Gå til innhold
Hundesonen.no

Piper og piper og er schäfer...


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg kaster inn håndkleet og ber herved om hjelp!

Uta er jo ei tispe jeg tokk over som to år gammel (kan jeg skylde på det?) Hun har mye stress i seg og når ting blir moro så bråker hun. Jeg har klart å plukke vekk bråkingen til en viss grad, men ikke helt. I stedet går hun å piper og piper og piper og piper og piper og piper. Hun kaster seg fortsatt i nakken på Asti og jeg ser jo at han misliker det. Problemet er at han enten tar til seg kjeften og går "hit" eller lager kvalm... hopper og spretter på Asti vis og bare tuller rundt om kring. Det er ikke så lett å la Uta gå da, for da begynner hun å bråke. Ja hun starter fra vi står opp til vi går ut. Jeg kan ikke reise meg eller flytte meg i sofaen uten at hun spretter og starter pipingen.

slik ser dagen vår ut:

  • Stå opp og de går ut i hagen, inn når jeg drikker kaffe og setter meg litt her.
  • Når ungene skal på skolen, skal vi også ut.
  • Ned trappen må de vente, sitte på toppen og gå "her" med meg ned
  • Vel nede så må de ligge i innergangen og vente på at vi skal ut
  • Når jeg er kledd på så venter jeg til den evendlige pipingen gir seg og det er her jeg mistenker at hun slettes ikke aner at hun piper. Asti vet, han klapper igjen når jeg stopper med å gjøre meg klar.
  • Når hun kutter ut pipingen, jeg er kjapp, ett sekund holder. Så er det "her" ved døren
  • Stille, på med halsbånd.
  • Stille, låse opp
  • Stille, lukke opp døren
  • Stille, ut...
  • Vel ute så er det her i bånd i ti minutter eller mer. Hun går da å piper hele veien og sliter voldsomt med å gå "her". Da er hun superteit og ser ut som jeg har slått henne, kryper langs bakken og er i det hele tatt innmari dum! Redd sykler biler igjen er hun å når hun må "her"
  • Vel i skogen uten å ha blitt drept, så slipper jeg først Asti, dumt men aner ikke hva jeg skal gjøre! For han baser opp Uta.
  • Når han går å gjør hundeting, tisser litt og slik, slipper jeg Uta.
  • Hun fyker frem og rett i nakken på Asti med ett brøl. Hun er ikke sint, men hun er schäfer og tispe på en gang.
  • Jeg kaller inn og hun med gå "hit". Forskjellen på "her" og "hit" er at her er felles og skal være positiv :P Så da går Uta hit en liten stund, slipper ut på "rolig" og blir kalt inn igjen, og slik går nå turen!

Hun roer seg etter hvert, men da går hun over på piping og spising av snø. Snøspisingen regner jeg med er en form for overslag siden hun ikke får lov å bråke eller gå i Asti. Pipingen er jo stress, men hvordan i heite h****** få det vekk!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat den tur pipinga har jeg også på Yaris, og eneste jeg merker er at den blir bedre etterhvert på turen, men det er som regel like ille igjen på starten av neste tur.

Før stoppet jeg hver gang, men det førte bare til mer frustrasjon. Nå sørger jeg bare for å gå, og ignorere det (går jeg på steder uten bil, er ipoden proppa i øra). Det eneste kravet nå, er at det skal være stille for å få lov til å tisse eller gå løs. Men kan ikke si at jeg merker noen spesiell bedring.. håper noen har bedre tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig godt kjent med piping og bråk, og det er noe av det jeg hater aller mest. Begge mine dobbere har pepe mye ved oppgiring. Min forrige hyla og skreik i bilen på vei til turene, det var helt j*vlig rett og slett. Dette fikk vi aldri av henne.

Chanti piper i bilen og når vi stopper opp på tur eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (stå ale ute feks).. Her nytter heller ingenting, og tro meg, jeg har prøvd det aller meste.

På tur i bånd kan hun pipe når hun er ivrig og hvis hun ser noen gå foran oss på veien, og noen ganger "flyr" Nitro på henne (hvis mulighet) og skal bite på henne og knurrer når hun begynner å pipe, akkurat som om at han blir irritert. :icon_confused: Ved mindre aktivitet, jo mer piping. Så for min del må jeg holde aktiviteten jevnt over for å holde pipingen nede.

Det kan virke som at hun ikke forstår at det kommer lyd ut av henne. det bare skjer automatisk på en måte. Det eneste som nytter er vel å tette igjen neseborene. (dobberne nesepiper, Nitro halspiper.) hehe

Så konklusjonen er at jeg har ikke funnet den magiske løsningen på piping, så jeg kutter ut slike pipedyr i fremtiden. Jeg har hørt av flere sch eiere at schæfere er vokale av seg og litt sutrete hunder de også, På trening i schæferhund klubben var det ihvertfall mye lyd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å be henne være stille ved å si feks hysj eller a-a eller en annen kjapp og skarp lyd uten følelser i?

Som du sier så er det jo noen situasjoner der hun kanskje ikke er klar over at hun piper.. Da kan det jo kanskje hjelpe å si ifra?

Når det gjelder situasjonen ved døren når dere skal ut syns jeg ikke det høres ut som du venter lenge nok, og det som skjer der setter tonen for resten av turen. Du kunne kanskje prøvd å få henne til å bli rolig før hun får gå ut av døren? Gjerne uten han andre til stede? Tror kanskje at siden hun ikke nødvendigvis er klar over at hun piper, og det kun går ett sek uten piping før hun får slippe ut, så belønner du jo på en måte den sinnsstemningen hun er i når hun piper.. Hvis du skjønner hva jeg mener? :P

Så hvis du er bestemt på å få det vekk, så tror jeg du må smøre deg med tålmodighet og ta henne med til døra, og vente til hun blir rolig (velg selv om du vil vente ut pipingen eller si hysj til henne, men tror det er viktig at hvis du skal snakke til henne at du selv forholder deg rolig). Tror ikke det finns noen quick fix dessverre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sånt er irriterende, men ikke så uvanlig skal man dømme ut fra svarene her - og som du sier: du har jo schæfer og de er jo av og til vokale :P

Jeg tenkte om du kanskje endret rutinene litt. F.eks at bikkjene er ute helt frem til dere skal gå. Og hva skjer om du slipper Uta før Asti?

Det er jo et resultat av forventning, så om man har mulighet til å endre rutinene, så endrer man også forventningene. Supra stresser om hun går i bånd, men har heldigvis ikke noe lyd. Hun kan heller finne på å hive seg rundt å kjekse i båndet (og klippe over det :getlost:) Ekstra ille er hun om det er et sted hun pleier å gå løs, men av en eller annen grunn må gå i bånd. Men siden vi har lite rutiner i hverdagen, så blir hun mer fokusert på meg og HVA som skal skje, istedenfor at DET skal skje. Hun har jo forventninger, men det blir et annet fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så konklusjonen er at jeg har ikke funnet den magiske løsningen på piping, så jeg kutter ut slike pipedyr i fremtiden. Jeg har hørt av flere sch eiere at schæfere er vokale av seg og litt sutrete hunder de også, På trening i schæferhund klubben var det ihvertfall mye lyd :P

*ler* Hun har jo kommet for å bli til hun er mett av dage... Men ja, neste hund skal ikke være pipedyr tro meg ;)

Har du prøvd å be henne være stille ved å si feks hysj eller a-a eller en annen kjapp og skarp lyd uten følelser i?

Problemet her er jo at hun slettes ikke er bevist pipingen. Vil hun forstå korrigeringen? *tenke høyt* Kan det å korrigere henne faktisk være med på å gjøre henne bevist?

Når det gjelder situasjonen ved døren når dere skal ut syns jeg ikke det høres ut som du venter lenge nok, og det som skjer der setter tonen for resten av turen. Du kunne kanskje prøvd å få henne til å bli rolig før hun får gå ut av døren? Gjerne uten han andre til stede? Tror kanskje at siden hun ikke nødvendigvis er klar over at hun piper, og det kun går ett sek uten piping før hun får slippe ut, så belønner du jo på en måte den sinnsstemningen hun er i når hun piper.. Hvis du skjønner hva jeg mener? :P

Ja jeg skjønner hva du mener :) Og du har nok veldig rett. Her er enda ett problem. Det er jo ikke alltid jeg har tid til å vente på at hun skal klappe igjen. Jeg tenkte for meg selv i sted at jeg må begynne å gå litt tidligere.

Tror ikke det finns noen quick fix dessverre ;)

Jammen! :baby:

Jeg tenkte om du kanskje endret rutinene litt. F.eks at bikkjene er ute helt frem til dere skal gå. Og hva skjer om du slipper Uta før Asti?

Det at bikkjene kan være ute til jeg skal gå er nok en løsning ja. Skal prøves definitivt. Skremme naboene litt er alltid artig. Har noen faste som turer her om morgenen og de synes ikke det er så artig at Asti henger på gjerdet :P Han bråker heldigvis ikke da

Kom til å tenke på og det er at når vi går "kjedelige" turer som parken eller andre steder det ikke er sti og skog, da er hun ekstra ille! Turer blir lett rutine for henne... så jeg begynner å bli litt oppbrukt på turer. Er ikke alltid jeg har mulighet til å finne nye turer og kjøre dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her er jo at hun slettes ikke er bevist pipingen. Vil hun forstå korrigeringen? *tenke høyt* Kan det å korrigere henne faktisk være med på å gjøre henne bevist?

Ja jeg skjønner hva du mener :) Og du har nok veldig rett. Her er enda ett problem. Det er jo ikke alltid jeg har tid til å vente på at hun skal klappe igjen. Jeg tenkte for meg selv i sted at jeg må begynne å gå litt tidligere.

*klippet*

Det jeg har gjort når mi piper og det ikke ser ut som hu vet om det selv er hvertfall å lage en litt brå/høy/snap! lyd som ikke er sint eller nødvendigvis rettet mot henne en gang. Det mi gjør er hvertfall og stoppe å pipe og se på meg/lure på hva som skjer :P Og hvis hun begynner igjen gjør jeg det igjen. Har funket her hvertfall :)

Ja, jeg vet, det er vanskelig å nok tid :) For man ødelegger jo alt man har bygd opp hvis man må gi etter for piping en dag man har dårlig tid. Det er jo sikkert også forvirrende for hunden. Men som sagt, så tror jeg det er det eneste som kommer til å funke. Så du må jo bare finne ut hvor lyst du har til å prøve å få henne til å slutte :P Og da eventuelt begynne å gå tidligere som du nevnte ;) Du kan jo begynne en helg eller lignende da du vet du har god tid og tålmodighet :) Det kommer jo forhåpentligvis til å ta kortere og kortere tid etterhvert som hun skjønner greia.

Lykke til med tålmodighetsprøven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om hun får bære en dummy el ball, slik at hun har en jobb å utføre og blir litt mer bevisst på pusten sin?

Har prøvd det og da er hun stille, men hun går å tygger panisk på den ballen hele turen. Kanskje bedre for meg?

Går dere separate turer lenger?

Nei, jeg klarer ikke med den kroppen jeg har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en egen korrigering til akkurat pipingen. Sier ikke "hysj" eller "vær stille" eller slikt som jeg bruker for bjeffing. Jeg sier bare "Ikke sutre!" med en gang hun begynner å pipe, litt småmorsk og bestemt i tonefallet. Som oftest bråstopper hun da, ser på meg, og så begynner hun igjen noen sekunder senere. Igjen får hun samme beskjed, og som oftest holder det med beskjed nr to. Heldigvis. Så heldige er vi ikke med bjeffingen... der nytter ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd det og da er hun stille, men hun går å tygger panisk på den ballen hele turen. Kanskje bedre for meg?

Nei, jeg klarer ikke med den kroppen jeg har...

Apportbukk? Den tygger hun vel ikke på? ;) Eller dummy, kanskje den ikke er så tygbar som en ball..

Hva med alenetur med de en gang hver i uka, så kan den andre ha kjede-seg-alene-dag? Se om det hjelper på stresset hennes, når hun får gå alene og ikke forvente lek osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Det var gode råd, det skal jeg teste ut på Yaris, vil jo tro at forventning har mye med det å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Så enkelt! *klaske panne* Det skal jammen meg begynnes med i morgen den dag! Oppdatering i morgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg har egentlig ingen erfaring med piping ( bortsett fra på Pan, men det var det jo så mye rart å ta fatt i...) men Loke var en peser og det syntes jeg var fryktelig irriterende.. Det ble liksom litt feil å kjefte for det, så i stedet hermet jeg etter han. Da ble det helt tyst. Jonas KAN pipe i heisen ( Gud, som jeg hater piping ) og jeg gjorde det samme med han og da holdt han alltid kjeft gitt. Men han peip bare i heisen..

Jeg vet det er søkt, jeg sier ikke at jeg tror det virker, men på pesingen til Loke hjalp det i hvertfall at jeg gjorde han oppmerksom på hva han gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Dette har vi gjort når vi kommer inn med stort hell :) Det fungerer også fint når vi kommer hjem og hunden er full av galskap i glede over å se oss. Strø litt godbiter på gulvet og vips tenker hunden på noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Dette har vi gjort når vi kommer inn med stort hell :) Det fungerer også fint når vi kommer hjem og hunden er full av galskap i glede over å se oss. Stø litt godbiter på gulvet og vips tenker hunden på noe annet.

Supert, dette skal prøves på sprettballen i morgen når jeg komme hjem fra jobb :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

menne altså, siden jeg er dronningen av problemlaging (er det ett ord?), så må jeg bare. Hva om hun er så blokkert at hun ikke noterer seg at jeg leker godbitmaskin på speed? Så klart gobitene er gode :)

Når piperten min låser seg så gjør jeg som Loke, jeg hermer. Det avbryter ham, i alle fall, så jeg får en luke til å få tankene hans over på noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uta ville ikke ha gobiter, hun blokkerer helt. Det som hjelper på støtingen med lydeffekter er å passe på som en hauk og lese henne godt. Hun er heldigvis veldig lett å lese, purkeskinnet. Asti å er lett å lese for han kommer til meg om hun kommer med noen hemlige signaler jeg ikke ser. Pipingen løste jeg kjempegreit med musik i ørene :P Hun må gjerne gå der å være dust, så lenge hun er det alene og ikke denger Asti hele tiden!

Ja også prøvde jeg jo å etterligne, det var dumt... kutt i leppa er vondt det! De spratt nemlig opp og synes jeg var superartig. Så det bare forsterket hele atferden det, for da begynte de å synge i stedet

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...