? Det var jo ikke bare fryd og gammen i amstaff avlen f.eks før forbudet tredte i kraft.

Nå vet jeg dette er et sensitivt emne, og jeg vet at de her på Sonen sikkert er over gjennomsnitt engasjerte og flinke hundeeiere, som sikkert kunne hatt snille pitt buller i hundrevis av år uten noe som et lite problem. Poenget mitt er at det er mange andre typer hundeeiere enn de som er engasjert som oss, og det er ikke alle dem, og deres motiver, jeg er like glad for skulle få lov til å gå med en pitt bull i bånd..

  • Like 1
Skrevet

Mulig det, men det gjør jo da statistikken helt feil, iom at det potensielt kan være bare blandingshunder som biter/dreper, og ikke en eneste pitbull? Men pitbullen får skylda?

Mao burde vi være langt mere oppmerksomme på de livsfarlige blandingshundene med bulleutseende, sier du?

Bitestatistikker er en ting, men er årsaken til bittet med? Holdet av hunden osv? En større hund vil såklart gi verre skader enn de minste i de fleste tilfeller, og derfor bli innrapportert. Alle de daglige hugga fra småttiser "lever" folk med, istedenfor å gå til lege med.

Det er vel like mange forskjellige hundeholdere innen f.eks pit som det er av andre raser. Jeg skjønner ikke helt hva du skal fram til?

Statistikker omtrent uten parametre kan leses som fanden leser bibelen.

Jupp, det er sant..

Skrevet

Det spørsmålet er jo litt interessant, siden du for en del poster siden skriver dette:

Hvor finner du DEN statistikken?

For å være helt ærlig, så var det fritt etter min hukommelse også. Så da var det nok en helt ubegrunnet påstand fra min side :) Fornøyd? (Og jeg stilte AnitaW et oppriktig spørsmål fordi jeg faktisk aldri har sett eller lest noen statistikker hvor pitbull er nevnt)

Skrevet

Jeg lurer på hvor disse farlige hundene befinner seg jeg? Så vidt meg bekjent så var det ingen alvorlige hendelser med de forbudte rasene før loven, og heller ikke etter. Så hvor er disse livsfarlige blodtørstige beistene?

Og ikke sammenlign Norge med Amerika, Stor Britannia og Danmark. De har en annen kultur enn oss, med mye mer fattigdom og kriminalitet. Så statistikk derifra har ikke noe å si for oss.

Men de rasene som har vært med i dødelige hendelser lever fortsatt blant oss, hvorfor? Jeg vil ikke ha de forbudt, men jeg vil heller ikke ha noen raser forbudt.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Og ikke sammenlign Norge med Amerika, Stor Britannia og Danmark. De har en annen kultur enn oss, med mye mer fattigdom og kriminalitet. Så statistikk derifra har ikke noe å si for oss.

Det kan så være at det er annen kultur mellom landegrenser men fortsatt så er i hovedsak en hund fortsatt en hund også over landegrensene. Og særs siden vi snakker om genetiske og rasetypiske egenskaper her så er hvertfall ikke det noe som forandrer seg av en fly/båttur selvom noen her måtte ønske det aldri så mye. Ser man på restriksjoner og forbud på verdensbasis er det jo tydelig en rød tråd som kan vitne om at ukulturen hva angår hund og hundehold ser ut til å ikke være noe typisk hverken Norsk, Amerikansk, Britisk eller Dansk problem men noe som går igjen på verdensbasis. Merkelig nok.
Skrevet
Det kan så være at det er annen kultur mellom landegrenser men fortsatt så er i hovedsak en hund fortsatt en hund også over landegrensene.

Det er gjennomført undersøkelser ( som f eks Bradshaw&Goodwin: Determination of behavioural traits of pure-bred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UK) som viser betydelige adferdsforskjeller hos samme rase avhengig av hvilke land rasen er oppdrettet i.

Skrevet

Det kan så være at det er annen kultur mellom landegrenser men fortsatt så er i hovedsak en hund fortsatt en hund også over landegrensene. Og særs siden vi snakker om genetiske og rasetypiske egenskaper her så er hvertfall ikke det noe som forandrer seg av en fly/båttur selvom noen her måtte ønske det aldri så mye. Ser man på restriksjoner og forbud på verdensbasis er det jo tydelig en rød tråd som kan vitne om at ukulturen hva angår hund og hundehold ser ut til å ikke være noe typisk hverken Norsk, Amerikansk, Britisk eller Dansk problem men noe som går igjen på verdensbasis. Merkelig nok.

Jeg spør igjen, hvor er disse farlige hundene hen? I Norge altså, for jeg finner dem søren meg ikke.

Nei, en hund er ikke en hund i Amerika og Norge. Du veit at de fleste raser i Amerika er Amerikanisert? De kan ikke sammenlignes med norske hunder, eller hundehold. Du veit at i mange andre land, bla USA, Stor Britannia og Danmark har høyere fattighet og kriminalitet enn Norge? Mange der har hund for beskyttelse, noe de fleste Nordmenn ikke har. Grunnen til forbudet i Danmark er pga ungdomsgjenger som brukte disse hundene til alt annet enn lovlig aktivitet, mange ungdomsgjenger. Det samme i UK, der kjøper dem seg en hund til beskyttelse, og trener den opp til dette. Det eller hundekamp, for det er ikke til å stikke under en stol at hundekampå faktisk er "stort" i UK (noe det ikke er i Norge) Og alle veit jo at hundekamper og vakthunder er særs utbredt i Amerika. Du ser forskjellen eller Snusken? Eller jeg tror faktisk ikke du gjør det, du vil bare kverulere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...